fbpx Råd og utvalg | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Råd og utvalg

Ansettelsesutvalget

Ansettelsesutvalget har følgende sammensetting fra april 2020:
Rektor (leder) Ole Gustavsen
Styrerepresentant Hege Dillner
To vitenskapelig tilsatte Nina Bjørnstad og Carsten Loly
To studentrepresentanter Ny representant skal på plass
En representant for administrative tilsatte Reier Møll Schoder 
HRM er sekretær  
Myndighetskartet  

Arbeidsmiljøutvalg

AKAN-arbeidet

Arkitektur- og designhøgskole i Oslo og tjenestemannsorganisasjonene ved høgskolen har inngått en AKAN-avtale som trådte i kraft fra mars 2008. AKAN er forkortelse for Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani.
Målsettingen med denne avtalen er å arbeide for et rusfritt arbeidsmiljø ved høgskolen. Bruk eller påvirkning av rusmidler (alkohol, narkotiske stoffer) kan ikke aksepteres i en arbeidssituasjon ved AHO. Det er i tillegg ønskelig at arbeidsgiver bistår dersom spillavhengighet har oppstått på en måte som påvirker ansattes arbeidssituasjon.

Med misbruk av alkohol og/eller narkotika forstår vi i denne sammenhengen:

  • å møte til tjeneste påvirket av slike midler
  • å misbruke slike midler i tjenesten
  • å misbruke alkohol, narkotiske stoffer eller utføre tvangshandlinger i forbindelse med spillavhengighet utenfor arbeidstiden på en slik måte at det enten fører til gjentatte fravær fra tjenesten eller at vedkommende ikke kan utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte.

AMU kan drive opplysnings- og informasjonsvirksomhet slik at skolen kan bli bedre i stand til å møte og håndtere eventuelle problemer.

Ved berettiget mistanke om at en kollega har et med alkohol, narkotika eller spillavhengighet, må nærmeste leder bli orientert.

Den nærmeste overordnede har en sentral rolle i kontaktarbeidet, og vil kunne være den som i første omgang må ta hånd om en arbeidstaker med problemer.

Det er ledelsen og nærmeste overordnede som er ansvarlig for å gi advarsel ved rusmiddelmisbruk og orientere om hvilke alternativer den ansatte har.

AMU skal i sitt AKAN arbeid generelt ikke delta i det konkrete behandlings- og tiltaksopplegg omkring den enkelte arbeidstaker. AMU skal imidlertid utnevne en kontaktperson ansvarlig for AKAN-problematikk i AHO. Denne kontaktpersonen behøver ikke være medlem i AMU og det er heller ikke krav til at vedkommende skal være en leder i AHO.

En støttekontakt kan være et viktig ledd rundt en arbeidstaker med rusmiddelproblemer. Denne kontakten utpekes av vedkommende arbeidstaker selv i samarbeid med ledelsen og AMUs representant.

Støttekontakten har også eventuelt kontakt med hjemmet. Vedkommende kan møte opp hjemme hos arbeidstakeren ved sykefravær.

Når en arbeidstaker opptrer påvirket av alkohol eller andre rusmidler i tjenesten, skal nærmeste overordnede besørge at vedkommende blir tatt hånd om og vist bort fra arbeidsplassen.

Ledelsen, nærmeste overordnede, AMU og representant fra bedriftshelsetjenesten vurderer i samarbeid situasjonen. Vedkommende gis eventuelt tilbud om bistand via AKAN-opplegget og om behandlingsmuligheter.

Hvis vedkommende tar i mot et tilbud om behandling, skal det undertegnes en behandlingserklæring.

Alle ansatte som ønsker det, på grunn av eget problem med alkohol, narkotika eller spillavhengighet kan ta kontakt med AKAN-apparatet og be om hjelp, inkludert få egen støttekontakt ved AHO, men må da undertegne behandlingserklæring.

Arbeidsmiljøutvalget - medlemmer

Medlemmer AMU 2020-
Hovedverneombud Even Smith Wergeland
Arbeidsgiver Helga Hyldmo Ranes
Arbeidsgiver Lise Kjærstad
Verneombud  
Verneombud  
Leder   
Representant fra DTH-gruppen  

 

Arbeidsmiljøutvalget - retningslinjer

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven) stiller krav til et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og dette arbeidet forplikter både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er både et besluttende og rådgivende utvalg i spørsmål som angår ansattes sikkerhet, helse og velferd. AMU skal være en pådriver for å få til et godt arbeidsmiljø ved AHO, og det skal delta i planlegging av verne- og miljøarbeidet. Fra og med høsten 2013 er AKAN slått sammen med AMU.

Oppgaver

Arbeidsmiljøutvalget skal

  • Gi råd om prioritering av AHOs planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak
  • Behandle spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste
  • Behandle spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for arbeidsmiljøet
  • Delta i å utarbeide handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet
  • Fastsette retningslinjer for introduksjon av nye tilsatte vedrørende verne- og miljøarbeidet og sørge for at opplæring blir gitt nye tilsatte snarest mulig
  • Arbeide for at tilsatte får innsikt i arbeidsmiljøproblemer og kan delta i verne- og miljøarbeidet
  • Behandle planer som krever Arbeidstilsynets samtykke (bygging)
  • Behandle planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, herunder planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak
  • Delta i etablering og vedlikehold av AHOs systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
  • Behandle helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger
  • Foreta befaringer for å kartlegge og vurdere behov for verne- og miljøtiltak
  • Gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykker og sykdom
  • Spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne kan behandles
  • Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater
  • Dersom utvalget finner det påkrevet, kan utvalget vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet
  • Utvalget kan vedta at arbeidsgiver skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Det er i så fall nødvendig for utvalget å sette tidsfrist.
  • Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Det er oppnevnt et læringsmiljøutvalg for å håndtere alle spørsmål vedrørende fysisk og psykisk arbeidsmiljø for studenter.
  • AKAN representanten deltar arbeidet administreres av AMU. Avhengig av enkeltsaker velger AMU hvem som får oppfølgingsansvar.

Sammensetning

Arbeidsmiljøutvalget i AHO består av fire personer og skal ha like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. En representant fra øverste ledelse skal være med i AMU. Hovedvernombudet skal være én av representantene for de ansatte. Bedriftshelsetjenesten skal være representert i AMU. Bedriftshelsetjenesten skal være rådgivende og uavhengig og representere både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Representanten fra bedriftshelsetjenesten har ikke stemmerett

Medlemmene velges for to år av gangen.

Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden skal vekselvis ha ledelsesansvaret. Leder velges for ett år av gangen.

Referater

Referater fra møter i AMU legges på den interne serveren Stabfelles.

 

Felles Redelighetsutvalg (AHO, KHiO, MF, NMH)

Medlemmer: Felles Rederlighetsutvalg (AHO, KHiO, MF, NMH)

Medlemmer (oppdatert 03.02.2020) Personlige varamedlemmer
Lagdommer Michael Reiersten – til 31.12.22  
Professor Kristin Bliksrud Aavitsland, MF – til 31.12.22 Professor Jan-Olav Henriksen, MF – til 31.12.22
Professor Runar Hodne, KHiO – til 31.12.22 Professor Jeanette Christensen, KHiO – til 31.12.22
Professor Jonny Aspen, AHO – til 31.12.20 NN, AHO – til 31.12.20
Professor Gro Trondalen, NMH – til 31.12.20 Professor Øyvind Varkøy, NMH – til 31.12.20
Stipendiat Tom Davies, AHO – til 31.07.20 Stipendiat Steinar Aandahl Skarpenes, MF – til 31.07.20
Stipendiat Petrine Vinje, KHiO – 31.07.20 Stipendiat NN, NMH – til 31.07.20

Veiledende retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved AHO


Vedtatt av felles redelighetsutvalg 22.04.2020
 

1.Generelle bestemmelser 

1.1. Om redelighetsutvalget og formålet med veiledende retningslinjer

Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ som gir uttalelser om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO),Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), MF vitenskapelig høgskole for teologi, religion og samfunn (MF) og Norges musikkhøgskole (NMH) i samsvar med retningslinjer vedtatt av de enkelte institusjonene.

Redelighetsutvalget har ekstern leder med juridisk kompetanse. I tillegg består utvalget av ett medlem fra hver av institusjonene samt to stipendiatrepresentanter. Både vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse skal være dekket i utvalget.
Hele mandatet kan leses her (lenke). Institusjonene kan vedta egne retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. De veiledende retningslinjene skal tjene som grunnlag for og hjelp ved utarbeiding av lokale retningslinjer. De enkelte høgskolenes utvalg/komité for forsknings- og utviklingsarbeid er vedtaksorgan for de lokale retningslinjene, med forskningsleder som øverste ansvarlig.
 

1.2 Grunnlagsdokumenter

Til grunn for de veiledende retningslinjene ligger:

1.3 Definisjoner

Med anerkjente forskningsetiske normer menes allment aksepterte standarder for god forskningspraksis slik disse går fram av de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer og konvensjoner. Hva som er anerkjente forskningsetiske normer kan derfor variere over tid og mellom fagområder, og utvikles i takt med samfunnet. De nasjonale forskningsetiske komiteene er en viktig ressurs i arbeidet med å definere anerkjente forskningsetiske normer og hvordan disse skal forstås.

Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8 andre ledd. Vitenskapelig uredelighet kan finne sted i både vitenskapelig forskning og i kunstnerisk utviklingsarbeid.

1.4 Forholdet mellom redelighetsutvalget og institusjonene

Ansvaret for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer tilligger institusjonene som sådanne, jf. forskningsetikkloven § 6 første ledd.

Institusjonene må skape og utvikle en kultur der det er rom for å ta opp alle saker som det knytter seg etiske spørsmål til. Det må være lov å stille spørsmål om behov for etiske drøftelser knyttet til både generelle forskningsspørsmål, spesifikke temaer og konkrete forskningsprosjekter (inkludert gjennomføringen av disse). Dette er en forutsetning for å utvikle en kultur som forebygger alvorlige saker. Også diskusjon rundt diskutabel forskningspraksis eller «småskalajuks» er viktig for å øke bevisstheten om det konkrete innholdet i god forskningsetikk.

Samtidig kan et uredelighetsstempel få store konsekvenser for den enkelte forsker. Det bør derfor være et klart skille mellom alvorlige og mindre alvorlige brudd (alminnelige uredelighetssaker) på anerkjente forskningsetiske normer. Dette bør også gjenspeiles i prosessen og behandlingen av sakene.

Forskere kan også ha gode hensikter og trå feil uten at det bør føre til et uredelighetsstempel. Særlig dersom handlingen ikke framtrer som et mønster, men som et enkeltstående feilgrep, bør forskere som oppdager eller blir gjort oppmerksomme på slike feil gis sjanse til å innrømme feilen, rette den opp og sørge for å minimere konsekvensene.

Redelighetsutvalget bør derfor primært behandle saker om vitenskapelig uredelighet og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Mindre alvorlige saker (alminnelige uredelighetssaker) bør drøftes og søkes løst på institusjonsnivå, uten at sakene oversendes redelighetsutvalget for uttalelse.

Dette reduserer ikke institusjonenes ansvar for å ta opp, drøfte og avgjøre også mindre alvorlige enkeltsaker. Saker bør under enhver omstendighet søkes løst på lavest mulig nivå og så tidlig som mulig. Helst bør de løses før de er blitt en «sak». Også alvorlige saker kan løses minnelig. God ledelse og gode systemer for oppfølging er viktig.
 

1.5 Grunnprinsipper for behandling av saker

Følgende prinsipper gjelder for behandling av saker (både ved institusjonen og i redelighetsutvalget):
  1. Alle saker skal løses på lavest mulig nivå.
  2. Alle saker saksbehandles på egen institusjon før den eventuelt legges frem for redelighetsutvalget.
  3. Behandlingen skal være rettferdig, grundig og så effektiv som mulig.
  4. En person som anklages for vitenskapelig uredelighet anses uskyldig inntil det er gjort endelig vedtak om at det foreligger vitenskapelig uredelighet. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at innklagede har opptrådt uredelig.
  5. Alle som deltar i behandlingen av uredelighetssaker skal vurdere egen habilitet før behandlingen av sakene.
  6. Behandling av saken skal føre til en konklusjon.
  7. Forvaltningsloven kapittel II, III, IV, og V gjelder ved behandling av redelighetssaker så langt de passer, uavhengig av om saken behandles av institusjonen eller redelighetsutvalget.
  8. Alle uredelighetssaker kan unntas offentlighet mens behandlingen pågår, jf. forskningsetikkloven §11. Interne dokumenter kan unntas offentlighet. Når det foreligger en uttalelse skal denne være offentlig med unntak for taushetsbelagteopplysninger. Det samme gjelder dokumenter som inngår i saksbehandlingsgrunnlaget.
 

1.6.         Informasjon til styret

Styret ved institusjonen skal holdes orientert om redelighetsutvalgets arbeid.
 

1.7          Vern av varsler og påklaget

Institusjonen skal bidra til at varsleren ikke utsettes for represalier. Institusjonen skal sørge for at den som ble påklaget, men ikke funnet vitenskapelig uredelig, ikke får sitt navn og rykte satt i fare. I samråd med vedkommende skal institusjonen utarbeide informasjon som spres i relevante faglige fora og til arbeidsplassen.
 

2.Behandling av enkeltsaker (melding/varsel) 

2.1 Melding om sak 

2.1.1 Er dette en sak?

Før en klager tar i bruk den formelle prosessen rundt behandling av redelighetssaker, bør det konkrete tilfellet drøftes med en overordnet eller en annen tilsatt som en har tillit til. Man kan også søke råd hos de nasjonale forskningsetiske komiteene. Dersom man konkluderer med at det er en uetisk forskningspraksis, følges prosedyrene i det følgende.

2.1.2 Hvem meldes det til og på hvilken måte?

Alle saker meldes til rektor eller den rektor bemyndiger.. Dersom rektor anses inhabil kan melding sendes til redelighetsutvalgets leder, jf. punkt 2.2.1 nedenfor.

Skriftlig melding. Enhver påstand om brudd på anerkjente forskningsetiske normer fremsatt mot en tilsatt ved [institusjon], skal fortrinnsvis meldes skriftlig til rektor [via meldeskjema]. Rektor skal uten ugrunnet opphold vurdere grunnlaget for påstanden. Rektor kan søke bistand fra jurist og/eller erfarne vitenskapelig tilsatte.
Muntlige påstander om vitenskapelig uredelighet skal undersøkes av rektor på eget initiativ. Dette skal gjøres uten ugrunnet opphold og med eventuell bistand fra jurist og/eller erfarne vitenskapelig tilsatte.
 

2.1.3 Hvem kan melde?

Alle kan melde en mulig sak mot vitenskapelig/kunstnerisk ansatte ved institusjonen – både interne og eksterne personer og/eller grupper.
 

2.2 Forberedende saksbehandling og eventuelt avgjørelse på institusjonsnivå 

2.2.1 Forberedelse

Den som har mottatt melding om mulig sak skal uten unødig opphold sette i verk nærmere undersøkelse av saken. Melding sendes til rektor, men dersom rektor anses inhabil kan melding sendes til leder av redelighetsutvalget som avgjør om rektor er inhabil i samsvar med prinsippene i forvaltningsloven § 6. Dersom rektor er habil, sendes saken tilbake til rektor for saksforberedelse og eventuelt avgjørelse i saken. Dersom rektor er inhabil, overtar redelighetsutvalget ansvaret for den videre saksforberedelsen. Redelighetsutvalgets leder kan be om administrativ bistand fra institusjonen. Prinsippene i 2.2.2 til 2.2.5 gjelder tilsvarende så langt de passer.
 
2.2.2 Institusjonsbehandling
Forvaltningsloven kapittel IV gjelder og innebærer blant annet at sakens parter må varsles og gis anledning til å uttale seg (forvaltningsloven § 16) og at rektor skal påse at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven § 17). Fakta tilveiebringes ved intervjuer/samtaler med den innklagede, den som har satt frem påstanden og andre, innhenting av dokumenter og de tiltak som anses nødvendig og forholdsmessig for å opplyse saken. Rektor gis tilgang til alt materiale som er nødvendig for en forsvarlig vurdering av saken.

Den innklagede og eventuell klager skal gis innsyn i det materialet rektor legger til grunn for sin vurdering, og gis anledning til å imøtegå eller supplere dette (forvaltningsloven § 18 flg.).
Dette bør fortrinnsvis gjøres skriftlig. Rektor skal gjennomføre samtaler med den som fremsetter påstanden og den innklagede. Det skal føres skriftlig referat fra samtalene. Den som setter frem påstanden og den som er innklaget har rett til å la seg bistå av rådgiver/advokat. Samtaler kan gjennomføres med andre tilsatte og personer utenfor institusjonen med kjennskap til saken, og med personer som besitter ekspertise på det forskningsfeltet hvor saken har oppstått.

2.2.3 Avgjørelse om videre saksgang

Når saken er tilstrekkelig opplyst, skal rektor trekke en av fem konklusjoner:
  • Saken avvises fordi den vurderes som en personalsak og oversendes tjenestelinjen.
  • Saken avvises som «åpenbart grunnløs». Vedtaket skal være skriftlig, begrunnet og sendes til partene i samsvar med forvaltningsloven kapittel V.
  • Saken forsøkes løst minnelig ved å involvere berørte, ledere og eventuelt tillitsvalgte. Dersom saken løses, avsluttes saken. Institusjonen sender rapport til redelighetsutvalget. Punkt 2.3.4 gjelder så langt det passer.
  • Saken avgjøres av rektor, eventuelt forskningsleder, som ansvarlig for behandlingen (mindre alvorlig sak). Avgjørelsen skal være skriftlig, begrunnet og sendes til partene og redelighetsutvalget. Punkt 2.3.4 gjelder så langt det passer.
  • Saken oversendes Redelighetsutvalget for videre behandling. 
2.2.4 Kriterier for oversending av sak til redelighetsutvalget
Institusjonen oversender saken til redelighetsutvalget dersom det foreligger mistanke om alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer (vitenskapelig uredelighet) som ikke kan løses minnelig eller rektor, uavhengig av sakens alvor, mener det er behov for en uavhengig uttalelse.

I oversendelsen skal sakens fakta, med kopi av originaldokumenter, nedfelles i en skriftlig rapport. Rapporten skal ta stilling til følgende:
  • om forskeren anses å ha opptrådt vitenskapelig uredelig,
  • om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og
  • om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.

2.2.5 Klage over institusjonens avvisning eller avgjørelse

Partene kan klage på rektors avvisning av saken til redelighetsutvalget. Dersom saken er fremmet direkte for lederen av redelighetsutvalget og lederen avviser videre behandling av saken, kan partene spørre det nasjonale granskingsutvalget om å se nærmere på saken. Granskingsutvalget har ingen plikt til å behandle en slik henvendelse.

En forsker kan også klage til redelighetsutvalget over rektors avgjørelse om at det foreligger et mindre alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer.

2.3 Behandling i redelighetsutvalget 

2.3.1. Skal saken avvises?

Redelighetsutvalgets leder avgjør om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Avvisning må være begrunnet i at saken anses å være utenfor utvalgets saklige og institusjonelle virkeområde. Hvis saken avvises, sendes den tilbake til rektor med en begrunnelse for avvisningen.
 

2.3.2 Selvstendig saksbehandling

Selv om saken er forberedt av institusjonen, har redelighetsutvalget et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst før utvalget avgir uttalelse.

Saksforberedelsen hos redelighetsutvalget skjer primært skriftlig, men utvalgets leder kan bestemme at partene skal innkalles til muntlige forhandlinger eller at partene skal gis anledning til å fremstille/utdype sin sak muntlig. Dersom muntlig fremstilling skjer uten at begge parter er til stede, skal det sørges for skriftlige referater slik at hensynet til kontradiksjon varetas.

Rektor skal være behjelpelig med å innhente ytterligere materiale som er nødvendig eller påkrevd for å sikre en forsvarlig vurdering av saken.
 

2.3.3 Beslutning

Redelighetsutvalget treffer sin avgjørelse ved flertallsbeslutning. Utvalget er beslutningsdyktig når leder og minst to medlemmer/varamedlemmer er til stede. Ved uenighet/dissens kreves minst tre stemmer for å utgjøre en flertallsavgjørelse.

Behandlingen i redelighetsutvalget avsluttes ved at utvalget avgir en skriftlig uttalelse. Redelighetsutvalget avgjør selv om uttalelsen avgis i møte eller ved skriftlig sirkulasjon.

Utvalget skal konkludere med om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, herunder om det foreligger vitenskapelig uredelighet.
 

2.3.4 Rapport

Utvalgets vurdering og konklusjon skal nedfelles i en skriftlig rapport. Rapporten skal:
  • ta stilling til
    • om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig,
    • om det foreligger systemfeil ved institusjonen, og
    • om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake,
 
  • inneholde en sammenfatning av sakens dokumenter, vitneforklaringer og annet materiale utvalget har lagt til grunn for sin konklusjon,
  • inneholde opplysninger om hvilke fakta utvalget har funnet bevist, og de slutninger/konklusjoner utvalget har trukket på grunnlag av disse fakta.

2.3.5 Oppfølging av redelighetsutvalgets vedtak og vurdering

Redelighetsutvalgets konklusjon i spørsmålet om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer er bindende for institusjonen og skal legges til grunn for deres videre behandling av saken.

Redelighetsutvalgets eventuelle anbefaling om videre oppfølging av saken, herunder om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake, er ikke bindende for institusjonen.
 

2.4 Klageadgang

Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til granskingsutvalget. Den som ikke får medhold i at det foreligger vitenskapelig uredelighet, har ingen klagerett. Det er heller ingen klagerett på uttalelser om at det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer som ikke omfattes av begrepet «vitenskapelig uredelighet» eller den videre oppfølgingen av disse sakene. Granskingsutvalget kan imidlertid behandle saker om brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ, og parter som ikke har klagerett kan tipse granskingsutvalget i håp om at de vil ta fatt i saken.

Forvaltningslovens kapittel VI om klage og omgjøring gjelder så langt de passer og med de begrensninger som følger av forskningsetikkloven og disse retningslinjene. Det innebærer at forvaltningslovens regler om klagefrist (tre uker fra underretning om vedtaket), om krav til saksforberedelse og andre saksbehandlingsregler, gjelder. Begrensningen som følger av
forskningsetikkloven er først og fremst hvem som har klagerett (bare den som får en uttalelse rettet mot seg), hvilke saker som kan påklages (uttalelser om at noe er vitenskapelig uredelig) og at klageinstansen (granskingsutvalget) har adgang til å omgjøre en uttalelse.
 

2.5 Avslutning/oppfølgning 

2.5.1 Intern oppfølging

Dersom redelighetsutvalget konkluderer med at det ikke foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal rektor fastsette og iverksette de tiltak som er nødvendige for å gjenopprette den innklagedes omdømme. Rektor skal sende rapport til det nasjonale Granskingsutvalget.

Redelighetsutvalget skal sende utvalgets uttalelse til partene og institusjonen. I oversendelsen til partene må det redegjøres for klageadgang og klagefrist. Det er institusjonens ansvar å følge opp uttalelsen internt, enten det gjøres ved bruk av tjenestemannsloven eller det følges opp på andre måter som ved inndragning av forskningstid, tilbaketrekking av artikler og lignende.

Dersom utvalget har konkludert med at det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal rektor ta alle nødvendige skritt som følger av dette, herunder informere berørte parter om konklusjonen.

Utvalgets vurdering skal danne grunnlag for vedtak i institusjonens styre. Det kan blant annet gjøres vedtak om følgende tiltak:
  • tilbaketrekning eller endring av det vitenskapelige arbeid,
  • retting av forfatterangivelser,
  • ordenstraff, jf. tjenestemannsloven §14,
  • oppsigelse eller avskjed, jf. tjenestemannsloven §§ 9, 10, og 15,
  • politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold,
  • opplæringstiltak, og
  • informasjon til allmennheten
Styret ved institusjonen skal sende rapport til granskingsutvalget og redelighetsutvalget dersom det blir gjort vedtak om tiltak som nevnt i punktene over.
 

2.5.2 Ekstern oppfølging

Institusjonene skal melde alle saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til granskingsutvalget. Det innebærer at i de alvorlige sakene skal det rapporteres både der det konkluderes med vitenskapelig uredelighet og der det ikke konkluderes slik. De mindre alvorlige sakene trenger ikke rapporteres.

Granskingsutvalget kan behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ. Det betyr at de kan behandle saker som ikke er påklaget (for eksempel fordi det ikke foreligger klagerett) og deres rett til omgjøring er ikke undergitt de begrensninger som ellers følger av forvaltningslovens §35.

3.Redelighetsutvalgets uttalelser i saker av generell karakter

Rektor kan anmode redelighetsutvalget om å gi uttalelser i saker av generell karakter for å få avklart om en praksis (eller mulig praksis) er i strid med alminnelig anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder uavhengig av om praksisen anses å være et alvorlig (vitenskapelig uredelighet) eller mindre alvorlig brudd på forskningsetiske normer. Det innebærer at institusjonen kan få en uttalelse fra redelighetsutvalget også i saker som ikke er knyttet til en konkret person eller sak. I slike tilfeller må rektor i oversendelsens til redelighetsutvalget redegjøre for praksisen og hvorfor det er tvil om praksisen er i strid med anerkjente forskningsetiske normer.

Felles Rederlighetsutvalg (AHO, KHiO, MF, NMH)

Mandat for og sammensetning av felles redelighetsutvalg for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn og Norges musikkhøgskole
 
1.Mandat:
  • 1.1 Redelighetsutvalget er et felles rådgivende forskningsetisk organ for de fire samarbeidende institusjonene. (Med forskningsetikk forstås etikk innen både vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.)
  • 1.2 Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ og kan ikke instrueres i utøvelsen av sine faglige oppgaver.
  • 1.3 Redelighetsutvalget følger forvaltningsloven, offentleglova, arkivloven og annet regelverk som gjelder for statlige organer, også for saker som gjelder MF vitenskapelige høyskole, som ellers ikke er underlagt slike lover og regler.
  • 1.4 Redelighetsutvalget skal
    • foreslå retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf forskningsetikklovens § 6. Slike retningslinjer fastsettes av den enkelte institusjon.
    • gi uttalelse om innmeldte saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, iht fastsette retningslinjer for den enkelte institusjon.
    • gi råd i saker som berører etiske problemstillinger som en eller flere av de samarbeidende institusjonene legger fram for utvalget.
    • være en pådriver for å fremme forskningsetisk bevissthet hos alle ansatte ved institusjonene og fremme forskningsetisk debatt.
    • holde seg oppdatert om forskningsetiske spørsmål.
    • avgi en årlig rapport til institusjonene om sitt arbeid.
  • 1.5 Redelighetsutvalget møtes normalt minst to ganger pr år
2. ​Sammensetning:
  • 2.1 Redelighetsutvalget har følgende medlemmer:
    • Ekstern leder med juridisk kompetanse, oppnevnt i fellesskap av rektorene ved de samarbeidende institusjonene.
    • Ett medlem med personlig varamedlem for hver av de fire institusjonene, oppnevnt av institusjonen.
    • To medlemmer med personlige varamedlemmer, valgt av og blant stipendiater / doktorgradsstudenter ved institusjonene.
  • 2.2 Utvalget velger selv nestleder blant sine medlemmer.
  • 2.3 Ved oppnevning av medlemmer fra institusjonene, skal det vektlegges at de som oppnevnes har både lang erfaring med vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og gode forutsetninger for å arbeide med forskningsetiske spørsmål. Ved oppnevning må institusjonene være i dialog for å sikre at utvalget er sammensatt slik at kompetanse innen både forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er godt ivaretatt.
  • 2.4 Funksjonsperioden for medlemmer fra institusjonene er fire år, regnet fra 1. januar i oppnevningsåret.  Ved oppstart i 2019 oppnevnes medlemmer fra to av institusjonene for bare to år, for å sikre at ikke alle medlemmer utskiftes samtidig.
  • 2.5 Dersom oppnevnt leder eller medlem/varamedlem fra institusjonene permanent fratrer sitt verv, oppnevnes ny leder eller nytt medlem/varamedlem for resten av funksjonsperioden.
  • 2.6 Stipendiater/doktorgradsstudenter ved hver institusjon velger ett medlem eller ett varamedlem til redelighetsutvalget. Funksjonstiden for disse er ett år, regnet fra 1. august. Det etableres en rotasjonsordning som avklarer hvilke institusjoner som skal ha medlemmer og hvilke som skal ha varamedlemmer det enkelte år.
  • 2.7 Sekretariatsfunksjonene for redelighetsutvalget ivaretas av en av de samarbeidende institusjonene, etter nærmere avtale. Ansvaret for sekretariatfunksjonene kan endres etter avtale mellom institusjonene for å fordele arbeidsbelastningen.
  • 2.8 Det skal utpekes administrative kontaktpersoner ved de øvrige tre institusjonene.

 

Forskningsutvalg

Forskningsutvalget

Medlemmer 2018-2022
Leder av forskningsutvalget Thomas McQuillan   
Leder av ph.d.-programmet  Tim Anstey (Halvor Ellefsen vår 2019)  
Institutt for arkitektur Thomas McQuillan   
Institutt for urbanisme og landskap  Peter Hemmersam  
Institutt for design Lise Amy Hansen  vara Håkan Edeholt
Institutt for form, teori og historie Mari Hvattum  
Stipendiatrepresentant  Tom Davies  vara Ute Groba
Sekretær/forskningsadministrasjonen Reier Møll Schoder  

 

Observatører
Rektor Ole Gustavsen
Leder av forskningsadministrasjonen:  Brita Nøstvik

 

Forskningsutvalget - retningslinjer

Retningslinje vedtatt første gang i AHOs styre 18.06.2004. Revidert 2.11.2006, 13.02.2009, 25.09.2012, 17.06.2015

Forskningsutvalgets offisielle språk er engelsk. Av den grunn foreligger retningslinjene kun på engelsk.

The Research Committee, (named FU in the rest of these guidelines) shall, on the basis of strategies passed by the AHO board, suggest measures to develop research at AHO as well as quality assuring AHO’s research, research education and research recruitment. FU shall ensure the best possible conditions for research and the best possible research results.
 

FU has responsibility and authority within the following areas:

 
  • FU is a consultative body for the AHO rector in the development and quality assurance of research strategies and research priorities.
  • FU is the approving authority for the programme description of the research school and must ensure that the entire PhD-programme is of a high international academic standard and pedagogical quality. 
  • FU will assess the research content of calls for PhD fellowships at AHO.
  • FU responsible for the admission process to the PhD programme.
  • FU is the appointment committee for research fellows at AHO. If FU are not able to reach a unanimous decision, the case is processed by the AHO board.
  • FU shall work strategically in the development of AHO’s Research Education, and secure the quality assurance process in the PhD programme.
  • FU appoints supervisors for the PhD Candidates (main and co- supervisors) in consultation with the candidate, prospective supervisor and the respective institute leader.
  • FU appoints a reader for dissertations after recommendation from main supervisor.
  • FU appoints adjudication committees in PhD examinations.
  • FU suggests members to the PhD programme board. Vice-rector for Research has the decision-making authority. 
  • FU shall support vice-rector for research in Open Research and Research Ethics matters.
  • FU assess applications for funds for research cooperation and recommends a resolution. Rector has decision making authority
  • FU nominates candidates for the Doctor of Philosophy degree to Rector.
  • FU is a consultative body for AHO’s research reporting.
  • FU assesses applications for research leave and recommends a resolution. The AHO rector has decision making authority.
  • FU assess applications for funds for scientific research trips and has the authority to make decisions in this regard.
 

Members:


Vice-rector for Research (leader)
Head of the Research Education
1 representative from the Institute of Architecture
1 representative from the Institute of Urbanism and Landscape architecture
1 representative from the Institute of Design
1 representative from the PhD students.


Observers

Rector
Research Administration
Head of Library
Head of UFF section

The secretary for FU must be employed in the Research Administration at AHO. The academic representative from each institute must be employed in permanent positions and are appointed by the head of each institute after an open recruitment process at the institute. The representative for the PhD students is elected among and by the PhD students themselves. The Head of FU is the Vice rector of research. 

In the composition of FU it must be ensured that the variety of research disciplines at AHO is represented and the committee as whole occupies a substantial R&D (Research and development) qualification. All representatives must have appointed deputies. 

The official language in the Research Committee is normally English. Documents and case files for FU will be written in English, but documents or case files addressed to FU in other languages will not be translated. It must be ensured that representatives and deputies from each institute in between themselves master both English and Norwegian. 

The committee members are appointed for four (4) years, but with a starting date six months after the AHO board has come into operation. FU should arrange 4-6 meetings every semester. The minutes from the meetings shall be sent to the AHO board and be made available to all employees at AHO.
 

Approved FU 02.06.2021. Approved by the Board 16.06.2021
 

Klagenemnd

Klagenemd

Medlemmer klagenemd
Thomas Talén, leder
Brita Nøstvik, administrativ
Harald Skulberg, akademisk side
Silje Nygaard, sekretær
2 studenter (varierer)

Klagenemnda - retningslinjer

Etter universitetslovens § 5-1 plikter AHO å opprette egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak, og etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene.

Enkeltvedtak behandles etter forvaltningslovens bestemmelser.

Klagenemndas sammensetting

Klagenemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer:

  • Leder (med vara) (skal fylle de lovbestemte krav til lagdommer)
  • 1 medlem (med vara) fra AHOs administrasjon
  • 1 medlem (med vara) fra AHOs vitenskapelig ansatte i fast stilling
  • 2 studenter (med vara)

Medlemmene fra AHOs ansatte (og varamedlemmer) oppnevnes av styret for en periode på 4 år samtidig med oppnevning av medlemmer til de AHOs besluttende utvalg.

Medlemmene (og varamedlemmer) fra studentene velges samtidig med valg til studentenes styremedlemmer. Funksjonsperioden for studentmedlemmene er 2 år.

Klagenemndas mandat:

  1. Enkeltvedtak gjort av studieadministrasjon, direktør eller rektor kan påklages til AHOs klagenemnd.
  2. Klagenemnda kan annullere eksamen eller prøve jfr. universitetslovens § 4-7 (1, a og b) og (2).
  3. Klagenemnda kan utestenge og bortvise studenter etter universitetslovens § 4-8.

Vedtak i klagesaker etter pkt 1 kan ikke påklages. Vedtak i klagesaker etter pkt. 2 og 3 kan påklages til departementets særskilte nasjonale klageorgan.

Sekretariat for klagenemnda 

Studieadministrasjonen stiller sekretær for klagenemnda.

Klageutvalg

Klageutvalg for karakterfastsettelse - retningslinjer

AHO har klageutvalg knyttet til hvert studieprogram for behandling av klager på karakterfastsettelse (jf. Universitetslovens § 5-3). Klageutvalget skal behandle klager over karakterfastsetting. Klageutvalget foretar en ny vurdering av besvarelsen på bakgrunn av innlevert materiale jf. Rutine: Klage på karakter – klageutvalg.

Klageutvalgene

Det skal være ett klageutvalg for Master i arkitektur, ett for Master i design og ett for Master i landskapsarkitektur. Utvalgene behandler klage på karakterfastsettelse ved eksamen. 

Klageutvalgene består av to sensorer hvorav en er ekstern. Ved behandling av klage på diplomsensur forsterkes utvalget med en ekstern sensor. 

Medlemmer i klageutvalgene oppnevnes av studieutvalget (utdanningsutvalget) etter innstilling fra instituttene for tre år om gangen. Det er oppnevnt varamedlemmer til utvalgene.

Generelt om behandling av klage på karakterfastsettelse 

Klageutvalget har en frist på tre uker for å avlegge ny sensur. Dersom utvalget har behov for ytterligere tid, skal kandidaten opplyses om dette og nytt tidspunkt for sensur oppgis. I Klage på karakterfastsettelse - rutine er prosedyrene i forbindelse med klagebehandlingen beskrevet. Klageutvalgets avgjørelse kan ikke påklages.

Klageutvalgene

Medlemmer januar 2018 -  desember 2020


Master i arkitektur
Bente Kleven 
Sissil Gromholt (intern vara)
Lars Hamran (ekstern)
Ved klage på diplomsensur forsterkes utvalget med: Line Solgaard (ekstern)
 
Master i design
Nicholas Stevens
Jørn S. G. Knutsen (intern vara)
Siri Eggesvik (ekstern)
Dan Sevaldson (ekstern)
Ved klage på diplomsensur forsterkes utvalget med: Emilie Strømme Olsen (ekstern)
 
Master i landskapsarkitektur
Peter Hemmersam
Helle Lind Storvik (ekstern)
Christopher Oh (Vara ekstern)
Ved klage på diplom sensur forsterkes utvalget med: Trygve Sundt (ekstern)
 
Tromsø: Thea Kvamme Hartmann (Diplom)

 

Likestilling- og mangfoldsutvalg

Likestilling- og mangfoldsutvalget

Medlemmer

Verv Navn
Leder  Randi Stene
Representant for vitenskapelig ansatte Nina Bjørnstad 
Representant for teknisk/administrativt ansatte Halvor Hjort Guttu  
Representant fra tillitsvalgte Lene Veronika Randem 
Sekretær  
Representant fra studentene Thomas Temesgen Hellstenius 
  Eric Michael Molumby 

Likestilling- og mangfoldsutvalgets - retningslinjer

Likestilling og mangfold

Aktivt og strategisk arbeid med å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering skal prege alt arbeid AHO gjør for sine studenter og ansatte. 
Med likestilling og mangfold mener vi alle studenters og ansattes like rettigheter og like muligheter ved AHO, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion.
Ansvarlig for likestilling- og mangfoldarbeidet, her definert som likestillingsarbeid, er AHOs ledere på alle nivåer. 

Likestillingsutvalget

Likestillingsutvalget fungerer som rådgivende og idéskapende organ i likestillings- og diskrimineringsspørsmål overfor de styrende organer ved AHO. Likestillingsutvalget har særlig ansvar for å påse at likestillingsloven og gjeldende bestemmelser om likestilling, mangfold og diskriminering blir fulgt opp i praksis, og for øvrig være pådrivende og idéskapende når det gjelder arbeidet for å fremme likestillingsarbeid. Likestillingsutvalget rapporterer til AHOs styre.

Hovedoppgaver:

  • Likestillingsutvalget skal utvikle og foreslå strategi, målsetninger og tiltak for likestillingsarbeid ved AHO i handlingsplaner.
  • Likestillingsutvalget skal kartlegge eventuelle forskjeller og skjevheter samt vurdere behov for og ta initiativ til igangsetting av nye likestillingstiltak.
  • Likestillingsutvalget skal utarbeide en årlig intern rapport til styret og ledergruppen om oppfølging av handlingsplanen og likestillingsarbeidet generelt ved AHO. Utvalget kan be instituttene og AHOs øvrige utvalg om rapportering innenfor relevante områder.
Handlingsplan likestilling og mangfold 2019-2020 fokuserer på følgende hovedtemaer:
  • Øke andel kvinner i vitenskapelige toppstillinger
  • Motarbeide trakassering og diskriminering
  • Studentmangfold; med økt fokus på rekruttering, søknadskriterier og opptaksprøver
  • Kartlegging av og økt bevissthet rundt kjønnsbalansen ved engasjement av gjesteforelesere og ved bruk av jurymedlemmer og sensorer.


Likestillingsutvalgets sammensetning og funksjonstid 

Likestillingsutvalget skal ha følgende sammensetning:

  • leder (skal utgå fra AHOs ledergruppe)
  • en representant for de vitenskapelig ansatte
  • en representant for de teknisk/administrativt ansatte
  • en representant for de tillitsvalgte
  • en studentrepresentant


Lederen oppnevnes av rektor, de øvrige representantene skal oppnevnes etter forslag fra de respektive gruppene.
Medlemmene i utvalget oppnevnes for 2 år, bortsett fra leder som oppnevnes for styreperioden.
 

Læringsmiljøutvalg

Læringsmiljøutvalg - retningslinjer

Læringsmiljøutvalget skal bidra til at § 4-3 (1) og (2) i Lov om universiteter og høgskoler blir gjennomført:

  1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
  2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.

I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, sa langt det er mulig og rimelig, sørges for:
a) at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives,
b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet,
c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige,
d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås,
e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges,
f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse,
g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen,
h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn og
i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

I tillegg til det fysiske læringsmiljøet inngår følgende under utvalgets arbeid:

  • Studentvelferd
  • Det psykososiale læringsmiljøet
  • Studentmiljøet ved skolen
  • Tilrettelegging for studenter med særlige behov.

Læringsmiljøutvalget har en rådgivende og ikke operativ rolle overfor styret og ledelsen. Dersom utvalget påpeker behov for endringer eller investeringer, er dette tiltak som eventuelt iverksettes av den enkelte driftsenhet.

Utvalget har 6 medlemmer, 3 valgt av styret fra ansatte, herav en fra studieadministrasjonen  og  3 valgt av studentutvalget fra studentene. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant AHOs og studentenes representanter.

Utvalgets skal ha minimum 2 møter pr. semester.

Utvalget skal:

  • Delta i planlegging og fungere som overvåkingsorgan i forhold til punktene a) til i) og ha en aktiv holdning til studentevalueringene, rapporteringer fra AMU og verkstedsutvalg,
  • holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet,
  • gi uttalelser om disse forhold jf. § 4-3 (3),
  • gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer og avgi årlig rapport til AHOs styre om sin virksomhet med forslag til tiltak. Denne skal foreligge til styrets siste møte i vårsemesteret. 

Læringsmiljøutvalget

Medlemmer

Verv Navn
Leder (ansattrepresentant) Ulrika Herlofsen
Studentrepresentant Herman Freng Billett
Studentrepresentant Erik Michael Molumby
Studentrepresentant Arja Stylianou Korsnes
Ansattrepresentant Vera Pahle
Ansattrepresentant Namik Mackic

 

Opptakskomité

Opptakskomiteens mandat

Opptakskomiteen er et underutvalg til studieutvalget (utdanningsutvalget). Utvalget har i henhold til § 9-1(2) i Universitets og høgskoleloven delegert myndighet fra styret når det gjelder opptak til første år.
Opptakskomiteens funksjonstid er fra 1. september til 31. august.
Opptakskomiteen har rådgivende, innstillende og avgjørende myndighet i samsvar med de fullmakter styret har gitt gjennom disse retningslinjer eller gjennom særlige beslutninger fattet av styret.
Opptakskomiteen skal påse at opptaket foregår innenfor de til enhver tid gjeldende opptaksrammer.

Opptakskomiteen skal ha følgende sammensetning:

  • Leder - utnevnes for en periode på 4 år.
  • 9 vitenskapelig ansatte; 3 fra hvert av studieprogrammene arkitektur, design og landskapsarkitektur.
  • 1 studentrepresentant

Medlemmenes funksjonsperiode er 3 år, hvor ett medlem fra hvert studieprogram skiftes ut hvert år. Studentrepresentantene velges av SAHO for ett år av gangen.
Opptakskomiteens medlemmer har taushetsplikt.
UU har delegert oppnevnelsen av representanter, unntatt leder, til de ulike programstyrene.

Beslutningsdyktighet
For at komiteen skal være beslutningsdyktig, må minst tre medlemmer, en fra hvert studieprogram, være til stede. Opptakskomiteens leder er ansvarlig for avklaring av prinsipielle spørsmål med studieutvalget (utdanningsutvalget).

Arbeidsoppgaver

  • Opptakskomiteen har ansvar for å utvikle, administrere og bedømme opptaksprøvene for opptak til første år ved AHO i henhold til AHOs vurderingskriterier.
  • Bedømme og rangere besvarelsene fra opptaksprøve 1 og 2.
  • Opptakskomiteen skal sikre at alle prøver behandles anonymt og på en måte som bidrar til høyest mulig kvalitet på studenter som tas inn.
  • Opptakskomiteen skal rangere søkerne. Rangeringen skal gjøres av de 9 vitenskapelige ansatte. Studentrepresentantene deltar ikke i vurderings- og rangeringsarbeidet.
  • Påse at prosessen med utarbeidelse og bedømming av opptaksprøvene gjøres i henhold til AHOs etiske retningslinjer.
  • Utarbeide rapport med statistikk over søkere og nye studenter med faglig oppsummering og vurdering av opptaket.

Programstyrene skal kvalitetssikre opptaksprøvene i henhold til sitt programansvar.
Studieadministrasjonen er sekretariat for opptakskomiteen og har ansvar for tilretteleggelse av gjennomføringen av opptaksprøvene.

Revidert og vedtatt i UU 16.10.2019 sak.23/19


Opptakskomiteen

Leder: ARK Jørgen Tandberg

ARK:
Sindre Wam
Espen Hauglin
Jørgen Tandberg

DES:
Lars Marcus Vedelere
Nina Bjørnstad
Kaja Misvær Kistorp

LAND:
Mattias Fredrik Josefsson 
Silje Kolltveit
Giambattista Zaccariotto

STUD.REPR.
Mathias Sagvik

Programstyrene

Master i arkitektur - programstyre

Medlemmer interim programstyre arkitektur 01.08 - 31.12.2021 

Navn Enhet/institutt  Rolle
Nina Berre  ARK leder 
Matthew Anderson ARK   
Tine Hegli  ARK  
Beate Hølmebakk ARK   
Erik Langdalen ARK   
Thomas McQuillan ARK   
Kathrine Næss ARK  
Andreas Kalstveit UL   
Vilde Malmberg Gimming  SAHO   
Åsne Storli  SAHO   
Elisabeth Havig  UFF sekretær
Observatører med møte og talerett:
Navn Enhet Rolle 
Espen Surnevik ARK Prorektor
Ulrika Herlofsen  UFF Seksjonssjef 
Silje H. Nygaard UFF Fagansvarlig studieadministrasjon
Lise Kjærstad UFF Fagnasvarlig bibliotek
Roald Jenssen UFF Fagansvarlig verksted 

Master i design - programstyre

Medlemmer interim programstyre design 01.08 31.12.2021

Navn Enhet Rolle
Rachel Troye DES  Leder
Einar Sneve Martinussen DES  Fagansvarlig interaksjonsdesign
Steinar Killi DES  Fagansvarlig industridesign
Ted Matthews DES  Fagansvarlig tjenestedesign
Lise Amy Hansen DES  Viserektor for forskning
Johan Møller  SAHO   
Hobbe Michael Erik Strömberg SAHO   
Tove Carlsen UFF Sekretær
  

Observatører med møte og talerett:

Navn Enhet Rolle 
Espen Surnevik ARK Prorektor
Ulrika Herlofsen  UFF Seksjonssjef 
Silje H. Nygaard UFF Fagansvarlig studieadministrasjon
Lise Kjærstad UFF Fagnasvarlig bibliotek
Roald Jenssen UFF Fagansvarlig verksted 

Master i landskapsarkitektur - programstyre

Medlemmer interim programstyre landskapsarkitektur 01.08 - 31.12.2021

Navn Rolle
Sabine Müller Leder
Janike Kampevold Larsen  
Karin Helms  
Luis Callejas  
Janina Lissette Sanchez Cardenas Student 
Finn Delaney Student 
Silje H. Nygaard Sekretær

 

Ph.d.-programmet - programstyre

Programstyre har det løpende faglige ansvar for å sikre at ph.d-programmet organiseres og gjennomføres som et helhetlig studieprogram med høy faglig kvalitet.
 
Programstyre opprettes og nedlegges av styret etter innspill fra Forskningsutvalget (FU). 
 
Programstyre spesifikke ansvar er som følger:

Faglig ansvar:

  • Sikre at Ph.d.-programmet har faglig sammenheng, at det oppfyller de pedagogiske målene som er fastsatt av AHO og i nasjonale forskrifter for opplæring i tredje syklus, og at det svarer kravene til de ulike forskningsområdene på AHO.
  • Foreslå endringer i opplæringsdelen i forskerutdanningen til FU og gjøre endinger i kursporteføljen innenfor budsjettrammen
  • Sikre at det finnes et relevant utvalg av eksterne kurs tilgjengelig for ph.d.-studenter som anses relevant for programmet
  • Overvåke organiseringen og den pedagogiske utviklingen av programmet, og foreslå endringer om nødvendig 
     

Kvalitetssikring

  • Sikre at programmet følger forskrifter, retningslinjer og andre beslutninger for AHOs utdanning. Dette inkluderer å sikre at programmet følger AHOs kvalitetssikringsplan.
  • Ansvarlig for kvalitetssikringen av programmet.
     - Å foreta en årlig evaluering av programmet, og rapportere om programkvalitet til styret gjennom den årlige studiekvalitetsrapporten.
    - Å følge opp slik evaluering og gi tilbakemelding til FU på tiltak som er iverksatt.
  • Å utvikle og sikre at en nettbasert informasjonsplattform eksisterer for Ph.d.-programmet

 

Forskningskultur

  • Samarbeide med institutter, forskningssentre, prosjektledere og veiledere ved AHO i utviklingen av programmet og for å støtte opp under AHOs forskningskultur.
  •  Påse at det finnes strukturer som støtter det faglige og sosiale læringsmiljøet i ph.d.-programmet.

 

Godkjenning av eksterne kurs og sensorer

  • Ansvarlig for å godkjenne, kvalitetssikre og innpasse eksterne kurs eller aktiviteter som skal være en del av opplæringsdelen.
  • Ansvar for å oppnevne sensorer for ulike eksaminasjoner i ph.d.-programmet.

 

Programstyret – Organisering og periode

 
Programstyret består av

  • Leder av Ph.d-programmet
  • 3 vitenskapelige ansatte (minst en må ha veiledet en ph.d.-student til fullføring)
  • 1 Ph.d.-student
  • Sekretær (fra forskningsadministrasjonen)

 
Medlemmer av programstyret må til sammen dekke bredden av forskning ved AHO.
 
De faglige representantene utpekes av rektor etter innstilling fra Forskningsutvalget. Ph.d.-representanten velges av og blant ph.d.-studentene for 1 år.
 
Utvalgets funksjonsperiode er i samsvar med styret (4 år), men med oppstart innen et halvt år etter at nytt styre trer i kraft. Ph.d.-representanten velges for ett år av gangen.
 

Programstyret – retningslinjer

Programstyret har faglig ansvar for å sikre at studieprogrammet organiseres og gjennomføres som et helhetlig studieprogram med høy faglig kvalitet. 

Programstyret rapporterer til prorektor for utdanning. Prorektor for utdanning har møte- og talerett i programstyret. Programstyret opprettes og nedlegges av rektor etter innspill fra Prorektor for utdanning. 

Programstyret ledes av instituttleder eller den instituttleder delegerer ledelsen til.  Delegasjonen skal godkjennes av prorektor for utdanning. 

Programstyret skal årlig rapportere om kvalitetssikringsarbeidet og om opptak til Studieutvalget.  Rapportene skal inngå i AHOs årsrapport.

Programstyrene på tvers av AHO treffes i et årlig felles fagseminar som ledes av prorektor for utdanning.
 

Spesifisert ansvar:

Studieplanarbeid/programdesign
  • Sikre at programmet har høy kvalitet med faglig helhet og faglig fordypning, samt god kobling mellom undervisning og forskning.
  • Sikre en strategisk utvikling av studieprogramet i henhold til profil, relevans og innhold.  
  • Vedta faglige endringer i emnebeskrivelser, læringsutbytte og studieplan.
  • Påse og dokumentere at studieprogrammets innhold sikrer kravene til læringsutbytte både på programnivå og innenfor hvert emne.

Kvalitetssikring
  • Påse at lover, forskrifter, reglement og andre bestemmelser for utdanningene blir fulgt. I dette inngår ansvar for å påse at kvalitetssystemets bestemmelser blir fulgt.
  • Påse at AHOs pedagogiske modell synliggjøres i emnene.
  • Påse at programmenes læringsutbyttebeskrivelser er i samsvar med de vurderinger som hvert emne har.

Drift av studieprogrammet
  • Holde kontakt med faggruppeledere, kursansvarlige, lærere og relevante støttefunksjoner som bibliotek, verksted og IKT.
  • Oppnevne sensor på bakgrunn av innstilling fra kursansvarlige.
  • Oppnevne eksterne sensorer på masterkurs og diplom etter innspill fra fagstaben.
  • Oppnevne medlemmer til ankeutvalg etter innspill fra fagstaben. 
  • Vedta opptaksprøvene

Internasjonalisering
  • Programstyret skal evaluere tilbud av utvekslinginstitusjoner, og se til at disse er relevante for studieprogrammet. Programstyret kan foreslå ikke-relevante utvekslingsinstitusjoner fjernet, samt foreslå institusjoner for nye utvekslingsavtaler til prorektor for utdanning og studieadministrasjon.
  • Sikre at utvekslingsopphold ved utenlandsk lærested jevnlig evalueres.
  • Å påse at utreisende studenter har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre utvekslings- og studieopphold utenfor AHO.
  • Å påse at innreisende studenter har tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre utvekslings- og studieopphold på AHO. Programstyret kan oppnevne en egen jury for oppgaven, denne skal da bestå av minimum tre vitenskapelig ansatte.

Innpassing og lokalt opptak av nasjonale og internasjonale studenter
  • Faglig vurdering ved innpassing av studenter på studieprogrammet, sikre at studentene som innpasses innehar den faglige kompetansen som er nødvendig for å fortsette studiene ved AHO. 
  • Gjennomføre portfoliovurdering ved lokale opptak til masternivå.
  • Utforme en skriftlig rapport om opptak og innpassing til Studieutvalget innen to måneder etter gjennomført opptak
  • Programstyret har faglig ansvar for innpassing og lokalt opptak.
  • Programstyret skal gjennomføre portfoliovurdering ved lokale opptak til masternivå. Programstyret kan oppnevne en egen jury for oppgaven, denne skal da bestå av minimum tre vitenskapelig ansatte.
 

Programstyret består av:

  • Instituttleder 
  • 4-6 medlemmer fra instituttets ansatte, bredt representert fra instituttets faglige ståsteder.
  • 2 studentrepresentanter
  • Programmets studierådgiver er sekretær for gruppen
  • Seksjonssjef i UFF seksjonen og fagansvarlig i studieadministrasjonen, bibliotek og verksted har frammøte og talerett i programstyrets møter.  


Ansattrepresentantene innstilles av instituttleder etter en åpen rekrutteringsprosess på instituttet. Representantene godkjennes av prorektor for utdanning.

Utvalgets funksjonsperiode er i samsvar med studieutvalget (4 år).  Studentene velges for ett år om gangen.  Medlemmene kan gjenvelges og det anbefales at det etableres en rytme der ikke alle byttes ut samtidig.
 

Studieutvalget (Utdanningsutvalget)

Medlemmer studieutvalg per 1. august 2021
Espen Surnevik   leder
Ulrika Herlofsen / Silje Hjelset Nygaard Studieadministrasjonen sekretær

 

Sakspapirer fra Studieutvalgetmøter

2019 
  • 14. oktober 2019 Saksliste // Referat 
  • 16. september 2019 Saksliste // Referat 

Studieutvalget (Utdanningsutvalget)- retningslinjer

Retningslinjer

Studieutvalget har ansvar for å tilrettelegge, kvalitetssikre og evaluere AHOs utdanningstilbud. Det gjøres i overenstemmelse med styrets signaler, kvalitetssikringssystemet,  og i henhold til de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten.

Studieutvalget har ansvar for at AHOs strategi knyttet til utdanningsfeltet blir oppfylt og videreutviklet.  Studieutvalget skal i dette arbeidet bidra til å utvikle en langsiktig strategi for AHOs utdanningsvirksomhet.

Studieutvalget har anledning til å oppnevne de komiteer eller juryer som studieutvalget anser som hensiktsmessig. 

Studieutvalget rapporterer til rektor, og har ansvar for å legge frem studiekvalitetsrapport årlig til styret.
 

Spesifisert ansvar

  • Fremme attraktive og relevante studier med høy faglig kvalitet.
  • Utvikle og vedlikeholde et helhetlig kvalitetssikringssystem basert på de krav og standarder som legges til grunn for NOKUTs tilsynsforskrift.
  • Initiere og følge opp undervisningsevalueringer, resultatet fra evalueringer skal behandles og utvalget skal besørge at tiltak blir iverksatt.
  • Fastsette utfyllende bestemmelser til AHOs masterforskrift, som regler for opptak og eksamen.
  • Ansvar for akkreditering og re-akkreditering av AHOs programportefølje
  • Holde seg orientert om nasjonale og internasjonale rammebetingelser og utviklingstrekk av relevans for utvikling av studietilbud og studiekvalitet
  • Følge opp nasjonale og internasjonale studentundersøkelser og utarbeide høringsuttalelser på vegne av AHO
  • Kvalitetssikre det pedagogiske opplegget.
  • Bidra til at AHOs tverrfaglige og flerfaglige potensiale utnyttes.
  • Ansvar for å videreutvikle AHOs pedagogisk studiemodell, profil og egenart
  • Bidra til å sikre god kobling mellom praksis og undervisning og mellom forskning og undervisning
 

Studieutvalget består av:

  • Prorektor for utdanning
  • 2 representanter per institutt
  • 1 studentrepresentant fra hvert program
  • 3 bransjerepresentanter, en fra hvert av våre fagfelt (org, alumni, kontorer etc)
  • Ekstern representant fra skandinavisk arkitektur- og designskole
  • Seksjonssjef i UFF seksjonen og fagansvarlig i studieadministrasjonen, bibliotek og verksted har frammøte og talerett i studieutvalgets møter.  
  • Studieadministrasjon er sekretariat

De faglige representantene skal dekke en faglig bredde og innstilles fra instituttleder etter en åpen rekrutteringsprosess på instituttet som godkjennes av rektor. Studentrepresentantene velges av og blant studentene og skal representere alle tre ordinære studieprogrammene.  Eksterne representanter inviteres av rektor etter innstilling fra instituttledere etter en åpen diskusjon på instituttene.

Studieutvalgets funksjonsperiode er i samsvar med prorektor for utdanning (4 år). Studentene velges for ett år om gangen.