Kretsløpsurbanisme

Semester/år: Høst 2009

Veileder: Peter Hemmersam

HVA
Vi vil utforske en ”Kretsløpsurbanisme” som forsøker å implementere kretsløpstankegangen i byens fysiske struktur. Temaet for oppgaven er avfall - det mest synlige og fysiske biproduktet av vårt ekstreme konsum. Vi mener at byene må utvikle effektive systemer for å bidra til det globale materielle kretsløpet, men også i størst mulig grad forsterke kretsløp av regional og lokal art. Målet er et samfunn uten unyttig avfall.

Vi undersøker en framtidsrettet byutvikling i nedre Groruddalen, som konsoliderer, utvikler og utnytter den omfattende avfallshåndterings-virksomheten som finner sted der i dag, og integrerer denne bedre i byen forøvrig. Med design som verktøy vil vi undersøke potensialer og alternative urbane virkeligheter.

HVORFOR
Vi vil utfordre den rådende “alt skal skje et annet sted”-holdningen som er gjeldende i mange aspekter av vestlige samfunn, og som manifesterer seg fysisk i våre bystrukturer. Vi har gått langt i å skjerme oss fra alt som betraktes som ubehagelig, skittent og slitsomt, men så lenge utfordringene vi står overfor ikke er synlige i folks hverdag, vil det bli vanskelig å løse dem. Byen blir ofte sett på som en opphopning av problemer, men vi mener at byene kan være en vesentlig del av løsningen på viktige globale spørsmål.

Avfallsindustrien er en viktig byfunksjon som må regnes med når vi utvikler byene våre. Avfallsmengdene vokser, og andelen som skal gjenvinnes blir større. Dette krever en sterk gjenvinningsindustri, som burde være der hvor avfallet produseres. Samtidig er det et uttalt mål å forsøke å bremse avfallsveksten, noe som blant annet forutsetter økt gjenbruk.

HVOR
Vårt studieområde er det stedet i Norge hvor de enorme materialstrømmene som genereres av forbrukersamfunnet er mest intense og konsentrerte. Gjennom radikalisering av situasjonen vil vi belyse konsekvensene av - og bidra til en kritisk diskusjon om norsk forbruk og avfallspolitikk. Samtidig ønsker vi å utvikle innovative framtidsrettede løsninger. Brobekk/Haraldrud er landets tyngdepunkt for avfallshåndtering. Området er sentralt og har Norges mest velutbygde infrastruktur, men er sosialt sett isolert fra resten av byen. Oslo, og særlig Groruddalen, er i sterk vekst og attraktiv for storstilt kommersiell utvikling.Vi mener at det burde være plass til avfallsindustrien uten at det utelukker enhver annen bruk. Kan Groruddalen gå fra å være den miljøbelastede delen av byen til å være stedet som løser byens miljøproblemer?

HVORDAN
Oppgaven er delt inn i en analyse og et designforslag som svarer på to overordnede problemstillinger. Vi vil legge til rette for en effektivisering av avfallsindustrien, og integrere den bedre i sin urbane kontekst. En samlokalisering av private og offentlige aktører i Brobekk/Haraldrud-området vil bedre forutsetningene for samarbeid mellom aktørene, både når det gjelder prossessering og transport av avfall. Sorteringsanleggene distribuerer så store mengder avfall at det er en reell mulighet å koble dem direkte til en egen jernbaneterminal for å få mer gods over på tog uten kompliserende og fordyrende mellomledd.

En konsentrasjon av avfallsindustrien vil i større grad enn nå definere det aktuelle området som “kretsløpsbyen”, noe vil gjøre det mulig å ”presentere” denne viktige byfunksjonen for Oslos befolkning. Vi foreslår en masterplan for Brobekk/Haraldrud som inneholder strategiske delprosjekter av både tung og lett karakter.