fbpx 2015 Vår | Page 4 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2015 Vår

Start semester

Nye urbane teorier

Emnenavn på English: 
Nye urbane teorier
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 402
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Tema for kurset er aktuelle teorier i urbanisme, med særlig oppmerksomhet om hvordan man ser og forstår dagens byer med henblikk på 'urban design', urbane levemåter og ny teknologi. Kurset vil ha et hovedfokus på lesning og diskusjon av et utvalg tekster som gir nye teoretiske perspektiver til forståelse av dagens urbane tilstand. Det vil bli gitt prioritet til tverrfaglige betraktningsmåter og teoretiske perspektiver som behandler både designspørsmål og sosiale forhold.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; Studentene skal opparbeide seg en generell oversikt over aktuelle problemstillinger og teoretiske posisjoner i urbanisme.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; Studentene skal tilegne seg innsikt i og oppøve evnen til kritisk refleksjon, så vel muntlig som skriftlig, over aktuelle temaer og teoridannelser i urbanisme.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; Studentene settes i stand til å skrive et drøftende paper, der et aktuelt tema i urbanisme diskuteres ut fra ulike teoretiske perspektiver.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger, individuelle pensumstudier og seminardiskusjoner om teorier relater til dagsaktuell urbanisme. Studentene vil jobbe i grupper på to og lage digitale presentasjoner som utgangspunkt for seminardiskusjoner. Studenten skal skrive et avsluttende paper som drøfter to eller flere aktuelle teorier som er behandlet i kurset.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttStudentene skal skrive et avsluttende paper som leveres inn mot slutten av fordypningskursuka. Studentene skal videre forberede en kort presentasjon av sitt paper for gjennomgang i plenum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene skal skrive et avsluttende paper som leveres inn mot slutten av fordypningskursuka. Studentene skal videre forberede en kort presentasjon av sitt paper for gjennomgang i plenum.
AktivitetKommentar
PensumStudentene forventes å lese pensumlitteraturen til hver time. Studentene vil også (1-2 ganger) få i oppgave å forberede seminarinnlegg med utgangspunkt i pensumlitteraturen.
Skriftlige oppgaverStudenten skal skrive en avsluttende oppgave (et paper på 6-8 sider) som drøfter to eller flere aktuelle teorier som er behandlet i kurset.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Pensum
Kommentar:Studentene forventes å lese pensumlitteraturen til hver time. Studentene vil også (1-2 ganger) få i oppgave å forberede seminarinnlegg med utgangspunkt i pensumlitteraturen.
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:Studenten skal skrive en avsluttende oppgave (et paper på 6-8 sider) som drøfter to eller flere aktuelle teorier som er behandlet i kurset.

Start semester

Arkitekturens publikasjonskulturer

Emnenavn på English: 
Architecture's printing culture
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 402
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning

Om emnet

Hvordan er egentlig forholdet mellom det som skrives og det som bygges? Er arkitekturpublikasjoner bare en gjengivelse av det bygde, eller er tekstene og debattene faktisk med på å forme bygningene våre? Dette fordypningskurset tar for seg arkitekturens publikasjonskulturer, fra den klassiske arkitekturtraktaten til dagens arkitekturblog. Underveis leser vi både profesjonelle og populære tekster, fra tekniske beskrivelser til illustrerte tidsskrifter, og fra 1900-tallets kataloger, ukeblader og reklamebrosjyrer til vår egen tids sosiale medier og elektroniske spesifikasjonssystemer. Gjennom lesing, skriving og komparativ tekstanalyse studerer vi hvordan arkitekturtekster kommuniserer opp mot faglige og allmenne offentligheter, og diskuterer de mange ulike måtene det skrevne og det bygde er forbundet.

Læringsutbytte

Studentene får øvelse i å lese, diskutere og analysere fagtekster samt selv å skrive tekster i ulike sjangere. De blir introdusert for det akademiske håndverket og lærer seg å kjenne igjen ulike tekstlige grep og tilnærminger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygget opp som en serie forelesninger, leseseminarer og skriveøvelser. Studentene vurderes på grunnlag av deltagelse samt et større avsluttende essay.

Pensum

Colomina, Beatriz, Privacy and Publicity: Modern Architecture as Mass Media. Cambridge, MIT Press, 1994.

Crysler, Greig, Writing Spaces, Discourses of Architecture, Urbanism and the Built Environment, 1960-2000, Routledge, London, 2003.

Jencks, Charles, « The Bigness of Small Magazines », in Architectural Design, vol. 71, n°1, février 2001, p. 94-95.

Lipstadt, Hélène, “Architecture and its image : Notes towards the definition of Architectural Publication”, in Architectural Design, 1989, nr 59, 12-23.

Parnell, Steve, “AR’s and AD’s post-war editorial policies: the making of modern architecture in Britain”, Journal of Architecture. 17(5), 2012. 763-776.

Parnell, Steve, “Architecture Magazines: Playgrounds and Battlegrounds”. In Common Ground: A Critical Reader Eds. Kieran Long and Shumi Nose, Milan: Marsilio. 2012, pp. 305-308.

Pezzini, Isabelle et Jacques Gubler. "Architecture in Journals of the Avant-Garde." Art Libraries Journal 9:1 (printemps 1984): 3-42.

Rattenbury, Kester, This Is Not Architecture: Media Constructions, (London; New York: Routledge, 2002).

Schwarzer, Mitchell. "History and Theory In Architectural Periodicals." Journal of The Society of Architectural Historians 58:3 (septembre 1999): 342-348. (Kun på AHO)

Steiner, Dietmar, “Architecture and Media: the Future of the Architectural Magazines. Symposium”, Domus, n° 790, pp. 51-58.

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltetIkke påkrevdSkriftelige oppgaver
4
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Skriftelige oppgaver
Obligatorisk arbeidskrav:4
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttStudentene vurderes på grunnlag av deltagelse samt et større avsluttende essay.
6--
6-Bestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene vurderes på grunnlag av deltagelse samt et større avsluttende essay.
Vurderingsform:6
Gruppering:-
Karakterskala:-
Kommentar:
Vurderingsform:6
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
Aktivitet
Skriftlige oppgaver
Forelesninger
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Aktivitet:Forelesninger

Start semester

Arkitektur er rom; rom er arkitektur

Emnenavn på English: 
Architecture is Space, Space is Architecture
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 403
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Stiftelse nivå.

Om emnet

Rom er et fundamentalt begrep i arkitekturen, så vel som et omfattende alibi. Det finnes ingen enighet om hva ”rom” betegner. For Peter Eisenman omfatter det feltet innkretset av arkitektoniske elementer, for Rem Koolhaas er rom modernismens mest mystifiserende aspekt. Rom er med andre ord mangefasettert. Rom kan forstås fysisk og objektivt, men også kulturelt og virtuelt. Det favner ikke bare mange dimensjoner og parallelle arkitekturer, men også et mangfold av konseptualiseringer. Gjennom 1900-tallet har rom preget både produksjonen og fortolkningen av den bygde verden. Begrepets popularitet i arkitekturen demonstrerer dets grunnleggende, men også diffuse og fleksible kvaliteter.

Dette seminaret skal studere forestillinger om rom utfoldet i sentrale arkitekturteoretiske og filosofiske tekster. Vi skal undersøke en voksende interesse for romlighetens effekter snarere enn rom som fysiske, materielle manifestasjoner, og med vekt på arkitektur som utfordrer funksjon og stillstand. Urbane erfaringer, produksjon av romlige kontekster, filosofiske og økologiske spørsmål knyttet til globalisering, og fremveksten av nye virtuelle rom for informasjonsflommer antyder at rom er i ferd med å anta karakter av handling; en dynamisk bevegelse som både er del av arkitekturen og en måte å forstå, se og bebo verden på.

Læringsutbytte

Etter gjennomført kurs vil studentene være fortrolige med en rekke ulike rom-oppfatninger i arkitekturen. Målet er å kunne anvende denne innsikten kritisk, innenfor og utenfor arkitekturens tradisjonelle grenser. Kurset presenterer en rekke ’rom-tenkere’ av stor relevans for samtidsarkitekturen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset organiseres med en ukentlig forelesning, en studentpresentasjon av forholdet mellom ulike rombegreper og utvalgte bygninger (merket ¤ i bibliografien) og diskusjon i seminaret.

Presentasjoner
I tillegg til de ukentlige seminarene vil studentene (individuelt eller i grupper) arbeide med en case study. Temaer og grupper bestemmes i begynnelsen av seminaret.

Essay
Hver student leverer et essay, med utgangspunkt i tekstene vi diskuterer. Essayet skal være 3000 ord, med fotnoter, bibliografi og illustrasjoner.
Generell bibliografi:
Borden, Iain, and Katerina Rüedi. The Dissertation: an Architecture Student’s Handbook. London: Architectural Press, 2005.

Veiledning
Studentene avtaler veiledning med Christian Parreno for å diskutere tema for essayet, og for råd underveis.

Pensum

Generell bibliografi

Berman, Marshall. “Introduction.” In All That Is Solid Melts Into Air: the Experience of Modernity. London: Verso, 1982.

Crang, Mike, and Nigel Thrift, eds. “Introduction.” In Thinking Space. London: Routledge, 2000.

Franck, Karen A., and Bianca Lepori. “From the Body.” In Architecture From the Inside Out: From the Body, the Senses, the Site, and the Community. Chichester: Wiley Academy, 2007.

Forty, Adrian. “Space.” In Words and Buildings. A Vocabulary of Modern Architecture. London: Thames & Hudson, 2000.

Pile, Steve. The Body and the City. Psychoanalysis, Space and Subjectivity. London: Routledge, 1996.

Schirmbeck, Egon, Till Boettger and Christian Hanke, Christian. Architecture and Space: Design Concepts in the 20th Century. Berlin: DOM publishers, 2012.

Spesifikk bibliografi

Benjamin, Andrew. “Introduction.” In Architectural Philosophy. London: The Athlone Press, 2000.

Castells, Manuel. “An Introduction to the Information Age.” In The Blackwell City Reader. Edited by Gary Bridge and Sophie Watson. Oxford: Blackwell, 1998.

Debord, Guy. “Theory of the Dérive”. Accessed 25 April 2014. http://www.bopsecrets.org/SI/2.derive.htm

Giedion, Sigfried. “The New Space Conception: Space-Time” and “The Research into Space: Cubism.” In Space, Time and Architecture. Cambridge: Harvard University Press, 1969.

Habermas, Jürgen. “Social Structures of the Public Sphere.” In The Structural Transformation of the Public Sphere: an Inquiry into a Category of Bourgeois Society. Cambridge: MIT Press, 1989.

Heidegger, Martin. "Part Two." Chapter 6, §67-71. In The Fundamental Concepts of Metaphysics. Bloomington: University Indiana Press, 1995.

Heidegger, Martin. “The Thing.” In Poetry, Language, Thought. New York: Harper Perennial, 2001.

Kierkegaard, Søren. “Equilibrium between the Aesthetic and the Ethical in the Development of Personality.” In Either/Or. London: Penguin Classics, 1992.

Koolhaas, Rem. “The Generic City.” In S, M, L, XL. New York: Monacelli Press, 1995.

Lefebvre, Henri. “Notes on the New Town.” In Introduction to Modernity: Twelve Preludes. London: Verso, 1995.

Margulies, Ivonne. Nothing Happens: Chantal Akerman’s Hyperrealist Everyday. Durham: Duke University Press, 1996.

¤ Ytterligere referanser vil bli gitt for hver uke.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Veiledningssamtaler1Ikke påkrevdEssay.
41I tillegg til deltakelse i klassen.
41
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Veiledningssamtaler
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Essay.
Obligatorisk arbeidskrav:4
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:I tillegg til deltakelse i klassen.
Obligatorisk arbeidskrav:4
Påkrevde arbeidskrav:1
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttDeltakelse i klassen: 15% Presentasjon: 15% Essay: 60% Ekstern kritikk av essay: 10%
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Deltakelse i klassen: 15% Presentasjon: 15% Essay: 60% Ekstern kritikk av essay: 10%

Frihåndsskissen

Emnenavn på English: 
Freehand Sketching
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 404
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisnig

Om emnet

Dette fordypningskurset handler om skissen. Skissen forstås her i to betydninger, - som materiell tegning utført på frihånd, og - som et redskap for å undersøke og å utforske arkitektur. Etymologisk kommer å skisse, eller å skissere, av det latinsk-greske “Schedi-azo” i betydningen av det - å gjøre noe umiddelbart, - i øyeblikket, - å finne opp fortellinger, -improvisere, og - å gi spillerom til forestillingsevnen. Hensikten med kurset er å utvikle ferdigheter, kunnskaper om tegning på frihånd og videre, å utvikle forståelsen for tenkning om arkitektur med skissen, og gjennom skissen. Skissen beskrives mange steder som tenkning gjennom handling og handlingen i seg selv som form for tenkning.

Innen arkitektur ansees skissen i alminnelighet som et middel og ikke et mål i seg selv, dvs. som et redskap i et forutgående og forberedende arbeid som leder frem mot et resultat i ulike faser av en arkitektonisk prosess eller et prosjekt. Vanligvis skilles det mellom to typer skisser. Den mimetiske skissen (for eksempel reiseskissen) forholder seg til gjengivelse og tolkning av eksisterende motiver og hendelser, mens den konseptuelle skissen handler om å visualisere ideer og forstillinger ut fra eget hode. I virkeligheten viser det seg at en slik distinksjon i liten grad er dekkende da mimesis og ideutvikling i praksis overlapper og påvirker hverandre. Gjennom å presentere og diskutere ulike former for anvendelse av skissen tegnet av arkitekter nå og tidligere, og gjennom studier av et utvalg av tekster, søker kurset å berøre noe av dynamikken i denne relasjonen.

Da produksjonen av tegning innen arkitektur domineres av digitale medier, er frihåndskissen det eneste ikke-digitale medium som til en viss grad er i bruk i dag. I stedet for å distansere seg fra digitale medier, søker kurset å sette et fokus på å utforske potensielle handlings-rom for frihåndskissen som et kompliment til nåværende digital produksjonen av tegning innen arkitektur. Egenskaper og ideer vedrørende skissen som bl.a. - materialitet, - visualitet og taktilitet, - gest og teknikk, - hurtighet og motstand, - vaghet, og - det ambivalente, vil bli kontinuerlig diskutert i sammenheng med tegnepraksis i kurset og gjennom eksempler av andre arkitekters praksis, som nevnt ovenfor.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;

Utviklet sine ferdigheter og kunnskaper i tegning på frihånd

Utviklet sin forståelse for bruk av skissen som redskap for undersøkelse og utforskning innen arkitektur. Dette skjer gjennom utvikling av individuelle arbeidsmåter og prosesser innenfor rammen av kurset.

Økt innsikt om skissen og dets ulike tilnærminger til arkitektfaget gjennom studier et utvalg av skisser og tekster av arkitekter før og nå.

Fått erfaring i å utforske frihåndskissen og arbeidsmåter tilknyttet denne som et kompliment til den digitale produksjon av tegning innen arkitektur.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kursets struktur består av to hoved-deler:
Den første delen, som omfatter ca. en tredje-del av kursperioden, har til hensikt å styrke ferdigheter og kunnskaper om materialer, teknikker og om alminnelige konvensjoner for to dimensjonal grafisk gjengivelse av arkitektur. Dette skjer gjennom individuelle øvelser i studio i plenum. I løpet av denne perioden skal den enkelte studenten velge et tema, problemstilling eller interesseområde som ledetråd for den påfølgende perioden, som presenteres i en avsluttende del-gjennomgang. I den andre og siste delen får skisseboken en særlig sentral rolle for å dokumentere, arbeidsprosess(er) som er styrt av selvstendig valgt tema og innhold. Det gjelder også forhold som bevissthet i valg av redskaper, teknikker og grafisk uttrykk. Evaluering og tilbakemelding finner sted gjennom samtaler i plenum, i grupper og individuelt.

Pensum

Arnheim, R. (1993). "Sketching and the Psychology of Design." Design Issues 9(2): 15-19.

 

Cold, B. (2008). Skissen som samtale. Trondheim, Tapir akademisk forl.

 

Corner, J. (1992). Representation and Landscape. Recovering Landscape: Essays in Contemporary Landscape Architecture j. Corner. New York, Princton Architectural Press.

 

Crowe, N. L., Paul (1984). Visual Notes. London, Van Nostrand Reinhold Company.

 

Frascari, M. (2011). Eleven Exercises in the art of architectural drawing; slow food for the architect´s imagination. London & New York, Routledge.

 

Hewitt, M. (1984). "Representational Forms and Modes of Conception: An Approach to the History of Architectural Drawing." Journal of Architectural Education, Blackwell Publishing on behalf of the Association of Collegiate Schools of Architecture, Inc. 39(No 2 (Winter, 1985)): pp. 2-9.

 

Kahn, L. I. (1991). Louis I. Kahn: writings, lectures interviews. New York, Rizzoli International Publications.

 

Le Corbusier, i. b. M. G. (1981). Le Corbusier Selected Drawings. New York, Rizzoli International Publications.

 

Smith, K. S. (2008). Architects' Sketches: Dialogue and Design Amsterdam, Elsevier, Architectural Press.

 

 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger3Ikke påkrevdInnlevering av skissebok
Veiledningssamtaler2Kombinert individuelle og gruppesamtaler
Oppmøte til undervisningDelgjennomgang og avsluttende gjennomgang
480 % oppmøte
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:3
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av skissebok
Obligatorisk arbeidskrav:Veiledningssamtaler
Påkrevde arbeidskrav:2
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:Kombinert individuelle og gruppesamtaler
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:Delgjennomgang og avsluttende gjennomgang
Obligatorisk arbeidskrav:4
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:80 % oppmøte
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning

Start semester

Computational Design og Fabrikasjon

Emnenavn på English: 
Computational Design and Fabrication
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 304
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Grunnleggende kunskaper i Rhino.
NB : Kurset er kun åpent for studenter av ACDL og SCL studiokurs.

Om emnet

Fordypningskurset er knyttet til og vil støtte 'Advanced Computational Design Studio' og 'Scarcity and Creativity Studio'. Organisert som to parallelle løp hvor studentene kan velge enten assosiative modellering eller digital fabrikasjon. Hvert løp består av tre konsentrerte ukesøkter med fokus på læring og eksperimentering.

Komponenten 'assosiative modellering' vil introdusere nybegynnere i assosiativ design, og de som allerede kjenner Grasshopper til en serie av programvarens generative verktøy. Nybegynnere vil bli gitt et valgt arkitektonisk objekt å modellere, mens mer avanserte Grasshopper-brukere vil undersøke muligheten for utvikling forskjellige typer kontinuerlige strukturer.

Komponenten 'digital fabrikasjon' vil introdusere ulike digitalt drevne fabrikasjonsmetoder . Studentene skal individuelt utforske en av disse metodene, og enten produsere et paper eller utforske relaterte metoder og verktøy .

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; ha kunnskap innen assosiativ modellering / digital fabrikasjon

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; ha ferdigheter innen assosiativ modellering / digital fabrikasjon

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; ha kunnskap og ferdigheter som benyttes i studiokurset

Praktisk organisering og arbeidsmåter

1. Forelesninger og seminarer om utvalgte emner om 'computational design' og / eller fabrikasjon
2. Tutorials på individuell og gruppebasis for utvikling av ferdigheter.
3. Instruksjoner mot masternivå selvstendig forskning og prosjektutvikling.
4. Workshops som introduserer spesifikke temaer og ferdigheter

Merk: Alle instruksjoner er basert på aktiv deltakelse fra studentene og 90% frammøte

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
AktivitetKommentar
Gruppearbeiddeltagelse
Skriftlige oppgaverdeltagelse. levert arbeide.
Individuell oppgaveløsningrelevans, kvalitet og omfang
kvalitet og omfang
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:deltagelse
Aktivitet:Skriftlige oppgaver
Kommentar:deltagelse. levert arbeide.
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:relevans, kvalitet og omfang
Aktivitet:
Kommentar:kvalitet og omfang

Start semester

SCS: Villa Lofoten kai, Kunst og kultursenter

Emnenavn på English: 
SCS: Villa Lofoten kai, Kunst og kultursenter
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
40 600
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Studenter som melder seg på dette kurset MÅ OGSÅ MELDE SEG PÅ FORDYPNINGSKURSET 'Assosiative Modellering og Fabrication", både fordi innholdet er sterkt knyttet til kurset og fordi timeplanen til disse to kursene er synkronisert. Disse to kursene følger nemlig ikke vanlig oppsett med temakurs hver tirsdag, bl.a. fordi studiokurset reiser bort i flere uker i løpet av semesteret. Følg derfor denne oppfordringen om fordypningskurs, så slipper vi masse arbeid med ombooking etc. i ettertid.

Unntak gjøres for studenter som diplomprogrammerer dette semesteret.

Om emnet

Fokus for Scarcity and Creativity Studio (SCS) våren 2015 er å designe et kunst- og kultursenter samt å bygge deler av dette.
Prosjektet er lokalisert på Kleivan, som er et lite sted helt nord på Vestvågøy i Lofoten. Øyene som utgjør Lofoten ligger nord for polarsirkelen og strekker seg fra Ofotfjorden i nordøst til øya Røst ca 250 km lenger sørvest. Øyrekken har til dels høye fjell som stuper i havet, og lager en barriere av fjell og tinder inn mot Vestfjorden.
Tomta på Kleivan ligger som en del av et havneområde innenfor en stor molo. Tomta består av en natursteinsbrygge med to bygninger, et salteri og et trandamperi. På landsiden av brygga går en lokal vei, og på innsiden av denne igjen ligger en rorbu som også ligger på tomta. Bygningene kan dateres tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, og representerer en type fiskrisamfunn som var vanlig i Lofoten for en tid tilbake. Bygningene er derfor vernet og en del av «Kulturminneplan for Lofoten», 2007. Som en konsekvens av dette kan bygningenes fasader rehabiliteres men ikke endres. Innvendig kan bygningene bygges om for å tilpasses ny bruk. Del to av prosjektet går ut på å designe og bygge en ny terrasse og badstu til anlegget. Både terrasse og badstu må designes med respekt for de eksisterende historiske bygningene.
De tre eksisterende bygningene vil bli rehabilitert og bygget om for å gi plass til kunst- og kulturproduksjon, workshops etc., med hovedvekt på filmproduksjon. I forbindelse med disse aktivitetene vil ulike grupper bo og jobbe på senteret i ulike tidsperioder. Senteret er ment å være en offentlig ressurs og bli et referanseprosjekt for lignende initiativ i regionen.
Kursets oppgave er å utarbeide planer for hvordan brygga med tilhørende bygninger kan bevares og bygges om til ny bruk. Prosjektet omfatter også ny terrasse og badstu som kurset skal bygge.
Prosjektet er godkjent av byggherre, men fremdeles ikke godkjent av lokale myndigheter. De har imidlertid uttrykt en positiv innstilling til prosjektet. Skulle det imidlertid skje ting som gjør at prosjektet på Kleivan ikke kan gjennomføres som forutsatt er vi også i forhandling med andre mulige oppdragsgivere:
Bondens marked, Oslo
Kolonihage, Kragerø
Galleri, Kårstad gård, Jevnaker
Lite gårdsbruk, Nes
Nye forespørsler om samarbeid dukker opp stadig vekk. Studenter som melder seg på kurset må være forberedt på at endringer kan skje, og at de kan bli bedt om å gjøre forberedende arbeid på andre prosjekter enn hovedprosjektet

Læringsutbytte

Kunnskap, ferdigheter og kompetanse:
Etter endt kurs skal studenten:
• ha kunnskap og kompetanse om hvordan et senter for kunst og kultur kan utformes og bygges
• ha kunnskap og kompetanse om detaljering og spesifikasjoner knyttet til et senter for kunst og kultur
• ha kunnskap og kompetanse om forskrifter knyttet til et senter for kunst og kultur
• ha kunnskap og kompetanse om byggekostnader og budsjettstyring under bygging
• ha kunnskap og kompetanse om om byggeteknikk og bygging
• ha tilegnet seg ferdigheter i bruk av manuelle verktøy til bygging
• ha tilegnet seg ferdigheter i bruk mekaniske verktøy til bygging
• ha kunnskap og kompetanse om knapphet og klimatiske forhold

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Prosjekteringen vil følge en forhåndsbestemt plan som er utviklet med tanke på å rekke over alle nødvendige faser i prosjektet - konseptfase, forprosjekt, detaljprosjekt, forberedelser til bygging, bygging og dokumentasjon.
Vi vil jobbe som om vi var en arkitektkontor som skal utføre et oppdrag. Noe av arbeidet vil være individuelt, for det meste arkitektonisk utforming, mens det meste av arbeidet vil bli utført i grupper. Alle forventes å bidra til denne felles innsatsen ved å utføre de oppgaver som er til fordel for hele kurset. Kurset vil fokusere på felles produksjon snarere enn individuelle uttrykk.
Semesterplan:
Trinn én: Hver student skal utvikle individuelle forslag til prosjektet.
Første gjennomgang: gjennomgang av de enkelte prosjekter og valg av prosjekter som fortsetter.
Trinn to: Studentene skal danne grupper på to eller tre. Sammensetningen av gruppene vil være basert på like/kompatible/komplementære trekk ved prosjektene levert i trinn en. Hver av disse gruppene vil utvikle en felles design, noe som vil bringe sammen egenskapene til den enkelte designforslagene.
Andre gjennomgang: Gjennomgang av gruppens prosjekter og valg av prosjekter som fortsetter.
Trinn tre: Kurset velger ett prosjekt som skal bygges og utvikler for dette prosjektet et komplett sett av arkitekttegninger, en detaljert liste over alle materialer som kreves for bygging, monteringsanvisninger og kostnader.
Tredje gjennomgang: Gjennomgang av «mock-ups», modeller, lister over materialer, framdriftsplaner, sammenstillingsplaner og konstruksjon med sikte på å diskutere vanskeligheter som kan oppstå under byggeperioden.
Trinn fire: Bygging på Kleivan
Trinn 5: Utvikle dokumentasjon og konsept for AHO WORKS utstillingen.
Endelig gjennomgang: Avsluttende eksamen/gjennomgang for å vurdere arbeidet som er utført i løpet av semesteret.
Undervisningsmetoder:
Kurset vil hovedsakelig være baset på på en-til-en og gruppediskusjon av studentarbeidene.
Det vil også være gruppediskusjoner, forelesninger, demonstrasjoner og workshops.
Studenter som melder seg på dette kurset må også melde deg på fordypningskurset 'Assosiative Modellering og Fabrication", fordi innholdet er sterkt knyttet til kursets utvikling.
Det er et krav at studentene ved kurset tilbringer den tiden som trengs for å bygge prosjektet på Kleivan. Det er vanskelig på dette stadium å anslå lengden på oppholdet, men vi vil anta rundt fire til fem uker. I løpet av denne tiden må studentene selv dekke kost og losji, samt forsikrign som dekker dem under byggeperioden.

Pensum

Beorkrem, Christopher. Material Strategies in Digital Fabrication.  New York, N.Y.: Routeledge, 2013.

Broome, Jon. The Green Self-Build Book: How to Design and Build Your Own Eco-Home.  Totnes: Green Books, 2007.

Broto, Carles, Jay Noden, and William George. Eco-Friendly Architecture.  Barcelona: Links, 2011.

Christophersen, Espen Borgir. 

Herzog, Thomas, and Kathrin Draeger. Timber Construction Manual.  Basel: Birkhäuser, 2004.

Homb, Anders, and Sivert Uvsløkk. Energy Efficient Windows with Cultural Value: Measurements and Calculations. SINTEF Building and Infrastructure, 2012.

Hugues, Theodor, Ludwig Steiger, and Johann Weber. Timber Construction: Details, Products, Case Studies.  Basel: Birkhäuser, 2004.

Kjellberg Christensen, Kasper, Elisabeth Kron, and Morten Carlsbæk. Sanitary Aspects of Composting Biodegradable Waste: Towards a Nordic Evaluation Model. Vol. 2000:512, København: Nordisk ministerråd, 2000.

Liddell, Howard. Eco-Minimalism: The Antidote to Eco-Bling.  London: RIBA Publ., 2013.

Lindman, Åke E. son. Swedish Architecture in Wood: The 2004 Timber Prize.  Stockholm: Arvinius förlag, 2004.

Swedish Architecture in Wood: The 2008 Timber Prize.  Stockholm: Arvinius förlag, 2008.

Lowenstein, Oliver, and Juliet Bidgood. Inspiring Futures: European Timber Architecture for the 21st Century.  Exeter: Centre for Contemporary Art and the Natural World, 2007.

McLeod, Virginia. Detail in Contemporary Timber Architecture.  London: Laurence King, 2010.

Mussard, Maxime. A Solar Concentrator with Heat Storage and Self-Circulating Liquid. Vol. 2013:164, Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2013.

Proctor, Rebecca. 1000 New Eco Designs and Where to Find Them.  London: Laurence King Publ., 2009.

Roaf, Susan, Manuel Fuentes, and Stephanie Thomas-Rees. Ecohouse: A Design Guide.  London: Routledge, 2012.

Ross, Peter, Andrew Lawrence, and Giles Downes. Timber in Contemporary Architecture: A Designer's Guide.  Buckinghamshire: TRADA technology, 2009.

Schittich, Christian, ed. Small Structures, Detail, 2010.

Shannon, Kelly. "Eco-Engineering for Water: From Soft to Hard and Back." S. 163-82. Dortrecht: Springer, 2013.

Smith, Peter F. Architecture in a Climate of Change: A Guide to Sustainable Design.  Amsterdam: Elsevier, 2005.

Smith, Ryan E. . Prefab Architecture a Guide to Modular Design and Construction. John Wiley & Sons, 2010.

Staib, Dörrhöfer, and Rosenthal. Components and Systems. Detail. 2008 Edition

Stoner, Carol Hupping. Goodbye to the Flush Toilet: Water-Saving Alternatives to Cesspools, Septic Tanks, and Sewers.  Emmaus, PA: Rodale Press, 1977.

Tofte, Kjersti Erlandsen. Bærekraftig Materialvalg I Landskapsarkitekturen: Fokus På Tre.  [Ås]: [K.E. Tofte], 2010.

Tostrup, Elisabeth, and Kristin Askgaard. Norwegian Wood: The Thoughtful Architecture of Wenche Selmer.  New York: Princeton Architectural Press, 2006.

Van der Ryn, Sim. The Toilet Papers: Designs to Recycle Human Waste and Water ; Dry Toilets, Greywater Systems, & Urban Sewage.  Santa Barbara: Capra Press, 1978.

Weller, Bernhard, and Dejanira Bitterer. Glass in Building: Principles, Applications, Examples.  Basel: Birkhäuser, 2009.

Wenz-Gahler, Ingrid. Flush!: Modern Toilet Design.  Basel: Birkhäuser, 2005.

 

Lofoten:

 

Gro Røde, Guide to the history of Lofoten,  Lofoten: Public Museums/Lofoten Regional Council, 1996.

Lofoten og Vesterålens historie / utgitt av kommunene i Lofoten og Vesterålen. Kommunene, 1978-1995.

Arild Nyquist, Om livet i Lofoten; fotografier, Kjell Ove Storvik.  Oslo : Grøndahl Dreyer, 1995

 

 

 

 

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttSe forventet arbeidsinnsats
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Se forventet arbeidsinnsats
AktivitetKommentar
ForelesningerDet er krav om at alle prosjekteringsoppgaver leveres til avtalt tid. Oppmøte på gjennomganger er obligatorisk.
ProsjekteringsoppgaveUnder workshops inngår også byggeperiode på 4-5 uker i Lofoten, Norge
Gruppearbeid
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det er krav om at alle prosjekteringsoppgaver leveres til avtalt tid. Oppmøte på gjennomganger er obligatorisk.
Aktivitet:Prosjekteringsoppgave
Kommentar:Under workshops inngår også byggeperiode på 4-5 uker i Lofoten, Norge
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:

Start semester

Re-store: Concrete

Emnenavn på English: 
Re-store: Concrete
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
80 602
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Léa-Catherine Szacka
Forkunnskapskrav

Bestått grunnundervisning (bachelor)

Om emnet

Studioet handler om betong: materialets historie, konstruktive og materialteknologiske egenskaper og romlige potensial. Oppgaven er å undersøke en rekke betongbygg i Oslo fra perioden 1950-70 gjennom gjenbruk, transformasjon og addisjon.

Mellom 70-80% av den eksisterende bygningsmassen i Norge er oppført etter andre verdenskrig og rundt 80% av nåværende bygg vil fremdeles stå i 2050. Det er et prekært behov for kunnskap om hvordan man skal håndtere denne overveldende mengde med bygninger. Vi må forstå deres teknologiske egenskaper, deres kulturelle verdi og romlige potensial, og utvikle strategier for videre utvikling. Fremveksten av den norske velferdsstaten førte til omfattende byggeaktivitet, i form av store boligprosjekter, kommunale og statlige bygg, næringsbygg og infrastruktur. Tiden ga rom for eksperimentering og teknologisk innovasjon, der utviklingen av betongbyggeriet står sentralt. I Oslo ser vi en rekke interessante eksempler på et innovasjonsdrevet betongbyggeri, og det er kursets hensikt å bringe denne tradisjonen frem i lyset, lære av den og anvende kunnskapen i nye prosjekter.

Semesteret er todelt:
Studentene vil i den første fasen av kurset gjøre et studie av en rekke særpregede betongbygg i Oslo fra 1950-70 tallet med det formål å utrede deres historie og karaktertrekk, og potensial for gjenbruk, transformasjon og addisjon. Studentene vil i mindre grupper innhente historisk dokumentasjon, etablere tegningsunderlag og støpe modeller av byggene.

Den andre og mest omfattende delen av kurset er en individuell prosjekteringsoppgave der studentene utvikler et arkitekturprosjekt med utgangspunkt i et av byggene fra første fase. Det er et mål at kurset skal romme ulike perspektiver: fra mer spekulative eksperimenter til konkrete undersøkelser av teknisk infrastruktur, isolasjon, konstruksjoner etc. Detaljeringsnivå og omfang vil bli tilpasset bygningenes størrelse, kompleksitet og studentenes konseptuelle utgangspunkt.

En forelesningsrekke vil løpe gjennom hele semesteret som tematiserer betongens historie, materialets konstruksjon- og materialteknologiske egenskaper, støpe- og bearbeidingsteknikker, betongbyggeriet i Norge på 50-70-tallet, samfunnsmessige sammenhenger, byutvikling, mediering og resepsjon mm.

Det er innledet et samarbeid med Norsk Teknisk museum og Nasjonalmuseet avd. arkitektur. Kurset vil knytte til seg en rekke norske og internasjonale fagpersoner som vil bidra med forelesninger, kritikk og sensur.

Målet er at studioet munner ut i en utstilling og publikasjon.

Ekskursjon: London (mulig endring)

Læringsutbytte

Studentene skal gjennom semesteret erverve seg en omfattende kunnskap om betong som bygningsmateriale, både sett i et historisk, teknologisk og romlig perspektiv. Kurset vil gi en innføring i betongbyggeriet i Norge i perioden 1950-70 satt i en samfunnsmessige og arkitekturhistorisk sammenheng. Kurset vil gi studentene omfattende prosjekteringserfaring med fokus på problemstillinger rundt gjenbruk og transformasjon av betongbygninger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Den viktigste formen for undervisning vil skje i form av ukentlig veiledning på salen og en rekke gjennomganger gjennom semesteret. En forelesningsrekke vil løpe gjennom hele semesteret. I utgangspunktet vil undervisningen foregå to hele dager i uken. Det vil også holdes jevnlige kursmøter for diskusjon og innspill.

Pensum

Adrian Forty: Concrete and clture, a material history

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttUtstilling og publikasjon
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Utstilling og publikasjon
Aktivitet
Individuell oppgaveløsning
Gruppearbeid
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Aktivitet:Gruppearbeid

Interaksjonsdesign 2 (IX): Screens

Emnenavn på English: 
Interaksjonsdesign 2 (IX): Screens
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 601
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Denne delen av interaksjonsdesign programmet fokuserer på den komplekse, ‘always online’ verden vi nå lever i, hvor utbredelsen og integreringen av skjermer er stadig økende (fra smartphones til dynamiske reklame- og storskjermer i det offentlige rom, og iPads til flerbruker multitouch flater). Denne utviklingen byr på sofistikerte, komplekse, og ikke minst relevante utfordringer for design av skjermbaserte konsepter.

Kurset utforsker hvordan disse grensesnittene kan integreres i nettverk og i rom og miljø: informasjonen de kan inneholde, og hva de formidler, og hvordan vi som brukere, engasjeres og interagerer med dem.

Nye digitale teknologier og spesielt internett, har forandret måten vi produserer og konsumerer skjermbaserte medier. Internett er inne i en transformasjon hvor man beveger seg fra statiske og lukkede systemer til systemer hvor åpenhet, deling av informasjon, samarbeid og kreativitet er sentrale ingredienser. Oppblomstringen og spredningen av brukervennlige systemer for opptak, redigering og distribusjon av brukergenerert innhold, gjør at vi er på vei inn i en medievirkelighet der brukerens status endres fra passiv konsument til innholdsdeler og medprodusent gjennom nettbaserte sosiale nettverk.

Massive mengder med data og strukturer trenger å presenteres dynamisk, brukervennlig og enkelt tilgjengelig, for å få oversikt og til detaljert analyse.

Kurset søker å gi studentene kunnskap og erfaring med praktiske ferdigheter, designmetoder og verktøy for designtenkning. Dette for å gjøre studentene i stand til å behandle avanserte skjermbaserte designutfordringer, og til å utforme engasjerende og effektive

Læringsutbytte

Studentene skal
- få innsikt og forståelse for de fundamentale utfordringene knyttet til design av skjermbasert interaksjonsdesign, og bruke denne kunnskapen til å utforme engasjerende brukeropplevelser.
- forbedre sine skjermgrafiske, tekniske og produksjonsmessige ferdigheter
- kunne utforske mediakonvergens fra et nettbasert perspektiv, ved å benytte selvstendig refleksjon og en kritisk tilnærming til kursets tema
- bli i stand til å bruke verktøy og metoder for å prototype interaktive konsepter
- utvikle sine evner til å kommunisere sine konsepter og ideer på en engasjerende og overbevisende måte
- forstå designerens rolle og muligheter i et teknologidrevet felt

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Screens’ er det andre kurset innen interaksjonsdesign, og er et overblikk over feltet design for skjermbasert interaksjon. Kurset består av en rekke moduler og workshops, som introduserer metoder, prosesser og verktøy some er spesifikt for skjermbasert design. Deretter følger det en større modul, hvor studentene vil utvikle utdypende prosjekter.

Disse første moduler og workshopper vil forsterke studentene forståelse for de fundamentale aspektene ved skjermbasert interaksjonsdesign, med et økende fokus på nettbaserte og sosiale omgivelser. Disse vil dekke praktiske og teoretiske aspekter gjennom en åpen tilnærming til kursets tema.

Studentene vil kunne jobbe alene, eller i grupper på to.

Hovedleveransene inkluderer:
• flere mindre leveranser fra workshopper og mindre moduler
• 1 større prosjekt

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttHovedleveransene inkluderer: • flere mindre leveranser fra workshopper og mindre moduler • 1 større prosjekt
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hovedleveransene inkluderer: • flere mindre leveranser fra workshopper og mindre moduler • 1 større prosjekt

Industridesign 2 (ID): Protohype

Emnenavn på English: 
Industridesign 2 (ID): Protohype
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 600
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Forkunnskapskrav

Fullført grunnundervisning ved AHO eller tilsvarende relevant utdanning (bachelor).
Ferdigheter i 3D modellering

Om emnet

ProtoHype skal utvikle studentenes evne til å delta som en selvstendig designer basert på en kreativ, estetisk og designmessig tilnærming i mer avanserte design- og innovasjonsprosesser. Kurset bygger på teorier som ser innovasjonsprosesser som en dynamisk samhandling mellom forskjellige aktører med forskjellige ferdigheter, tankesett og bakgrunn. Kurset protoHype fokuserer spesielt på aktiv bruk av ulike former for fysiske og digitale prototyper som hjelpemiddel i innovasjonsprosessen. Bruk av avansert 3D modellering, video og andre ulike former for prototyping er derfor sentralt i kurset. Evne til å reflektere og diskutere disse emnene gjennomføres i en teoridel med forelesninger og seminarier. I en praksisdel skal studentene utvikle nye idéer for produkter frem til produktkonsepter i samarbeid med eksterne aktører, som p.t. tematisk bli funnet i to områder; (i) Medtech og (ii) Bærekraft og / eller Utviklingsarbeid. Medtech tema drives i samarbeid med bedriftene i nettverket Oslo Medtech og Bærekraft i samarbeid med forskningsprosjektet C-san-Futures som Institutt for Design (IDE) driver sammen med design avdelingen på Cape Peninsula University of Technology (CPUT) i Kapstaden, Sør-Afrika.

Læringsutbytte

DESIGNMESSIG TILNÆRMING: Gi studenten en mer avansert kunnskap om hvordan en designmessig tilnærming kan forstås, og deretter bli brukt i samhandling med andre tradisjoner.

ESTETIKK: Gi en mer reflektert og kritisk forståelse av begrepet estetikk.

BÆREKRAFT: Gi ny kunnskap om hvordan vår design og levemåte påvirker levekårene på en global skala.

ETIKK: Gi en mer reflektert generell etisk kompetanse.

KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Gi en større forståelse og generell kunnskap om det globale kulturelle mangfold.

PROCESS, VERKTØY OG METODER: Utvikle studentens evne til å ta frem prosess drevne prototyper og gi ny kunnskap innen f.eks. video-sketching. Gi studenten mulighet til å øve at selvstendig drive et profesjonelt designprosjekt.

KOMMUNIKASJON: Gi generell kompetanse og ferdigheter til å kommunisere effektivt på en profesjonell måte.

MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Gi generell kompetanse til å ta til seg, utvikle og kritisk vurdere nye materialer og teknologier.

FORSKNING: Gi kunnskap om forskning innen HighTech og Klima og gi en generell kompetanse til å forholde seg til disse områdene på en kreativ og designmessig måte.

INTERNATIONALISERING: Gi en økt kunnskap om forskjellige globale perspektiver og mulighet til å reflektere over internasjonal solidaritet og samhandling.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

DESIGNMESSIG TILNÆRMING: Gjennom prosjektarbeid sammen med eksterne bedrifter, forelesning og i en reflekterende intern dialog.

ESTETIKK: Studenten gis mulighet til å utvikle sine egne estetiske ferdigheter gjennom at de får tilbakemelding fra miljøer som ofte kan ha svært forskjellige estetiske preferanser (i dette tilfellet medisinsk teknologi og afrikansk kultur).

BÆREKRAFT: Gjennom forelesning og valg av temaet bærekraft og utvikling på det afrikanske kontinentet gis mange tilfellen til diskusjon og refleksjon.

ETIKK: Prosjektrelaterte diskusjoner. Temaer som bærekraft, utvikling på det afrikanske kontinentet og medisinsk teknologi, gir mange tilfellen da man må ta etiske hensyn.

KULTUR OG SAMFUNNSFORSTÅELSE: Gjennom forelesning og prosjektrelaterte diskusjoner understøttet av kursets utvalgte afrikanske tema.

PROCESS, VERKTØY OG METODER: Gjennom forelesning og prosjektrelaterte diskusjoner. Video skissering gis en mer fundamental overhaling i den første delen hvor korte forelesninger blandes med korte praktiske øvelser. Selvstendig prosjektarbeid øves i samarbeid med de eksterne partnerne kombinert med intern veiledning.

KOMMUNIKASJON: Forelesing, delgjennomganger og en "pitch" studentene skal gi de eksterne partnerne.

MATERIAL OG TEKNOLOGI FORSTÅELSE: Gjennom selvstendig prosjektarbeid og samhandling med de eksterne partnerne.

FORSKNING: Gjennom forelesning og prosjektarbeid. Temaene er i tillegg tilknyttet forskningsprosjektet C-SAN-Futures og de inngående MedTech bedriftene som vanligvis er forskingstunge High- og MedTech bedrifter.

INTERNATIONALISERING: Gjennom samhandling med design avdelingen på Cape Peninsula University of Technology (CPUT) i Kapstaden, Sør-Afrika.

Oppmøte påkrevd
Ikke påkrevd
Obligatoriske arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttSe arbeidsformer og læringsaktiviteter
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Se arbeidsformer og læringsaktiviteter
AktivitetKommentar
ForelesningerForelesninger vil være ganske hyppige i den første tredjedelen av semesteret (ca. to halve dager i uken) og avhengig av hvordan prosjektene utvikler mer etter behov i løpet av resten av semestret.
GruppearbeidVi foretrekker teamarbeid (og ikke gruppearbeid) og som vil være en del av arbeidet gjennom hele semesteret
Individuell veiledningDet vil typisk være en veiledning økt for hvert team en gang i uken og ytterligere mer individuelle økter hvis det er nødvendig.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Forelesninger vil være ganske hyppige i den første tredjedelen av semesteret (ca. to halve dager i uken) og avhengig av hvordan prosjektene utvikler mer etter behov i løpet av resten av semestret.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Vi foretrekker teamarbeid (og ikke gruppearbeid) og som vil være en del av arbeidet gjennom hele semesteret
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:Det vil typisk være en veiledning økt for hvert team en gang i uken og ytterligere mer individuelle økter hvis det er nødvendig.

Sider