Semester/år: høst 2009 Kurs: Byboliger
Utgangspunktet for oppgaven er skissert i oppgaveteksten : ”Etabler en gruppe bruksenheter, studer basiskvaliteter i en grunnmodell, en liten bolig. Vektlegg variert samspill mellom ute- og innerom, nyanser mellom det offentlige og private. Bebyggelsen skal etableres innenfor et strukturerende prinsipp. Dette kan spenne fra et additivt prinsipp, til en form for planmessig armering som sikrer og muliggjør senere mer frie utbygginger innenfor visse rammer.
Minimumsprogram: tre boligenheter a ca 70 m2, en enhet 35 m2, to enheter på ca 140 m2, en næringsdel fri størrelse. En biloppstillingsplass pr 140 m2. Utnyttelsesgrad skal være minimum 1.0 Alle enheter skal ha tilgang til private uterom og primært ha utvendig atkomst.”
Eksisterende situasjon
Jeg tilnærmet meg oppgaven ved å studere den eksisterende bebyggelsen i området rundt tomten. To aspekter ble avgjørende for hvordan jeg tilnærmet meg prosjekteringsfasen, Topologi og fargebruk.
Eksisterende bebyggelse er for det meste lav og tett trehusbebyggelse rundt en privat bakgård. Trehusene er karakteristiske ved at de er hovedsakelig over to plan, med loft, har en utstrakt fargebruk i fasader mot gateløp, og at etasjeskiller tydeliggjøres i fasaden i form av panelbånd.
I tillegg er det noe høy murhusbebyggelse motstående tomtens langsider.
Konseptet
I prosjekteringsfasen utviklet jeg et konsept som søker å tilpasse den nye bebyggelsen til situasjonen, på en komplementær måte.
Jeg valgte å ta utgangspunkt i de tre enhetsstørrelsene gitt i oppgaveteksten, og utvikle området med moduler som viderefører addisjonsprinsippet man finner i eksisterende bebyggelse.
Bruk av farger var et element som var bevisst med helt fra starten.
I tillegg til å være et verktøy for å tilpasse den nye bebyggelsen til situasjonen, blir fargepaletten også en identitet for hver enhet. Variasjonen i bygningsmassen forekommer derfor i forskjellige farger fra en bestemt fargepalett.
Tomten deles inn i seksjoner med fast bredde (6,6m), som løper i tomtens lengderetning. I hver seksjon går én enhet i bredden, men varierende antall i lengderetning. Tomten fall tas opp i seksjonene, slik at bebyggelsen følger fall i terreng.
Enheter legges lineært langs tomtens ytre grenser for å stramme opp kvartalet. I gårdrommet som oppstår legges enheter friere i to kurver for å fremme en bevegelse gjennom tomten. Gårdrommet er åpent, uten hindringer. Dette muliggjør bevegelse på tvers av seksjonsgrensene.
Enhetene er bygget opp ved betongskiver i seksjonsaksene, og trestruktur som danner gulv, vegger og fasader mot bakgård og gate, mellom betongskivene. Hver enhet har grunnplan på 35m2, og enhetens størrelse avspeiles i antall etasjer. Ytterveggene er relativt tette i de to første etasjene, og blir mer oppløst i 3. og 4. etasje. Dette er gjort for å gi et visuellt inntrykk av at enhetene videreføre to-etasjes typologien fra eksisterende bebyggelse.
Prosjektet er del av kurset Byboliger, som samlet fikk Arkitektbedriftene i Norges Pris for utvist profesjonalitet høsten 2009.