2023 Høst

Gk5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Kurset er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1: PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING

GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.

Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.

Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

Kursets målsetting er å gi grunnkunnskaper om konstruktive elementer og de fundamentale konstruksjonstypene vi benytter i arkitekturen. Hvordan konstruksjoner reagerer på belastning, forholdet mellom form og konstruktive begreper som styrke, stivhet og stabilitet, samt likheter og forskjeller mellom konstruktive egenskaper til ulike materialer. Videre vil kurset gi en oversikt over byggeteknikken i de mest vanlige konstruksjonssystemene i små og store bygninger, samt illustrere og diskutere konstruktive konsepter i anerkjente arkitekturverker.

Kurset består i hovedsak av to forelesningsrekker og avsluttes med en skriftlig eksamen i vårsemesteret som utgjør vurderingsgrunnlaget for kurset.

GK1 er en introduksjon til profesjonsstudiet i arkitektur ved AHO. Semesteret er organisert omkring flere ulike prosjekter som utgjør hoveddelen av kurset. Semesteret innledes med en konseptuell arkitekturoppgave parallelt med en introduksjon til frihåndstegning. Deretter følger en oppgave der studentene gjennomfører et prosjekt fra idé til realisering gjennom bygging i 1:1. Semesterets siste fase fokuserer på analyse gjennom analog og digital tegning. 

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

In the Nordic hemisphere we live and build a specific climate: We have approximately 35 % of the time an angle of the sun between 0-10% and 2/3 of the time cloudy sky with diffuse light.

The specific Nordic context requires therefore higher competence in working with daylight than in other geographical positions. In housing projects quantitative methods are predominantly used in early phases although building regulations are only securing a minimum average percentage of daylight; climate and context are not taken into consideration.  A qualitative approach to working with daylight is mostly discussed in smaller housing projects and there is less precision in how we assess and work with quality of daylight.  

The aim of the course is therefore to give students basic tools and methods to assess both quantity and quality of daylight in the process of making. It is also to bridge the gap between technology and the art of building — as the students both work with a technical and phenomenological approach to daylight. The course aims for higher competence and awareness of local specificity when it comes to climate and context —and for an awareness of the potential of daylight as a fundamental part of architecture and how it affects the space, our behaviour —and our health.  An architecture with higher awareness on the use of natural light, will save energy and with that use our resources in a more sustainable way.

In the course we work with both physical and digital models to establish an awareness of precision in the representation of light. We establish a relation between daylight in the scale model, representation of daylight in the digital model and how it is perceived in the already built (1:1).

Each student will individually frame an interest related to the studio project (mastercourse) and build a model 1:20 of parts of the project where methods and tools to assess either quantity or quality of daylight are discussed in drawings, images and models.

The course is research based and the students will take part in a Nordic collaboration to improve education on daylight in Nordic countries.