Utgangspunkt
Diplomarbeidet tar utgangspunkt i en 190km lang foreslått nasjonal sykkelrute fra Kristiansand til Vrådal i Telemark, fra havnivå til 400 høydemeter i innlandet. Prosjektet Sykkelrute Telemarksvegen ble publisert i en rapport oktober 2007, men det foreligger ingen overordnet strategi for hvordan best serve syklister langs den, annet enn et forslag om trasé. Sykkelrute Telemarksvegen er foreslått langs ulike trafikkårer; Rv 41, gamle fylkesveger og ei nedlagt jernbanelinje.
Intensjon
Vi ønsker å sette fokus på opplevelsesverdier fra sykkelsetet i moderate landskap. Vårt syn er at sykkelruter i moderate landskap kan hevde seg iforhold til mer spektakulære sykkelruter, dersom kvaliteten i landskapet forsterkes/tydeliggjøres langs hele ruta, - ikke bare punktvis. Syklistene er i utgangspunktet nærmere og i kontinuerlig kontakt med omgivelsene og terskelen for opplevelse er lavere. Sykkelruteprosjektet er en motsats til Nasjonale Turistvegprosjekter hvor man ofte legger opp til en punktvis, mer betraktende måte å oppleve steder på.
Nivåer
Prosjektet omfatter strategiutvikling på ulike nivåer. Ett tar for seg ruta som et helhetlig tilbud, et annet omfatter styrking av strekningers kvaliteter, et tredje nivå er strategier for utvikling av programmerte punkter. Strategiene danner grunnlag for videre utvikling av sykkelruta.
En romlig registrering av trasé og landsskapsrom har gitt oss en inndeling av ruta i 62 sekvenser. Sekvensene er kategorisert i 7 karakterer; rutas potensielle opplevelseskvaliteter. 5 av sekvensene er bearbeidet som ideprosjekter i besvarelsen.
Gjennom registreringen har vi funnet 7 punkter med behov for programmert tiltak. 2 av disse er utarbeidet i idéprosjekter.
Mål
- Styrke sykkelrutas kvaliteter på en slik måte at de tilgjengeliggjøres for syklistene og gir kontinuerlige opplevelser.
- Tilrettelegge for et spekter av syklister og tilby ulike turmønstre.
- Intensivere syklistenes opplevelse av å være ute.
- Underbygge den transcendente opplevelsen som landskapsrom kan frembringe i mennesker.
- Benytte seg av de materialene og ressursene som er tilgjengelig lokalt og gjerne ta sikte på å bygge på dugnad.
- Tydeliggjøre kommunenes ansvarsfordeling og muliggjøre etappevis utvikling.
Vi ser sykkelopplevelsen som sammensatt av to likeverdige, avhengige tilstander; bevegelsen gjennom rom, og skiftet mellom dem. Syklistene tar del i, men er samtidig adskilt fra rom som søkes på reisen. Ofte er traseen tilrettelagt for andre brukergrupper, gjerne med en annen oppfatning av tid og rom. Det ligger et spenningspotensial i kompromiss-situasjonen mellom landskapsrommet syklisten søker å være i og traséen som er tilgjengelig.