Master
Videreutdanningsmaster i arkitekturvern
| Emne | 2021 Vår | 2021 Høst | 2022 Vår | 2022 Høst | 2023 Vår | 2023 Høst |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 12 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 6 | ||||||
| 30 | ||||||
| Sum | 18 | 12 | 18 | 12 | 0 | 30 |
Masterstudiet skal:
- styrke studentenes faglige kompetanse,
- øke studentenes formelle kompetanse,
- bidra til faglig oppdatering og gjøre studentene kjent med forskningsfronten i arkitekturvern,
- styrke studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid,
- og gjøre studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter.
Faglig innhold
Videreutdanningmaster i arkitekturvern tar for seg bevaring, forvaltning og fornying av bygninger og urbane miljøer, samt relevante metoder og teorier. Studiet omfatter verneideologier, vernefagets historie, arkitekturhistorie, byplanhistorie, minneteori, transformasjon, restaurering, konservering og forvaltningsproblematikk. Det legges mye vekt på arkitekturvern som et bærekraftig felt, med fokus på gjenbruk av bygninger, vern gjennom bruk, resirkulering av byggematerialer og en produktiv dialog mellom kulturminnevern og miljøvern. Undervisningen skjer med bevissthet om bygninger, bygningsmiljøer og større planområder både som historiske og sosiokulturelle produkter og som resultat av arkitektoniske og håndverksmessige intensjoner. Konkret gir dette seg utslag i fem overordnede ambisjoner:
- Aktivt å møte samtidens utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet.
- Skape en sterk faglig diskusjonsarena ut fra studentenes kompetanse og skaper faglige nettverk.
- Øke studentenes evne til å reflektere over egen praksis.
- Øke studentenes kunnskap om verdivurdering av bygninger, faglig beskrivelse og etterprøvbar argumentasjon.
- Gi studentene en helhetlig innfallsvinkel til verneproblematikk.
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern gir studentene helhetlig kunnskap om emner innenfor vern og transformasjon slik det er angitt i avsnittet ovenfor om faglig innhold og videre i beskrivelsene av hver enkelt modul. Dette inkluderer teorier, praksiser og prosjekter.
Studentene skal få styrket sin kompetanse og sine ferdigheter innen helhetlig analytisk tenking, teoretisk refleksjon og faglig kritikk samt faglig formidling både skriftlig og muntlig. Studentene skal være i stand til å skrive akademiske tekster på masternivå. De skal ha et helhetlig, bredt og tverrfaglig syn på vår arkitekturarvs vern og utvikling, og de skal forstå og kunne diskutere komplekse problemstillinger innenfor vern. Det legges vekt på at studentene skal kunne skrive faglig innenfor ulike sjangre, fra akademiske essays til debattinnlegg og kronikker.
Studiet omfatter en serie seminarer, studietur(er), litteraturstudier, hjemmeeksamener og en masteroppgave.
Masterutdanningens seminarserie er delt inn i 9 selvstendige moduler, samt en avsluttende masteroppgave (Modul 10). Modul 3 består av en ukes studietur utenlands og det er også lagt inn en Norges-ekskursjon i forbindelse med modul 8. Utover dette består fire av modulene av 2 seminarer á 3 dager, og ett seminar på 2 dager med presentasjon av- og diskusjoner med utgangspunkt i studentenes moduloppgaver. De fire øvrige modulene består av 2 seminarer á 3 dager, samt hjemmeeksamen. Studiets litteratur omfatter et obligatorisk pensum samt anbefalt- og selvvalgt faglitteratur. Hele masterstudiet baserer seg på høy grad av selvstudium. Litteraturlisten for hver enkelt modul vil normalt foreligge 3 uker før første seminar i modulen.
Seminarseriene ved AHO undervises av skolens egne lærere samt en rekke forelesere hentet fra instituttets nasjonale- og internasjonale nettverk. I tillegg legges det opp til at studentene selv skal presentere faglige innlegg og utdrag fra pensum for resten av gruppa, både for å bidra med egen ekspertise og styrke evnen til å presentere muntlig. Skrivesesjoner skal gi studentene økte ferdigheter i faglig tekstproduksjon. Studiet har særlig fokus på studentenes egen faglige kompetanse, og legger til rette for utveksling og diskusjoner studentene i mellom.
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern samarbeider med Videreutdanningsmaster i urbanisme og har flere seminarer felles. De to utdanningsforløpene etablerer en felles faglig plattform for de mange ulike faggruppene; arkitekter, planleggere, kunsthistorikere, kulturhistorikere, ingeniører, designere, forvaltere, etc., som arbeider innenfor bygningsvern og urbanisme.
Videreutdanningsmaster i Arkitekturvern er bygget opp av moduler og består av intensive seminarer med forelesninger og diskusjoner. Disse krever tilstedeværelse. Gjennomgang av pensumlitteratur og eventuell anbefalt litteratur er basert på selvstudium. Det er viktig å beregne nok tid til dette i egen hverdag. Forelesningene vil ikke være en gjennomgang av pensum, men belyse en del av pensum, samt supplere med andre relevante perspektiv. Det anbefales å lese pensumlitteraturen for hver modul før undervisningen starter. Hver modul består av en selvstendig akademisk besvarelse i form av en hjemmeeksamen. På noen av modulene skal besvarelsen presenteres muntlig for resten av arkitekturvernstudentene.
Undervisningsopplegget er omfattende og krever betydelig egeninnsats.
Videreutdanningsmasteren er et deltidsstudium over 3 år som omfatter 90 ECT (studiepoeng). Dette tilsvarer ett og et halvt års fulltidsstudier. Studiet er delt inn i 9 moduler basert på intensiv undervisning over 2 år med en avsluttende masteroppgave som er beregnet til å ta ett år. Studiet baserer seg på samlinger og hjemmeoppgaver og lar seg kombinere med jobb.