Byens tilfeldige møter

Av Vilde Malmberg Gimming

Bjerkeset er utdannet sosialantropolog fra Universitetet i Oslo (UiO) og har en videreutdanningsmaster i urbanisme fra AHO. Han har tidligere jobbet flere år med internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid ved UiO, før han søkte en videreutdanning etter et ønske om å jobbe mer akademisk. Etter deltidsstudiet i urbanisme, og med en forsterket interesse for byutvikling og byspørsmål, søkte og fikk han en stipendiatstilling ved AHO. 


Sverre Bjerkeset 

Avhandlingen «HELLO STRANGER?» bærer preg av Bjerkesets faglige bakgrunn i sosialantropologi i møtet med sentrale urbane problemstillinger. Tilfeldig kontakt mellom fremmede fremheves som et viktig, fellesskapsfremmede aspekt ved bylivet, skriver Bjerkeset. Veksten i privateide byrom har derfor vekket internasjonal bekymring: mennesker, aktiviteter og kontaktsøkende adferd som ikke passer inn og kan true næringsinteresser, blir gjerne forsøkt fjernet eller tøylet. I avhandlingen undersøker han hvordan slike nye, prestisjefylte byrom skiller seg fra mer tradisjonelle og hverdagspregede byrom, med hensyn til hyppigheten av fredelige, spontane ansikt-til-ansikt interaksjoner mellom fremmede. Interessen for temaet oppsto under en feltundersøkelse gjort som en del av urbanismestudiet:

– Jeg ble slått av ulikhetene mellom to offentlige rom i sentrale, funksjonsblandede strøk av Oslo, Grønlands torg og Smalgangen på Grønland og deler av Odden på Tjuvholmen, med hensyn til omfang og typer av interaksjon mellom fremmede. Forskjeller i bykontekst, nabolagskarakter og forvaltningsregime spilte åpenbart inn. Jeg skjønte likevel raskt at en bredere forståelse av mekanismene bak krevde mer omfattende undersøkelser.


Prestisjebyrom versus hverdagsbyrom
Bjerkeset skriver at de to områdene er ytterpunkter som tydeliggjør viktige forskjeller mellom prestisjebyrom og hverdagsbyrom. På Tjuvholmen fant han at interaksjon mellom fremmede kun forekom sporadisk, på Grønland mer regulært og gjentakende. Forskjellen skyldes store ulikheter i det han kaller kontaktskapende omstendigheter. Det vil si forhold som: får folk til å henvende seg til andre («åpningspersoner»), eksponerer folk for kontakt («eksponerte personer») eller åpner for gjensidig kontakt («gjensidig åpenhet»).

Attraksjon fremfor interaksjon?
Forskjellen mellom privateide prestisjebyrom og hverdagsbyrom; med hensyn til spontan sosial kontakt knytter Bjerkeset blant annet til et viktig skifte innen bypolitikk og byplanlegging:

– I dette skiftet har en markedsstyrt, men også temmelig konvensjonell forståelse av attraktivitet i fysiske og sosiale omgivelser fått forrang i prestisjefylte byutviklingsprosjekter, på bekostning av hverdagslivets mer uryddige og tilfeldige interaksjoner.

Bjerkeset peker på det private byrommets strenge driftsregime og fravær av uønskede andre, som tiggere, ververe, aktivister og gatemusikanter, som en årsak til en lav forekomst av tilfeldig interaksjon. Velferdsstatens og sivilsamfunnets fravær betyr også at institusjoner som huser og betjener svakerestilte – gjerne kontaktsøkende – individer, mangler. Også gjengangeren mangler. Siden området i stor grad orienterer seg mot besøkende, er det et markant fravær av lavprofilerte, uformelle stam- og treffsteder. Høyt pris- og velstandsnivå virker også i deres disfavør.

Både politikere, planleggere og utviklere hevder å skape offentlige arenaer for en variert befolkning å møtes og samhandle. Dersom en virkelig ønsker å oppnå dette siste, er det avgjørende å være oppmerksom på omstendighetene som slik kontakt springer ut av, skriver Bjerkeset. Han håper at avhandlingen kan bidra til en mer nyansert forståelse av og diskusjon om offentlige byrom og dets mangfold av aktiviteter og sosiale interaksjoner. 

Les avhandlingen "Hello, Stranger? Urban Public Space between Interaction and Attraction" digitalt her.