2022 Høst

Start semester

60 150 GK5 By og arkitektur

Full course name in English:

GK5 City and Architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

60 150

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Halvor Weider Ellefsen

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3 og GK4.

Om emnet

Gk5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1: PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING

GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.

Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.

Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag. Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Læringsutbytte

GK5 skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 61 150 Fellesrom - By og landskap.

Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.

Parallelt med dette kurset følger studentene det forelesningsbaserte kursopplegget 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, hvis mulig mtp. C-19. Se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.

COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Lærerteamet består av:

Marianne Borge, Giambattista Zaccariotto, Martin Brandsdal, Halvor W Ellefsen, Namik Mackic, Michaël Stas og Marja Skotheim Folde.

Pensum

Anbefalt litteratur:

Designing Cities, Leonard Schenk
Prosjektbasert byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Gruppe	Bestått / ikke bestått	Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.

Aktivitet	Kommentar
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forelesninger	Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
Oppmøte	Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Gruppearbeid	Det er viktig at arbeidet fordeles jevnt på gruppa, og at samtlige på gruppa bidrar aktivt i prosjektutviklingen.

Start semester

61 151 By- og byplanhistorie

Full course name in English:

Urban planning history

Studiepoeng:

Emnekode:

61 151

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Jonny Aspen

Peter Hemmersam

Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1 og 2 semester. Bestått studiodelen av 3 og 4 semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i 3 og 4 semester.

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie

Ferdigheter:

Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Kompetanse:

Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydning av omkring eget arbeid innen byforming
Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert.

Pensum

Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle.

Anbefalt litteratur:

Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Det forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret.
Gruppearbeid	Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper.

Start semester

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Full course name in English:

GK5 By- og byplanhistorie

Studiepoeng:

Emnekode:

60 151

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Jonny Aspen

Peter Hemmersam

Forkunnskapskrav

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.

Kompetanse:

Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert.

Pensum

Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle.

Anbefalt litteratur:

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Ikke påkrevd	Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Det forventes deltagelse på forelesninger gjennom hele semesteret.
Gruppearbeid	Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper.

Start semester

40 132 GK3/4 Konstruksjoner

Full course name in English:

Semester 3/4 Structures

Emnekode:

40 132

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2022 Høst

2023 Vår

Eksamenssemester:

2023 Vår

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Solveig Sandness

Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK1 og GK2.

Om emnet

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om konstruktive elementer og de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen. Hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, samt likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker og avsluttes med en skriftlig eksamen i vårsemesteret som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

Læringsutbytte

Kunnskaper og ferdigheter:

Ved gjennomført studium skal studenten; forstå konstruktive elementers virkemåte, samt konstruktive systemers formgivning, virkemåte og detaljering. De skal skjønne forskjellene mellom ulike materialers respons på belastning og hvilke konsekvenser dette har for konstruksjonsformen, samt anvende denne kunnskapen til å utvikle og fremstille prosjekter. Studentene skal også kunne reflektere over konstruksjonens betydning for arkitekturen.

Generell kompetanse:

Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått et overblikk over de mest vanlige konstruktive systemene brukt i moderne norsk byggetradisjon, samt ha innsikt i enkelte mer spesialiserte konstruksjonsmetoder.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker, en om konstruksjoners virkemåte og statikk og en om byggeteknikk. I tillegg blir det forelesninger som illustrerer hvordan teorien gir seg utslag i praksis, vist gjennom et utvalgte arkitektoniske referanseprosjekter. Praktisk forståelse av stoffet skal vises i øvingsoppgaver og i prosjektoppgavene til tilhørende emner, GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.

Kurset er litteraturbasert og forutsetter aktiv lesning parallelt med deltagelse på forelesninger. Diskusjoner om konstruksjoner og byggeteknikk som studenten forutsettes å delta aktivt i, vil dessuten være sentrale elementer ved prosjektveiledninger og gjennomgåelser i kursene GK3 Bybolig og GK4 Offentlig bygning.

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

Andre lærekrefter ved kurset vil være Bjørn N. Sandaker og Audun Fossum.

Eksamen

1. juni 2023 fra kl.09:00 til 14:00.
Konteeksamen/Utsatt eksamen arrangeres i uke 32, 2023.
Les mer om eksamen her: https://aho.no/no/studenter/eksamen

Pensum

Klikk her for pensumliste i Leganto.

Obligatorisk pensum

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011);

The Structural Basis of Architecture. 3rd. ed. (2019) Routledge. Utvalgte kapitler.

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv: Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995). Betongindustriens landsforening

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i arkitekturen.

[København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel: Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel: Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to computational mechanics.

Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (2018). Structure and architecture. 3rd edition Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: ArchitecturalPress.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann. München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual. Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning, likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir akademisk forlag, Kompendieforlaget.

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works. (Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich: Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich: Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner. Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart: G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings. London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London: Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Skriftlig eksamen	Individuell	A-F	Emnet, som i hovedsak består av forelesninger, går over 2 semestre og avsluttes med 5 timers skriftlig eksamen i vårsemesteret. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver og eneste tillatte hjelpemidler er kalkulator og gradskive.

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Gruppearbeid	Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.

Start semester

80 131 GK3 Arkitekturhistorie 2

Studiepoeng:

Full course name in English:

GK3 Arkitekturhistorie 2

Emnekode:

80 131

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Mari Hvattum

Forkunnskapskrav

Kurset er obligatorisk for alle arkitektstudenter i GK3 og bygger på GK2 Arkitekturhistorie 1.

Om emnet

Arkitekturhistorie 2 gir en innføring i europeisk og amerikansk arkitekturhistorie fra omkring 1900 fram til i dag. Vi studerer bygninger og deres kontekster, med særlig vekt på modernismens opphav og utvikling. Gjennom en serie nærstudier av utvalgte verker gir kurset innsikt i modernismens formgivningspraksis så vel som dens teoretiske og ideologiske idealer. Kurset er strukturert som en forelesningsrekke.

Læringsutbytte

Kurset vil gi historisk kunnskap så vel som trening i å forstå og analysere bygninger. Ved fullført kurs vil studentene kunne analysere arkitektonisk form på en kritisk, kontekstuell og historisk bevisst måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er strukturert som en rekke forelesninger. Studentene forventes å lese pensumlitteraturen i forkant av forelesningene.

Pensum

Obligatorisk pensum:

William Curtis, Modern architecture since 1900, London: Phaidon 1996.

Tilleggstekster til hver forelesning vil legges på Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Det forventes deltagelse på forelesningene, samt at pensum er lest i forkant av forelesningen.

Start semester

80 113 GK1 Skriveøvelser

Full course name in English:

GK1 Skriveøvelser

Studiepoeng:

Emnekode:

80 113

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Mari Lending

Forkunnskapskrav

For førsteårsstudenter i studieprogram Master i arkitektur eller Master i landskapsarkitektur med bestått ExPhil eller lignende emne.

Om emnet

Skriveøvelser gir en innføring i å iaktta og beskrive arkitektur, kunst, rom og landskap, og en introduksjon til ulike akademiske, kunstneriske og stilistiske genre. Vi tolker objekter, materialer og omgivelseskvaliteter gjennom tekster, bilder, film, objekter og rom. Bakgrunnsmaterialet kan være litterært, dokumentarisk eller teoretisk, og hentet fra filosofien eller historien, fra romaner, poesi, billedkunst, installasjoner, utstillinger eller museumssamlinger. Skriveøvelsene er ment å åpne opp en verden av arkitektur, kunst og landskap innenfor litterære, historiske og kunstneriske sammenhenger.

Læringsutbytte

Kunne beskrive rom, arkitektur, objekter og landskap fra filmer, kunstverk og litterære verk. Studentene lærer å beskrive arkitektur i mange genre. Skriveøvelsene er innrettet mot å høyne genreforståelse og -kompetanse.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hver uke får studenten utdelt en tekst, et bilde, en film, e.l., eller vi drar og ser et sted eller en utstilling. Oppgaveformatet varierer noe fra uke til uke, men besvarelsen vil normalt bestå av en kort tekst.

Besvarelsen skal lastes opp på Moodle og presenteres i plenum i seminaret.

Hver oppgavetekst inneholder detaljert instruks om hva som skal leveres og hvordan. Kurset er ikke forelesningsbasert, men tar utgangspunkt i tekstpresentasjoner, diskusjon og samtale. Etter respons fra faglærer og medstudenter skal den enkelte besvarelsen redigeres. Mot slutten av semesteret skal alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Endelig eksamen finner sted i desember. Sensuren er muntlig og basert på det innleverte materialet.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Oppmøte til undervisning		Påkrevd	For å bli vurdert i emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	A-F	Alle besvarelsene samles i en håndlaget, innbundet bok som leveres til avtalt dato. Muntlig eksamen/presentasjon vil finne sted i desember. Presentasjon og sensur er basert på det innleverte materialet.

Aktivitet	Kommentar
Individuell oppgaveløsning	Seminaret er på en ukedag og studentene leverer en tekst hver uke.

Start semester

40 130 GK3 Bybolig

Studiepoeng:

Full course name in English:

Semester 3 Urban residence

Emnekode:

40 130

Studienivå:

Syklus 1

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Atle Leira

Kathrine Næss

Forkunnskapskrav

Om emnet

Andre året, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andre året er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten og en bolig. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestret, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av en egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK3-oppgavene omhandler utvikling av byboligtypologier der sosiale hensyn, byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens boligarkitektur.

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om boligtypologier (boligplaner, bygningsorganisering, sirkulasjon - konsepter)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i boligarkitektur)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks tildelt boligoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

På andreåret arbeider studentene med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgjengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

I veiledningssituasjoner legges det også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Midtgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Undervisning gis i form av forelesninger, ekskursjon, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. I GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det i GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer og fysisk tilstedeværelse på skolen. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til innlevering av oppgaver, distribusjon av oppgaver mm. Outlook brukes som en interaktiv semesterkalender.

Øvrig lærerkrefter:

Hans Bjørn Holther
Anna Zeuthen Andersen
Hanna Birkeland Bergh

Pensum

Kurset har ikke et obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
Ekskursjon	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Full course name in English:

GK1 Examen philosophicum

Studiepoeng:

Emnekode:

80 112

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2022

Emneansvarlig

Inga Bostad

Forkunnskapskrav

Opptakskravet til examen philosophicum (ex.phil.) er generell studiekompetanse. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har en egen opptaksprøve, hvor generell studiekompetanse er forutsatt.

Om emnet

Ex.phil er et obligatorisk innføringskurs i filosofi som skal forberede deg som student på en akademisk kultur og arbeidsform og på vitenskapelige tenke-, og skrivemåter. Kurset skal gi filosofiske perspektiver på grunnleggende spørsmål innenfor vitenskap, etikk og samfunn.Ex.phil. skal bidra til at du både forstår og får evne til å se hvilket akademisk fellesskap du nå er en del av. I tillegg vil du på faglig bakgrunn kunne øve deg på å tenke kritisk og selvstendig rundt faget du er en del av, og din egen rolle som student.

Ex.phil.-studiet er knyttet opp til hovedmålsettingen med undervisningen i førsteklasse, nemlig en oppøving av evnen til helhetlig og kompleks oppgaveløsning, og et omfattende sett av metoder og verktøy for idé- og prosjektutvikling. Dette skal legge grunnlaget for videre studier.

Ex.phil. gir en historisk og systematisk innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i utvalgte vitenskapsteoretiske, etiske og estetiske temaer og problemstillinger. Du vil som student bli kjent med tenkere fra sentrale epoker i den vestlige kulturen frem til vår egen tid. Emnet tar opp ulike syn på natur, vitenskap, håndverk/kunst, moral, politikk, samfunn, kjønn og teknologi fra både en historisk og systematisk synsvinkel.

Det blir lagt vekt på å vise hvordan den filosofiske tenkingen består av en systematisk refleksjon over fundamentale spørsmål uten endelige svar. Filosofien kan betraktes som en vedvarende diskusjon der det ikke er svarene, men spørsmål og argumentasjon som er det avgjørende. Du skal som student bli i stand til å reflektere over de historiske og begrepsmessige forutsetningene for dominerende tenkemåter i den vestlige kulturen. Slik sett ivaretar ex.phil.-kurset ikke bare viktige sider ved studenters utdanning, men også din danning som framtidig profesjonsutøver

Læringsutbytte

Læringsutbyttet består av kunnskap og forståelse, ferdigheter og kompetanse som forventes på ex-phil.-nivå i Norge.

Kunnskap/forståelse:

Kjennskap til grunnleggende begreper og problemstillinger i filosofi og kunnskapsteori, samt forståelse av sentrale filosofiske posisjoner, forskjellene mellom dem og innvendinger mot dem.
Kjennskap til hovedlinjene i vitenskapshistorien fra antikken og fram til moderniteten, og til de viktigste retningene i det 20. århundres vitskapsteori.
Kjennskap til viktige begreper og problemstillinger innen etikk, politisk filosofi, kjønnsteori og estetikk, samt innsikt i noen grunnleggende begreper i språk- og argumentasjonsteori.

Ferdigheter:

Du skal kunne gjengi og drøfte argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, etikk og estetikk.
Du skal kunne relatere de ulike tidsepokene/temaene til hverandre og reflektere over filosofiske og kulturelle forutsetninger for eget fag.
Du skal kunne vise grunnleggende ferdigheter når det gjelder akademisk skriving, med vekt på struktur, klarhet, selvstendighet og kritisk kildebruk.

Kompetanse:

Du skal ha tilstrekkelig faglig bakgrunn til å ta i bruk filosofiske begreper analytisk og kritisk innen eget fag.
Du skal kunne forholde deg til faglige og teoretiske temaer på en kritisk, selvstendig og systematisk måte.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger 10.00-12.00

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger på mandager mellom kl 10.00-12.00 i skolens auditorium A2, og første forelesning er mandag 29. august. Forelesningspresentasjonene blir lagt ut på Moodle. Alt relevant stoff for deg som ex.philstudent finner du i Moodle.

Kollokviegrupper

Klassen deles inn i kollokviegrupper på tvers av programmene med 7-8 studenter i hver gruppe. Kollokviegruppene oppfordes til å møtes sammen og diskutere oppgaver og pensum. Alle gruppene skal presentere noe de har forberedt på en forelesning i løpet av semesteret.

Seminargrupper 13.00-15.00 fra 3. oktober

Klassen deles inn i fire grupper som jobber sammen med oppgaver og har presentasjoner av disse i seminarene kl 13.00 – 15.00. Diskusjonsforumene vil bli ledet av hver sin seminarleder. Det vil være seks slike seminarsamlinger og den første er 3. oktober. Seminarene skal både ruste deg til den individuelle oppgaven/essayet som du skal skrive i løpet av semesteret, og de skal forberede deg til eksamen.

Pensum

Klikk her for pensumliste i Leganto.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet	Essay	Påkrevd	Individuell oppgave/essay. Må skrives og godkjennes for å kunne fremstille seg til eksamen. Innleveringsfrist 9. november. Leveres på Moodle. Ytterligerer detaljer om essayet, se Moodle.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Hjemmeeksamen	Individuell	A-F	3 dagers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Essay må være godkjent før man får fremstille seg til eksamen. Eksamensbesvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Aktiv deltakelse på forelesninger, seminarer og i gruppearbeid er forventet. Essayopppgaven vil utformes med utgangspunkt i temaer som er gjennomgått her. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.
Gruppearbeid	Aktiv deltakelse i studentgrupper er forventet. Aktiv deltagelse gjennom hele semesteret er en forutsetning for å kunne løse essayoppgaven på en tilfredsstillende måte.

Start semester

2022 Høst

40 324 ACDL; Toolbox

Studiepoeng:

Full course name in English:

ACDL; Toolbox

Emnekode:

40 324

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2022

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Søren S. Sørensen

Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of three years bachelor level studies (180 ECTS).

Om emnet

We in the ACDL group (Advanced Computational Design Laboratory) usually run a project studio which seeks to discuss and investigate how new technology and engineering contributes to shaping the architecture of the future.

This fall we offer an elective course where we will focus on process, workflow and tools for developing and communicating architectural projects.

We strongly believe that architects of today need to keep up with, and master some of the vast possibilities of computational tools. At the same time we place great importance in nurturing the classical tools in the Architects toolbox; such as hand sketches and model building. You cannot move forward if you don’t know where you came from, and oscillating between analog and digital unlocks the biggest potential for finding creative solutions to architectural challenges.

Academia has a great responsibility in encouraging imaginative and innovative ways to create architecture. ACDL has a holistic approach to architecture with a strong emphasis on computational design, technology and parametrics. We put great importance on investigating effective and professional ways to convey ideas to others, be it through partidiagrams, models, sketches, VR/AR, video, renderings... or something else all together!

Læringsutbytte

Knowledge:
- of associative modelling.
- of tools for analysis and simulation relating to building performance.
- of advanced architectural visualization.

Skills:
- in computational design in architecture.
- in utilizing associative modelling systems for architectural design.
- in using analysis tools, realtime visualization and simulations as part of the design process.

General competence:
- Project workflow.
- How to set up and follow through a design process that leads to the desired result.
- On computational tools as part of the design process.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The semester will be organized as a series of seminars and workshops on digital tools, lectures and supervision. We will introduce a range of computational methods and tools, and discuss when and how to implement these in a project development workflow.

The intention is to support students in developing their own design methodology while bridging analog processes and digital tools.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	The final grade will be based on process book and final presentation.

Start semester

12 701 Diplom arkitektur

Studiepoeng:

Full course name in English:

Diploma Architecture

Emnekode:

12 701

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2022 Høst

Eksamenssemester:

2022 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2022

Emneansvarlig

Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of 300 ECTS including 12 400 Pre-diploma (6 ECTS).

Om emnet

The diploma semester (18 weeks) is an architectural study on a theme chosen by the candidate. Program for the diploma has been prepared by the student in the pre-diploma course (6 credits).

Each student has one main appointed supervisor from AHO´s academic staff. In addition, the student can make use of the entire academic staff at AHO, and have the possibility to consult special expertise from outside of AHO, which is supported by the school by a limited amount.

Læringsutbytte

Knowledge

To make use of relevant knowledge in the production of an architectural project: architectural discourse, relevant project references, theory, history, technology etc.
To develop and complete a project within the framework stated in the program

Skills

To produce a diploma work with high architectural, artistic and/or theoretical qualities
To use relevant methods to develop and present the diploma work
To show professionality in craftmanship and presentation
To define the degree of complexity in the project, and be able to consider the type and depth of work accordingly

General competence

To be able to convey and discuss the content of the diploma work to an audience of architects with no special competence in the subject of the actual diploma.
To be able to reflect on the project´s relation to a wider architectural and societal context

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The diploma semester is an independent study whose methods and topics are to be outlined in an approved pre-diploma brief.

The diploma semester starts of with an information meeting where both administrative and academic staff is present. Main source of information and updates during the semester is Moodle, and as a diploma student you are obligated to familiarize yourself with the AHO's diploma regulations. The regulations outlines the frame work of the diploma semester, and describes details conceringin submission, reviews and assessment.

A diploma project may be withdrawn from examination by December 1st (Fall semester) and May 1st (Spring semester). Before the withdrawal date, AHO organizes an extra review of underdeveloped projects in risk of failing. A team of teachers, including the supervisors, will give a clear recommendation to these students on whether to withdraw or deliver.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	-	Bestått / ikke bestått	The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	Deltagelse på aktiviteter (som f.eks. ekskursjoner, feltarbeid, workshops, delgjennomganger) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper

Obligatorisk arbeidskrav:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Ikke påkrevd
Kommentar:	Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper

Obligatorisk arbeidskrav:	Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	For å bli vurdert i emnet kreves det 80% oppmøte til undervisningen.

Vurderingsform:	Prosjektoppgave
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	The diploma project should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project and in relation to the criteria given by the examiner´s guide to diploma evaluation and the required learning outcome.

Språk

2022 Høst

Start semester

60 150 GK5 By og arkitektur

Start semester

61 151 By- og byplanhistorie

Start semester

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Start semester

40 132 GK3/4 Konstruksjoner

Start semester

80 131 GK3 Arkitekturhistorie 2

Start semester

80 113 GK1 Skriveøvelser

Start semester

40 130 GK3 Bybolig

Start semester

80 112 GK1 Examen philosophicum

Start semester

40 324 ACDL; Toolbox

Start semester

12 701 Diplom arkitektur

Sider

Aktivitet:	Ekskursjon
Kommentar:	Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.