fbpx 2014 Høst | Page 4 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2014 Høst

Arkitektur og film; Kroppen og rommets morfologi

Emnenavn på English: 
Arkitektur og film; Kroppen og rommets morfologi
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 301
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet. Dvs. bestått grunnundervisning / bachelor i arkitektur.

Om emnet

Tilvirkning og representasjon av arkitektonisk rom i film/video:
En teoretisk og praktisk undersøkelse mot et diskursivt rom i video/film.
- Arkitektonisk kropp og rom i film har siden filmens begynnelse inspirert og påvirket arkitektonisk praksis. Nye produksjons- og representasjonsteknikker i 3D-verktøyer, spill, film og video fortsetter å utfordre vår forståelse for, og utvikling av det arkitektoniske rommet.
- Fordypningskurset ”Arkitektur & Film” skal sette fokus på kroppens og rommets morfologi undersøkt i fotografiske og bevegelige bilder. Kursets mål er å videre forstå, påvirke og kritisk utvikle det arkitektoniske rommet gjennom en fenomenologisk og perseptuell tilnærming.
- Kurset anvender videokamera og redigeringsverktøy som kreative redskaper til individuelt å observere, registrere og tolke ulike situasjoner og fenomener og med målet om på ny informere en romlig arkitektur.
- I en avsluttende eksperimenterende workshop i videoopptak og editering skal den individuelle erfaringen søke å argumentere for en tilvirkning og representasjon av arkitektonisk rom på film – et rom som ikke kan eksistere utenfor filmen/video.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått en introduksjon til teorier innen arkitektur, film og video knyttet til kursets tema.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått en grunnleggende opplæring i bruk av digitalvideokamera og redigeringsverktøy (Adobe Premiere) som registrerings-, observerings- og fortolkningsredskap.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått mulighet til å se på bruk av kamera/redigeringsverktøy som arkitektoniske hjelpemiddel for å føre en avansert, eksperimentell prosjektering basert på en aktuell, kritisk arkitekturdiskurs.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset starter med en historisk, teoretisk og filosofisk diskusjon om film generelt, og om kinematisk representasjon av det arkitektoniske rommet i sær. Studentene introduseres til emnet via en forelesningsrekke, litteratur og en serie med film og videovisninger.
Øvelser i videoskissering* og videoeditering oppøver studentenes praktiske ferdigheter og innsikt i forholdet mellom rom og bilde, og rom i bilde.
En kursdag består typisk av en forelesning, visning av film/video, produksjon og diskusjon av videoskisser.
Studentene jobber for hver kursdag individuelt med oppgavene og leverer i slutten av dagen. Produsert material diskuteres i plenum. På to av kursdagene settes fokus på opplæring i bruk av programvare for video redigering (Adobe Premier Pro).
Avsluttende uke har et eget program. I år settes det fokus på menneskets kropp i bevegelse og i møte med romlige infrastrukturer og/eller hindringer. Kurset samarbeider en uke med den fransk/sveitsiske Butoh danser Julie Dind. Resultatet av sammarbeidet skal publiseres.

*Video-skisser (å tegne, drodle og male med video).

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisningIkke påkrevd10 kursdager (tirsdager). Oppmøte til forelesning.
Øvinger10 kursdager (tirsdager). Gjennomføring av individuelle øvelser (videopptak).
1 uke (fordypningskursuke). Deltakelse og produksjon av endelig film.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:10 kursdager (tirsdager). Oppmøte til forelesning.
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:10 kursdager (tirsdager). Gjennomføring av individuelle øvelser (videopptak).
Obligatorisk arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:1 uke (fordypningskursuke). Deltakelse og produksjon av endelig film.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått10 videoskisser levert og diskutert på kursdagene.
6IndividuellBestått / ikke beståttEndelig film produsert og diskutert i fordypningskursuke (workshop).
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:10 videoskisser levert og diskutert på kursdagene.
Vurderingsform:6
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Endelig film produsert og diskutert i fordypningskursuke (workshop).
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningHver kursdag stilles det en ny oppgave som bearbeides individuelt og gjennomgåes samme dag i plenum. Materialet som leveres er en kort video samt en konsis tekst.
ForelesningerHver kursdag åpner med en times lang forelesning om dagens emne (pensum).
Individuell veiledningPå slutten av hver kursdag diskuteres de individuelt produserte videoskissene i plenum.
7Avsluttende fordypningskursuke organiseres i form av en workshop fra mandag til fredag. Hver student lager sin egen film / installasjon og ytrer en skriftlig kritisk refleksjon på grunnlag av eget produsert visuelt material.
Ekstern sensor vurderer de individuelle ti kursdagene samt gjennomgår materialet fra avsluttende workshop.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Hver kursdag stilles det en ny oppgave som bearbeides individuelt og gjennomgåes samme dag i plenum. Materialet som leveres er en kort video samt en konsis tekst.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Hver kursdag åpner med en times lang forelesning om dagens emne (pensum).
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:På slutten av hver kursdag diskuteres de individuelt produserte videoskissene i plenum.
Aktivitet:7
Kommentar:Avsluttende fordypningskursuke organiseres i form av en workshop fra mandag til fredag. Hver student lager sin egen film / installasjon og ytrer en skriftlig kritisk refleksjon på grunnlag av eget produsert visuelt material.
Aktivitet:
Kommentar:Ekstern sensor vurderer de individuelle ti kursdagene samt gjennomgår materialet fra avsluttende workshop.

Start semester

Arkitektur på utstilling

Emnenavn på English: 
Arkitektur på utstilling
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 501
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning - opptak til masternivå

Om emnet

"Arkitektur på utstilling" er et forskningsbasert studiokurs organisert i samarbeid med Oslo Centre for Critical Architectural Studies (OCCAS) og Nasjonalmuseet, avdeling for arkitektur. Kurset studerer forholdet mellom arkitektur og offentlig debatt og ser spesielt på arkitektkonkurransen som massemedium. Fra stortingskonkurransen i 1856 til konkurransen om nytt Munch-museum i 2009, har arkitektkonkurranser stadig satt i gang forrykende debatter om identitet, selvuttrykk, kunst og modernitet, og har vært avgjørende faktorer i arkitektur- og byutviklingen. Gjennom studier av noen utvalgte konkurranser undersøker dette kurset arkitektkonkurransen som medium for offentlig forhandling og debatt.

Kurset skal resultere i en utstilling bygget og designet av studentene, samt en antologi med studentskrevne tekster. Gjennom litteratur- og arkivstudier, modellbygging, utstillingskuratering og essayskriving setter kurset seg fore å undersøke forholdet mellom offentlig debatt og arkitektur i det moderne Norge. Kurset er knyttet til OCCAS’ nye forskningsprosjekt "The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe."

Læringsutbytte

Studentene skal kuratere en utstilling på AHO, deler av hvilke skal stilles ut på Arkitekturmuseet i 2015. De skal også skrive essays til en antologi. Gjennom dette arbeidet vil studentene få praktisk erfaring med utstillingsdesign og modellbygging og kjennskap til ulike strategier og konsepter for å stille ut arkitektur. De vil få øving i teoretisk tenkning og akademisk skriving, inkludert arkivforskning og andre humanistiske forskningstradisjoner. Kurset er sånn sett en liten forskerutdanning som introduserer studentene for forskningshåndverket og grunnleggende forskningsteoretiske problemstillinger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjektering, forelesninger, leseseminarer, institusjons- og arkivbesøk, individuell forskning, akademisk skriving, modellbygging og utstillingsdesign.

Pensum

Elser, Oliver and Peter Cachola Schmal (eds.) The Architectural Model: Tool, Fetish, Small UtopiaFrankfurt: Deutsches Architekturmuseum, 2012.

Habermas, Jürgen Borgerlig offentlighet: dens fremvekst og forfall (utdrag), Oslo:Gyldendal 1991.

Lending, Mari og Mari Hvattum, Vor Tids Fordringer: norske arkitekturdebatter 1818-1919, Oslo: Pax 2012.

Lipstadt, Hélène (red.), The Experimental Tradition. Essays on Competitions in Architecture, NY: Princeton Architectural Press 1989.

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltetIkke påkrevdAkademisk essayskriving
4
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Akademisk essayskriving
Obligatorisk arbeidskrav:4
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttEssayoppgave
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Essayoppgave
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
Aktivitet
Forelesninger
Prosjekteringsoppgave
Skriftlige oppgaver
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Aktivitet:Skriftlige oppgaver

Start semester

Det nye kollektivet: Nettverk

Emnenavn på English: 
Det nye kollektivet: Nettverk
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
40 505
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves bestått grtunnundervisning eller bachelor i arkitektur for å bli tatt opp til dette kurset

Om emnet

Studio B3 fortsetter å søke mot en arkitekturforståelse som bevisst etablerer et bærekraftig forhold mellom Natur og Kultur og der den erfaring, oppdagelse og nytenking som de tre siste "Det nye kollektiv" kursene har oppnådd, aktivt vil bli brukt og videreutviklet.
Det nye forholdet mellom Natur og Kultur som studio B3 søker mot, er en videre forståelse, utvikling og oppdagelse av arkitekturens grunnleggende egenskaper der rommet og dets spesifikke egenart som arkitektur både skal oppdages og formes.
For å nærme oss dette nye samspillet vil kursene innledningsvis trenge dypere inn i de sosiale/kulturelle forandringer og utfordringer som kjennetegner vår tid, og hvordan disse forandringer på ulike måter har påvirket vårt forhold til det arkitektoniske rom og bruken av det.
Levemåter/grensen mellom det private og det offentlige, det lokale og det globale vil bli debattert for å demed å skape et innhold der individet igjen inntar en bevissthet til arkitektur og en klar holdning til natur.

Det nye kollektivet: Nettverk (høst 2014)
Hver student skal definere og argumentere for sine egne programintensjoner, og det vil bli lagt vekt på hvordan disse intensjoner arkitektonisk når programmets visjoner i forhold til ideen om det nye kollektive. Oppgaven er å tilvirke et ønsket forhold mellom; et sosialt konstrukt, et bygget konstrukt, og et omgivelse/milieu.

Hver av konstruktene har sine egene "Nettwerk". Utfordring ligger i hvordan disse arkitektonisk kan forholde seg til hverandre of skaper et nytt ønsket "Nettverk", det nye kollektivet.

Læringsutbytte

Studentene skal forstå og øke sine ferdigheter innenfor disse områdene:
Avansert, eksperimentell prosjektering.
Prosessuell bearbeiding/utvikling av egen arbeidsmetode.
Arkitektonisk programmering / opparbeidelse av presis visuell, skriflig og muntlig argumentasjon mot en arkitektur.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Introduksjon til oppgaven.
Individuell programmering.
Prosjektering/modeller/tekst.
Stedsdsikusjon/Studietur.
Konkretisering.

Oppmøte påkrevdKommentar
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:
Kommentar
Vurderinger:
Kommentar:
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningSemesteroppgave
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Semesteroppgave

Start semester

Representasjoner av byen

Emnenavn på English: 
Representasjoner av byen
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 301
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kursets tema er urbane representasjoner. Kurset legges opp som en undersøkelse av ulike typer av urbane representasjoner innen arkitektur, planlegging og politikk. I kurset vil vi også gå nærmere inn på et utvalg teoretiske perspektiver for å få forståelse av urbane representasjoner. Kursets hovedproblemstillinger er: Hvordan representeres byen overfor omverdenen? Hvilke urbane forhold er det som vektlegges? Hvilke av byens mange stemmer og perspektiver er det som blir representert?

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; Studentene vil tilegne seg kunnskaper om urbane representasjoner og deres viktigste visuelle, verbale og retoriske virkemidler og kjennetegn.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; Studentene få trening i å lese, diskutere og presentere teoretiske tekster. Man vil også opparbeide seg ferdigheter i å kategorisere ulike slags representasjoner og å se dem i en større byutviklingssammenheng.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; Studentene skal tilegne seg kompetanse som gjør det mulig, med utgangspunkt i eget materiale, å skrive et avsluttende drøftende paper om urbane representasjoner.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av følgende tre deler: 1) et utvalg forelesninger over temaet urbane representasjoner, 2) lesning av et utvalg tekster (studentene vil få i oppgave å forberede presentasjoner til seminardiskusjoner), 3) gjennomføre research knyttet til utarbeidelse av et avsluttende paper.

Oppmøte påkrevdKommentar
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:
Kommentar
Vurderinger:
Kommentar:

Start semester

Master studio Landscape Architecture; Mixmasterplan

Emnenavn på English: 
Mastern studio Landscape Aechitecture; Mixmasterplan
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
60 503
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Iwan Thomson
Om emnet

Changing urban spaces

The industrial city with its heavy traffic machines is dead! The citizens of Oslo are growing vegetables on rooftops and city squares. Cycling, public transportation and densification of the city are all themes on the political agenda. This creates a huge potential of a rich city life! The questions are: which strategies and design principles should create the new urban spaces? Should we continue developing our cities based on the logic of cars or learn from the historical cities?

During the course “Mixmasterplan” we will investigate and illustrate the potential of the future city and the future public urban spaces. Oslo is our case and the students will work with relevant and specific urban spaces to reveal how these can act as catalysts of urban development both in the short and long term. Thus, both temporary and permanent strategies will be discussed. We will debate a new city mix where the classical, modern and post-modern city can be turned into something new, something else – but what will it look like?

The city consists of combinations of landscape and buildings that merges to become a cityscape with different transitions of public and private, inside and outside. The course will focus on the urban space as a whole, and does not draw boundaries between landscape architecture and architecture as buildings. Students with different academic backgrounds from architecture, urbanism and landscape architecture are therefore invited to participate. The starting point is an interdisciplinary one: we assume that the best solutions happen in the thresholds between disciplines. A good example of thinking of the city as a whole is clearly stated in Giambattista Nolli, the Pianta Grande di Roma from 1784.

An illustrated future
A large amount of today's architectural production occurs in the visualization process. Throughout the course we will focus on the visualization of future urban spaces. The urban public space affects everyone and should therefore be visualized for everyone. This is perhaps most important for drastic changes to be able to get popular support. Plan, section and 3D perspectives are the conventional methods, but there are perhaps others? The entire design process should continuously be developed through model work, either digital or physical.

Læringsutbytte

Develop an understanding of the relationship between buildings and urban spaces.
Aquire methods to develop the potential of the relationship between buildings and the urban space in-between.
Aquire methods to develop unconventional future urban space concepts
Develop methods to generate an urban space design through digital and physical modeling

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course consists of three main parts:

1. Oslo – connected spaces
What is specific for Oslo? What are the potential of the landscape, the climate and the city culture? What creates an urban space? Where are the odd and charming squares, why are some urban spaces sad and empty? In this initial phase the students will, through their presence in the city, map the spatial and programmatic potential and peculiarities of Oslo.

2. The urban space
On specific sites the students will develop, design and illustrate an urban space’s potential through a remix of the current situation. How can one transform the urban space with the scale of people, not cars, in mind? What is the urban space’s relationship to the surrounding buildings? How can an urban space strategically be developed to ensure the current and future needs? In this phase we will develop spatial discussions, but also utopian illustrations, which might as well have a political agenda.

3. The city as a whole
The logic of the city is fascinating, the ingredients of the city are often extremely different from district to district or between neighborhoods. The development of the city happens in bits and pieces with different focus at a different times. All this become the diverse city that we love. In this concluding phase the students will connect their project to one organism – a mixmasterplan!

Excursion
Malmø and Copenhagen are two forward-thinking cities. In these two cites several methods have been used in the planning processes, from temporary to permanent strategies.
In Malmø we will focus on the last decades' planning of housing and infrastructure and which urban spaces this creates. In Copenhagen we will look at several urban squares, from the classical parks (e.g. Kongens have) to the urban spaces created in a modern, social city planning context (e.g. Superkilen). In both cities we will focus on new infrastructure, public transportation, bicycle infrastructure and pedestrian systems and which urban city life this potentially could create.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Start semester

GK3 Architecture and Design history 2

Emnenavn på English: 
GK3 Architecture and Design history 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 130
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Forkunnskapskrav

Passed first year

Om emnet

The course gives an introduction to architectural history, design history and art history from ca 1850 until today

Læringsutbytte

The students will gain knowledge of main works, tendencies and periods in modern architecture, design and art history. They will learn to recognize architectural works and design products from the period, and to analyze them with respect to use, construction, material and historical context.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lectures, student presentations and reviews.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Aktivitet
Pensum
Forelesninger
7
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Pensum
Aktivitet:Forelesninger
Aktivitet:7

Start semester

Landscape Urbanism for Deltas in an Era of Climate Change

Emnenavn på English: 
Landscape Urbanism for Deltas in an Era of Climate Change
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
60 508
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Passed foundation level courses / Bachelor

Om emnet

The design research studio will begin with a critical reading of key sections of the 2013/2014 Intergovernmental Panel for Climate Change Report (IPCC 2013/ 2014). The focus will then be on a selective number of deltas—which host more than half of the world’s population and produce the lion’s share of global economic value. Deltas are amongst the earth’s most inherently vulnerable territories with regards to climate change and man has yet to figure out how to appropriately respond to the predicted consequences of increased vulnerability, which includes storm surges, sea level rise, both increased flooding and drought, and extreme rainfall. The hazard-prone areas threaten water and food security, human settlement and transport. Clearly the stakes, in terms of human and financial capital, are extremely high and need urgent attention. Design attention and creative thinking is part of the necessary ‘game-changers’ that must figure into a paradigm shift for such deltaic landscapes.

The design research will investigate the evolving relationship between environmental concerns and rapid urban growth by focusing on deltas, which are facing tremendous challenges regarding the interplay between culture/nature and city/water. It will parallel work being carried out in the Institute on the Mekong Delta in Vietnam and studio participants are to choose a delta—for instance the Ganges-Brahmaputra (Bangladesh), Mississippi (US) Nile (Egypt), Indus (Pakistan), Irrawaddy (Myanmar), Yangtze (China), Zaire (Congo)—in which they would create interpretive maps and projective cartography.

The main objective is to develop maps in order to first understand, by way of critical comparison, the challenges facing development and the opportunities to re-edit the existing urban and rural environments of deltatic cities and fertile lands. Thereafter, landscape urbanism scenarios, across scales, will be made to restate the balance between city and nature, consumptive and productive space, impermeable and porous surfaces, urban and rural.

This design research studio-atelier is different than a normal studio in the sense that it does not meet regularly/ weekly, but instead is designed around intensive workshop sessions and independent work of studio participants. It is intended as a very small studio-atelier for maximum 6 students who are highly motivated and primarily for students who have followed the landscape urbanism studio in the 2nd semester of the master course.

Læringsutbytte

Upon completion of the design research studio-atelier students should have the tools to carry out independent work that has prepared them well for the diploma semester ahead. In the best case, a particular aspect of work itself can be extended into the diploma in one way or another. Regardless, students would have developed skills in critical reading of complex texts for fields other than that of design, refined the creation of interpretative maps and projective cartography and developed a skill for scenario development (asking and making design possibilities, across scales, for ‘what if’).

Pensum

READING LIST

Holling, CS (1973) Resilience and stability of ecological systems,’ Annual Review of Ecology and Systematics, Vol 4, pp. 1-23.

 

Holling, CS (2010) ‘Engineering resilience versus ecological resilience’ in Gunderson, L.H., Allen, C.R., Holling, C.S. (eds) Foundations of Ecological Resistance, Washington: DC, p. 55-66 (reprint from 1996, National Academy of Sciences: National Academic Press).

 

IPCC (2013) Climate Change 2013: The Physical Science Basics, Group I Contribution to AR5 IPCC Fifth Assessment Report, Geneva: IPCC Secretariat.

 

IPCC (2014) Climate Change 2014: Impacts, Adaptation and Vulnerability, Group I Contribution to AR5 IPCC Fifth Assessment Report, Geneva: IPCC Secretariat.

 

IPCC (2014) Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change, Group III Contribution to AR5 IPCC Fifth Assessment Report, Geneva: IPCC Secretariat.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd

Knapphet og kreativitet (SCS): Nes

Emnenavn på English: 
Knapphet og kreativitet (SCS): Nes
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
40 508
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Studenter som melder seg på dette kurset MÅ OGSÅ MELDE SEG PÅ FORDYPNINGSKURSET 'Assosiative Modellering og Fabrication", både fordi innholdet er sterkt knyttet til kurset og fordi timeplanen til disse to kursene er synkronisert. Disse to kursene følger nemlig ikke vanlig oppsett med temakurs hver tirsdag, bl.a. fordi studiokurset reiser bort i flere uker i løpet av semesteret. Følg derfor denne oppfordringen om fordypningskurs, så slipper vi masse arbeid med ombooking etc. i ettertid.

Unntak gjøres for studenter som diplomprogrammerer dette semesteret.

Om emnet

Fokus for kurset Knapphet og kreativitet: Nes er å designe og bygge en prototype av en liten hytte som kan installeres ved gårdsbruk i Nes kommune. Målet er å øke bøndenes inntekter ved at de kan leie ut hyttene i sommerhalvåret. Kurset har også andre oppdrag som kan trenge noe utvikling i løpet av semesteret; et rom for meditasjon i Manresa, Spania, et Turistvegprosjektet i Norge og et lite kunstgalleri i Helsinki.

Læringsutbytte

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse:
Etter endt kurs skal studenten:
• ha kunnskap og kompetanse om hvordan en liten boenhet kan utformes og bygges
• ha kunnskap og kompetanse om detaljering og spesifikasjoner knyttet til en liten boenhet
• ha kunnskap og kompetanse om forskrifter knyttet til en liten boenhet
• ha kunnskap og kompetanse om byggekostnader og budsjettstyring under bygging
• ha kunnskap og kompetanse om om byggeteknikk og bygging
• ha tilegnet seg ferdigheter i bruk av manuelle verktøy til bygging
• ha tilegnet seg ferdigheter i bruk mekaniske verktøy til bygging
• ha kunnskap og kompetanse om knapphet og klimatiske forhold

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjekteringen vil følge en forhåndsbestemt plan som er utviklet med tanke på å rekke over alle nødvendige faser i prosjektet - konseptfase, forprosjekt, detaljprosjekt, forberedelser til bygging, bygging og dokumentasjon.
Vi vil jobbe som om vi var en arkitektkontor som skal utføre et oppdrag. Noe av arbeidet vil være individuelt, for det meste arkitektonisk utforming, mens det meste av arbeidet vil bli utført i grupper. Alle forventes å bidra til denne felles innsatsen ved å utføre de oppgaver som er til fordel for hele kurset. Kurset vil fokusere på felles produksjon snarere enn individuelle uttrykk.

Semesterplan:
Trinn én: Hver student skal utvikle individuelle forslag til prosjektet.
Første gjennomgang: gjennomgang av de enkelte prosjekter og valg av prosjekter som fortsetter.
Trinn to: Studentene skal danne grupper på to eller tre Sammensetningen av gruppene vil være basert på like/kompatible/komplementære trekk ved prosjektene levert i trinn en. Hver av disse gruppene vil utvikle en felles design, noe som vil bringe sammen egenskapene til den enkelte designforslagene.
Andre gjennomgang: Gjennomgang av gruppens prosjekter og valg av prosjekter som fortsetter.
Trinn tre: Kurset velger ett prosjekt som skal bygges og utvikler for dette prosjektet et komplett sett av arkitekttegninger, en detaljert liste over alle materialer som kreves for bygging, monteringsanvisninger og kostnader.
Tredje gjennomgang: Gjennomgang av mock-ups, lister over materialer, framdriftsplaner, sammenstillinger og konstruksjonsdetaljer med sikte på å avdekke eventuelle vanskeligheter som kan oppstå under byggeperioden.
Trinn fire: Bygging på AHO/Nes
Trinn 5: Utvikle dokumentasjon og konsept for AHO WORKS utstillingen.
Endelig gjennomgang: Avsluttende eksamen/gjennomgang for å vurdere arbeidet som er utført i løpet av semesteret.

Undervisningsmetoder:
Kurset vil hovedsakelig være baset på på en-til-en og gruppediskusjon av studentarbeidene.
Det vil også være gruppediskusjoner, forelesninger, demonstrasjoner og workshops.
Studenter som melder seg på dette kurset må også melde deg på fordypningskurset 'Assosiative Modellering og Fabrication", fordi innholdet er sterkt knyttet til kursets utvikling.
Det er et krav at studentene ved kurset tilbringer den tiden som trengs for å bygge prosjektet i Nes. Det er vanskelig på dette stadium å anslå lengden på oppholdet, men vi vil anta rundt to uker. I løpet av denne tiden må studentene selv dekke kost og losji, samt forsikrign som dekker dem under byggeperioden.

Pensum

 

The Big Book of Small House Designs: 75 Award-Winning Plans for Houses 1,250 Square Feet or Less.  New York: Black Dog & Leventhal Publishers, 2004.

Adjaye, David, and Peter Allison. David Adjaye Houses: Recycling, Reconfiguring, Rebuilding.  London: Thames & Hudson, 2005.

Anderson, Mark , and Peter  Anderson. Prefab Prototypes. Site-Specific Design for Offsite Construction. Princeton Architectural Press, 2007.

Anker, Peder. From Bauhaus to Ecohouse: A History of Ecological Design.  Baton Rouge, La.: Louisiana State University Press, 2010.

Bastide, Jean-François de. The Little House: An Architectural Seduction.  New York: Princeton Architectural Press, 1996.

Beorkrem, Christopher. Material Strategies in Digital Fabrication.  New York, N.Y.: Routeledge, 2013.

Broome, Jon. The Green Self-Build Book: How to Design and Build Your Own Eco-Home.  Totnes: Green Books, 2007.

Broto, Carles, William George, and Marta Rojals. Small Houses.  Barcelona: Links, 2007.

Broto, Carles, Jacobo Krauel, William George, and Jay Noden. Cabins: Small Wood Houses.  Barcelona: Links, 2008.

 Superb Cabins: "Small Houses in Nature".  Barcelona: Links, 2007.

Broto, Carles, Jay Noden, and William George. Eco-Friendly Architecture.  Barcelona: Links, 2011.

Brown, Azby. The Very Small Home: Japanese Ideas for Living Well in Limited Space.  Tokyo: Kodansha International, 2005.

Bruvoll, Annegrete, and Karine Nyborg. On the Value of Households' Recycling Efforts. Vol. no. 316, Oslo: Statistisk sentralbyrå, Forskningsavdelingen, 2002.

Christophersen, Espen Borgir. Technology Survey for Renewable Energy : Integrated to Bridge Constructions: Wind Solar Wave and Tidal. Vol. Nr. 112, Oslo: Statens vegvesen, 2012.

Gauer, James, and Catherine Tighe. The New American Dream: Living Well in Small Homes.  New York: Monacelli Press, 2004.

Herzog, Thomas, and Kathrin Draeger. Timber Construction Manual.  Basel: Birkhäuser, 2004.

Hildner, Claudia, and Sergio Pirrone. Small Houses: Contemporary Japanese Dwellings.  Basel: Birkhäuser, 2011.

Homb, Anders, and Sivert Uvsløkk. Energy Efficient Windows with Cultural Value: Measurements and Calculations. SINTEF Building and Infrastructure, 2012.

Hugues, Theodor, Ludwig Steiger, and Johann Weber. Timber Construction: Details, Products, Case Studies.  Basel: Birkhäuser, 2004.

Kjellberg Christensen, Kasper, Elisabeth Kron, and Morten Carlsbæk. Sanitary Aspects of Composting Biodegradable Waste: Towards a Nordic Evaluation Model. Vol. 2000:512, København: Nordisk ministerråd, 2000.

Krauel, Jacobo. "New Houses: Compact & Prefab." 

Liddell, Howard. Eco-Minimalism: The Antidote to Eco-Bling.  London: RIBA Publ., 2013.

Lindman, Åke E. son. Swedish Architecture in Wood: The 2004 Timber Prize.  Stockholm: Arvinius förlag, 2004.

Swedish Architecture in Wood: The 2008 Timber Prize.  Stockholm: Arvinius förlag, 2008.

Lowenstein, Oliver, and Juliet Bidgood. Inspiring Futures: European Timber Architecture for the 21st Century.  Exeter: Centre for Contemporary Art and the Natural World, 2007.

McLeod, Virginia. Detail in Contemporary Timber Architecture.  London: Laurence King, 2010.

Mussard, Maxime. A Solar Concentrator with Heat Storage and Self-Circulating Liquid. Vol. 2013:164, Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2013.

Piironen, Esa. Small Houses in Finland.  Helsinki: Rakennustieto, 2007.

Pople, Nicolas. Small Houses.  London: Laurence King, 2003.

Proctor, Rebecca. 1000 New Eco Designs and Where to Find Them.  London: Laurence King Publ., 2009.

Roaf, Susan, Manuel Fuentes, and Stephanie Thomas-Rees. Ecohouse: A Design Guide.  London: Routledge, 2012.

Ross, Peter, Andrew Lawrence, and Giles Downes. Timber in Contemporary Architecture: A Designer's Guide.  Buckinghamshire: TRADA technology, 2009.

Schittich, Christian, ed. Small Structures, Detail, 2010.

Schleifer, Simone. Small Eco-Houses.  Köln: Evergreen, 2007.

Shannon, Kelly. "Eco-Engineering for Water: From Soft to Hard and Back." S. 163-82. Dortrecht: Springer, 2013.

Smith, Peter F. Architecture in a Climate of Change: A Guide to Sustainable Design.  Amsterdam: Elsevier, 2005.

Smith, Ryan E. . Prefab Architecture a Guide to Modular Design and Construction. John Wiley & Sons, 2010.

Solem, Håvard. Environmental and Economic Efficiency in Recycling of Household Waste, Pollution Control and Land-Use Changes. Vol. 2004:141, Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2004.

Staib, Dörrhöfer, and Rosenthal. Components and Systems. Detail. 2008 Edition

Stoner, Carol Hupping. Goodbye to the Flush Toilet: Water-Saving Alternatives to Cesspools, Septic Tanks, and Sewers.  Emmaus, PA: Rodale Press, 1977.

Tofte, Kjersti Erlandsen. Bærekraftig Materialvalg I Landskapsarkitekturen: Fokus På Tre.  [Ås]: [K.E. Tofte], 2010.

Tostrup, Elisabeth, and Kristin Askgaard. Norwegian Wood: The Thoughtful Architecture of Wenche Selmer.  New York: Princeton Architectural Press, 2006.

Van der Ryn, Sim. The Toilet Papers: Designs to Recycle Human Waste and Water ; Dry Toilets, Greywater Systems, & Urban Sewage.  Santa Barbara: Capra Press, 1978.

Weller, Bernhard, and Dejanira Bitterer. Glass in Building: Principles, Applications, Examples.  Basel: Birkhäuser, 2009.

Wenz-Gahler, Ingrid. Flush!: Modern Toilet Design.  Basel: Birkhäuser, 2005.

 

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttSe forventet arbeidsinnsats
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Se forventet arbeidsinnsats
AktivitetKommentar
ForelesningerDet stilles krav til at prosjekteringsoppgaver leveres til avtalt tid. Oppmøte på gjennomganger er obligatorisk.
ProsjekteringsoppgaveUnder workshops inngår også byggeperiode på AHO/Nes.
Gruppearbeid
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det stilles krav til at prosjekteringsoppgaver leveres til avtalt tid. Oppmøte på gjennomganger er obligatorisk.
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Kommentar:Under workshops inngår også byggeperiode på AHO/Nes.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:

Start semester

Computational Design og Fabrikasjon

Emnenavn på English: 
Computational Design and Fabrication
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 304
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Grunnleggende kunskaper i Rhino.
NB : Kurset er kun åpent for studenter av ACDL og SCL studiokurs.

Om emnet

Fordypningskurset er knyttet til og vil støtte 'Advanced Computational Design Studio' og 'Scarcity and Creativity Studio'. Organisert som to parallelle løp hvor studentene kan velge enten assosiative modellering eller digital fabrikasjon. Hvert løp består av tre konsentrerte ukesøkter med fokus på læring og eksperimentering.

Komponenten 'assosiative modellering' vil introdusere nybegynnere i assosiativ design, og de som allerede kjenner Grasshopper til en serie av programvarens generative verktøy. Nybegynnere vil bli gitt et valgt arkitektonisk objekt å modellere, mens mer avanserte Grasshopper-brukere vil undersøke muligheten for utvikling forskjellige typer kontinuerlige strukturer.

Komponenten 'digital fabrikasjon' vil introdusere ulike digitalt drevne fabrikasjonsmetoder . Studentene skal individuelt utforske en av disse metodene, og enten produsere et paper eller utforske relaterte metoder og verktøy .

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; ha kunnskap innen assosiativ modellering / digital fabrikasjon

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; ha ferdigheter innen assosiativ modellering / digital fabrikasjon

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; ha kunnskap og ferdigheter som benyttes i studiokurset

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1. Forelesninger og seminarer om utvalgte emner om 'computational design' og / eller fabrikasjon
2. Tutorials på individuell og gruppebasis for utvikling av ferdigheter.
3. Instruksjoner mot masternivå selvstendig forskning og prosjektutvikling.
4. Workshops som introduserer spesifikke temaer og ferdigheter

Merk: Alle instruksjoner er basert på aktiv deltakelse fra studentene og 90% frammøte

Pensum

Anbefalt lesing :

Bøker:

·         Ayres, P. ed. (2012) Persistent Modelling. London: Routledge.

·         Beorkrem, C. (2013) Material Strategies in Digital Fabrication. London: Routledge.

·         Dunn, N. (2012) Digital Fabrication in Architecture.

·         Frazer, J. (1995) An Evolutionary Architecture. London : AA Publications. PDF Online: http://www.aaschool.ac.uk/publications/ea/intro.html

·         Kolarevic, B. Ed. (2003) Architecture in the Digital Age: Design and Manufacturing. London. Taylor and Francis.

·         Kolarevic, B. and Malkavi, A. Eds. (2005) Performative Architecture – Beyond Instrumentality. London: Spon Press.

·         Kolarevic, B. and Klinger, K. Eds. (2008) Manufacturing Material Effects: Rethinking Design and Making in Architecture. London: Routledge.

 

Ytterligere litteratur vil bli introdusert i løpet av kurset på individuell basis .

 

Online ressurser :

 

Grasshopper :

http://www.grasshopper3d.com/

Grasshopper Guider :

http://www.grasshopper3d.com/page/tutorials-1

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttSe arbeidsformer og læringsaktiviteter
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Se arbeidsformer og læringsaktiviteter
AktivitetKommentar
Gruppearbeiddeltagelse
Skriftlige oppgaverdeltagelse. levert arbeide.
Individuell oppgaveløsningrelevans, kvalitet og omfang
kvalitet og omfang
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:deltagelse
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:deltagelse. levert arbeide.
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:relevans, kvalitet og omfang
Aktivitet:
Kommentar:kvalitet og omfang

Start semester

Boligfortetting i dybden

Emnenavn på English: 
Boligfortetting i dybden
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
40 503
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2014 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Hovedproblemstilling.

Trondheim sentrum er, i likhet med svært mange andre små og mellomstore norske byer, i ferd med å bli drenert for handelsnæring.

Den årlige reduksjonen i handelsomsetting er på ca 7%. Dette fører til et bysentrum som rommer serveringssteder, men som for øvrig ikke kan tilby et bredt spekter av butikknæring og service. Resultatet er verdireduksjon og forfall i sentrum og flukt til boligområder og kjøpesentre i byens randsoner. Samtidig har bygningsmyndigheter og vernemyndigheter en relativt museal holdning til bevaring og ny vekst.

Opprinnelig var disse bysentrene er ofte preget av en urban blanding av boliger, forretninger, servering og kontorarealer innenfor samme kvartaler og bygninger. Denne type programmatisk diversitet kan løse byens problemer og skape ny bo- og bykvalitet. En kompleks blandingen av funksjoner i kvartalsbyen er en livskraftig byform med ny aktualitet.

Det kan være ønskelig å øke boligmengden i Trondheim sentrum. Dette vil styrke den lokale handelsnæringen og være bærekraftig som kollektivknutepunkt-fortetting generelt. I tillegg er det behov for nye typer handelsarealer og forbindelseslinjer på bakkeplan.
I en overordnet sammenheng bør det undersøkes hvordan ny boligmasse kan tilføre nye bokvaliteter som ikke finnes i eksisterende bygningsmasse, som ofte er verneverdig. Det bør også vurderes eventuell rivning og ombygging av deler av den eksisterende bebyggelse.

Kvartalene i Trondheim Sentrum er gjerne relativt store, ofte preget av to-etasjers trehusbebyggelse med innslag av større nyere enkeltbygninger. Gatene er brede. De indre delene av kvartalene har et potensiale for fortetning, den tradisjonelle bakgårdsbebyggelsen innehar ikke opprinnelig funksjon og ligger ofte brakk.

Oppgave

I et utvalg kvartaler skal studentene analysere eksisterende strukturelle og bygningsmessige typologier, og prosjektere prinsipielle eksempler for fortettingsbebyggelse på et overordnet nivå. Basert på denne erfaringen skal det så gjøres et mer detaljert prosjekt i «Midtbykvartalet». Både erstatningsbebyggelse og fortettingsmuligheter skal vurderes. Eventuell videreføring av eksisterende typologier kontra etablering av nye typologier skal veies opp mot stedets muligheter og programmets føringer.

Programmet vil bestå i å etablere nye boliger med varierte størrelser, i tillegg til nye næringsarealer på bakkeplan knyttet til eksisterende bebyggelse. Det skal etterstrebes bygningsstrategier som søker en 200-års standard av hensyn til bærekraft. Dette skal utforskes med tanke på langsiktig bruksfleksible løsninger og primære bygningsdelers bestandighet og uavhengighet av utskiftning av sekundære bygningsdeler og infrastruktur.
Bygningsløsningene skal undersøkes som «plattform» med generalitet heller enn «integrasjon».

Arkitekturen skal forholde seg til dette varighetsperspektivet, og samtidig gå i bevisst dialog med den eksisterende bebyggelse.

Utbyggingspotensialet er ca 5000 m2.

I vår og høst vil Jarmund/Vigsnæs Arkitekter arbeide med fortetting i dette kvartalet på oppdrag av IC Dahl eiendom.
Programmet avviker delvis fra studentenes oppgave, men det er ønskelig å undersøke mulig synergigevinst mellom kontorprosjektering og studentarbeid. Kontorets prosjektering vil ligge noe i forkant av studentenes arbeid tidsmessig.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Ved gjennomført studium skal studenten beherske å jobbe analytisk på et overordnet nivå med fortetting. Studenten skal også tilegne seg kunnskaper om prosjektering av boliger med tilhørende næringslokaler.

Ferdigheter:

Ved gjennomført studium skal studenten beherske ferdigheter som tegning, modellbygging og visualiseringer på et høyt nivå. Studenten skal beherske metodiske ferdigheter som kreves i forbindelse med å produsere et komplekst prosjekt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

I løpet av semesteret vil studenten bli bedt om å arbeide i forskjellige skaler, både i tegning og modell. Det vil bli holdt kortere oppgaver som setter fokus på spesifikke aspekter ved studentenes prosjekter.

Påkrevde arbeidskravOppmøte påkrevd
1Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskala
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Aktivitet
Prosjekteringsoppgave
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave

Sider