fbpx 2020 Høst | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2020 Høst

Start semester

70 507 Housing - the Service of Living

Emnenavn på English: 
Housing - the Service of Living
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 507
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2020
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Ted Matthews
Forkunnskapskrav

This is a cross-disciplinary course that’s brings together students from architecture, service and interaction design. It will therefore be open to students with a diverse set of skill and knowledge, however due to the advance and experimental nature of this course students must have completed 2 semesters of Masters education in related disciplines.

Om emnet

This is an advanced master course directed to students of architecture, interaction and service design. The course will be delivered in partnership with an external partner, Comte Bureau who is a leading actor in developing projects merging these different competences.

The challenges posed by contemporary global culture are far too complex, wide-ranging and interconnected to be solved by one design field alone. Instead they require cross-disciplinary problem solvers from allied disciplines to work together to craft a new way of thinking and working. The goal of this course, therefore, is to enable architecture and design students to work as a team. 

In this course students will investigate how people “do” living today (this will be in the specific context of urban Oslo),  and design the living of tomorrow, (focusing on one specific target/user group). The course will investigate questions such as: How can housing be design based on people's needs? How can housing be designed to enable a more sustainable living? How can we design housing as a service of living?

Students will explore a cross-disciplinary, user-based working process and methodology. Involving, defining needs of target groups and translating needs into solutions, and finally methodology for testing them. All aspects that influence the way we live, will be taken in consideration, (energy, food, social, technology, economy). The result will be a holistic solution that will integrate spatial design and services. 

The goal of the studio is to create a collaborative and cross-disciplinary environment, where students can exchange and learn new ways of working, using service design thinking, social sciences and architecture methods. 

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

  • To develop an understanding of the potential of a reconceptualization of the built space as a service of ‘living’ that delivers ‘value in use’ to its target audience.
  • A new understanding of the potential for cross disciplinary collaboration between service, interaction design and architecture.
  • Develop a user centered approach to architecture practice.

SKILLS

  • Develop and refine the skills of observation, analysis, and creativity that lead to the formulation of relevant and valuable solutions for the user(s) within the context of architectural practice.
  • Develop new ways of working within an emerging cross disciplinary space to utilize service design thinking, social science and architecture practice.
  • Develop skills of visualization to communicate user needs and lived experience as well as a projected experience.
  • Develop skills in planning and delivering large scale, 1:1 prototyping.
  • Develop collaborative skills to work with designers, architects, users, and different stakeholders that enable a proactive and professional role in cross disciplinary teams of the future.

GENERAL COMPETENCE

  • Understand the role and value of each discipline (service, interaction and architecture) involved in a future of cross disciplinary development of the built space.
  • Gain methodical insight by actively participating in a cross disciplinary process.
  • Promote professional experience in cross disciplinary teams, strengthening the ability to work in teams with an emphasis on results. 
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The main teaching will be based on tutoring sessions in the studio, through workshops, structured presentations and discussions within the course participants. 

The course also integrates lectures, studio work (groups and individual), and a main project in collaboration with external partners.

The course has one main project, to develop a full-scale prototype of a living space, planned developed and designed through consultation with a specific target group and through a conceptualization of this space as a ‘service for living’.

Being a practice-driven course, the student’s progression through both projects will be presented by means of:

  • Group and individual mid-term deliverables and presentations 
  • Workshops
  • Evidencing material
  • 1:1 scale prototype

Details regarding the calendar, main events, deliverables, and evaluation criteria will be described and detailed at the onset of the course.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke bestått Being a practice-driven course, the student’s progression through the course will be assessed by means of: • Ability to collaborate • Ability to visualize and communicate findings from insight work • Group and individual mid-term deliverables • Presentations • Final 1:1 prototype The course consists of a main deliverable (final prototype) as well as group and individual deliverables throughout the course that will receive qualitative assessment to identify strengths and weaknesses. The project will have a final presentation, that will be assessed in pass or fail by an external sensor and the course leader. The details for each project regarding deliverables and evaluation criteria will be described in the brief for the project at the beginning of the course.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Being a practice-driven course, the student’s progression through the course will be assessed by means of: • Ability to collaborate • Ability to visualize and communicate findings from insight work • Group and individual mid-term deliverables • Presentations • Final 1:1 prototype The course consists of a main deliverable (final prototype) as well as group and individual deliverables throughout the course that will receive qualitative assessment to identify strengths and weaknesses. The project will have a final presentation, that will be assessed in pass or fail by an external sensor and the course leader. The details for each project regarding deliverables and evaluation criteria will be described in the brief for the project at the beginning of the course.
AktivitetKommentar
OppmøteStudents are expected to attend at least 90% of the main course events described in the detailed calendar for each project, in order to be able to pass the course. The course leader will take attendance 15 minutes after the beginning of each session. She/he will inform the students if are close to failing the course due to lack of attendance. This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Although the project will be developed in groups, individual deliverables will also be required during the projects. Whilst the course draws on the experience of the external partner involved in developing and delivering this course, there will also be a degree of experimentation and iterative development of new methods during the course. Medical absences won't affect the participation, but they need to be presented on time (not further than 8 days after the absence) to the course leader and to the Student Administration.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Students are expected to attend at least 90% of the main course events described in the detailed calendar for each project, in order to be able to pass the course. The course leader will take attendance 15 minutes after the beginning of each session. She/he will inform the students if are close to failing the course due to lack of attendance. This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Although the project will be developed in groups, individual deliverables will also be required during the projects. Whilst the course draws on the experience of the external partner involved in developing and delivering this course, there will also be a degree of experimentation and iterative development of new methods during the course. Medical absences won't affect the participation, but they need to be presented on time (not further than 8 days after the absence) to the course leader and to the Student Administration.

Start semester

70 153 GK5 Designteori II

Emnenavn på English: 
GK5 Design Theory II
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 153
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Lise Amy Hansen
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 142 GK4 Designteori 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset bygger videre på arbeidet fra Designteori 1 og tar for seg hvordan designkunnskap anvendes i forskning. Kurset gir et grunnlag for forståelse av hva designforskning kan være i dag og hvordan den er relevant for praksis.

Kurset gir grunnlag for å anvende teoretiske og metodiske tilnærminger relevante for designfaget i dag. Tverrfaglige problemstillinger blir utfordret gjennom praktiske workshops med utøvende designere samt designteoretikere for å engasjere og selvstendiggjøre studentene i mangfoldet av teoriutøvelse. Kurset støtter og utvikler en kritisk tilnærming til studentens praksis i studio og deres posisjon som designere utover fagutøvelsen. Utvikle en kritisk og nyansert designforståelse gjennom workshops om kritikk og kommunikasjon, etikk og kultur.

Kurset har som mål å få studentene til i å forholde seg til en sammensatt designpraksis gjennom øvelser i etikk og historie, estetikk og metode, kommunikasjon og samarbeid. Designfaget utøves i samarbeid ofte tett med andre fagfelt, som bygger på andre teorier, andre prioriteringer og prinsipper. Målet med kurset er å styrke designstudentenes evne til å reflektere og kommunisere eget virke og eget fag

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Studentene skal kunne finne kunnskap om sentrale underliggende temaer i designfaget og sentrale personer og tekster og designarbeider og designere som omhandler disse. 
  • En kritisk tilnærming til mangfoldet av kilder i design og designteori.

FERDIGHETER

  • Skape en forståelse for deres egen posisjon i feltet, designs underliggende prinsipper og systemer, holdninger og mekanismer.
  • Kurset vil styrke designerens evner til å møte andre fagfelt, ukjente aktører. 
  • Bruke strategier og metoder for å finne ut av hvordan man kan designe for nye situasjoner og ukjente aktører gjennom å finne og anvende relevant forskning og teori.
  • Studentene skal være i stand til å finne referanse i litteratur samt relevant design og relevante designere for å forme en kritisk tilnærming til designtemaer og problemstillinger.
  • Studentene skal kunne formulere gode spørsmål og kunne underbygge og begrunne de ut i  fra eget felt

 

GENERELL KOMPETANSE

  • Studentene skal kunne forholde seg til et sammensatt standpunkt i designfaget og kunne se sitt eget faglige ståsted og utøvelse i perspektiv.
  • Studentene skal – gjennom øvelser og diskusjoner – ha evner til å engasjere seg i, artikulere og diskutere designtemaer.
  • Studentene skal ha opparbeidet seg et repertoar av metoder og strategier for å ha en aktiv innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til design i dag og fremover.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forberedende lesing, foredrag (fra interne og eksterne) med oppfølgende oppgaver (individuelle og i plenum, praktiske og skriftlige), diskusjoner, korte presentasjoner samt strukturert debatt. Workshops med utøvende designere og designteoretikere.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Obligatorisk innlevering av kursoppgaver fortløpende på Moodle, samt et skriftlig arbeid som reflekterer studentens læringsutbytte.

Pensum

Kurset har en kurshylle i biblioteket med utvalgt litteratur tilgjengelig til utlån. Studentene vil også få utlevert essays, artikler og bokkapitler fortløpende i kurset, som også vil være tilgjengelig på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger3Påkrevd3 av 4 øvelser (som blir gitt i forelesninger) må leveres innen kursets slutt.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:3
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:3 av 4 øvelser (som blir gitt i forelesninger) må leveres innen kursets slutt.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FKriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kriterier for evalueringen: - Introduksjon av temaet som taes opp - Fakta (e.g. gode referanser) - Logikk (bruk av fakta til god argumentasjon) - Fremstilling (også bruk av bilder)
AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte, selvstendig arbeid og deltagelse i diskusjoner og presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte, selvstendig arbeid og deltagelse i diskusjoner og presentasjoner.

Start semester

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Emnenavn på English: 
GK5 Identity and Servicedesign
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 152
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Vera Pahle
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 110 GK1 Introduksjon til design
70 120 GK2 Brukersentrert design
70 130 GK3 Interaktive produkter
70 141 GK4 Industridesign i kontekst
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset er en introduksjon til tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. I løpet av semesteret skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved semesterstart. Studentene skal utarbeide en designløsning som svar på oppgaven. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelse, tjeneste og kontaktflater (touchpoints) som produkt og/eller interaksjon og visuell identitet. Prosess og metoder er vektlagt, og prosessen skal dokumenteres i en skriftlig rapport ved semesterslutt.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

  • Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
  • Utvikling av merkevarekonsept
  • Utvikling av tjenestekonsept som oversetter merkevareverdiene til en relevant tjenesteopplevelse
  • Utvikling og formgiving av visuell identitet
  • Utvikling og formgiving av kundereise
  • Utvikling og formgiving av andre relevante kontaktflater (touchpoints)
  • Utvikling og formgiving av produkt og/eller interaksjon (prototype)
  • Grunnleggende kunnskap om AT ONE metoden for design av tjeneste (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

FERDIGHETER

Studentene skal:

  • kunne beskrive et eget merkevarekonsept
  • ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
  • kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare og tjeneste
  • kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare og tjeneste
  • ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
  • kunne metoder for å utvikle en tjeneste og visualisere denne gjennom en tjenestereise og i forhold til ønsket opplevelse
  • ha kunnskap om hvordan tjenestereisen kan benyttes for å kartlegge en eksisterende kundeopplevelse og som en metodikk for å orkestrere og planlegge en ny kundeopplevelse.
  • kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

GENERELL KOMPETANSE
Studenten skal ha lære hvordan man utvikler merkevarer og tjenester, og hvilken rolle de har i dagens samfunn. Deretter skal studenten ha utviklet kritisk tenkning rundt et gitt tema, og beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er studiobasert med et gjennomgående hovedprosjekt i løpet av semesteret. Studentene jobber individuelt. Kurset består av forelesninger, inkludert teoriundervisning, workshops, ekskursjoner, bedriftsbesøk, samt individuell og gruppevis veiledning. Det er 2 delgjennomganger i tillegg til sluttpresentasjon inkludert rapport i kurset.  Studenten må bestå samtlige gjennomganger og sluttleveranse for å få karakter.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger2Påkrevd2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:2
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FSluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Sluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.
AktivitetKommentar
OppmøteStudenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 132 GK3 Designhistorie 2

Emnenavn på English: 
GK3 Design History 2
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 123 GK2 Kunst - og designhistorie 1
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
  • Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
  • Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
  • Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster. 

GENERELL KOMPETANSE

  • Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter. 
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:  

  • Digitalforelesning fra 10-11 hver mandag formiddag
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Det vil bli gitt noen oppgaver som skal leveres i løpet av kurset*
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et par oppgaver og et essay*

Krav til innleverte oppgaven kan endres ved kursets begynnelse.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttNoen få oppgaver må gjøres og leveres i løpet av kurset. Sluttinnleveringen består av et par oppgaver og et essay. Essayet skal være en skriftlig utlegning av en selvvalgt pensumtekst.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Noen få oppgaver må gjøres og leveres i løpet av kurset. Sluttinnleveringen består av et par oppgaver og et essay. Essayet skal være en skriftlig utlegning av en selvvalgt pensumtekst.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes 80 % oppmøte på forelesninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Emnenavn på English: 
GK3 Interactive Products
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
70 130
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Lars Marcus Vedeler
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 110 GK1 Introduksjon til design
70 120 GK2 Brukersentrert design
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs eller tilsvarende under forkunnskapskrav.

Om emnet

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. ‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskusjoner.
  • Studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks. innen produkt og tjeneste-utvikling.
  • Emnet skal gi studentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
  • Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskusjoner om bl.a. innovasjon og brukeropplevelse.

FERDIGHETER

  • Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å gi studentene introduksjon og øvelse i grunnleggende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.
  • Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette inkluderer bl.a. elektronikk, programmering, og tolkning og visualisering av data.

GENERELL KOMPETANSE
Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk, film og foto.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

‘Interaktive produkter’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet elektronikk, datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Gjennom semestret skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i utvikling, prosess og resultat.

 I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestret.

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.

Start semester

70 113 GK1 Skriveøvelser design

Emnenavn på English: 
GK1 Skriveøvelser design
Studiepoeng: 
10
Emnekode: 
70 113
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Steinar Killi
Forkunnskapskrav

Kurset er et tilbud til de studentene som har Ex-phil før de begynner ved AHO.

Om emnet

Fire designtekster, artikler, kapitler, presentasjoner blir diskutert i grupper. Forskjellige professorer vil tilrettelegge tekstene med tilhørende arbeidsoppgaver gjennom kurset. Tekstene vil representere forskjellige tilnærminger til designfaget.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studentene skal kunne :

  • Ha et overblikk over forskjellige skriftlige formater innenfor design
  • Foreta en analyse av design tekster, med tanke på innhold og uttrykk
  • Kritisk lesning av fagtekster innen designfeltet.

FERDIGHETER
Studentene skal kunne anvende metoder som:

  • Komparativ analyse
  • Nærlesning av fagtekster i forskjellige sjangere
  • Forståelse for hvordan design sees og beskrives innenfor forskning samt i litterær og kunstnerisk sammenheng

GENERELL KOMPETANSE
Ha kjennskap til formater og strukturer i design litteraturen

  • Kjenne til typiske trekk ved design-faglig litteratur
  • Kunne diskutere og beskrive design i en rekke genre
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Tekster vil bli distribuert og behandlet i seminarer med ansvarlig professor. En arbeids oppgave utføres i sammenheng med hver tekst.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdDet skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttDet skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet. Vurderingen er bestått/ikke bestått.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det skal leveres 6 obligatoriske arbeidsoppgaver i løpet av semesteret. Disse må være levert og godkjent innen kursslutt, for å få bli bedømt i emnet. Vurderingen er bestått/ikke bestått.
AktivitetKommentar
OppmøteDet vil være nødvendig å være tilstede under de felles forelesningene, for å klare å løse oppgavene.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det vil være nødvendig å være tilstede under de felles forelesningene, for å klare å løse oppgavene.

Start semester

61 151 By- og byplanhistorie

Emnenavn på English: 
Urban planning history
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 151
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Jonny Aspen
Peter Hemmersam
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1 og 2 semester. Bestått studiodelen av 3 og 4 semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i 3 og 4 semester.

Om emnet

Kurset gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Kurset tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Faget undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studiokurset GK5 gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byhistorie og byplanhistorie

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydning av omkring eget arbeid innen byforming
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige digitale forelesninger med etterfølgende digital kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst(er) blir gjennomgått og diskutert. 

Pensum

Et samlet kompendium vil foreligge ved semesterstart og være tilgjengelig i Moodle. 

Anbefalt litteratur:

Urban Visions : From Planning Culture to Landscape Urbanism, edited by Medina, Carmen Díez, and Javier Monclús, Springer, 2018. ProQuest Ebook Central, https://ebookcentral.proquest.com/lib/ahono/detail.action?docID=5435261 (access for AHO students)

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdGruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Gruppearbeid inkluderer obligatoriske presentasjoner av tekst i plenum/kollokviegrupper
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F Hjemmeeksamen i WISEflow
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar: Hjemmeeksamen i WISEflow
AktivitetKommentar
ForelesningerDet forventes deltagelse på digitale forelesninger gjennom hele semesteret.
GruppearbeidGrupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper via digital platform.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på digitale forelesninger gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Grupperarbeid inkluderer presentasjon av tekst i plenum/kollokviegrupper via digital platform.

Start semester

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Emnenavn på English: 
Form: Landscape laboratory
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
61 110
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Hanne Bat Finke
Om emnet

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen og læringen er sentrert omkring et prosjektarbeid med flere mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

  • Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
  • Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
  • Analytisk frihåndstegning
  • Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av skolens verksteder
Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
  • Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former 
  • Grunnleggende kartforståelse

 

Ferdigheter: 

  • Kunne tilnærmingsmåter, kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder rettet mot landskapet som form, på grunnleggende nivå
  • Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av grunnleggende representasjonsformer som tegning og modell

 

Kompetanse: 

  • Grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen
  • Redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold
  • Kjennskap til arbeid i skolens verksteder
  • Bruk av tegning og modell som representasjon og analytisk verktøy
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Pensum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdAktiv deltakelse på semesterets gjennomganger
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Aktiv deltakelse på semesterets gjennomganger
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsmappe 1: semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsmappe 2: Mappe med arbeidene fra tegneundervisningen Begge vurderingsmappene må være vurderes til bestått for å bestå emnet.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappe 1: semestret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Mappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver og workshops, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappe 2: Mappe med arbeidene fra tegneundervisningen Begge vurderingsmappene må være vurderes til bestått for å bestå emnet.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
EkskursjonDe som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:De som ikke har anledning til å delta på ekskursjon vil få en oppgave/et prosjekt som erstatter denne.

Start semester

61 131 Landskapsmedia: Landskap- og terrengforming

Emnenavn på English: 
Landscape Media: Landscape and Terrain Forming
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 131
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Elisabeth Ulrika Sjødahl
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår.

Om emnet

Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming.

Læringsutbytte

Kunnskaper

  • Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
  • Kunnskap om sentrale begreper innen terrengutforming

Ferdigheter

  • Evne til å analysere og gjengi landskapets former /landskapsformer
  • Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det

Generell kompetanse

  • Kunne anvende forståelsen av landskapets oppbygging og form i utformingen av terreng
  • Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, eget prosjektarbeid, modellstudier og feltarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i innleveringer på Moodle.

Pensum

Anbefalt pensum

E Gabrielsen 1982, Terrengforming, presentasjon og beregning.

Petschek, Peter. 2008. Grading for landscape architects and architects. Basel: Birkhäuser.

Marsh, William M., and Jeff Dozier. 1981. Landscape, an introduction to physical geography. Reading, Mass: Addison-Wesley.

Martin Prominski and Antje Stokman, River Space Design: Planning Strategies, Methods and Projects for Urban Rivers 

Jill Desimini, and Charles Waldheim, Cartographic Grounds: Projecting the landscape imaginary 

Zimmermann Astrid 2012, Planning Landscape, Dimensions, Elements, Typologies 
 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdFølgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: • Deltakelse på gjennomganger samt aktiviteter definert som sentrale for kurset. • Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: • Deltakelse på gjennomganger samt aktiviteter definert som sentrale for kurset. • Innlevering av mappe med dokumentasjon av arbeidsprosess.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-FHjemmeeksamen i WISEflow.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Hjemmeeksamen i WISEflow.

Start semester

61 150 Fellesrom – By og landskap

Emnenavn på English: 
Commons – Urban landscapes
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
61 150
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2020
Emneansvarlig
Zaccariotto Giambattista
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3. og 4. semester.

Om emnet

«Fellesrom - By og landskap» har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «Urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid i et kurs der studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING OG TRANSFORMASJON

Oppgaven er et transformasjonsprosjekt, forankret i relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe studentene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle, landskapsmessige og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på. Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med den lokale situasjonen.

Studentene arbeider med by- og stedsutvikling i stor og liten skala, og utvikler strategiske designprosjekter som vil inngå i en større, sammenhengende helhet.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på i 5 semester adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Læringsutbytte

«Fellesrom - By og landskap» skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanisme. I tilnærmingen til urbanisme er inngår landskapet som en del av det urbane prosjektet og utviklingen av prosjektet.

Studentene skal kunne lese og fortolke urbane landskap og i tillegg artikulere landskapsbaserte beskrivelser av de urbane omgivelsene. De opparbeider seg en kunnskap om urbane fellesrom (commons) gjennom lesning og fortolkning av urbane landskap og i prosjekteringsoppgaven. 

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byformingsprosjekt basert på reelle rammer og forankret i et aktuelt byplantema. Hovedfasene omfatter analyser og tolkninger, plan- og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i kurset, inkl. semesteroppgave, organisering av undervisning og veiledning, og studiereise, koordineres med 60 150 GK5 By og arkitektur.

Kurset er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Flere av oppgavene, inkludert hovedoppgaven, vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.

Parallelt med dette kurset følger studentene kurset 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med by-, landskaps- og transformasjonsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger om urbane landskap og i urbanisme og byplanlegging.

Pensum

Anbefalt litteratur: 

  • Designing Cities, Leonard Schenk
  • Prosjektbasert Byutvikling: mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging, Elin Børrud, August E. Røsnes
Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdDeltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Deltagelse på aktiviteter (som ekskursjoner, feltarbeid, workshops) definert som sentralt for kurset, samt innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttHovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid. - Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. - Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. - Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle. Studentene må presentere innlevert materiale muntlig på delgjennomganger, midtgjennomgang og sluttgjennomgang. Studentene må møte på og presentere muntlig på sluttgjennomgangen.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
ForelesningerDet forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
OppmøteDet forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Det forventes deltagelse på alle forelesninger gjennom hele semesteret.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret.

Sider