Forskningsstrategi 2008 - 2010

Mål og langsiktige hovedlinjer
AHO driver kunnskapsutvikling innen praktiske, akademiske og kunstneriske felt og skal forvalte et internasjonalt og aktuelt kunnskapsnivå. AHO skal videreføre det beste i sin akademitradisjon og transformere denne inn i en ny institusjonskultur der den akademiske kunnskapen er tydeligere, FoU-orienteringen mer gjennomgripende og det flerfaglige perspektivet sterkere.

Hovedmål
AHO tar på seg et spesielt ansvar for å utvikle institusjonen til et ledende nordisk miljø for forsknings- og utviklingsarbeid innen våre fagfelter.

Ulike kategorier FoU ved AHO
Arkitektur, urbanisme og design henter kunnskap fra en rekke vitenskapsdisipliner; humanistiske, kunstnerisk humanistiske, samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige og teknologiske/ingeniørvitenskapelige.

• Forskning/vitenskapelig arbeid drives innenfor våre fagfelter på basis av virkelighetsforståelse, teori og metode hentet fra alle disse vitenskapsverdenene. Samtidig er det utviklet egne autonome vitenskapstradisjoner knyttet til de enkelte fagdisiplinene.
• Faglig utviklingsarbeid favner kunnskapsutvikling som i våre fag skjer gjennom prosjektutvikling, også betegnet som ”research by design”. Fagene er ”making disciplines” som er kjennetegnet av at praksis er den viktigste kilden til ny kunnskap. – som frambringes gjennom designfagspesifikke metoder for utforskning, utvikling, utprøving og kritikk.
• Utviklingsarbeidet kan ha karakter av kunstnerisk utviklingsarbeid rettet mot å skape kunstverk 

Kvalitetskrav til FoU ved AHO.

• FoU-arbeidet ved AHO skal være konkurransedyktig på et internasjonalt nivå.
• De fremste forskerne og forskergruppene ved AHO skal holde europeisk toppnivå innenfor sine fagområder.
• Forskningen skal leve opp til anerkjente vitenskapelige og etiske normer og legitimere seg i en bredere forskerkommunikasjon, nasjonalt og internasjonalt.
• Forskningen skal være akademisk kritisk og ikke gjøre forskningsresultater avhengig av spesifikke oppdragsinteresser.
• God forskning innenfor arkitektur, urbanisme og design har en normativ horisont og skal peke framover i den forstand at målet er kvalitetsheving av omgivelser innenfor en bærekraftig ramme.
• AHO skal systematisk styrke grunnforskningen innen våre fag.
• AHO vil videreføre arbeidet med å skape flerfaglige forskningsmiljøer som både kan drøfte urbanisme, arkitektur, landskapsarkitektur og design som samfunnsuttrykk gjennom ulike disiplinære innfallsvinkler, og utvikle fagene gjennom å tilføre kunnskap fra andre disipliner. 
• FoU ved AHO skal ha høy samfunnsmessig relevans og bidra med kunnskap til bruk i praksis og innovasjon innenfor våre profesjonsfag.
• AHOs har som mål å etablere nære sammenhenger mellom undervisning og FoU-arbeid. Forskningen skal bidra til å skape dybde og aktualitet i masterundervisningen.
• Alle FoU-prosjekter ved AHO – inklusive de som finansiers av egen forskningstid – skal inneholde planer for publisering og formidling av forskningsresultater. Vitenskapelig publisering skal rettes mot kanaler som er meritterende.

Delmål og operasjonelle mål

• Oppbyggingen av forskningsmiljøer skal ikke skje på bekostning av undervisningskvalitet.
• For å styrke kvalitet og kvantitet av forskningsaktiviteten ved AHO legges større vekt på AHOs deltagelse og rolle i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.
• Arbeidet med å etablere faggrupper gis høgeste prioritet. Det gjennomføres streng prioritering av hvilke faggrupper AHO skal satse på og legges konkrete planer for utvikling av den enkelte faggruppe.
• AHOs FoU satsinger rettes mot fagmiljøer og enkeltpersoner der satsingen trolig vil ha størst effekt. Dette innebærer at en vil prioritere miljøer og enkeltpersoner som kan dokumentere resultater og evne til meritterende FoU, samt miljøer som vurderes å ha en vesentlig underpublisering av pågående FoU-aktivitet og opparbeidede FoU-resultater.
• Kvantiteten av eksternt finansiert FoU-aktivitet skal økes betydelig i løpet av de neste årene. Økningen forutsettes å være størst innenfor internasjonalt finansierte prosjekter og innovasjon.
• Meritterende publisering skal økes. Totalt antall vitenskapelige publiseringer fra AHOs ansatte skal økes med 25 % per år.
• ”Research by design” og kunstnerisk utviklingsarbeid prioriteres som et eget forskningsområde med stor relevans for praksis og for AHOs undervisning.
• Innovasjonsorienteringen innenfor industridesign skal opprettholdes og styrkes innenfor arkitekturfeltet.
• AHOs forskerskole skal utvikles i samarbeid med nasjonale og internasjonale nettverkspartnere.
• Måltall for antall doktorgrader settes til minimum 6 per år. 
• Minimum 25 % av avlagte diplomer skal være knyttet til AHOs FoU-satsinger.
• Organiseringen av forskning skal revideres og ikke lenger gjøres avhengig av instituttgrenser og grenser for instituttleders myndighet.
• Krav til forskningsplanlegging gjøres til en obligatorisk del av arbeidsplanene for alle vitenskapelig tilsatte. Avtale om omfang forskningsplikt/forskningsrett inngår som del av arbeidsavtale for alle vitenskapelig tilsatte medarbeidere.
• Det gjennomføres et arbeid for forenkling av forskningsorganisering. Forskningsutvalget og styret for doktorgradsutdanningen slås sammen til ett organ.

Strategier for FoU-arbeidet.
De strategiske grepene Forskningsstrategi 2008 – 2010 er alle rettet mot å organisere og samordne aktiviteter og ressurser for å bygge fagmiljøer.  Disse strategiene skal øke FoU-produksjonen kvantitativt sett, øke kvaliteten og gjøre forskningen mer samfunnsrelevant. Bedre samordning og tettere samspill mellom forskning og undervisning er en nøkkel i dette arbeidet.

F1 Bygging av fagmiljøer for FoU
AHO skal bygge fagmiljøer med felles interessefelt og felles oppgaveforståelse.

Bygging av tydelige og velfungerende fagmiljøer er en forutsetning for å styrke FoU-produksjonen kvantitativt og kvalitativt, samt å generere samspill mellom undervisnings og forskningsaktiviteter. Ved å peke ut en håndfull satsingsområder, og konkretisere deres styrker og utfordringer, vil støttetiltak lettere kunne velges og prioriteres. Tidligere har AHO entydig satset på de enkelte instituttene som forskningsmiljøer. Satsingen på å utvikle faggrupper som også kan fungere på tvers av instituttgrensene innebærer en revisjon av denne strategien.

Etablering av faggrupper er ett trinn på vegen mot å utvikle bærekraftige ”research clusters” der både eksternfinansierte forskningsprosjekter, vitenskaplig publisering, prosjektutvikling, nettverksarbeid, undervisningsbasert forskning og/eller forskningsbasert undervisning, PhD prosjekter og formidlingsaktivitet samvirker og styrker hverandre.

En faggruppe er et tett og forpliktende nettverk mellom enkeltindivider med et felles faglig interesseområde, og potensial til å få til vesentlig mer sammen enn hver for seg. Å definere faggrupper innebærer å peke ut strategiske satsingsområder. Oppbygging av faggrupper skal redusere institusjonell sårbarhet ved at enkeltspesialister forvalter kompetanseområder.  En faggruppe med positiv dynamikk og et bredt spekter av undervisnings- og FoU-aktiviteter er en tydeligere FoU aktør og en mer attraktiv samarbeidspartner.

F2 Prioriterte tematiske satsinger
Innenfor følgende områder har AHO i dag aktiviteter og personell/kompetanse med potensial til på relativt kort sikt videreutvikles til ”research clusters”.

Interaksjonsdesign.
Fagfeltet er utviklet etter en prioritert AHO-satsing og har fått tilført ressurser gjennom tre større NFR-finansierte forskningsprosjekter. Fagfeltet er et felt for næringsmessig vekst, har meget stor samfunnsmessig relevans, og det er bygd opp et bredt faglig næringslivs- og universitetsnettverk omkring AHOs satsing (Institutt for industridesign)

Arkitekturteori og arkitekturhistorie.
AHO har først og fremst gjennom bevisst rekruttering og nettverkssamarbeid bygget opp kompetanse av internasjonal standard på dette feltet.  Teoriutvikling i arkitekturvern og landskapsteori inngår i faggruppens emneområde. Prosjektet Norsk arkitekturhistorie er en del av faggruppens satsinger. Faggruppen er valgt ut som AHOs satsing i forhold til etablering av et senter for fremragende forskning.

(Institutt for form, teori og historie med deltagere fra Institutt for arkitektur og Institutt for urbanisme og landskap)

Byforskning
Senter for byforskning er etablert med faglig fokus på studier av urban transformasjon. Senteret har en flerfaglig innfallsvinkel til byforskning, og fagfeltet defineres bredt fra overordnete bystrukturelle endringsprosesser til forholdet mellom morfologi og livsform. Prosjektet Norsk byplanhistorie er en del av faggruppens satsinger. ”Development studies” inngår også i senteret på grunn av målet om optimalt faglig samspill mellom byutviklingsstudier i ulike samfunnsmessige kontekster. Bærekraftproblemstillinger knyttet til byutvikling inngår i feltet. Potensialet for nasjonal og internasjonal nettverksbygging og eksternt finansiert forskning er stort innenfor fagfeltet. (Institutt for urbanisme)

”Research by design”.
Kunnskapsutviklingen innenfor Institutt for arkitektur skjer i hovedsak gjennom prosjektutvikling og evaluering/kritikk av prosjekt.  Det samme er tilfelle i store deler av FoU-aktiviteten ved Institutt for industridesign og i noen grad ved Institutt for urbanisme. I deler av undervisningen er kunnskapsutviklingen bevisst integrert i undervisningsoppleggene. Satsingen er konkretisert gjennom systematisk opptak av stipendiater innen feltet, revisjon av curriculum for forskerskolen og utvikling av flerfaglig baserte opplegg for veiledning som går på tvers av instituttgrensene. Potensialet for meritterende FoU-produksjon er stort. Innenfor dette feltet er utvikling av en felles oppgaveforståelse og prioriteringsdiskusjonen svært krevende, samtidig som gevinstpotensialet knyttet til bedre samordning mellom forskning og undervisning anses å være særlig stort. Enkelte av AHOs FoU-satsinger (Bygg 3, Ocean) har vært innen feltet ”Research by design”. FoU ved AHO knyttet til bærekraftige bygninger og konstruksjon/bygningsteknologi inngår også i forskningsfeltet. (Institutt for arkitektur, Institutt for industridesign, Institutt for urbanisme og landskap)

Innenfor andre områder vil AHO vurdere å utvikle faggrupper over tid. Dette gjelder:

• Produktdesign, (Institutt for industridesign).
• Geografiske informasjonssystemer (GIS)/ ”Augmented reality” (AR), (Institutt for urbanisme og landskap)

F3 Satsing innenfor praksisbasert forskning og ”Research by design”.
Sentrale deler av kunnskapsproduksjonen ved AHO har et designbasert fokus der ny kunnskap utvikles gjennom systematisk og utforskende prosjektering og fagkritikk. Dette gjelder:

• Teknologisk og innovasjonsorientert FoU-virksomhet (innenfor digital teknologi, produktdesign, interaksjonsdesign, konstruksjon) med fokus på utvikling av nye anvendelsesmåter, og på formgiving av løsninger, produkter og tjenester som utnytter de nye teknologiske mulighetene, samt formidling av praksisorientert teknologiforståelse til formgivere.
• Arkitektonisk kvalitet (ontologiske og poetiske aspekter ved arkitektur, romlighet, tektonikk, forståelse av nye bymessige situasjoner mv) utvikles og utforskes i dag systematisk ved AHO gjennom serier av studiokurs der diskusjoner og fagkritikk gjennomføres med utgangspunkt i konkret prosjektering.  

Flere miljøer på AHO driver i dag undervisning- og prosjekteringsbasert kunnskapsutvikling på høyt nivå og med stor relevans for ekstern fagdiskusjon. Resultatene av denne virksomheten blir i liten grad ført fram til vitenskaplig publisering eller formidling.

AHOs satsing innenfor praksisbasert forskning og ”research by design” omfatter:

• Økt opptak av stipendiater innenfor praksisbasert forskning, med fokus på ”research by design”.
• Endring av curriculum i forskerskolen for å styrke ”research by design” som metode i FoU-arbeid.
• Utvikling av en egen faggruppe for ”research by design” innen arkitektur.
• Internasjonal nettverksbygging innenfor ”research by design”.
• Tiltak for å styrke forholdet mellom undervisning på masternivå og FoU-arbeid.
• Tiltak for å styrke publisering av resultater fra utviklingsarbeid. 

F4 Styrking av forskerskolen
AHOs forskerutdanningsmodell med felles forskerskole og tett integrerte stipendiatkull representerer en modell som nå anbefales av NFR og UHR.

• AHO prioriterer å videreutvikle sin forskerskole til en nasjonal forskerskole innenfor arkitektur og design (NAFAD). Dette skjer med UMB og NTNU som samarbeidspartnere og KHIO og en rekke statlige høgskoler som deltagerinstitusjoner. AHO er vertsinstitusjon for denne forskerskolen.
• AHO har som intensjon å være deltager også i den nasjonale forskerskolen innen estetiske fag (OSCAR) som opprettes med Humanistisk fakultet ved UiO som vertsinstitusjon.
• AHO viderefører samarbeidet om forskerutdanning i arkitektur innenfor Nordic Academy (NA) og European Association for Architectural Education (EAAE)
• Omorganiseringen skjer parallelt med utvikling av et nytt Curriculum for forskerutdanningen.
• Veilederkapasiteten skal styrkes. Innenfor felter der AHOs fagmiljø anses som for svakt skal det etableres avtaler med nettverksinstitusjoner om tilføring av veiledningskapasitet.
• Ved opptak av stipendiater og opptak til forskerskolen skal AHO prioritere styrking av prioriterte faggrupper.
• I løpet av høsten 2008 etableres tematiske stipendiatgrupper med tilhørende ansvarlige veilederteam.

F5 Styrking av nasjonale og internasjonale FoU-nettverk.
Mens AHO innenfor undervising har en svært bred nasjonal og internasjonal kontaktflate, er AHOs forskernettverk for svakt utbygde.

• Som ledd i utvikling av faggruppene skal det lages planer for internasjonalt nettverkssamarbeid. AHOs internasjonale forskningssamarbeid vil i hovedsak være en sum av faggruppenes internasjonale nettverk.
• Innenfor arkitektur prioriteres det nasjonale samarbeidet. AHO, Institutt for landskapsplanlegging ved UMB og Fakultet for arkitektur, kunst og planlegging ved NTNU har kompletterende forskningsprofiler og forskningsprioriteringer.
• AHO vil i samarbeid med NTNU videreføre satsingen på å utvikle et NFR-finansiert forskningsprogram om ”Arkitektur og kvalitet i omgivelser”.
• Innenfor design prioriteres utvikling av bedriftsnettverk i samarbeid med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner.

F6 Ressurser til forskning.
AHOs største og viktigste forskningsressurs er det vitenskapelige personales forskningstid:

• Arbeidet med individuelle arbeidsavtaler skal videreføres. Gjennom arbeidsavtalen tildeles forskningstid knyttet til konkrete planer (resultatmål) for FoU-arbeid.
• AHOs FoU satsinger rettes mot fagmiljøer og enkeltpersoner der satsingen trolig vil ha størst effekt. Dette innebærer at en vil prioritere miljøer og enkeltpersoner som kan dokumentere resultater og evne til meritterende FoU, samt miljøer som vurderes å ha en vesentlig underpublisering av pågående FoU-aktivitet og opparbeidede FoU-resultater.
• Årlige medarbeidersamtaler/ arbeidsavtaler benyttes til å sikre sammenhengende produktiv forskningstid.
• Retningslinjene for ”normal arbeidsbelastning” for vitenskaplig ansatte (B45) skal presiseres og gjøres mer operative

Andre tiltak for å tilføre ressurser til FoU arbeid:

• AHO opprettholder en budsjettmodell der betydelige midler settes av til sentralt prioriterte FoU-satsinger.
• FoU-administrasjonen prioriterer forskningsadministrativ bistand til faggruppene, utvikler større kompetanse om nasjonale og internasjonale programmer og tilføres ressurser for økt bistand til søknader om forskningsmidler.   

F7 Organisering av FoU-arbeid.
Forskningsstrategien 2008 – 2010 innebærer en revisjon av prioriteringene bak AHOs FoU-virksomhet. For å gjennomføre revisjonene er det nødvendig med enkelte organisatoriske endringer:

• Etablering av faggrupper for forskning innebærer en matrisemodell der undervisning og personalledelse entydig er underlagt instituttene, mens forskning i stor grad organiseres gjennom egne sentra. Sentermodellen er allerede etablert for Senter for byforskning. Ledelse av sentra kan skje uavhengig av instituttet.
• Forskningsutvalget ved AHO (FU) ble etablert før etablering av AHOs ledergruppe, eget programstyre for forskerutdanningen (PS) og etableringen av egen forskningsadministrasjon. For å unngå uklare ansvarsforhold, dobbeltarbeid og for å målrette FoU-diskusjonene, er det ønskelig å slå sammen FU og programstyret til ett utvalg. Dette innebærer at FU må faglig styrkes og at PS omdannes til en faglig planleggings- og referansegruppe under FU. Strategiske forskningsdiskusjoner vil i hovedsak foregå i AHOs ledergruppe. 
• En vil stimulere til å utvikle uformelle faglig-sosiale arenaer for konkret FoU-relatert prosjektdiskusjon. Eksempler på etablerte arenaer er seminarrekke om ”research by design”, serien av forskerseminarer på IDE, ”urban salong” og andre seminarer i regi av Senter for byforskning.

Koe/hh 15.9.2008

• Se også handlingsplanen for forskningsstrategien.