2020 Høst

Start semester

70 507 Housing - the Service of Living

Studiepoeng:

Full course name in English:

Housing - the Service of Living

Emnekode:

70 507

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Ted Matthews

Forkunnskapskrav

This is a cross-disciplinary course that’s brings together students from architecture, service and interaction design. It will therefore be open to students with a diverse set of skill and knowledge, however due to the advance and experimental nature of this course students must have completed 2 semesters of Masters education in related disciplines.

Om emnet

This is an advanced master course directed to students of architecture, interaction and service design. The course will be delivered in partnership with an external partner, Comte Bureau who is a leading actor in developing projects merging these different competences.

The challenges posed by contemporary global culture are far too complex, wide-ranging and interconnected to be solved by one design field alone. Instead they require cross-disciplinary problem solvers from allied disciplines to work together to craft a new way of thinking and working. The goal of this course, therefore, is to enable architecture and design students to work as a team.

In this course students will investigate how people “do” living today (this will be in the specific context of urban Oslo), and design the living of tomorrow, (focusing on one specific target/user group). The course will investigate questions such as: How can housing be design based on people's needs? How can housing be designed to enable a more sustainable living? How can we design housing as a service of living?

Students will explore a cross-disciplinary, user-based working process and methodology. Involving, defining needs of target groups and translating needs into solutions, and finally methodology for testing them. All aspects that influence the way we live, will be taken in consideration, (energy, food, social, technology, economy). The result will be a holistic solution that will integrate spatial design and services.

The goal of the studio is to create a collaborative and cross-disciplinary environment, where students can exchange and learn new ways of working, using service design thinking, social sciences and architecture methods.

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

To develop an understanding of the potential of a reconceptualization of the built space as a service of ‘living’ that delivers ‘value in use’ to its target audience.
A new understanding of the potential for cross disciplinary collaboration between service, interaction design and architecture.
Develop a user centered approach to architecture practice.

SKILLS

Develop and refine the skills of observation, analysis, and creativity that lead to the formulation of relevant and valuable solutions for the user(s) within the context of architectural practice.
Develop new ways of working within an emerging cross disciplinary space to utilize service design thinking, social science and architecture practice.
Develop skills of visualization to communicate user needs and lived experience as well as a projected experience.
Develop skills in planning and delivering large scale, 1:1 prototyping.
Develop collaborative skills to work with designers, architects, users, and different stakeholders that enable a proactive and professional role in cross disciplinary teams of the future.

GENERAL COMPETENCE

Understand the role and value of each discipline (service, interaction and architecture) involved in a future of cross disciplinary development of the built space.
Gain methodical insight by actively participating in a cross disciplinary process.
Promote professional experience in cross disciplinary teams, strengthening the ability to work in teams with an emphasis on results.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The main teaching will be based on tutoring sessions in the studio, through workshops, structured presentations and discussions within the course participants.

The course also integrates lectures, studio work (groups and individual), and a main project in collaboration with external partners.

The course has one main project, to develop a full-scale prototype of a living space, planned developed and designed through consultation with a specific target group and through a conceptualization of this space as a ‘service for living’.

Being a practice-driven course, the student’s progression through both projects will be presented by means of:

Group and individual mid-term deliverables and presentations
Workshops
Evidencing material
1:1 scale prototype

Details regarding the calendar, main events, deliverables, and evaluation criteria will be described and detailed at the onset of the course.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Being a practice-driven course, the student’s progression through the course will be assessed by means of: • Ability to collaborate • Ability to visualize and communicate findings from insight work • Group and individual mid-term deliverables • Presentations • Final 1:1 prototype The course consists of a main deliverable (final prototype) as well as group and individual deliverables throughout the course that will receive qualitative assessment to identify strengths and weaknesses. The project will have a final presentation, that will be assessed in pass or fail by an external sensor and the course leader. The details for each project regarding deliverables and evaluation criteria will be described in the brief for the project at the beginning of the course.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Students are expected to attend at least 90% of the main course events described in the detailed calendar for each project, in order to be able to pass the course. The course leader will take attendance 15 minutes after the beginning of each session. She/he will inform the students if are close to failing the course due to lack of attendance. This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Although the project will be developed in groups, individual deliverables will also be required during the projects. Whilst the course draws on the experience of the external partner involved in developing and delivering this course, there will also be a degree of experimentation and iterative development of new methods during the course. Medical absences won't affect the participation, but they need to be presented on time (not further than 8 days after the absence) to the course leader and to the Student Administration.

Aktivitet

Kommentar

Oppmøte

Students are expected to attend at least 90% of the main course events described in the detailed calendar for each project, in order to be able to pass the course. The course leader will take attendance 15 minutes after the beginning of each session. She/he will inform the students if are close to failing the course due to lack of attendance.

This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Although the project will be developed in groups, individual deliverables will also be required during the projects.

Whilst the course draws on the experience of the external partner involved in developing and delivering this course, there will also be a degree of experimentation and iterative development of new methods during the course.

Medical absences won't affect the participation, but they need to be presented on time (not further than 8 days after the absence) to the course leader and to the Student Administration.

Start semester

70 153 GK5 Designteori II

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK5 Design Theory II

Emnekode:

70 153

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

Emneansvarlig

Lise Amy Hansen

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 142 GK4 Designteori 1

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Kurset gir et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være i dag og hvordan den er relevant for praksis.

Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir utfordret gjennom praktiske workshops med utøvende designere samt designteoretikere for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom workshops om kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur.

Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, andre prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere og kommunisere eget virke og eget fag

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget og sentrale personer og tekster og designarbeider og designere som omhandler disse.
En kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og designteori.

FERDIGHETER

Skape en forståelse for deres egen posisjon i feltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt, ukjente aktører.
Bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne de ut i fra eget felt

GENERELL KOMPETANSE

Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
Studentene skal – gjennom øvelser og diskusjoner – ha evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere designtemaer.
Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å ha en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag og fremover.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgende oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner samt strukturert debatt. Workshops med utøvende designere og designteoretikere.

Evaluering og kvalitetssikring

Obligatorisk innlevering av kursoppgaver fortløpende på Moodle, samt et skriftlig arbeid som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en kurshylle i biblioteket med utvalgt litteratur tilgjengelig til utlån. Studentene vil også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil være tilgjengelig på Moodle.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	3	Påkrevd	3 av 4 øvelser (som blir gitt i forelesninger) må leveres innen kursets slutt.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Oppmøte, selvstendig arbeid og deltagelse i diskusjoner og presentasjoner.

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK5 Identity and Servicedesign

Emnekode:

70 152

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Vera Pahle

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 110 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Brukersentrert design

70 130 GK3 Interaktive produkter

70 141 GK4 Industridesign i kontekst

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. I løpet av semesteret skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved semesterstart. Studentene skal utarbeide en designløsning som svar på oppgaven. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelse, tjeneste og kontaktflater (touchpoints) som produkt og/eller interaksjon og visuell identitet. Prosess og metoder er vektlagt, og prosessen skal dokumenteres i en skriftlig rapport ved semesterslutt.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
Utvikling av merkevarekonsept
Utvikling av tjenestekonsept som oversetter merkevareverdiene til en relevant tjenesteopplevelse
Utvikling og formgiving av visuell identitet
Utvikling og formgiving av kundereise
Utvikling og formgiving av andre relevante kontaktflater (touchpoints)
Utvikling og formgiving av produkt og/eller interaksjon (prototype)
Grunnleggende kunnskap om AT ONE metoden for design av tjeneste (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

FERDIGHETER

Studentene skal:

kunne beskrive et eget merkevarekonsept
ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare og tjeneste
kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare og tjeneste
ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
kunne metoder for å utvikle en tjeneste og visualisere denne gjennom en tjenestereise og i forhold til ønsket opplevelse
ha kunnskap om hvordan tjenestereisen kan benyttes for å kartlegge en eksisterende kundeopplevelse og som en metodikk for å orkestrere og planlegge en ny kundeopplevelse.
kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

GENERELL KOMPETANSE
Studenten skal ha lære hvordan man utvikler merkevarer og tjenester, og hvilken rolle de har i dagens samfunn. Deretter skal studenten ha utviklet kritisk tenkning rundt et gitt tema, og beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er studiobasert med et gjennomgående hovedprosjekt i løpet av semesteret. Studentene jobber individuelt. Kurset består av forelesninger, inkludert teoriundervisning, workshops, ekskursjoner, bedriftsbesøk, samt individuell og gruppevis veiledning. Det er 2 delgjennomganger i tillegg til sluttpresentasjon inkludert rapport i kurset. Studenten må bestå samtlige gjennomganger og sluttleveranse for å få karakter.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	2	Påkrevd	2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Sluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie 2

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK3 Design History 2

Emnekode:

70 132

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 123 GK2 Kunst - og designhistorie 1

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv
På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster.

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:

Digitalforelesning fra 10-11 hver mandag formiddag
Studentene skal også studere på egenhånd.
Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.
Det vil bli gitt noen oppgaver som skal leveres i løpet av kurset*
Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et par oppgaver og et essay*

Krav til innleverte oppgaven kan endres ved kursets begynnelse.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Noen få oppgaver må gjøres og leveres i løpet av kurset. Sluttinnleveringen består av et par oppgaver og et essay. Essayet skal være en skriftlig utlegning av en selvvalgt pensumtekst.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK3 Interactive Products

Emnekode:

70 130

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Lars Marcus Vedeler

Forkunnskapskrav, emneliste:

70 110 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Brukersentrert design

Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs eller tilsvarende under forkunnskapskrav.

Om emnet

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. ‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskusjoner.
Studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks. innen produkt og tjeneste-utvikling.
Emnet skal gi studentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskusjoner om bl.a. innovasjon og brukeropplevelse.

FERDIGHETER

Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å gi studentene introduksjon og øvelse i grunnleggende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.
Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette inkluderer bl.a. elektronikk, programmering, og tolkning og visualisering av data.

GENERELL KOMPETANSE
Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk, film og foto.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

‘Interaktive produkter’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet elektronikk, datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Gjennom semestret skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i utvikling, prosess og resultat.

I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestret.

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	A-F	Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.

Start semester

70 113 GK1 Skriveøvelser design

Full course name in English:

GK1 Skriveøvelser design

Studiepoeng:

Emnekode:

70 113

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav

Kurset er et tilbud til de studentene som har Ex-phil før de begynner ved AHO.

Om emnet

Fire designtekster, artikler, kapitler, presentasjoner blir diskutert i grupper. Forskjellige professorer vil tilrettelegge tekstene med tilhørende arbeidsoppgaver gjennom kurset. Tekstene vil representere forskjellige tilnærminger til designfaget.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne :

Ha et overblikk over forskjellige skriftlige formater innenfor design
Foreta en analyse av design tekster, med tanke på innhold og uttrykk
Kritisk lesning av fagtekster innen designfeltet.

FERDIGHETER
Studentene skal kunne anvende metoder som:

Komparativ analyse
Nærlesning av fagtekster i forskjellige sjangere
Forståelse for hvordan design sees og beskrives innenfor forskning samt i litterær og kunstnerisk sammenheng

GENERELL KOMPETANSE
Ha kjennskap til formater og strukturer i design litteraturen

Kjenne til typiske trekk ved design-faglig litteratur
Kunne diskutere og beskrive design i en rekke genre

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Tekster vil bli distribuert og behandlet i seminarer med ansvarlig professor. En arbeids oppgave utføres i sammenheng med hver tekst.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger		Ikke påkrevd	Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet. Vurderingen er bestått/ikke bestått.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det vil være nødvendig å være tilstede under de felles forelesningene, for å klare å løse oppgavene.

Start semester

61 151 By- og byplanhistorie

Full course name in English:

Urban planning history

Studiepoeng:

Emnekode:

61 151

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Jonny Aspen

Peter Hemmersam

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1 og 2 semester. Bestått studiodelen av 3 og 4 semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i 3 og 4 semester.

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie

Ferdigheter:

Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Kompetanse:

Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydning av omkring eget arbeid innen byforming
Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige digitale forelesninger med etterfølgende digital kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert.

Pensum

Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle.

Anbefalt litteratur:

Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	Hjemmeeksamen i WISEflow

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Det forventes deltagelse på digitale forelesninger gjennom hele semesteret.
Gruppearbeid	Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper via digital platform.

Start semester

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Full course name in English:

Form: Landscape laboratory

Studiepoeng:

Emnekode:

61 110

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Hanne Bat Finke

Om emnet

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen og læringen er sentrert omkring et prosjektarbeid med flere mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
Analytisk frihåndstegning
Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
Bruk av skolens verksteder

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former
Grunnleggende kartforståelse

Ferdigheter:

Kunne tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form, på grunnleggende nivå
Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale tegne- og formidlingsprogrammer
Bruk av grunnleggende representasjonsformer som tegning og modell

Kompetanse:

Grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen
Redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
Kjennskap til arbeid i skolens verksteder
Bruk av tegning og modell som representasjon og analytisk verktøy

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Aktiv deltakelse på semesterets gjennomganger

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vurderingsmappe 1: semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Vurderingsmappe 2: Mappe med arbeidene fra tegneundervisningen Begge vurderingsmappene må være vurderes til bestått for å bestå emnet.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Ekskursjon	De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Start semester

61 131 Landskapsmedia: Landskap- og terrengforming

Full course name in English:

Landscape Media: Landscape and Terrain Forming

Studiepoeng:

Emnekode:

61 131

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Elisabeth Ulrika Sjødahl

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.

Om emnet

Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
Kunnskap om sentrale begreper innen terrengutforming

Ferdigheter

Evne til å analysere og gjengi landskapets former /landskapsformer
Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det

Generell kompetanse

Kunne anvende forståelsen av landskapets oppbygging og form i utformingen av terreng
Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, eget prosjektarbeid, modellstudier og feltarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i innleveringer på Moodle.

Pensum

Anbefalt pensum

E Gabrielsen 1982, Terrengforming, presentasjon og beregning.

Petschek, Peter. 2008. Grading for landscape architects and architects. Basel: Birkhäuser.

Marsh, William M., and Jeff Dozier. 1981. Landscape, an introduction to physical geography. Reading, Mass: Addison-Wesley.

Martin Prominski and Antje Stokman, River Space Design: Planning Strategies, Methods and Projects for Urban Rivers

Jill Desimini, and Charles Waldheim, Cartographic Grounds: Projecting the landscape imaginary

Zimmermann Astrid 2012, Planning Landscape, Dimensions, Elements, Typologies

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: • Deltakelse på gjennomganger samt aktiviteter definert som sentrale for kurset. • Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	Hjemmeeksamen i WISEflow.

Start semester

61 150 Fellesrom – By og landskap

Full course name in English:

Commons – Urban landscapes

Studiepoeng:

Emnekode:

61 150

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Emneansvarlig

Zaccariotto Giambattista

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3. og 4. semester.

Om emnet

«Fellesrom - By og landskap» har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «Urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid i et kurs der studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING OG TRANSFORMASJON

Oppgaven er et transformasjonsprosjekt, forankret i relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe studentene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle, landskapsmessige og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på. Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med den lokale situasjonen.

Studentene arbeider med by- og stedsutvikling i stor og liten skala, og utvikler strategiske designprosjekter som vil inngå i en større, sammenhengende helhet.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på i 5 semester adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Læringsutbytte

«Fellesrom - By og landskap» skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanisme. I tilnærmingen til urbanisme er inngår landskapet som en del av det urbane prosjektet og utviklingen av prosjektet.

Studentene skal kunne lese og fortolke urbane landskap og i tillegg artikulere landskapsbaserte beskrivelser av de urbane omgivelsene. De opparbeider seg en kunnskap om urbane fellesrom (commons) gjennom lesning og fortolkning av urbane landskap og i prosjekteringsoppgaven.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byformingsprosjekt basert på reelle rammer og forankret i et aktuelt byplantema. Hovedfasene omfatter analyser og tolkninger, plan- og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 60 150 GK5 By og arkitektur.

Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Flere av oppgavene, inkludert hovedoppgaven, vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.

Parallelt med dette kurset følger studentene kurset 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med by-, landskaps- og transformasjonsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger om urbane landskap og i urbanisme og byplanlegging.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Designing Cities, Leonard Schenk
Prosjektbasert Byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Deltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.

Aktivitet	Kommentar
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forelesninger	Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
Oppmøte	Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Being a practice-driven course, the student’s progression through the course will be assessed by means of: • Ability to collaborate • Ability to visualize and communicate findings from insight work • Group and individual mid-term deliverables • Presentations • Final 1:1 prototype The course consists of a main deliverable (final prototype) as well as group and individual deliverables throughout the course that will receive qualitative assessment to identify strengths and weaknesses. The project will have a final presentation, that will be assessed in pass or fail by an external sensor and the course leader. The details for each project regarding deliverables and evaluation criteria will be described in the brief for the project at the beginning of the course.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:	3
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	3 av 4 øvelser (som blir gitt i forelesninger) må leveres innen kursets slutt.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:	2
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper

Språk

2020 Høst

Start semester

70 507 Housing - the Service of Living

Start semester

70 153 GK5 Designteori II

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie 2

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Start semester

70 113 GK1 Skriveøvelser design

Start semester

61 151 By- og byplanhistorie

Start semester

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Start semester

61 131 Landskapsmedia: Landskap- og terrengforming

Start semester

61 150 Fellesrom – By og landskap

Sider

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	Oppmøte, selvstendig arbeid og deltagelse i diskusjoner og presentasjoner.