2020 Høst

Start semester

70 503 Tjenestedesign 1: Metoder og verktøy

Emnenavn på English:

Service Design 1: Methods and Tools

Studiepoeng:

Emnekode:

70 503

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Kaja Misvær Kistorp

Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng.

Anbefalt forkunnskap:

Brukerorientert designmetodikk
Kvalitativ forskning og analyse
Idéutviklingsteknikker
Prototyping
Konseptformidling

Om emnet

Dette kurset gir studenter på masternivå mulighet til å utvikle og praktisere sin nøkkelkompetanse innen tjenestedesign gjennom prosjektarbeid sammen med profesjonelle partnere og innenfor reelle tjenestedesignrammer. Det har som mål å overføre tjenestedesignmetodikk til en reell kontekst der prosjektene er ment å være ønskelige og gjennomførbare.

Kurset har to hoveddeler, og begge utvikles gjennom prosjekter. Det første prosjektet skal gi en anvendt innføring i konsepter, metoder og ressurser som brukes i tjenestedesign, mens det andre er et større prosjekt for en partner (et privat firma eller en offentlig organisasjon), hvor studentene arbeider som profesjonelle tjenestedesignkonsulenter.

Kurset er i hovedsak praktisk orientert og bygger på ideen om at den beste måten å utvikle ferdigheter på, er gjennom prosjekter og praktisk erfaring og ved å eksponere studentene for ulike opplevelser og tilbakemeldinger fra flere observatører.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Forstå og ta i bruk tjenestedesignmetodikk som AT-ONE og brukerorientert design for å utvikle tjenestedesignprosjekter.
Utvikle en reflektert holdning til tjenestedesign, tilnærmingen til den, prosessen, leveringer, muligheter, begrensninger og implikasjoner.

FERDIGHETER

Videreutvikle ferdigheter innen observasjon, analyse og kreativitet som fører til løsninger som er relevante og verdifulle for brukerne og gjennomførbare for tjenesteyteren.
Utvikle ferdighetene til å forstå hvordan bedrifter tenker og hvordan dette skaper muligheter innen tjenestedesign
Visualisere, formidle og utvikle prototyper, både for gjeldende opplevelse (det som er) og forslaget til ny (det som kan være).
Utvikle ferdighetene til å evaluere de foreslåtte løsningene og forretningsprosjektene i henhold til ulikt potensial ut fra brukernes og tjenesteyterens synspunkt.
Kunne planlegge og tilrettelegge workshops for prosjektteam.
Utvikle samarbeidsevner for å kunne arbeide sammen med andre designere, brukere og ulike interessenter og innta en proaktiv og profesjonell rolle i team og i samarbeid med prosjektpartnere.

GENERELL KOMPETANSE

Kunne beskrive forskjellen mellom produkter og tjenester og hva det betyr å designe en tjeneste.
Tilegne seg kunnskap om metode ved å delta aktivt i en tjenestedesignprosess.
Fremme en profesjonell opplevelse i en faktisk/virkelig organisasjon og dermed styrke evnen til å arbeide i team med fokus på resultater.
Forstå hvordan tjenestedesign kan påvirke en bedrifts strategier og verdier.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hoveddelen av undervisningen vil være basert på opplæringsøkter i klasserommet, AT-ONE

Innovasjons-workshops, strukturerte presentasjoner og diskusjoner kursdeltakerne imellom.

Kurset består også av forelesninger, studioarbeid (i grupper og individuelt) og prosjekter i samarbeid med eksterne partnere, hvor studentene vil delta og bidra som designkonsulenter.

Kurset består av to hoveddeler, hvorav begge er prosjektbasert:

Kort prosjekt: En anvendt introduksjon til konkrete konsepter, metoder og verktøy brukt i tjeneste design.
Stort prosjekt: Et prosjekt utviklet med en samarbeidspartner i ekstern bedrift (privat foretak eller offentlig instans), hvor studentene vil arbeide som profesjonelle tjenestsedesign konsulenter.

I form av å være et praksis-rettet kurs, vil studentens progresjon gjennom begge prosjektene presenteres gjennom:

Gruppe og individuelle midt-semesters innleveringer og presentasjoner
Workshopper
Dokumentert arbeid

Detaljer vedrørende kalender, felles kursaktiviteter, innleveringer og evalueringskriterier, vil bli beskrevet detaljert i prosjektbeskrivelsen ved oppstart av hver modul.

Pensum

This is service design doing: Applying service design thinking in the real world’ by Stickdorn, M., Hormess, M. E., Lawrence, A., & Schneider, J.

This is Service Design Methods: A Companion to this is Service Design Doing. by Stickdorn, M., Hormess, M. E., Lawrence, A., & Schneider, J.

An Introduction to Service Design: Designing the Invisible. Laura Penin.

Papers and other literature will be distributed as appropriate.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift i kurset vil vurderes ut fra: • Produsert materiale • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Presentasjoner • Prosjektrapporter Kurset har 2 moduler. Hver modul består av et hovedprosjekt med både gruppevis og individuelle innleveringer, som vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering for å fastslå styrker og svakheter. I tillegg vil alle prosjektene ha en avsluttende presentasjon som vurderes til bestått eller ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Innleveringer og vurderingskriterier for hvert enkelt prosjekt vil bli beskrevet i orienteringen for hver prosjekt i starten av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd læringsutbyttet for kurset.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne. Selv om prosjektene ofte utvikles i en gruppe, vil man også måtte levere individuelle innleveringer. Fravær på grunn av sykdom påvirker ikke deltakelsen. Legeerklæring må leveres til kursleder og studieadministrasjon senest 8 dager etter fraværsperioden. Studentene forventes å være tilstede minimum 90% på alle felles aktiviteter som forelesninger, workshop, gjennomganger m.m. for å kunne bestå kurset. Kursleder vil ta oppmøte 15 minutter etter oppstart. Datoer for fellesaktiviteter vil ligge i kalenderen for hvert prosjekt. Hvis noen står i fare for å stryke pga dårlig oppmøte , vil kursleder gi varsel om dette.

Aktivitet

Kommentar

Oppmøte

Dette er et intensivt kurs som krever jevn og hard innsats av deltakerne. Selv om prosjektene ofte utvikles i en gruppe, vil man også måtte levere individuelle innleveringer. Fravær på grunn av sykdom påvirker ikke deltakelsen. Legeerklæring må leveres til kursleder og studieadministrasjon senest 8 dager etter fraværsperioden. Studentene forventes å være tilstede minimum 90% på alle felles aktiviteter som forelesninger, workshop, gjennomganger m.m. for å kunne bestå kurset. Kursleder vil ta oppmøte 15 minutter etter oppstart. Datoer for fellesaktiviteter vil ligge i kalenderen for hvert prosjekt. Hvis noen står i fare for å stryke pga dårlig oppmøte , vil kursleder gi varsel om dette.

Start semester

70 504 System orientert design: “Design for meget komplekse systemer“

Emnenavn på English:

Systems Oriented Design: “Design for Very Complex System“

Studiepoeng:

Emnekode:

70 504

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Birger Sevaldson

Forkunnskapskrav

Bestått emner i design eller arkitektur på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng

Om kurset: VIKTIG!

Dette kurset består av to moduler

Modul 1 (20 studiepoeng) SOD gjøres i samarbeid med OsloMet avdeling for design Kjeller. Ca halvparten av undervisningen vil bli holdt på Kjeller.

Modul 2 (4 studiepoeng) Circular Mountain Systems Design

I tillegg velges et fordypningskurs på 6 studiepoeng.

Kurset vil være teoritungt med mange forelesninger og delvis vitenskapelig tilnærming. De fleste forelesningene er knyttet opp mot praktiske øvelser og prosjektarbeid.

Innholdet i kurset vil kunne avvike fra det som er angitt her.

Andre lærere

Tobias Luthe, Andreas Wettre

Tore Gulden, Kristin Støren Wigum, James Lowley, Abel Crawford

Om emnet

Kurset passer for alle designretninger, inkludert arkitektur, urbanisme og landskapsarkitektur. Kurset har to hovedtema som man kan velge, men det er også mulig med individuelle opplegg. Kurset er velegnet som forberedelse til diplomprosjektet.

Design for en kompleks verden

Dagens designere må forholde seg til en stadig økende kompleksitet. Designere møter hele tiden nye områder og oppgaver, og viktigheten av design øker. Designere må håndtere komplekse sosiotekniske problemer i utviklingen av både løsninger og prosesser. For å stå bedre rustet til denne utviklingen, må designere lære seg å håndtere større kompleksitet, forstå større sammenhenger, lære mer om konsekvensene av valgene vi tar, både for bedrifter, kunder, enkeltbrukere, samfunnet og miljøet rundt oss.

Systemtenkning

En dypere forståelse av komplekse prosesser kalles systemtenkning. I systemorientert design (SOD) har vi utviklet en tilnærming til systemtenkning spesielt tilpasset praktiserende designere. Det er en designorientert tilnærming til systemer.

SOD er del av en større bevegelse med mange tilnærminger som kalles systemisk design (systemic-design.net). Denne bevegelsen ble startet av SOD-forelesere her ved AHO og andre mennesker, hovedsakelig fra Canada, India, Italia og USA.

Les mer på
www.systemsorienteddesign.net

www.systemic-design.net

MODUL 1: Design for meget komplekse systemer

Det er mange samarbeidspartnere som er partnere i kurset. Temaene spenner fra, offentlig sektor, tjenester og organisasjoner til produkter, arkitektur, bærekraft og demokrati. Studentene kan velge en av partnerne eller selv-programmere.

Hvem bør ta dette kurset?

Dette er kurset for deg hvis du ønsker

- å ta en utfordring å jobbe med svært komplekse problemer,
- å utvikle designernes innboene evne til helhetlig tenkning,
- å ha en strategisk rolle i ditt fremtidige arbeid som designer.
- å kombinere flere perspektiver og diversifiserte synspunkter samt motstridende interesse, for eksempel å jobbe med bærekraft mens du opprettholder profitt, eller jobber med dialoger samtidig som du beholder mangfold.
være del av en sirkulær økonomiovergang
- å lære å designe som natur: (1) med materialer og produkter, og (2) på systemnivå i organisatoriske økonomiske overganger
- å tilegne seg metodologiske, kontekstuelle, tekniske og sosiale ferdigheter innen sirkulær regenerativ design, dvs. livssyklusanalyse, design med fornybare materialer, sirkularitetsindekser, omstilling av en turistserviceøkonomi, og
- å utvikle designernes evne til å integrere helhetstenking og sirkulær design i en reell kontekst av fjelløkonomier, turisme og globale miljøendringer
- å bli bedre til å håndtere forskjellige perspektiver, interesser og verdier

Dette kurset er for deg hvis du…

er selvstendig og klarer å lage egne problemformuleringer
er i stand til å leve med usikkerhet og ikke er avhengig av at alt er planlagt for deg.
er villig til å ta inn ny kunnskap og å lese selvstendig.
liker å jobbe med vanskelige ting som gir motstand
er flink til å ta initiativ og oppsøker veiledning og kritikk
er i stand til å gi kritikk der og da og aktivt delta i utformingen av kurset underveis

Hvis du føler at du ikke oppfyller disse kravene bør du tenke deg nøye om, men hvis du er villig til å bli bedre i de nevnte krav så er du hjertelig velkommen

Kurset er åpent for alle studenter ved AHO som tenker at design kan spille en avgjørende rolle i utformingen av våre samfunn. Kurset tar mål av seg til å være tverrfaglig og utvikle nye perspektiver eller innta posisjoner som ikke dekkes av andre AHO-disipliner. Eksempler på dette er organisasjonsdesign og design for handling (handlingsdesign) eller helt nye perspektiver.

Hvis du er i tvil ikke nøl men ta kontakt med birger.sevaldson@aho.no

MODUL 2 Sirkularitet i fjellsystemer
Systemiske sammenhenger fra produkter til atferd til arealbruk og regional (sirkulær) økonomi.

Fjellregioner er komplekse sosio-økologiske systemer, sårbare for globale miljøendringer, ofte avhengig av enkeltindustri som turisme, skogbruk eller gruvedrift. Hvordan utforme en mer spenstig, regenererende fjelløkonomi? Hvordan skape sirkularitet i fjellregioner, med en mer diversifisert, fleksibel, koblet økonomi, der (vinter) turisme er en pilar i en sirkulær økonomi? Hva er rollen som forbruker, turist, produktene vi forbruker, valgene vi tar? Hvordan korrelerer produktdesign, ski, mobilitet, lokal identitet og en sirkulær økonomi i fjellene? Hvordan kan designere designe for sirkularitet? Fjellsystemer er en egen del av norsk landskap, kultur, økonomi, historie og fremtid. De opplever forandringer først og på det verste. De er kilde til ressurser, levebrød, reisende, sorg og drømmer. De er ekstreme miljøer og antenner for fremtidig utvikling.

I dette kurset utforsker og designer vi sirkulære fjellsystemer, som er mer spenstige og regenererende. Vi designer for sirkularitet fra to forskjellige retninger, i to grupper:

Gruppe (1) design fra “zoom in” -perspektivet, detaljene, materialet, ressursene, via produktet “ski”, og zoomer ut til bruk i fjellet turisme;

Gruppe (2) designer fra "zoom out" -perspektivet, fjellregionen, den lokale økonomien, landskapsbruken, fra den nåværende lineære til en fremtidig sirkulær økonomi, og zoomer inn til de forskjellige økonomiske aktivitetene og forbrukeratferden. Det er her grupper (1) og (2) slår sammen arbeidet med sirkulariteten til fjellsystemer; den systemiske produktdesigneren og den systemiske service-landskapsdesigneren samarbeider "bottom up" og "top down" for å utvikle et felles systemstrategi og kommunikasjonskart for sirkulære fjellsystemer.

Dette kurset i Circular Mountain Systems Design (som en del av det generelle AHO-undervisningstilbudet i Systems Oriented Design SOD) gir et rikt og svært komplekst læringsfelt, starter med et sirkulært designet produkt, dets vesentlighet og forsyningskjeder (gruppe 1), og utvider deretter til brukeren og hans / hennes interaksjon med ski og naturlige snømiljø, mobilitetsatferd og generelt forbruk, til det naturlige landskapet og fjellregionene med sin natur og økonomi i overgang mot sirkularitet (gruppe 2).

Ikke nøl med å ta kontakt med tobias.luthe@aho.no for spørsmål.

Læringsutbytte

Studentene får en innføring og fordypning i systemorientert design (SOD) som metode og tilnærming, for å kunne arbeide med en større grad av kompleksitet.

KUNNSKAPER

Studentene vil få:

en introduksjon til System Orientert Design som metode og tilnærming, slik at de vil være i stand til å arbeide med større kompleksitet.
en grundig innføring i systemorientert design, med et spekter av teorier metoder og verktøy
en bedre forståelse for og generell kunnskap om systemtenkning, systemteori, årsakssammenhenger og kompleksitet for praktiserende designere.

FERDIGHETER

Studentene vil tilegne seg ferdigheter i:

SOD som en prosesstyrt metode
Øve opp sensitivitet for systemer, sammenhenger og konsekvenser: årsak og virkning.
Utforske og forstå kompleksitet, og arbeide med sammenfiltrete problemstillinger
Tilrettelegging av workshops
Deltakende design
Mer vitenskaplig tilnærming
Teamwork

GENERELL KOMPETANSE

Studentene vil bli i stand til å bruke denne metodikken til å forstå og takle komplekse problemer og å til å tenke systemisk. System tenkning i design er en svært relevant ferdighet i en verden som henger mer og mer sammen digitalt og for å løse at sammenfiltrede og komplekse utfordringer i verden i dag. Denne kompetanse kreves ofte av designbyråer, da de i stadig større grad tar på seg prosjekter som krever kompetanse i å løse dårlig definerte problemstillinger (Wicked Problems).

Helhetlig perspektiv, etikk og bærekraft sammen med kulturelle, organisatoriske, økonomiske og tekniske hensyn, er sentralt for en systemorientert designer. Evnen til å ha et helhetlig overblikk er en verdifull kompetanse for designeren i teamet, men også for en prosjektleder. Systemorienterte designere kan spille en avgjørende rolle i å håndtere kompleksiteten i framtidige sosiale utviklinger. De kan typisk arbeide i design byråer, i organisasjoner, i det offentlige med tjenestedesign, innen politikk eller i den private sektoren, for å gi noen eksempler.

Systemorienterte designere er trent i teknikker som Giga-mapping, hvilket setter dem i stand til å håndtere komplekse problemstillinger og ta ansvar for videre konsekvenser av håndtering av en oppgave. Systemorientert designeren er også dyktig i å planlegge og lede workshopper og co-design prosesser, hvor man skal få et helhetlig bilde av et design problem med mange aktører involvert.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider på et semesterprosjekt fortrinnsvis i grupper. Prosjektplaner utvikles for hvert enkelt prosjekt i henhold til kravene som gjelder. Alle prosjekter krever i utgangspunktet et eget prosjektdesign. Selve kurset er et dynamisk, sosialt system som må justeres og tilpasses etter hvert. Studentene må derfor delta aktivt i å utforme kurset. Vi forventer at kurset korrigeres, og at tilnærminger endres underveis.

Pensum

Luthe, T. 2018. Designing More Resilient Arctic Communities: Change Means Chance. The Circle 2/2018. WWF Arctic Program.

Luthe, T., Lumpe, T., Schwarz, J., Schuetz, M. and K. Shea. 2017. Teaching Systemic Design For Sustainability In Engineering By Building Eco-Skis. Proceedings of the 21st International Conference on Engineering Design (ICED 17) Vol 9: Design Education, Vancouver, Canada, 21-25.08.2017.ISBN: 978-1-904670-97-1, ISSN: 2220-4342.

Meadows D. (2008). Thinking in Systems. A Primer. Redaktører: Wright D. Forlag: Chelsea Green Publishing Company.

Sevaldson, B. (2011). GIGA mapping: Visualization for Complexity and Systems Thinking in Design. Artikkel presentet at Nordic Design Research Conference, Helsingfors 2011.

Sevaldson, B. (2008). Rich Design Research Space. FORMakademisk, 2008 bind 1 (1) s. 28–44.

Systems Oriented Design: www.systemsorienteddesign.net

Systemic Design www.systemic-design.net

Syllabus literature beyond this will be given during the course.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Prosjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen. Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Det forventes oppmøte på forelesninger, i undervisning og på presentasjoner.

Start semester

70 505 Design studio

Emnenavn på English:

Design Studio

Studiepoeng:

Emnekode:

70 505

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Rachel Troye

Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng.

Et masterkurs i tredje semester (bare tilgjengelig for sisteårsstudenter). Åpent for alle designområder, men det kreves at studentene følger opp og går i dybden innenfor tidligere valgt spesialisering/felt der de kan dokumentere designferdigheter på høyt nivå gjennom en portefølje og en søknad.

Du laster opp portfolio her innen 14. mai: :https://nettskjema.no/a/147817

Angi hvilket track du søker på.

Anbefalt forkunnskap

Kurset er basert på designferdigheter og -metoder opparbeidet gjennom kurs på bachelor- og masternivå. I “Designstudio” skal studenter og lærere integrere og videreutvikle disse ferdighetene og tenkemåtene for å skape komplekse prosjekter med en høy grad av profesjonalitet. Utpreget nysgjerrighet, en eksperimenterende holdning og uavhengighet er derfor en nødvendighet for studenter som ønsker å delta i “Designstudio”. Kurset lar studentene skreddersy sin egen personlige utvikling som designere, som forberedelse til diplomprosjektet.

Om emnet

“Designstudio” er et videregående masterkurs, hvor studentene utvikler prosjekter på tvers av temaer og partnere bestemt av Institutt for design. Dette kan være knyttet til forskningsprosjekter, eksterne partnere eller fremvoksende problemstillinger innen design. Ambisjonen for kurset er å utvikle fremragende prosjekter hvor studentene går i dybden med problemstillingene de velger å arbeide med, og skaper resultater på høyt nivå. Kursets kjerneverdier er utforskning og profesjonalitet – noe som innebærer at kurset oppmuntrer til utvikling av refleksjon, en kritisk holdning og ny kunnskap om fremvoksende områder, samtidig som det har som ambisjon å produsere resultater og formidling av høy kvalitet.

I dette kurset vil studentene ha en stor grad av frihet og ansvar for hvordan prosjektene deres utvikles. “Designstudio” er et sted hvor studentene kan integrere kunnskapen de har med seg fra undervisningen, og arbeide mot utforskning, profesjonalitet og spesialisering. En viktig del av studiokurset er å gi studentene prosjekterfaring og kunnskap om hvordan ulike typer større designprosjekter kan struktureres og gjennomføres.

Studentene arbeider individuelt eller i små grupper. Alle prosjektene følges gjennom hele semesteret av en veileder og vanligvis også en partner. Spesialiseringene og/eller temaene prosjektene tar opp, styrer valg av partnere og veiledere. Alle sporveilederne vil være ansvarlig for studentene som velger å følge hans eller hennes "spor". Sporet kan bestå av ett langt prosjekt eller flere prosjekter.

Den viktigste læringsstrukturen er veiledning på prosjektnivå og kontinuerlig evaluering av fremdriften. Det er en felles struktur for milepæler og viktige innleveringer gjennom hele kurset (utvikling av prosjektbeskrivelser og -planer, dokumentasjon, innleveringer og hovedpresentasjoner). Samarbeidslæring er viktig på tvers av prosjektene, og studentene tar del i utvikling av forskning, forelesninger og kursmateriell for hele gruppen.

Prosjektene har sitt utspring i utvalgte temaer og partnere utviklet av Institutt for design, eller fra forskningsområder på tvers av instituttets forskningsprosjekter. Prosjektene kan gjøres som spesialisering mot bestemte felt eller i tverrfaglige grupper hvor studenter fra industridesign, tjenestedesign og interaksjonsdesign arbeider sammen.

Tracks høsten 2020

1.Design for rich media workplaces // Kjetil Nordby + Ocean Industries

The course will explore user centered design of advanced digital multi screen and multi modal workplaces. It will make use of design tools connected to OpenBridge and expand them into a multi modal workplaces integrating tangible and screen based interactions.

The course will carry out sketches, prototyping, field studies, user involvement, VR prototyping and industry involvement as part of the course and it will be integrated in ongoing research projects at AHO.

The course requires a high level of skills and motivation for participating students. There are ca 5 spaces available.

2.Disrupting and challenging // Steinar Killi

Minimum one of the master courses in Industrial design must have been passed, either Technoform or Transform/Protohype

Prerequisit knowledge: Good industrial design skills; CAD, Drawing, workshop, production.

The course prolongs the topics of Technoform and Transform, it aim to work towards a future possibility, seeing both incremental and radical solutions. This year the course will work in relation with Norwegian production companies. The goal is to design necessary products based on a possible critical situation, whether its todays Pandemic or tomorrows crisis. Could manufacturing companies be challenged and disrupted to change their production? Based on some possible critical areas; Energy, logistic, Food, Medical and spare parts, key products will be selected and designed for the competencies available in these companies.

Expected Learning outcome:

Knowledge: gaining knowledge on how manufacturing companies work, how they adjust and how they adapt. Gaining knowledge on how a reverse design process could be developed and carried out. Gaining knowledge on how to frame and design in respect for companies historical positive values(including aesthetical values) for users, society and the workers

Skills: Adapt and understand different competencies in different manufacturing companies, from culture to hardware- Using methods and tools developed for transdisciplinary projects

General Competencies: Be able to get insight into manufacturing companies workflow, how to analyze manufacturing competencies. How to adapt existing skills to a reverse designing process where production competencies will steer the design, and at the same time challenge this competencies.

Evaluation form: The course will be evaluated on the delivery: Analysis, design process and prototype/model of a physical product

Workform and teaching activities: This course has a high level of independent work, the teacher will have weekly tutoring sessions and the different companies are expected to be an asset for the students.

Expected work effort: This course depends on personal effort, the capacity to work and seek out answers independently.

This course will utilize both the schools workshops and the companies facilities. The students will visit the facilities. Literature will be announced.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

- Kursets viktigste læringsutbytte er integrasjon og modning av prosesser og metoder fra hele masterstudiet i design.

- Videre forventes det at studentene utvikler feltspesifikk kunnskap gjennom prosjektene.

- Kunnskap om hvordan avanserte designprosjekter kan struktureres og organiseres.

FERDIGHETER
- Utvikle og modne individuelle ferdigheter som designere.

- I “Designstudio” får studentene utviklet og utvidet sentrale prosjekt(håndterings)ferdigheter. Dette omfatter definering av omfang, forskning, prosjektbeskrivelse, tidsstyring og kommunikasjon.

GENERELL KOMPETANSE
Det overordnede målet med kurset er å modne studentenes designkompetanse og -ferdigheter. Dette gjøres ved å fokusere på både utforskning og profesjonalitet på et høyt prosjektnivå.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Hovedaktiviteten i kurset avhenger av valgt prosjekt og spesialisering. Gjennom hele kurset vil det være fokus på å lære prosjektplanlegging, utvikling og definering av omfang. Kurset gjennomføres i et studiomiljø, og samarbeidslæring på tvers av prosjekter, med enkelte delte forelesninger og presentasjoner osv., står sentralt. Det kreves at studentene lager og presenterer en emnespesifikk “forelesning” for hele kurset.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Studenter på de ulike Designstudio-sporene må definere sitt eget læringsutbytte sammen med sporansvarlig etter at fokusområde er bestemt. Dette vil danne grunnlaget for den endelige vurderingen. Vurderingsformen bestemmes av sporansvarlig i dialog med den enkelte student. Studentene må presentere og levere inn alle prosjekter, dokumentasjon og presentasjoner for å bli vurdert for kurset. Studentene må også planlegge sine egne veiledningsøkter.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte
Workshops
Gjennomgang

Start semester

70 506 Digital Service Experiences

Emnenavn på English:

Digital Service Experiences

Studiepoeng:

Emnekode:

70 506

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Mosse Sjaastad

Forkunnskapskrav

A third semester Master course (only available for students in their final year). Open for all students from interaction and service design. Students are required to have passed at least one of the interaction and service design courses given at the Master level (Interaction design 1&2, Service design 1&2). Priorities will be given to students that have passed two of these courses. Students are required to follow up and expand on their previous chosen specialisation/field (interaction and/or service design) in which they can document advanced design skills through a portfolio and application.

Students must apply with a portfolio. Upload you portfolio here - before 14th May: https://nettskjema.no/a/147817

Recommended prerequisit knowledge

This course builds on the design skills and methods learnt across the previous Master courses in interaction and service design. In “Digital Service Experiences” students and teachers integrate and push these skills and mindsets to create projects that explores the possibilities for designing for digital service experiences across interaction and service design. The course is recommended for students with a strong foundation in interaction or/and service design, that want to develop and extend their skills across these fields.

Om emnet

“Digital Service Experiences” is an advanced Master course in interaction and service design. The course addresses current developments in the design of digital services, with an emphasis on experiential, creative and innovative qualities. The field of digital services is growing, and the design possibilities and challenges in this field are rapidly evolving. As designers we need to interpret and explore this changing landscape, and create our own methods and perspectives on how digital services can deliver valuable and meaningful experiences, empowering users and citizens, and through this expand the tools and mindsets for design as a discipline.

In this course students will develop projects across 3-5 themes and modules. Themes and modules will reflect current research and industry trends and will be updated each year. The modules will be run by different teachers, and involve a range of internal and external experts. The modules can be connected to research projects, external partners or emerging problematics within the field of interaction and service design. The themes will reflect current developments in the fields, and therefore change over the years. Current themes might include: new methods for digital service prototyping, ritual design and experience, novel techniques and creativity methods in digital design, exploration of technology in an interaction and service context, the ethics and politics of digital services, pop-up service piloting, as well as themes that reflects innovations in the digital service sector.

Students work individually or in small groups depending on the demands of the themes and modules. Each module will be followed by a supervisor and/or a partner. Partners and supervisors depend on the themes that the projects take up. Each module supervisor will be responsible for the students during the module.

As this is a final year Master course the students are expected to be self-driven and mature within their own practice. Together the students are expected to integrate skills and knowledge across interaction and service design, working either individually, inparallel, or in teams.

The main teaching structure is mentoring on project level and an ongoing evaluation of progress. There is a common structure for milestones and core-deliverables throughout the modules (development of project descriptions and plans, documentation and deliverables, and main presentations). Co-learning is central across the modules and students will be involved in developing research, lectures and materials that will be shared with the whole group.

Læringsutbytte

a. Knowledge:

- The core knowledge outcome of the course is to integrate and mature the processes and methods learnt in interaction- and service- design across the Master of Design.

- Further, students are expected to develop domain-specific knowledge across their projects.

- Knowledge about advanced themes in the field of digital services.

b. Skills:

- Develop and mature individual skillsets as designers across interaction- and service-design.

- Developing knowledge on emerging or newly relevant themes in the field of digital services.

- In “Digital Service Experiences” students develop and expand core project-handling skills. Including scoping, research, project-description, time-management and communication.

c. General competence:

Across “Digital Service Experiences” the goal is to develop the maturity of the students’ design competence and skills . This is done by both focusing on exploration and professionality on an advanced project-level.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The main activities of the course will be project- and module-specific. Across the course there will be a focus on maturing skills for self-driven project planning, developing and scoping. The course is run in a studio setting, and co-learning across the projects, with some shared lectures and presentations etc, are important. Students need to schedule their own mentoring sessions and develop project plans for each module.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	-	Bestått / ikke bestått	Students need to present and submit all projects, documentations and presentations in order to be assessed for the course. The course consist of 3 - 5 modules, and all modules need to be passed in order to pass the whole course. Evaluation will be based on the following elements: design projects, presentations, minor deliverables and workshops. Projects will be assessed for their relevance to the frame set in each module. If during the semester the student fail in one of the modules, they will be given the option to supply material within the timeframe of the semester. And in addition the external sensor for the final module will go through all the deliverables from the whole semester for this student do a portfolio evaluation. The course will be assessed by an external sensor/examiner.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	The semester has an expected high general attendance from the students and has a 90% attendance at lectures and workshops.

Start semester

70 303 Digital fabrikasjon, teknologier og prosesser

Emnenavn på English:

Digital fabrication, technologies and processes

Studiepoeng:

Emnekode:

70 303

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Emneansvarlig

Steinar Killi

Forkunnskapskrav

Bestått emner på grunnivå (bachelor) på AHO eller tilsvarende, til sammen 180 studiepoeng.

Forkunnskapskrav: Fullført grunnutdanning eller tilsvarende. Grunnleggende forkunnskaper i CAD-verktøy som Rhino, Solidworks, Alias, Blender osv. er påkrevd.

Anbefalt forkunnskap: Forkunnskap innen 3D-printing og beslektede teknologier anbefales.

Om emnet

Digital produksjon er i rask utvikling og brukes i stadig større grad i design- og arkitekturprosesser som et verktøy for prototyper og konstruksjon. Emnet retter seg mot design- og arkitektstudenter på masternivå som ønsker dypere innsikt i bruken av digital produksjon i studiene og på andre områder.

Emnet gir innsikt i bruk, begrensninger og muligheter knyttet til noen av disse teknologiene gjennom praktiske øvelser. Emnet er for både design- og arkitektstudenter som ønsker en praksisbasert forståelse av eksisterende og nye teknologier for digital produksjon. Emnet setter studentene i stand til å utforske mange av disse teknologiene gjennom mindre workshops og øvelser.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studenten

• ha kunnskap om SLA, SLS, FDM, 3DP, laserkutting, knivkutting og 3D-skanning

• ha praktisk kunnskap om hvordan de ulike maskinene brukes

• kunne vurdere nytteverdien av de ulike prosessene.

FERDIGHETER
Etter endt kurs skal studenten

• være bedre rustet til å utnytte det iboende potensialet i teknologien i forbindelse med produkt- og interaksjonsdesign så vel som arkitekturdesign

• inneha den nødvendige kunnskapen som kreves for å forberede og etterbehandle digitale CAD-filer.

GENERELL KOMPETANSE
Studenten bør kunne forklare og begrunne valg av metode for å realisere det fysiske objektet

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Som med andre valgfrie emner vil emnet bestå av ukentlige læringsaktiviteter, forelesninger, materialutforskning og bruk av tilgjengelige digitale produksjonsprosesser gjennom øvelser i verkstedene. Kurset avsluttes med en utstilling som viser utvalgte produkter fra emnet.

Pensum

Anderson, C. (2012). Makers: the new industrial revolution. Random House.

Hopkinson, N., Hague, R., & Dickens, P. (2006). Rapid Manufacturing: An Industrial Revolution for the Digital Age. John Wiley & Sons.

Thompson, R. (2007). Manufacturing processes for design professionals. Thames & Hudson.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	5	Påkrevd	Det vil bli gitt oppgaver mellom ordinære kursdager

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Muntlig eksamen	Individuell	Bestått / ikke bestått

Start semester

70 304 Design Management: Innovation and entrepreneurship

Emnenavn på English:

Design Management: Innovation and entrepreneurship

Studiepoeng:

Emnekode:

70 304

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Monika Hestad

Forkunnskapskrav

Passed foundatin level courses (Bachelor) at AHO or equivalent, 180 ECTS.

Om emnet

The theme of the Design Management: innovation and entrepreneurship 2020 course is circular economy and business model innovation. There is a strong drive and change in regulations towards a circular economy. For a business this means a completely different approach to how they are using resources and what they offer. They will have to redesign distribution channels, as well as their product and services. With this shift there are tremendous opportunities, as well as challenges, as businesses need to rethink and become far more creative. For designers and architects this implies a new market where they can apply their skillset, but in order to tap into this they have to get insight into business and innovation culture, methods, processes and language.

In this course the students will be introduced to entrepreneurship, design thinking, as well as business and innovation theories related to business modelling and circular economy. The students will solve specific business challenges in teams and apply their design skills in business development.

Læringsutbytte

Knowledge

Understanding what circular economy is, what the difference between a traditional linear business model and a circular business mode is, as well as challenges and opportunities from a business perspective within circular economy. General knowledge of design thinking in a business context.

Skills

The students will get basic business skills of how to plan and present a business model for a client, how to conduct market research, and insight into considerations when setting your price.

General Competence

The students will get a basic understanding of commercialisation and how their design skills, ideas and competencies can be used to develop new and sustainable business models.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

During the autumn semester the students will be introduced to three businesses that have started to develop sustainable business practices. These will be used as case-studies to get an understanding of what a business model is, what circular economy is and where the hinderances in today’s market are. In addition, the students will get guest speakers to go deeper into some of the topics raised.

Practical organisation

The course culminates in a one-week practical seminar, where the students will develop a business model in groups, for one of the businesses they have met. They will make a plan for how to conduct the research needed and in an iterative process redesign the whole or part of a business model.

Deliverables

Group presentation of project plan
Group presentation of a business model

Pensum

Readings:

Key words: Circular economy, business models and design thinking

Links and documents will be uploaded to Moodle. If you would like to get started here are a few resources:

Online resources

https://www.ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy/what-is-the-circular-economy

https://www.circulardesignguide.com

http://www.flourishingbusiness.org

https://www.theexplorer.no/

Online reading

Ellen MacArthur Foundation. 2012. Towards the Circular Economy Vol. 1: An Economic and Business Rationale for an Accelerated Transition. Available at:

https://www.ellenmacarthurfoundation.org/assets/downloads/publications/Ellen-MacArthur-Foundation-Towards-the-Circular-Economy-vol.1.pdf

Ellen MacArthur Foundation. 2013. Towards the Circular Economy Vol.2: Opportunities for the consumer goods sector.

Available at: https://www.ellenmacarthurfoundation.org/assets/downloads/publications/TCE_Report-2013.pdf

Guldmann, E. ; Bocken, N. and H. Brezet. 2019. A Design Thinking Framework for Circular Business Model Innovation. Special Issue: Sustainable Value Creation through Business Models. Journal of Business Models. Volume 7, No 1.

Available at: https://journals.aau.dk/index.php/JOBM/article/view/2122

Magretta, J. 2002. Why Business Models Matter. Harvard Business Review. Volume 80, No. 5, pp. 86-92. Available at: https://hbr.org/2002/05/why-business-models-matter

Upward, A. and P. Jones. 2015. An ontology for strongly sustainable business models: Defining an enterprise framework compatible with natural and social science. Organization & Environment. pp. 1-27. Available at http://openresearch.ocadu.ca/id/eprint/381/

Books:

Altman, J. and M. Hestad. 2019. The little booklet on: Business Design. 2nd edition. London: Brand Valley Publications. (Can be bought at AHO Infotorget, available in English and Norwegian)

Ceschin, F. and I. Gaziulusoy. 2016. Evolution of design for sustainability: From product design to design for system innovations and transitions. Design Studies. Volume 47, pp. 118-163.

Martin, Roger. 2009. Design of Business: Why Design Thinking is the Next Competitive Advantage. Boston, MA: Harvard Business Press.

McKeown, M. 2011. The Strategy Book: How to Think and Act Strategically to Deliver Outstanding Results. 1st ed. London: Financial Times/Prentice Hall.

Osterwalder, A. and Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook for Visionaries, Game Changers and Challengers. London: John Wiley & Sons.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Gruppe	Bestått / ikke bestått	Active participation in classes and the ability to communicate and reflect on the subject will count. The peer-to-peer presentation, participation and final presentation of the external business project.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Students are expected to take advantage of the time allotted for self study and to read the given and recommended literature within their chosen or given area of design management.

Start semester

80 302 Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Emnenavn på English:

Norwegian Tectonic Traditions in Wood.

Studiepoeng:

Emnekode:

80 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Kolbjørn Nesje Nybø

Forkunnskapskrav

Opptak til AHO og vellykket gjennomføring av tre års bachelor nivå studier (180 studiepoeng).

Om emnet

Første del av kurset består av forelesninger om og drøftinger av ulike trebyggingsteknikker og konstruksjonstyper.   Paralellt med dette bygger studentene modeller av konstruksjonsprinsipper, og/eller skriver et vitenskapelig essay om et relevant tema.  Kursets litteratur og drøftinger danner et viktig grunnlag for både artikkel og modellstudier.  Oppgavene skal leveres før fordypningsuken, og presenteres og diskuteres i plenum.   Fordypningsuken er svært intensiv og viktig på dette kurset. Da bygger vi et bindingsverksbygg eller et grindbygg i full scala.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kunne identifisere trebygningene i forhold til en arkitekturhistorisk, kulturell og teknisk kontekst.  Kunne forklare bygningenes oppbygging og håndverksteknikker. 

Ferdigheter: Kunne anvende kunnskapen ved å delta i bygging av en konstruksjon i full scala.   Kunne skrive et vitenskapelig essay innenfor kursets tema.

Generell kunnskap: God forståelse for tradisjonelle trebyggingsteknikker og trematerialers egenskaper.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger og diskusjoner Modellstudier. Skrivíng av et vitenskapelig essay. Workshop - Bygging av bindingsverksbygg i full scala.

Obligatorisk arbeidskrav	Påkrevde arbeidskrav	Oppmøte påkrevd	Kommentar
Øvinger	1	Påkrevd	Det skal skrives ett vitenskaplig essay i løpet av semesteret, med innlevering før fordypningskursuken. Essayet skal presenteres muntlig og er en del av endelig vurderingsgrunnlag.
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Påkrevd	Fordypningskursuken er en workshop - Bygging av bindingsverksbygg i full scala. Aktiv deltagelse i workshopen er påkrevd og er en del av endelig vurderingsgrunnlag.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått

Aktivitet	Kommentar
Forelesninger	Oppmøte og deltagelse på forelesninger er forventet.
Skriftlige oppgaver	Skriving av et vitenskapelig essay

Start semester

80 301 Norwegian Architecture

Emnenavn på English:

Norwegian Architecture - an introduction

Studiepoeng:

Emnekode:

80 301

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Erlend Skjeseth

Nina Berre

Forkunnskapskrav

Admission to AHO and successful completion of three years bachelor level studies (180 ECTS).

This course has basically been only open for exchange students. Due to the Corona situation, the course will open up and adjust for Norwegian students.

Knowledge of architectural history is recommended.

Om emnet

This seminar will provide a structure for understanding Norwegian architecture. Students will be introduced to Norwegian architectural projects, past and present, in relation to the language and the concepts through which architecture is understood. This will be extended to provide a foundation for considering the history of Norwegian architecture and the history of the city of Oslo.

The seminar will investigate the main themes that have dominated architectural production in Norway. The course will study the relationship between Norwegian architecture and other cultural fields with the aim of highlighting how Norway has conveyed and invented its national identity through buildings. Case studies will provide the framework for students to discover how Norway’s built environment has dealt with questions of style, influence and institutional organisation.

Building on the work of previous years, students will continue to contribute to the Room of Possibilities blog that was established by Andrea Pinochet. Each student will report, in a semi-journalistic fashion, the findings of their research and analysis of chosen case study. The blog is intended to serve as a resource and informal guide to Norwegian architecture for both local and visiting architects and students.

During the duration of the semester, students will engage with contemporary architects, historians, academics, and artists. Lectures and excursions will support and supplement students' individual case study analysis.

Læringsutbytte

Participants will gain an understanding of the evolution of the architectural thought and practice within the Norwegian context.

Participants will be introduced to scholarly practices such as conducting interviews, academic writing, working with archives and building analysis.

Students will learn to identify a topic of interest and synthesis material in order to produce a concise report.

Students will experiment with different media and engage in the production of a shared knowledge-based resource.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Excursions will be planned for most meetings and will take place in the Oslo area. Lectures will supplement the field trips and provide necessary background information. The weekly program for this course will be structured in two parts. Seminar meetings will be held in the morning and excursions will take place in the afternoon. Local architects and other school faculty will regularly join the field trips.

Field trips and outdoor visits will be carried out regardless of weather conditions. Students are responsible for dressing accordingly. Warm and waterproof clothing is recommended, especially in the second half of the field trip schedule.

Students are responsible for their own transportation arrangements and bringing any necessary documentation and equipment.

Students are expected to attend all meetings and be active contributors and participants.

Pensum

The curriculum will be given out closer to the start date.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Vurderingsmappe	Individuell	Bestått / ikke bestått	As per the course description, each student will be required to produce and present a concise report with the aim of publishing the article on the Room of Possibilities blog (www.roomofpossibilities.com). Students are expected to develop and to defend a thesis that articulates their position relative to the themes covered in the seminar. The final report will include a text supported by first-hand archival research material and individually produced analytical drawings. To pass all reports must also include the following : - a good title and entry paragraph. - a text addressing an original research question followed throughout the piece. - thorough spell checking and grammar control. - photos, drawing and archival material relating to the content of the article. - well-captioned images. - correctly used citations and image credits. Students are expected to execute the assignment with care and precision. It is imperative to invest time in the processes of constructing drawings, models and laying out the report on the Room of Possibilities blog. Assignments will be evaluated on the originality of the research and also importantly on the quality of the execution. Students must upload and lay-out reports on the course website before the Final Review which takes place during Elective Week. At the Final Review, students give a public presentation of their report. There will be no assessment of reports not presented at the Final Review In preparation for the final submission, students will be required to submit several drafts over the semester. Each submission will contribute to the final assessment. Plagiarism of sources or media will not be tolerated and can lead to failure.

Aktivitet	Kommentar
Oppmøte	Students are expected to attend all meetings and be active contributors and participants. The elective course will meet every Tuesday. The seminar requires a full day of attendance on Tuesdays and a full week of attendance during the elective week. In addition, students are required work on independent research and complete assignments in their own time.

Start semester

60 302 Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Emnenavn på English:

Themes and Concepts in Landscape Architecture

Studiepoeng:

Emnekode:

60 302

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Engelsk

År:

2020

Maksimum antall studenter:

Emneansvarlig

Janike Kampevold Larsen

Forkunnskapskrav

Kurset er obligatorisk for førsteårs-studenter ved master i landskapsarkitektur. Kurset er åpent for andre studenter på masternivå.

Om emnet

Kursbeskrivelse

Kurset introduserer studentene til grunnleggende begreper og elementer i landskapsarkitekturen generelt. Det gir en bred innføring i hvordan faget undervises ved AHO da studentene blir introdusert for de fleste lærerne ved instituttet og får innsikt i deres spesialkompetanse. Kurset gir en innføring i fagets relasjoner til andre disipliner, i hagekunstens historie, arealplanlegging, byrom og byforming, økologisk infrastruktur, vannets rolle i samtidslandskapet.

Kurset er strukturert rundt forelesninger og seminarer. Enkelte lærere vil ta studentene på felttur.

Ansvarlig lærer:

Janike Kampevold Larsen, Hannes Zander

Gjesteforelesere:

Marianne Skjulhaug, Rainer Stange, Sabine Muller, Luis Callejas, Peter Hemmersam, Elisabeth Ulrika Sjødahl, Hanne Bat Finke, Jonny Aspen, Karin Helms, Giambattista Zaccariotto

Læringsutbytte

Studentene skal forstå hvordan økologiske og infrastrukturelle faktorer former og danner premiss for bylandskapet, samt å få en bred kunnskap om landskapsarkitekturens temaer og konsepter.

Studentene introduseres til grunnleggende landskapsteori og urbanistisk teori.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset inneholder 11 forelesninger med forelesere fra instituttet.

JKLarsen's forelesninger etterfølges av seminarer.

Forelesninger vil fokusere på kjernetema i instituttets portefølje i forksnings og undervisning.

Forelesninger tirsdag formiddag 10:00-12:00 fra august til oktober:

August 25: Janike Kampevold Larsen: Introduction to landscape architecture’s core concepts, relationship to other fields and to theories.
September 1: Hanne Bat Finke: Landscape art, when form is more than function
September 8: Rainer Stange: Garden history. Water in the Garden over 1000 Years.
September 15: Luis Callejas: The Nature of Image
September 22: Peter Hemmersam: Urban design
September 29: Jonny Aspen: Urban space
October 6: excursion week
Oktober 13: Marianne Skjulhaug: Peri-urban – anticipation and temporality
Oktober 20: Sabine Müller: Water urbanism, water machines, water places
Oktober 27: Elisabeth Sjødahl: Beautiful Landscapes and Heavy Pollution - larger landscape projects organized as environmental infrastructures
November 3: Karin Helms
November 10: Giambattista Zaccariotto: Void as a tool in urban landscape configuration

Pensum

Obligatorisk lesning:

Relevant litterature til hver forelesning og det påfølgende seminaret vil bli lastet opp på Moodle.

Foreslått lesning 1:

Boulevard Book. History, Evolution, Design of Multiway Boulevards Allan Jacobs Allan Jacobs. Elizabeth MacDonald, Yodan Rofe. The MIT Press August 2003

The Fundamentals of Landscape Architecture. Waterman, Tim. AVA Publishing, Lausanne, Switzerland, 2009

Digital Landscape Architecture Now. Amoroso, N. & Hargreaves, G. Thames and Hudson 2012

Foreslått lesning 2:

Great Streets. August 1995 The MIT Press August 1995

Des arbres dans la ville. Caroline Mollie, Actes Sud & Val'hor, Paris, 2009

Promenades de Paris. Adolphe Alphonse, Paris, 1867-73, 2002

Blågrønn hovedstad. Oslo Elveforum, Oslo, 2010

Design With Nature . McHarg, Ian. 1971, Garden City: Natural History Press.

The Granite Garden . Spirn, Anne Whiston, New York, Basic Book, Inc., 1984.

CENTER, Volume 14: On Landscape Urbanism (Paperback) The Center for American Architecture and Design; 1st edition (April 1, 2007)

Landscape Urbanism - Kerb 15 (Paperback) RMIT Press 2007

The Recovering of Landscape . Corner, ed. 1999. Princeton Architectural Press.

The Landscape Approach, Lassus, Bernard. 1998, University of Pennsylvania Press.

Mappings, Cosgrove, Denis (ed.), 1999, London

Unnatural Horizons: Paradox and Contradiction in Landscape Architecture . Weiss, Allen S., 1989, New York : Princeton Architectural Press

The Landscape Urbanism Reader, Charles Waldheim. Princeton Architectural Press; 2006

Territories: From Landscape to City . Agence Ter and Lisa Diedrich (Editor). 2008, Birkhäuser Basel

Intermediate Natures: The Landscapes of Michel Desvigne by E. Kugler (Translator), James Corner (Foreword), Gilles A. Tiberghien (Contributor) 2008, Birkhäuser Basel

The New Economy of Nature. Gretchen Daily and Katherine Ellison, Island Press, 2003

Politics of Nature, Bruno Latour and Catherine Porter. Harvard University Press, 2004

Living Systems. Margolis/ Robinson, 2007. Built examples,

innovative materials and technologies in landscape architecture praxis.

Magazines:
Daidalos

JOLA (Journal of Landscape Architecture)

New geographies

‘ scape: The International Magazine of Landscape Architecture and Urbanism

Topos: European Landscape Magazine

Also, you might want to check out following thematic websites on the internet:

LE:NOTRE www.le-notre.org

LE:NOTRE°Mundus Le Notre’s non- European partners network

ECLAS The European Council of Landscape Architecture Schools

ELASA - European Landscape Architecture Students Association

NLA- Norwegian Landscape Architects (Students) Association

IFLA International Federation of Landscape Architects

European Urban Landscape Partnership: the planning and management of the urban landscape

I individuell veiledning vil gi hver student få tekst og litteratur som er relevant for oppgavetemaet deres.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Prosjektoppgave	Individuell	Bestått / ikke bestått	Studentene skal levere en skriftlig oppgave ved semesterets slutt. De velger ett av temaene det er blitt forelest over, fordyper seg i dette og skriver en oppgave på 4-5 sider. De vil få veiledning i fordypningskursuken. Oppgave leveres 15 november.

Start semester

12 802 Diplom design

Emnenavn på English:

Diploma Design

Studiepoeng:

Emnekode:

12 802

Studienivå:

Syklus 2

Undervisningssemester:

2020 Høst

Eksamenssemester:

2020 Høst

Undervisningsspråk:

Norsk/Engelsk

År:

2020

Emneansvarlig

Rachel Troye

Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 270 studiepoeng totalt.

Om emnet

Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt diplomprosjekt skal studentenes kunnskapsgrunnlag omfatte:

- designmetoder, materialer, teknologier og verktøy

- designhistorie på beslektede felt

- forskningsmetoder, designprosesser

- bruk av brukere og målgrupper i prosjekter

FERDIGHETER
- kunne utvikle designløsninger gjennom kunstnerisk og vitenskapelig forskning, konseptvisualisering, samarbeid og ferdigstillelse av et prosjekt.

- mestre designdrevne metoder, verktøy og uttrykksformer og kunne bruke dette i en kreativ prosess, på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte.

- kunne reflektere over forholdet mellom innholdet i prosjektet og verden for øvrig.

- kunne presentere både prosess og sluttresultat på en god måte.

GENERELL KOMPETANSE
- kunne formidle verdier og konsepter og inspirere til dialog og tverrfaglige prosesser ved hjelp av en rekke ulike designmetoder og verktøy.

- kunne bekle ulike roller og samarbeide godt med andre yrkesgrupper.

- kunne reflektere over egen prestasjon og egne leveranser og utfordre egne grenser.

- ta ansvar for egen læring og faglig progresjon, og kunne overføre kunnskap til andre felt.

- ta hensyn til aktuelle etiske spørsmål i forbindelse med eget bidrag.

Evaluering og kvalitetssikring

Vurdering
Studentene leverer diplomprosjektet i form av samlet produksjon, en presentasjon og en rapport. Produksjonen kan bestå av modeller, prototyper, installasjoner, diagrammer, visualisering, kartlegginger osv. Diplomrapporten bør gi en oversikt over prosjektet, prosessen, mulige resultater (påvirkning) og studentens refleksjoner. Rapporten bør ikke vurderes alene, men som en oversikt over prosjektet. Studentene skal også gi en 20-minutters presentasjon av diplomprosjektet på vurderingsdagen. Sensorene skal vurdere diplomprosjektet som helhet, inkludert studentens samlede produksjon, rapporten og den offentlige presentasjonen.

Vurderingsprosessen
Vurderingen av diplomprosjektene gjøres av et eksternt sensorteam. Sensorteamet representerer de ulike designretningene studentene kan spesialisere seg mot. Alle sensorene er ansvarlige for helhetsvurderingen av alle diplomprosjektene, men hver enkelt sensor får et særlig ansvar for et utvalg av prosjektene. Sensorteamet mottar først diplomrapportene digitalt. Disse rapportene gir en oversikt over diplomprosjektene. Rapportene bør deretter leses av sensorene som en del av forberedelsene til vurderingen på AHO. Det fysiske resultatet av prosjektene presenteres for sensorene på AHO. På presentasjonsdagen får hver student 20 minutter til å presentere sitt diplomprosjekt. Sensorteamet har deretter totalt 15 minutter til spørsmål, diskusjon og tilbakemelding. Disse 15 minuttene bør også omfatte et kort sammendrag av sensorenes vurdering og generelle tilbakemelding. Dette er et offentlig arrangement for hele skolen, og intensjonen med presentasjonsformatet er å legge til rette for dynamisk diskusjon om diplomprosjektene og interessant respons, så vel som å gjøre det til en læringssituasjon for de andre studentene. Sensorteamets endelige vurdering gis som en skriftlig rapport for hvert prosjekt og leveres en stund etter den offentlige presentasjonsdagen.

Vurderingsform	Gruppering	Karakterskala	Kommentar
Rapport	Individuell	Bestått / ikke bestått	Målet med vurderingen av diplomprosjektet er å vurdere hvordan prosjektet har blitt utviklet, inkludert tematikk, prosesser, resultater og refleksjoner. Diplomprosjektene bør vurderes med utgangspunkt i forutsetningene, problemstillingene og omfanget studentene selv har definert i prosjektene. Diplomprosjektet som helhet gis karakteren “bestått” eller “ikke bestått”.

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Kurset er praktisk orientert, og studentenes fremdrift i kurset vil vurderes ut fra: • Produsert materiale • Innleveringer både individuelt og i grupper midtveis i semesteret • Presentasjoner • Prosjektrapporter Kurset har 2 moduler. Hver modul består av et hovedprosjekt med både gruppevis og individuelle innleveringer, som vil bli gjenstand for en kvalitativ vurdering for å fastslå styrker og svakheter. I tillegg vil alle prosjektene ha en avsluttende presentasjon som vurderes til bestått eller ikke bestått av en ekstern sensor og kurslederen. Innleveringer og vurderingskriterier for hvert enkelt prosjekt vil bli beskrevet i orienteringen for hver prosjekt i starten av modulen. Studentene må bestå begge modulene for å bestå kurset. For studenter som ikke består en av de to modulene, vil kurslederen og en annen foreleser i tjenestedesign fra instituttet foreta en porteføljevurdering av alt kursarbeidet (dette omfatter alle gruppeinnleveringer og individuelle innleveringer fra studenten i løpet av semesteret, i tillegg til den endelige presentasjonen) på slutten av semesteret, for å avgjøre om studenten har oppnådd læringsutbyttet for kurset.

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Prosjektrapport med presentasjon, video og utstilling, som enkelt formidler prosjektet på AHO WORKS utstillingen. Rapporten er hovedleveransen. Studentene vurderes med utgangspunkt i deltakelse og innsats, gjennomgang av milepæler, vurdering og innlevering av avsluttende prosjekt.

Vurderingsform:	Vurderingsmappe
Gruppering:	-
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:	Students need to present and submit all projects, documentations and presentations in order to be assessed for the course. The course consist of 3 - 5 modules, and all modules need to be passed in order to pass the whole course. Evaluation will be based on the following elements: design projects, presentations, minor deliverables and workshops. Projects will be assessed for their relevance to the frame set in each module. If during the semester the student fail in one of the modules, they will be given the option to supply material within the timeframe of the semester. And in addition the external sensor for the final module will go through all the deliverables from the whole semester for this student do a portfolio evaluation. The course will be assessed by an external sensor/examiner.

Obligatorisk arbeidskrav:	Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:	5
Oppmøte påkrevd:	Påkrevd
Kommentar:	Det vil bli gitt oppgaver mellom ordinære kursdager

Vurderingsform:	Muntlig eksamen
Gruppering:	Individuell
Karakterskala:	Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Språk

2020 Høst

Start semester

70 503 Tjenestedesign 1: Metoder og verktøy

Start semester

70 504 System orientert design: “Design for meget komplekse systemer“

Start semester

70 505 Design studio

Start semester

70 506 Digital Service Experiences

Start semester

70 303 Digital fabrikasjon, teknologier og prosesser

Start semester

70 304 Design Management: Innovation and entrepreneurship

Key words: Circular economy, business models and design thinking

Start semester

80 302 Norske tektoniske trebyggingstradisjoner

Start semester

80 301 Norwegian Architecture

Start semester

60 302 Tema og konsepter i landskapsarkitekturen

Start semester

12 802 Diplom design

Sider

Aktivitet:	Oppmøte
Kommentar:	Det forventes oppmøte på forelesninger, i undervisning og på presentasjoner.