fbpx 2018 Høst | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2018 Høst

70 503 Tjenestedesign 1: Metoder og verktøy

Emnenavn på English: 
Service Design 1: Methods and Tools
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 503
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Natalia Lucia Agudelo Alvarez
Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng.

Anbefalt forkunnskap:

  • Brukerorientert designmetodikk
  • Kvalitativ forskning og analyse
  • Idéutviklingsteknikker
  • Prototyping
  • Konseptformidling
Om emnet

Dette kurset gir studenter på masternivå mulighet til å utvikle og praktisere sin nøkkelkompetanse innen tjenestedesign gjennom prosjektarbeid sammen med profesjonelle partnere og innenfor reelle tjenestedesignrammer. Det har som mål å overføre tjenestedesignmetodikk til en reell kontekst der prosjektene er ment å være ønskelige og gjennomførbare.

 Kurset har to hoveddeler, og begge utvikles gjennom prosjekter. Det første prosjektet skal gi en anvendt innføring i konsepter, metoder og ressurser som brukes i tjenestedesign, mens det andre er et større prosjekt for en partner (et privat firma eller en offentlig organisasjon), hvor studentene arbeider som profesjonelle tjenestedesignkonsulenter.

Kurset er i hovedsak praktisk orientert og bygger på ideen om at den beste måten å utvikle ferdigheter på, er gjennom prosjekter og praktisk erfaring og ved å eksponere studentene for ulike opplevelser og tilbakemeldinger fra flere observatører.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Forstå og ta i bruk tjenestedesignmetodikk som AT-ONE og brukerorientert design for å utvikle tjenestedesignprosjekter.
  • Utvikle en reflektert holdning til tjenestedesign, tilnærmingen til den, prosessen, leveringer, muligheter, begrensninger og implikasjoner.

 

FERDIGHETER

  • Videreutvikle ferdigheter innen observasjon, analyse og kreativitet som fører til løsninger som er relevante og verdifulle for brukerne og gjennomførbare for tjenesteyteren.
  • Utvikle ferdighetene til å forstå hvordan bedrifter tenker og hvordan dette skaper muligheter innen tjenestedesign
  • Visualisere, formidle og utvikle prototyper, både for gjeldende opplevelse (det som er) og forslaget til ny (det som kan være).
  • Utvikle ferdighetene til å evaluere de foreslåtte løsningene og forretningsprosjektene i henhold til ulikt potensial ut fra brukernes og tjenesteyterens synspunkt.
  • Kunne planlegge og tilrettelegge workshops for prosjektteam.
  • Utvikle samarbeidsevner for å kunne arbeide sammen med andre designere, brukere og ulike interessenter og innta en proaktiv og profesjonell rolle i team og i samarbeid med prosjektpartnere.

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Kunne beskrive forskjellen mellom produkter og tjenester og hva det betyr å designe en tjeneste.
  • Tilegne seg kunnskap om metode ved å delta aktivt i en tjenestedesignprosess.
  • Fremme en profesjonell opplevelse i en faktisk/virkelig organisasjon og dermed styrke evnen til å arbeide i team med fokus på resultater. 
  • Forstå hvordan tjenestedesign kan påvirke en bedrifts strategier og verdier.

 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hoveddelen av undervisningen vil være basert på opplæringsøkter i klasserommet, AT-ONE

Innovasjons-workshops, strukturerte presentasjoner og diskusjoner kursdeltakerne imellom. 

Kurset består også av forelesninger, studioarbeid (i grupper og individuelt) og prosjekter i samarbeid med eksterne partnere, hvor studentene vil delta og bidra som designkonsulenter.

 

Kurset består av to hoveddeler, hvorav begge er prosjektbasert:

  • Kort prosjekt: En anvendt introduksjon til konkrete konsepter, metoder og verktøy brukt i tjeneste design.
  • Stort prosjekt: Et prosjekt utviklet med en samarbeidspartner i ekstern bedrift (privat foretak eller offentlig instans), hvor studentene vil arbeide som profesjonelle tjenestsedesign konsulenter.

I form av å være et praksis-rettet kurs, vil studentens progresjon gjennom begge prosjektene presenteres gjennom:

  • Gruppe og individuelle midt-semesters innleveringer og presentasjoner
  • Workshopper
  • Dokumentert arbeid

Detaljer vedrørende kalender, felles kursaktiviteter, innleveringer og evalueringskriterier, vil bli beskrevet detaljert i prosjektbeskrivelsen ved oppstart av hver modul.

 

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning PåkrevdDette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne. Selv om prosjektene ofte utvikles i grupper, vil det være nødvendig med individuelle leveringer, som derfor er obligatoriske. For å bestå kurset må studentene må ha et oppmøte på minst 80 prosent i de viktigste kursdelene, slik de er beskrevet i den detaljerte kalenderen for hvert prosjekt. Kurslederen vil registrere fravær 15 minutter etter starten på hver økt, og informerer studentene når de står i fare for ikke å bestå kurset på grunn av fravær. Fravær med sykmelding vil ikke påvirke fraværsprosenten, men må meddeles i tide til kurslederen og følge prosedyrene definert av studieadministrasjonen
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne. Selv om prosjektene ofte utvikles i grupper, vil det være nødvendig med individuelle leveringer, som derfor er obligatoriske. For å bestå kurset må studentene må ha et oppmøte på minst 80 prosent i de viktigste kursdelene, slik de er beskrevet i den detaljerte kalenderen for hvert prosjekt. Kurslederen vil registrere fravær 15 minutter etter starten på hver økt, og informerer studentene når de står i fare for ikke å bestå kurset på grunn av fravær. Fravær med sykmelding vil ikke påvirke fraværsprosenten, men må meddeles i tide til kurslederen og følge prosedyrene definert av studieadministrasjonen
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke bestått Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift i kurset vil vurderes ut fra: • Produsert materiale • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Presentasjoner • Prosjektrapporter I hver del har studentene innleveringer både som gruppe og individuelt, som vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering for å fastslå styrker og svakheter. I tillegg vil alle prosjektene ha en avsluttende presentasjon som vurderes til bestått eller ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Innleveringer og vurderingskriterier for hvert enkelt prosjekt vil bli beskrevet i orienteringen for hver prosjekt i starten av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift i kurset vil vurderes ut fra: • Produsert materiale • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Presentasjoner • Prosjektrapporter I hver del har studentene innleveringer både som gruppe og individuelt, som vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering for å fastslå styrker og svakheter. I tillegg vil alle prosjektene ha en avsluttende presentasjon som vurderes til bestått eller ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Innleveringer og vurderingskriterier for hvert enkelt prosjekt vil bli beskrevet i orienteringen for hver prosjekt i starten av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har
AktivitetKommentar
Oppmøte Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne.

70 504 Systemorientert design: Design for demokrati

Emnenavn på English: 
Systems Oriented Design: “Design for Democracy“
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 504
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Linda Blaasvær
Forkunnskapskrav

Bestått emner i design eller arkitektur på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng

Om emnet

Kurset passer for alle designretninger, blant annet arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. Kurser dekker alt fra mikro- til makronivå, og studentene kan utvikle og velge sitt eget perspektiv. Kurset har ett hovedtema, men det er mulig med individuelle opplegg. Kurset er velegnet som forberedelse til diplomprosjektet.

 

Design for en kompleks verden

Dagens designere må forholde seg til en stadig økende kompleksitet. Designere møter hele tiden nye områder og oppgaver, og viktigheten av design øker. Designere må håndtere komplekse sosiotekniske problemer i utviklingen av både løsninger og prosesser. For å stå bedre rustet til denne utviklingen, må designere lære seg å håndtere større kompleksitet, forstå større sammenhenger, lære mer om konsekvensene av valgene vi tar, både for bedrifter, kunder, enkeltbrukere, samfunnet og miljøet rundt oss.

 

Systemtenkning

En dypere forståelse av komplekse prosesser kalles systemtenkning I systemorientert design (SOD) har vi utviklet en tilnærming til systemtenkning spesielt tilpasset praktiserende designere. Det er en designorientert tilnærming til systemer.

SOD er del av en større bevegelse med mange tilnærminger som kalles systemdesign (systemic-design.net). Denne bevegelsen ble startet av SOD-forelesere her ved AHO og andre mennesker, hovedsakelig fra Canada, India, Italia og USA.

Les mer på
www.systemsorienteddesign.net

www.systemic-design.net

 

Fokustema – høsten 2018: Design for demokrati

Vi opplever stor urolighet i verden, der demokratiske verdier står på spill og mennesker flykter fra krig og fra hjemmene sine. Mange land er på vei mot demokrati, men veien dit er kronglete. Selv etablerte demokratier har utfordringer, noe vi ser eksempler på i både EU og i USA. Norge er intet unntak når det gjelder behovet for større deltakelse og ansvaret som påhviler velgerne og innbyggerne generelt. De demokratiske systemenes iboende kortsiktige perspektiver i kombinasjon med komplekse drivprosesser gjør det vanskelig for innbyggere å gi uttrykk for langsiktige betraktninger og å vite hvordan de kan delta. Lokaldemokratiet er underutviklet sammenlignet med de store oppgavene lokalsamfunnene står overfor. Dette gjelder alt fra bærekraft til økonomisk utvikling og integrasjon.

På den annen side har design en lang tradisjon i å utvikle prosesser fra et demokratisk perspektiv. Universell utforming og deltakende designprosesser er eksempler på dette. Designere har også lenge vært involvert i demokratiske prosesser ved å utforme valgsystemer og informasjonsdistribusjon. Men design for demokrati kan utvikles videre. Kan vi, gjennom design, se for oss og beskrive en fremtid med en balansert fordeling av makt, verdier og ressurser? Kan vi bidra til å bygge demokratiske kulturer og senke terskelen for deltakelse i demokratiske prosesser? Kan vi designe prosesser som gjør det enklere å tenke langsiktig, og gjennom dette fremme bærekraftig utvikling? Kan vi, gjennom å designe omgivelsene våre, bidra til nye demokratiske organisasjoner?

Kurset er åpent for alle studenter ved AHO og tar mål av seg til å være tverrfaglig og utvikle nye perspektiver eller innta posisjoner som ikke dekkes av andre AHO-disipliner. Eksempler på dette er organisasjonsdesign og design for handling (handlingsdesign) eller helt nye perspektiver.

Læringsutbytte
  • Studentene får en innføring i systemorientert design (SOD) som metode og tilnærming, for å kunne arbeide med en større grad av kompleksitet.

 

KUNNSKAPER

Studentene vil få:

  • en introduksjon til System Orientert Design som metode og tilnærming, slik at de vil være i stand til å arbeide med større kompleksitet.
  • lære system-orientert design.
  • en grundig innføring i systemorientert design, Rich Design Space, GIGA-mapping, ZIP-analyse og systemevaluering.
  • en bedre forståelse for og generell kunnskap om systemtenkning, systemteori og systemdynamikk: årsakssammenhenger og kompleksitet for praktiserende designere.  
  •  

FERDIGHETER

Studentene vil tilegne seg ferdigheter i:

  • SOD som en prosesstyrt metode
  • Designforskning
  • Øve opp sensitivitet for systemer, sammenhenger og konsekvenser: årsak og virkning.
  • Utforske og forstå kompleksitet, og arbeide med problemstillinger
  • Tilrettelegging av workshops
  • Deltakende design
  •  

GENERELL KOMPETANSE

Studentene vil bli i stand til å bruke denne metodikken til å forstå og takle komplekse problemer og å til å tenke systematisk. System tenkning i design er en svært relevant ferdighet i en verden som henger mer og mer sammen digitalt og for å løse at sammenfiltrede og komplekse utfordringer i verden i dag. Kompetanse hentes ofte fra design byråer, da de i stadig større grad tar på seg en stor andel prosjekt som krever design ferdigheter, som kan løse dårlig definerte problemstillinger.

Systemorientert designeren er et verdifullt medlem av designteamet, med f. eks. spesialisering i produkt-, tjeneste- eller interaksjonsdesign. Med evne til  å tenke systematisk  og forstå innhold og kompleksitet i et produkt-, tjeneste- eller interaksjonsdesign, vil en systemorientert designer være i stand til å forutse konsekvenser av et design forslag, med fokus på bærekraftige løsninger for fremtiden.

Helhetlig perspektiv, etikk og bærekraft sammen med kulturelle, organisatoriske, økonomiske og tekniske hensyn, er sentralt for en systemorientert designer. Denne evnen med å ha et helhetlig overblikk er utmerket kompetanse for designeren i teamet, samt også for en prosjektleder. Systemorienterte designere kan spille en avgjørende rolle i å håndtere kompleksiteten i framtidige sosiale utviklinger. De kan typisk arbeide i desig byråer, i organisasjoner, i det offentlige med tjenestedesign, innen politikk eller i den private sektoren, for å gi noen eksempler.

Systemorienterte designere er trent i teknikker som Giga-mapping, hvilket setter dem i stand til å håndtere komplekse problemstillinger og ta ansvar for videre konsekvenser av håndtering av en oppgave. Systemorientert designeren er også dyktig i å planlegge og lede workshopper og co-design prosesser, f.eks. Giga-mapping workshopper, hvor man skal få et helhetlig bilde av et design problem med mange aktører involvert.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider på et semesterprosjekt individuelt eller i grupper (anbefalt gruppestørrelse er to studenter).

Prosjektplaner utvikles for hvert enkelt prosjekt i henhold til kravene som gjelder. Alle prosjekter krever i utgangspunktet et eget prosjektdesign. Selve kurset er et dynamisk, sosialt system som må justeres og tilpasses etter hvert. Studentene må derfor delta aktivt i å utforme kurset. Vi forventer at kurset korrigeres, og at tilnærminger endres underveis.

Evaluering og kvalitetssikring

Vurderingsmappe:

Prosjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen.

Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt.

Kurset vurderes som bestått / ikke bestått.

Det forventes oppmøte på forelesninger, undervisninger og presentasjoner.

Pensum

Sevaldson, B. & Blaasvær, L. (2016). 70504 Systems Oriented Design: Design for Democracy. Hentet fra http://aho.no/en/course/8455/8456/IDE/2013

Sevaldson, B. (2011). GIGA mapping: Visualization for Complexity and Systems Thinking in Design. Artikkel presentert på Nordic Design Research Conference, Helsingfors 2011.

Sevaldson, B. (2008). Rich Design Research Space. FORMakademisk, 2008 bind 1 (1) s. 28–44.

Meadows D. (2008). Thinking in Systems. A Primer. Redaktører: Wright D. Forlag: Chelsea Green Publishing Company.

Sevaldson, B. (2012). Can Designers Design Anything? AHO WORKS STUDIES 2011–2012. Oslo: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Manzini, E. og Margolin, V. (2017). Open Letter to the Design Community:
Stand Up For Democracy. Hentet fra http://www.democracy-design.org/open-letter-stand-up-democracy/

Nelson, H. og Sevaldson, B. (2017). The Democracy Files. Hentet fra http://www.systemsorienteddesign.net/index.php/projects/design-for-democracy/the-democracy-files

 

 

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttProsjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen. Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt. Det forventes oppmøte på forelesninger, undervisninger og presentasjoner.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen. Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt. Det forventes oppmøte på forelesninger, undervisninger og presentasjoner.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes at studentene arbeider uavhengig og er i stand til å bruke tidligere erfaring fra design- eller arkitekturutdanning i prosjektet. Vi forventer et høyt aktivitetsnivå og god innsats.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes at studentene arbeider uavhengig og er i stand til å bruke tidligere erfaring fra design- eller arkitekturutdanning i prosjektet. Vi forventer et høyt aktivitetsnivå og god innsats.

Start semester

65 302 Ebb and Flow

Emnenavn på English: 
Ebb and Flow
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
65 302
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2018
Emneansvarlig
Kjerstin Uhre
Forkunnskapskrav

Bachelor degree in Landscape Architecture or Architecture

Om emnet

This course explores how different approaches in landscape theory opens for transdisciplinary conversations on Arctic issues such as indigenous peoples rights to land- and seascapes, climate change, biodiversity, multi-species migration, and consequences of increased human activity such as tourism, resource extraction, and new infrastructures in outfields and coastal zones.

The objective of the course is threefold: Firstly, to theoretically explore past, present and prospected futures of subarctic sea- and landscapes. Secondly, the course aims at giving the students a positive reading- and writing experience. Thirdly, in collaboration with researchers from the social, human, and natural sciences, to provide an advanced introduction to the northernmost landscapes of Scandinavia and Sápmi as a point of departure to understand changes in Arctic territories.

The landscape theory course is structured around a lecture series with invited experts and step-by-step assignments in academic writing that culminate with a seminar and a book edition. The course is the third of its kind and builds on experience from the theory courses Small Stories Grand Narratives in 2016, and The Global North and the High North in 2017. The students in the previous two courses deserve credit for actively taking part in co-creating the course.

Læringsutbytte

Knowledge of:

  • Approaches in landscape theory and cartography
  • Contemporary Arctic discourses
  • Research design and development of research questions
  • Research ethics with an emphasis on issues regarding visual representation (maps, photos, diagrams)

Skills in:

  • Analysing academic texts
  • Academic writing
  • Experimentally combining written, visual and oral modes of communication.
  • Peer reviewing

General competence in:

  • Transdisciplinary approaches
  • Methodology in qualitative research
  • Literature search
  • Developing personal strategies to keep updated on central discourses regarding Arctic territories
Praktisk organisering og arbeidsmåter
  • Attending the lecture series, and participating in conversations with guest lecturers
  • Step-by-step assignments in reading and analysing the course literature, making diagrams, texts, and maps as a way to explore concerns, develop individual research questions and add layers of reflection.
  • Attending lectures on methods of structuring a written academic paper, structuring the oral presentation; and restructuring the paper into a book chapter.
  • Writing week
  • Peer review
  • Oral presentation at a student-organised seminar

Book design in a student-organised publication

Pensum

A curriculum of 15-20 texts will be made available at semester start, and additional texts will be provided during the semester.

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttOral and written examination with external sensor, the final book chapter will be assessed as passed/fail. The teacher will evaluate the student’s progress and participation in discussions throughout the semester. English reading and academic writing skills, as well as knowledge of Arctic conditions, may be unequally distributed in the student group when we start the semester, willingness to help each other with overcoming obstacles will be taken into consideration in the final evaluation.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Oral and written examination with external sensor, the final book chapter will be assessed as passed/fail. The teacher will evaluate the student’s progress and participation in discussions throughout the semester. English reading and academic writing skills, as well as knowledge of Arctic conditions, may be unequally distributed in the student group when we start the semester, willingness to help each other with overcoming obstacles will be taken into consideration in the final evaluation.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningIt is mandatory to read and analyse the course literature, to hand in all designated deliverables, and to participate in lectures, tutorials, at joint reviews and the seminar.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:It is mandatory to read and analyse the course literature, to hand in all designated deliverables, and to participate in lectures, tutorials, at joint reviews and the seminar.

Start semester

65 506 In flux: Exploring the tidal zone on Tromsøya

Emnenavn på English: 
In flux: Exploring the tidal zone on Tromsøya
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
65 506
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2018
Forkunnskapskrav

Bachelor degree in Landscape Architecture or Architecture from university or university college.

Recommended previous knowledge:

Working knowledge of Adobe Illustrator, Photoshop and InDesign. CAD and GIS an advantage.

Om emnet

The studio course sets out to explore the dynamic tidal zone in northern Norway using the 24-kilometre coastline around Tromsøya as the central case. This zone, known as “fjæra” in Norwegian, is not only home to some of the most diverse and productive ecosystems in the north, but also holds great culture-historical value. The tidal zone provided different resources used in the traditional household and was an important interface between sea and land. In the northern sea-culture where agriculture and fishing were interweaved or integrated, the landing place or “lendinga”, where the boats came ashore or left for sea, was often regarded as the most important place on the farm. As such “lendinga i fjæra” can be regarded a symbol of the fishing-farmers way of life, a place of public significance in northern Norway. In many cases, these landing places were shared by several farms, forming a common or “allmenning” that would function as a social arena.

The tidal zone in northern Norway continues to be of great importance today, although more modern forms of living almost entirely have replaced the traditional sea-culture. The zone is still home to valuable ecosystems, despite the fact that human interventions, such as land reclamation to sea, compromise their diversity and productivity in many cases. The interface between sea and land still holds public significance, although recreational activities might have replaced work-related activities. However, all in all, the tidal zone seems to have lost cultural significance as a public domain since the middle of the 20th century. 

As part of the studio course, students will be asked to investigate how the tidal zone can gain cultural significance as a public domain through design interventions that not only meet the needs of contemporary life but also reflect on and take into account the rich natural and cultural heritage of the tidal zone. A field trip connecting various coastlines around Northern Norway will allow students to get acquainted with different types of tidal zones and understand the Tromsøya fjæra from a larger perspective. The idea is to work with design interventions that might be relatively modest in scale while addressing changes and processes on a larger scale. Working with material qualities and atmospheres linked to the continuous changes in the zone – a zone in flux – will be a central task throughout the semester. Students will be asked to formulate a landscape architectural program informed by the site. Rather than superimposing a given program on to the site, the idea is to develop the program from the site itself.

Læringsutbytte

Knowledge about

  • The North Norwegian tidal zone from geological, ecological and cultural perspectives
  • The study of landscape transformation
  • Landscape architecture as an instrument in the management of natural- and cultural heritage

Skills in

  • Collecting, recording and representing aesthetic experiences in the landscape
  • Mapping and modelling landscape transformation
  • Visual communication / architectural drawing

General competence in

  • Independent collection and production of relevant knowledge for the development of landscape architecture, e.g. analysis of material and spatial conditions
  • Independent and reflected use of different representation techniques
  • Design conceptualisation and experimentation
  • Collaboration with peers in research and design development
Praktisk organisering og arbeidsmåter
  • 7-10 days of mandatory fieldwork
  • Three separate one-day seminars with guest lecturers
  • A two-week workshop with Berlin-based office Raumlabor
  • App. 12 weeks of design research and development

Work effort:

  • Participation in fieldwork, lectures, tutorials, workshops and joint reviews
  • Hand in of all deliverables described for each phase of the semester

Other:

  • Selected text will be provided for each phase of the studio course
  • Students will have access to workshop facilities
  • Fieldwork is supported financially by AHO
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Muntlig presentasjonIndividuellBestått / ikke beståttOral examination with an external sensor. The final project will be assessed as passed/failed.
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig presentasjon
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Oral examination with an external sensor. The final project will be assessed as passed/failed.

Start semester

65 505 In flux: Exploring the tidal zone on Tromsøya - 1 semester

Emnenavn på English: 
In flux: Exploring the tidal zone on Tromsøya - 1 semester
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
65 505
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2018
Forkunnskapskrav

Bachelor degree in Landscape Architecture or Architecture from university or university college.

Recommended previous knowledge:

Working knowledge of Adobe Illustrator, Photoshop and InDesign. CAD and GIS an advantage.

Om emnet

The studio course sets out to explore the dynamic tidal zone in northern Norway using the 24-kilometre coastline around Tromsøya as the central case. This zone, known as “fjæra” in Norwegian, is not only home to some of the most diverse and productive ecosystems in the north, but also holds great culture-historical value. The tidal zone provided different resources used in the traditional household and was an important interface between sea and land. In the northern sea-culture where agriculture and fishing were interweaved or integrated, the landing place or “lendinga”, where the boats came ashore or left for sea, was often regarded as the most important place on the farm. As such “lendinga i fjæra” can be regarded a symbol of the fishing-farmers way of life, a place of public significance in northern Norway. In many cases, these landing places were shared by several farms, forming a common or “allmenning” that would function as a social arena.

The tidal zone in northern Norway continues to be of great importance today, although more modern forms of living almost entirely have replaced the traditional sea-culture. The zone is still home to valuable ecosystems, despite the fact that human interventions, such as land reclamation to sea, compromise their diversity and productivity in many cases. The interface between sea and land still holds public significance, although recreational activities might have replaced work-related activities. However, all in all, the tidal zone seems to have lost cultural significance as a public domain since the middle of the 20th century. 

As part of the studio course, students will be asked to investigate how the tidal zone can gain cultural significance as a public domain through design interventions that not only meet the needs of contemporary life but also reflect on and take into account the rich natural and cultural heritage of the tidal zone. A field trip connecting various coastlines around Northern Norway will allow students to get acquainted with different types of tidal zones and understand the Tromsøya fjæra from a larger perspective. The idea is to work with design interventions that might be relatively modest in scale while addressing changes and processes on a larger scale. Working with material qualities and atmospheres linked to the continuous changes in the zone – a zone in flux – will be a central task throughout the semester. Students will be asked to formulate a landscape architectural program informed by the site. Rather than superimposing a given program on to the site, the idea is to develop the program from the site itself.

Læringsutbytte

Knowledge about

  • The North Norwegian tidal zone from geological, ecological and cultural perspectives
  • The study of landscape transformation
  • Landscape architecture as an instrument in the management of natural- and cultural heritage

Skills in

  • Collecting, recording and representing aesthetic experiences in the landscape
  • Mapping and modelling landscape transformation
  • Visual communication / architectural drawing

General competence in

  • Independent collection and production of relevant knowledge for the development of landscape architecture, e.g. analysis of material and spatial conditions
  • Independent and reflected use of different representation techniques
  • Design conceptualisation and experimentation
  • Collaboration with peers in research and design development
Praktisk organisering og arbeidsmåter
  • 7-10 days of mandatory fieldwork
  • Three separate one-day seminars with guest lecturers
  • A two-week workshop with Berlin-based office Raumlabor
  • App. 12 weeks of design research and development

Work effort:

  • Participation in fieldwork, lectures, tutorials, workshops and joint reviews
  • Hand in of all deliverables described for each phase of the semester

Other: 

  • Selected text will be provided for each phase of the studio course
  • Students will have access to workshop facilities
  • Fieldwork is supported financially by AHO
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Muntlig presentasjonIndividuellBestått / ikke beståttOral examination with an external sensor. The final project will be assessed as passed/failed.
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig presentasjon
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Oral examination with an external sensor. The final project will be assessed as passed/failed.

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Emnenavn på English: 
Form - Landskapslaboratorium
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
61 110
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Om emnet

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen og læringen er sentrert omkring et prosjektarbeid med flere mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

  • Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
  • Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
  • Analytisk frihåndstegning
  • Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av skolens verksteder
Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
  • Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former 
  • Grunnleggende kartforståelse

 

Ferdigheter: 

  • Kunne tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form, på grunnleggende nivå
  • Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av grunnleggende representasjonsformer som tegning og modell

 

Kompetanse: 

  • Grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen
  • Redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
  • Kjennskap til arbeid i skolens verksteder
  • Bruk av tegning og modell som representasjon og analytisk verktøy
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdGodkjent verkstedskurs
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Godkjent verkstedskurs
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttInnlevering av samlet prosjekt med muntlig presentasjon
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Innlevering av samlet prosjekt med muntlig presentasjon

70 302 Design management.

Emnenavn på English: 
Design Mangagement
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 302
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnutdanning, tilsvarende BA nivå - 180 studiepoeng.

Om emnet

Designadministrasjon gir studentene innsikt i feltet designadministrasjon som et praktisk og teoretisk felt som tar for seg ulike problemstillinger som oppstår i krysningspunktet mellom design og administrasjon. Emnet gir en kort innføring i designadministrasjonens historie og fokuserer deretter hovedsakelig på ulike aspekter ved designadministrasjon og designledelse. Emnet gir studentene innsikt i hvordan de kan bruke en designmessig tilnærming for å løse nye utfordringer, også i samarbeid med andre disipliner. Emnet setter design inn i en større kulturell og sosial sammenheng. Det fokuseres på kommunikasjon rundt feltet.

Emnet gir innsikt i:

Driftsmessig designadministrasjon 


Administrasjon av designprosessen og prosjektet (fra designorientering og prosjektledelse til koordinering av tverrfaglige designteam for å oppfylle forretningsmål). Her undervises det i ulike metoder og verktøy.

Merkevarebygging 


Varemerker og merkevarebygging: Prosessen med å utvikle en ny merkevare (en produkt eller tjeneste), fra analyse via konseptutvikling til gjennomføring. Administrasjon og vedlikehold av eksisterende merker.

Strategisk designledelse

Bruk av designprosesser og designtenking i innovasjon. Hvordan kan design bidra til at organisasjoner når sine strategiske mål og takler fremtidige utfordringer?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

(Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.)

 

Etter gjennomført kurs skal studentene ha kunnskap om:

  • forholdet mellom design og ledelse
  • teoretisk innsikt i designledelse og hvordan det henger sammen med designpraksis 
  • administrasjons- og forretningsspråk og tilnærminger til innovasjonsprosesser
  • akademisk forskning og formidling av forskning til et større publikum
  • nye måter å presentere/visualisere teoretisk materiale på

FERDIGHETER
Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

 

Etter gjennomført kurs skal studentene:

  • ha opparbeidet seg praktisk erfaring og ferdigheter gjennom relevante oppgaver og tverrfaglige workshops 
  • kunne formidle design til ikke-designere

 

GENERELL KOMPETANSE
(Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.)

Verbal og visuell kommunikasjon innen feltet er viktig. Studentene lærer å reflektere over og diskutere problemstillinger innen designadministrasjon, både muntlig og skriftlig.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

En forelesningsserie med blant andre eksterne forelesere med variert bakgrunn relevant for designadministrasjon. Forelesningene etterfølges av diskusjonsseminarer og workshops, så vel som tverrfaglig samarbeid. En workshop og et prosjekt med forretnings- og gründerstudenter gir designstudentene innsikt i forretnings- og innovasjonskultur, metoder, prosesser og språk. Studentene lager en presentasjon for “medstudentundervisning” basert på forelesninger/workshops, lesestoff og egen forskning.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttAktiv deltakelse i undervisningen og evne til å kommunisere og reflektere over emnet. Medstudentpresentasjon, deltakelse og endelig presentasjon av det eksterne forretningsprosjektet.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Aktiv deltakelse i undervisningen og evne til å kommunisere og reflektere over emnet. Medstudentpresentasjon, deltakelse og endelig presentasjon av det eksterne forretningsprosjektet.
AktivitetKommentar
OppmøteFor å bestå kurset forventes det minimum 80% oppmøte på forelesninger og diskusjonsseminarer, tverrfaglig workshop og veiledning. Hvis studenten går glipp av en forelesning / klasseromsaktivitet, må det leveres en halvsides refleksjon over temaet som ble dekket den dagen.
GruppearbeidDet forventes at studentene utnytter den tilmålte tiden til selvstudier og lesing av tildelt og anbefalt litteratur innen det valgte eller tildelte området innen designadministrasjon.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:For å bestå kurset forventes det minimum 80% oppmøte på forelesninger og diskusjonsseminarer, tverrfaglig workshop og veiledning. Hvis studenten går glipp av en forelesning / klasseromsaktivitet, må det leveres en halvsides refleksjon over temaet som ble dekket den dagen.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det forventes at studentene utnytter den tilmålte tiden til selvstudier og lesing av tildelt og anbefalt litteratur innen det valgte eller tildelte området innen designadministrasjon.

Start semester

40 310 Praksis

Emnenavn på English: 
Practice
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 310
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2018
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Jonas Johansen Lippestad
Hans-Kristian Hagen
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Hva må man beherske for å drive en liten arkitektpraksis i Norge i dag?

Kurset tar utgangspunkt i dette spørsmålet og søker å besvare det gjennom kontorbesøk og forelesninger av praktiserende arkitekter, representanter fra den offentlige forvaltningen samt andre viktige aktører.

I tillegg til deltagelse i den informative delen av undervisningen skal studentene bidra til en kritisk diskurs som tar for seg emnet i hver forelesning.

Læringsutbytte

Hovedmålet er at studentene skal lære å orientere seg innenfor de gjeldende rammevilkårene praktiserende arkitekter har i dag, og dermed gi mulighet til å reflektere over og påvirke egen profesjon.

Ved endt semester skal deltakerne ha kunnskap om gjeldende lovverk med tilhørende forskrifter og normer. De skal også ha oversikt over den politiske, historiske og økonomiske bakgrunnen for regelverket, forvaltningen av det, og hvordan det former arkitekturen.

Læringen vil knytte seg til, og gi nødvendig kunnskap for, oppstart og drift av en liten praksis og hvordan arkitekter samhandler med de viktigste aktørene i et byggeprosjekt.

Undervisningen er avhengig av at deltagerne vil bidra til felles læringsutbytte på grunn av emnets kompleksitet og omfang.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hver fordypningskursdag begynner med organisert undervisning ved forelesninger om et avklart emne. Resten av tiden er satt av til studier relatert til neste forelesning. Dette arbeidet blir også organisert, men i en friere form hvor den enkelte deltaker kan fokusere på egne interesser og synspunkt.

Fordypningskursuken organiseres som en workshop hvor kunnskapen som er tilegnet i løpet av semesteret skal få en praktisk anvendelse.

Deltakerne skal til sammen bidra til at stoffet som formidles, debatteres og produseres i løpet av kurset blir samlet og publisert i en form som kan nyttiggjøre læringsutbyttet etter endt utdanning.

Pensum

Pensum oppgis ved kursstart.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Oppmøte og deltagelsePåkrevdKurset krever 100% oppmøte og aktiv deltakelse i diskursen emnet knytter seg til. Det vil bli gitt konkrete oppgaver for å tilfredsstille arbeidskravet. Kursets ulike tema undervises med en kategori per undervisningsdag. Oppmøte og deltakelse er derfor avgjørende for å oppnå fullt læringsutbytte.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav: Oppmøte og deltagelse
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Kurset krever 100% oppmøte og aktiv deltakelse i diskursen emnet knytter seg til. Det vil bli gitt konkrete oppgaver for å tilfredsstille arbeidskravet. Kursets ulike tema undervises med en kategori per undervisningsdag. Oppmøte og deltakelse er derfor avgjørende for å oppnå fullt læringsutbytte.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttStudenten vurderes til bestått/ikke bestått etter en vurdering av aktiv deltakelse i kursopplegget. Deltakelsen består av oppmøte i tillegg til utførelse av prosjektoppgaver som er tilmålt kursopplegget i omfang.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studenten vurderes til bestått/ikke bestått etter en vurdering av aktiv deltakelse i kursopplegget. Deltakelsen består av oppmøte i tillegg til utførelse av prosjektoppgaver som er tilmålt kursopplegget i omfang.
AktivitetKommentar
Oppmøte
Skriftlige oppgaver
Workshops
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:
Aktivitet:Workshops
Kommentar:

70 303 Digital fabrikasjon, teknologier og prosesser

Emnenavn på English: 
Digital fabrication, technologies and processes
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 303
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Emneansvarlig
Steinar Killi
Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng.

Forkunnskapskrav: Fullført grunnutdanning eller tilsvarende. Grunnleggende forkunnskaper i CAD-verktøy som Rhino, Solidworks, Alias, Blender osv. er påkrevd.

Anbefalt forkunnskap: Forkunnskap innen 3D-printing og beslektede teknologier anbefales.

Om emnet

Digital produksjon er i rask utvikling og brukes i stadig større grad i design- og arkitekturprosesser som et verktøy for prototyper og konstruksjon. Emnet retter seg mot design- og arkitektstudenter på masternivå som ønsker dypere innsikt i bruken av digital produksjon i studiene og på andre områder.

 

Emnet gir innsikt i bruk, begrensninger og muligheter knyttet til noen av disse teknologiene gjennom praktiske øvelser. Emnet er for både design- og arkitektstudenter som ønsker en praksisbasert forståelse av eksisterende og nye teknologier for digital produksjon. Emnet setter studentene i stand til å utforske mange av disse teknologiene gjennom mindre workshops og øvelser.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studenten

•             ha kunnskap om SLA, SLS, FDM, 3DP, laserkutting, knivkutting og 3D-skanning

•             ha praktisk kunnskap om hvordan de ulike maskinene brukes

•             kunne vurdere nytteverdien av de ulike prosessene.

FERDIGHETER
Etter endt kurs skal studenten

•             være bedre rustet til å utnytte det iboende potensialet i teknologien i forbindelse med produkt- og interaksjonsdesign så vel som arkitekturdesign

•             inneha den nødvendige kunnskapen som kreves for å forberede og etterbehandle digitale CAD-filer.

 

GENERELL KOMPETANSE
Studenten bør kunne forklare og begrunne valg av metode for å realisere det fysiske objektet

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Som med andre valgfrie emner vil emnet bestå av ukentlige læringsaktiviteter, forelesninger, materialutforskning og bruk av tilgjengelige digitale produksjonsprosesser gjennom øvelser i verkstedene. Kurset avsluttes med en utstilling som viser utvalgte produkter fra emnet.

Pensum

Anderson, C. (2012). Makers: the new industrial revolution. Random House.

Hopkinson, N., Hague, R., & Dickens, P. (2006). Rapid Manufacturing: An Industrial Revolution for the Digital Age. John Wiley & Sons.

Thompson, R. (2007). Manufacturing processes for design professionals. Thames & Hudson.

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger 5Påkrevd Det vil bli gitt oppgaver mellom ordinære kursdager
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav: 5
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar: Det vil bli gitt oppgaver mellom ordinære kursdager
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Muntlig eksamenIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

40 305 Information-based Design

Emnenavn på English: 
Information-based Design
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 305
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Michael Ulrich Hensel
Søren S. Sørensen
Forkunnskapskrav

Prerequisites: Completed Bachelor studies, Basic Knowledge in Rhino.

Recommended: Working skills in computational modelling and visualization.

[The course is only available for students in the Embedded Architectures and New Environments Studio courses of the RCAT | ACDL group.]

Om emnet

The elective course will introduce approaches, concepts and skills related to information-based design. This course includes lectures and seminars focusing on introducing the practice-oriented approach pursued by the RCAT | ACDL group in conjunction with leading practices, as well as an intense skill building boot-camp that focuses on data-collection and utilization in computational design.

Læringsutbytte

Knowledge:
At the end of the course the student will have gained knowledge in a specific practice-oriented approach to information-based design.
Skills:
The student will have gained skills in data-collection and utilization in computational design with specific focus on the Rhino and Grasshopper environment.
General competence:
After successful completion of the course students are expected to have gained good working knowledge in information-based design and the ability to utilize this knowledge in a design project.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1. Lectures on selected topics regarding information-based design.
2. Tutorials on an individual and group basis concerning skill-building in data-collection and utilization in computational design.

Delivery: Portfolio of work process including visualization of collected data and utilization of the data in the design of the studio project.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttDelivery: Portfolio of work process including visualization of collected data and utilization of the data in the design of the studio project.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Delivery: Portfolio of work process including visualization of collected data and utilization of the data in the design of the studio project.
AktivitetKommentar
Oppmøte
Individuell oppgaveløsning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:

Sider