fbpx 2024 Vår | Page 6 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Vår

70 401 Interactive Spaces and Environments

Emnenavn på English: 
Interactive Spaces and Environments
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 401
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Enrique Encinas
Forkunnskapskrav

Passed foundation level coures (BA-level) at AHO or equivalent, 180 ECTS. Open to all programmes at AHO.

Om emnet

The course looks at an expanding overlap between interaction design, architecture and media arts, to explore how the ideas and methods of interaction design can be applied in larger environments and spaces. The course investigates emerging trends in responsive spaces and installations, environments and interactive architecture, focusing on larger scale experiences, using physical spaces as the arena for interaction. These investigations will look beyond the direct point and click‐style interactions to less direct forms.

Interactive Spaces and Environments is aimed at both design and architecture students, working in cross‐disciplinary collaboration, and aims to foster thinking and designing beyond the material object, towards the experimental and performative.

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

The students will

  • get an overview of a broad range of existing work and theories in the fields of sensate space, interactive architecture, immersive environments and digital installation art.
  • gain a grounding in basic sensor and interactive technologies and how they can be used to create reactive and interactive experiences.
  • build a theoretical and practical framework for how people will experience such intervention.

SKILLS

The students will

  • be able to use tools and methods for prototyping interaction concepts and problem

GENERAL COMPETANCE

The students will 

  • be able to utilize knowledge and skills (as defined above) in an independent manner in different situations and collaborations, within and across disciplines.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Different workshops and projects to be arranged according to activity plan.During the final project and exam week, it is expected that the students are participating in a bigger group work building an experimental and interactive room/environment. The project needs to be documented with a short, written report. Several smaller modules will be carried out during the course, some individual and some in groups. One of the moduls shall result in a written text. All deliveries throughout the course will be evaluated accordingly.

Pensum

Recommended reading:

Grau, O. (2003). Virtual art: from illusion to immersion. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Fox, Michael & Kemp, Miles (2009) Interactive Architecture. Princeton Architectural Press.

Ihde, Don (2010) Embodied Technics. Automatic Press / VIP.

Novak, Marcos (1991) ‘Liquid Architectures in Cyberspace’, Cyberspace: First Steps. (PDF)

Shepard, Mark (2011) Sentient City. MIT press.

Schwartzman, Madeline (2011) See Yourself Sensing – redfining human perception.  Black Dog Publishing, London/UK.

Bullivant, L. (2005).4dspace: interactive architecture. London: Wiley‐Academy.

Bullivant, L. (2007) 4dsocial: interactive design environments. London: Wiley.

Noel, S., Rucki, E., & Freyer, C. (2008) Digital by design: crafting technology for products and environments. London: Thames & Hudson.

Fox, M. and Kemp, M. (2009) Interactive Architecture. Princeton University Press

Roosegaarde, D. (2010) Interactive Landscapes. Amsterdam.

NAi Bullivant, L. (2006) Responsive Environments: Architecture, art and design. London: V&A Contemporary.

Uexküll, J. v. (1936). Niegeschaute Welten: die Umwelten meiner Freunde : ein Erinnerungsbuch. Berlin: Fischer.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttEach student is expected to conduct research on interactive spaces and environments in relation to their own field of interest. Evaluation will be based on the following elements in percentage: 80% Design projects, presentations, online deliverables, workshops and appropriate presentation material for the end of term AHO‐works exhibition. 20% End report. Projects will be assessed for their creativity, expression, innovation, usability and appropriateness of design.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Each student is expected to conduct research on interactive spaces and environments in relation to their own field of interest. Evaluation will be based on the following elements in percentage: 80% Design projects, presentations, online deliverables, workshops and appropriate presentation material for the end of term AHO‐works exhibition. 20% End report. Projects will be assessed for their creativity, expression, innovation, usability and appropriateness of design.
AktivitetKommentar
OppmøteThe semester has an expected 80% general attendance and a 90% attendance at lectures and workshops.
Gruppearbeid
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:The semester has an expected 80% general attendance and a 90% attendance at lectures and workshops.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:

70 405 Public Sector as Material for Design

Emnenavn på English: 
Public Sector as Material for Design
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 405
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
20
Forkunnskapskrav

Passed foundation level (BA-level) courses at AHO or equivalent, 180 ECTS.

The course is open only for design students. Due to the specific context of the course working knowledge of Norwegian is required.

Om emnet

This course will investigate the complex structures, systems, experiences, connections and culture of the public service sector in Norway. The primary framing of the course is to consider the public sector as material for design and how investigating this material through visualization and mapping can give access and an understanding of this complex context.

Through the course students will be introduced to leading voices from design, public service management as well as others engaged in questions of public service innovation from several levels of government.

The course is positioned from an interdisciplinary perspective that represents systems orientated design and service design.

The main activity of the course will be to investigate, unpack, reflect, visualize and disseminate the material that is public service sector Norway and make this accessible to other designers and bureaucrats working in this context. The output and value of the activity is not only in the finalized visualizations but in the co-created and co-learning space created between students and the many actors with which they will engage.

Læringsutbytte

Students will gain an understanding of how the public sector in Norway is constructed; from governmental, to directorate to municipal level. You will also learn about how the Norwegian public services are organized, interconnected, managed and delivered. From a material perspective they will gain an understanding of tensions, flexibilities and qualities within the structure, system and relationships up and through the entire system. You will also learn techniques of dissemination and visualization that will make this material accessible to others whilst honing skills of facilitation and collaboration with others from outside of design.

Specifically you will gain:

  • An overview of how designers can work together with the public sector in Norway
  • An in-depth understanding of the system
  • A sense of the materiality of the system
  • Guidance on how we might unpack and communicate the public sector in Norway
  • Skills of critical reflection
  • Insight on how the use of visualization and mapping might be used as a strategic tool for engagement and reflection
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The first few weeks of the course will start with direction from course leaders to help gain an overview of public sector Norway as a whole whilst, through practice, learning visualization skills necessary to engage and disseminate this knowledge.

After the introduction phase students will plan and run workshop activity together with leading experts engaged in public sector management and innovation, representing several disciplinary perspectives to draw out detailed material knowledge about service system.

Finally, students will further investigate, detail and refine their insights into visualizations for dissemination, exhibition and as a vehicle for further discussion.

Pensum

We will upload links and documents to Moodle. Here are some things to get you going.

  1. Radical Help – Hillary Cottam
  1.  New Synthesis of Public Administration: Serving in the 21st Century – J. Bourgon
  1. https://openpolicy.blog.gov.uk/2020/03/06/introducing-a-government-as-a-system-toolkit/
  1. http://donellameadows.org/archives/leverage-points-places-to-intervene-in-a-system/
  1. Lewis, J. M., McGann, M., & Blomkamp, E. (2020). When design meets power: Design thinking, public sector innovation and the politics of policymaking. Policy & Politics48(1), 111-130.
  1. Junginger, S. (2013). Design and innovation in the public sector: Matters of design in policy-making and policy implementation. Annual Review of Policy Design1(1), 1-11.

Lenke til Leganto

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått You will deliver the following as part of the course and will be evaluated based upon this: -Individual visualizations of aspects of the area of study -Reflections on the material aspects of public sector Norway -A broader visual narrative that brings together insights from all students that disseminates findings You will be evaluated on the deliverables listed above and your contribution to discussions throughout the course. You should show your understanding of design and public service in your work. Your final piece of work shall be communicated so it highlights the unique characteristics, challenges and potentials of the public sector as material for design.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: You will deliver the following as part of the course and will be evaluated based upon this: -Individual visualizations of aspects of the area of study -Reflections on the material aspects of public sector Norway -A broader visual narrative that brings together insights from all students that disseminates findings You will be evaluated on the deliverables listed above and your contribution to discussions throughout the course. You should show your understanding of design and public service in your work. Your final piece of work shall be communicated so it highlights the unique characteristics, challenges and potentials of the public sector as material for design.
AktivitetKommentar
OppmøteThe students are expected to take active part and be present in the studio, attend lectures and groupwork throughout the whole course. They are expected to attend all presentations, workshops and formal counsellings.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:The students are expected to take active part and be present in the studio, attend lectures and groupwork throughout the whole course. They are expected to attend all presentations, workshops and formal counsellings.

Start semester

70 407 Ideation and Drawing Techniques in Product Design

Emnenavn på English: 
Ideation and Drawing Techniques in Product Design
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 407
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig
Stein Rokseth
Forkunnskapskrav

Passed foundation level coures (BA-level) at AHO or equivalent, 180 ECTS. The course is open for all programmes at AHO.

Om emnet

The course focuses on ideation and drawing techniques through a design process, comprising ideation, conceptualization through drawing techniques, mock-up techniques, visualization through product sketches, oral and visual client presentation.

Læringsutbytte

Knowledge: Experience from a design process with emphasis on ideation, visualization through product sketching, mock-up model making, digital rendering, oral and visual client presentation.

Skills: Basic skills in design process comprising; ideation, conceptualization through drawing techniques, mock-up techniques, digital rendering, aesthetic assessment, visualization, oral presentation, and final exhibition design. Oral and visual client presentation.

General competence: Design methods, three-dimensional form and aesthetics.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is organized around lectures, discussion groups, individual tutoring, individual work and delivery.

Pensum

Link to reading list in Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttThe following elements will count in the assesment: Process, final deliveries as specified, oral and visual presentation, and final exhibition. Required delivery: For exhibition: - 2 posters (A + B) in A2 format (portrait format) containing: - Descriptive concept name - Sketches that describe the concept idea and new functionality - Visualization through one digital product rendering - 1 physical mock-up model that conveys the new functionality - Oral presentation with arguments for the product concept Delivery of final course documentation on Moodle: - 1 photo of your exhibition stand - 1 photo of poster A - 1 photo of poster B - 1 image of mock-up model(s)
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:The following elements will count in the assesment: Process, final deliveries as specified, oral and visual presentation, and final exhibition. Required delivery: For exhibition: - 2 posters (A + B) in A2 format (portrait format) containing: - Descriptive concept name - Sketches that describe the concept idea and new functionality - Visualization through one digital product rendering - 1 physical mock-up model that conveys the new functionality - Oral presentation with arguments for the product concept Delivery of final course documentation on Moodle: - 1 photo of your exhibition stand - 1 photo of poster A - 1 photo of poster B - 1 image of mock-up model(s)

70 602 Service Design 2: Service Design Futures

Emnenavn på English: 
Service Design 2: Service Design Futures
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
70 602
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
24
Emneansvarlig
Josina Vink
Forkunnskapskrav

Passed foundation level (BA-level) at AHO or equivalent education with 180 ECTS.

Students who have taken Service Design 1 will be preferred, but this is not a requirement for this course.

International 2 year master students must have been approved for service design.

Recommended previous knowledge.

  • Service Design concepts and methodologies
  • User centred design methodologies
  • Qualitative data analysis
  • Ideation techniques
  • Prototyping
  • Concept communication
Om emnet

This course, delivered in 2 blocks, focuses on honing existing Service Design knowledge and competencies through practice by direct access to AHO’s focus areas of research, whilst actively contributing to their development.

In addition, undertaking this form of learning through contributing to research, the students will develop their ability to reflect on their own design practice within the rigorous framework of research practice.

This semester will have a specific focus on research being delivered and development at AHO that focuses predominantly on Public Services. The Norwegian public sector has been quick to embrace the potential of Service Design to drive positive change and innovate within public service provision and AHO has long been a contributor in this change since including service design as a disciplinary field in 2004.

By working within this research context students will practice what they have learnt in Service Design I and/or GK5 and GK6 by applying these design skills through ‘research-through-design’ and participatory action research to ongoing research projects with in-house researchers and practitioners together with external partners. They will also develop their knowledge and gain experience of working in public sector services.

Students will also be introduced to concepts and frameworks on differing approaches to design towards reflection on their own praxis, whilst connecting this to design as an approach to knowledge production.

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

  • Understand and appropriate research methodologies used within design research projects.
  • Gain insight into the different framings and perspectives on approaches to design whilst reflecting on own burgeoning practice.
  • Develop an analytical approach and critical perspective on the field of Service Design
  • Reflection on what design research and its methodologies mean for service design practice and vice versa

SKILLS

  • Ability to read, understand and contribute to design research
  • Ability to analyze a service design problem in relation to relevant research theories and models
  • The ability to reflect upon the potential of service design within the context of public services.
  • Skills of diplomacy
  • Working ethically and thoughtfully with marginalized populations

GENERAL COMPETENCE 

  • Gain an overview of the state of the art of Service Design research
  • Promote an active and designerly participation within research projects
  • Learn to engage and collaborate with external partners
  • Promote critical reflection on the unintended consequences of service design decisions
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course is run differently from Service Design 1. In Service Design 2 students will be working more independently and in close collaboration with service design researchers and practitioners at the school.

The main learning activities will be based upon research projects in collaboration with external partners, where the students will be part of the research team. The course also integrates studio work (group and individual), tutoring and reflective sessions in the classroom, workshops, structured presentations, and discussions with the course participants.

There will also be lectures with invited guests, designers and researchers. These will include sessions specifically designed to give students insight into differing ways to approach designing both in practice and research, whilst space to reflect on their own burgeoning practice. The students are expected to read some curriculum literature. 

Evaluering og kvalitetssikring

 

 

 

Pensum

Candy, S., & Kornet, K. (2019). Turning foresight inside out: An introduction to ethnographic experiential futures. Journal of Futures Studies, 23(3), 3-22.

Neeley, J.P. (2021). Consider everything: Aligning service design practice with our complex reality. Touchpoint: The Service Design Journal. Special Issue: Service Design and Systems Thinking.

Dunne, A., & Raby, F. (2013). Speculative everything: design, fiction, and social dreaming. MIT press.

Hirsch, T. (2020, April). Practicing without a license: Design research as psychotherapy. In Proceedings of the 2020 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems (pp. 1-11).

Vink, J., Koskela-Huotari, K., Tronvoll, B., Edvardsson, B., & Wetter-Edman, K. (2021). Service ecosystem design: Propositions, process model, and future research agenda. Journal of Service Research, 24(2), 168-186.

Vink, J., & Koskela-Huotari, K. (2021). Social structures as service design materials. International Journal of Design, 15(3), 29-43.

Duan, Z. (2022). Professional Design in between Plural Makings. In  Satu Miettinen, Mikkonen Enni, Maria Cecilia Loschiavo dos Santos, and Sarantou Melanie (Eds), Artistic Cartography and Design Explorations to Pluriverse. Taylor and Francis.

Further readings to be confirmed.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttBeing a practice-driven course, the student’s progression through both projects will be possibly presented by means of: • Group and individual mid-term deliverables • Workshops & interviews • Evidencing material In each module students will have group and individual deliverables that will receive qualitative assessment to identify their strengths and weaknesses. The course will involve the participation in service design projects and the research connected to these. At the beginning of each module, the structure, contents and examination form will be detailed. Each project will have a final presentation and report or equivalent deliverable that will be assessed in pass/fail by an external sensor and the course leader. The details for each project regarding particular deliverables and the evaluation criteria will be described in the brief for each project at the beginning of the module. The students need to pass all modules to pass the course. The pass/fail will be evaluated individually although there will be group assignments. For students who fail the first module, a supplementary delivery can be submitted before the final assessment
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Being a practice-driven course, the student’s progression through both projects will be possibly presented by means of: • Group and individual mid-term deliverables • Workshops & interviews • Evidencing material In each module students will have group and individual deliverables that will receive qualitative assessment to identify their strengths and weaknesses. The course will involve the participation in service design projects and the research connected to these. At the beginning of each module, the structure, contents and examination form will be detailed. Each project will have a final presentation and report or equivalent deliverable that will be assessed in pass/fail by an external sensor and the course leader. The details for each project regarding particular deliverables and the evaluation criteria will be described in the brief for each project at the beginning of the module. The students need to pass all modules to pass the course. The pass/fail will be evaluated individually although there will be group assignments. For students who fail the first module, a supplementary delivery can be submitted before the final assessment
AktivitetKommentar
Oppmøte This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Students are required to attend at least 80% of the main course events described in the detailed calendar for each project to pass the course. The course leader will take assistance 15 minutes after the beginning of each session and will inform the students when they are close to failing the course due to attendance. The students are also expected to keep count on their absences.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: This is an intensive course and it demands consistent and hard work from the participants. Students are required to attend at least 80% of the main course events described in the detailed calendar for each project to pass the course. The course leader will take assistance 15 minutes after the beginning of each session and will inform the students when they are close to failing the course due to attendance. The students are also expected to keep count on their absences.

12 802 Diplom design

Emnenavn på English: 
Diploma Design
Studiepoeng: 
30
Emnekode: 
12 802
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Bestått pre-diplom og 270 studiepoeng totalt.

Om emnet

Diplomprosjektet ved Institutt for design er det endelige prosjektet i masterprogrammet. Instituttet har en bred tilnærming til designprofesjonen som omfatter produkter, tjenester, systemer og interaktive opplevelser. Utdanningen knytter sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Programmet har sine røtter i industridesign, men omfatter i dag også interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Dette gjenspeiles i bredden av våre studenters diplomprosjekter og de varierte temaene de tar for seg.

Diplomprosjektet avslutter det femårige masterstudiet i design og gjennomføres i det siste semesteret. Diplomprosjektet iverksettes og organiseres av studentene selv og foregår over en periode på 18 uker. Studentene utvikler og definerer sine egne prosjektbeskrivelser (diplomprogrammet) i et pre-diplomkurs i semesteret før diplomprosjektet. Studentene har en hovedveileder på instituttet mens diplomprosjektet pågår, men kan også innhente ytterligere innspill og veiledning fra hele AHO og også eksternt. Diplomprosjekter gjennomføres vanligvis individuelt, men kan også gjennomføres i grupper.

Diplomprosjektene ved Institutt for design kjennetegnes av variasjon og bredde. Prosjektene iverksettes og utvikles vanligvis av studentene, og de står fritt til å utforske ulike temaer og formater. Dette kan være kreativ utforskning, produktutvikling og teoretiske prosjekter, eller samarbeid med kommersielle selskaper, offentlige tjenester eller forskningsprosjekter. Diplomprosjekter kan også være diskursive designprosjekter som har som mål å reise spørsmål eller utfordre samfunnsmessige eller kulturelle problemstillinger. Diplomprosjektene er ofte “hybrider” som forener ulike metoder og aktører, eller som går på tvers av de ulike designspesialiseringene.

Formålet med diplomprosjektet er sammensatt. Studentene må bruke alt de har lært gjennom utdanningen for å definere og utvikle sitt eget prosjekt. En utfordring her er hvordan prosjektet gjennomføres, hvordan det utvikles, og hvordan det utføres som et designprosjekt. I mastergradsammenheng er diplomprosjektet et relativt omfattende prosjekt som krever at studenten er selvstendig, organisert, strukturert og kreativ. Samtidig er diplomprosjektet en mulighet for studentene til å utforske sin egen identitet som designere, å forske på emner de finner interessante, eller utfordre sine ferdigheter og metoder. Diplomprosjektene bør derfor ses helhetlig som prosjekter hvor studentene får velge sine egne temaer, tilnærminger og prosesser, men hvor utfordringen også består i å organisere og utvikle selve prosjektet. Omfanget av og planen for prosjektet defineres og utvikles både i prosjektbeskrivelsen (diplomprogrammet) og i løpet av prosessen.

Det er viktig å merke seg at en helhetlig vurdering av diplomprosjektene betyr at fokuset bør være på selve prosjektet og ikke hvor nøye det følger den innledende beskrivelsen eller diplomprogrammet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt diplomprosjekt skal studentenes kunnskapsgrunnlag omfatte:

- designmetoder, materialer, teknologier og verktøy

- designhistorie på beslektede felt

- forskningsmetoder, designprosesser

- bruk av brukere og målgrupper i prosjekter

FERDIGHETER
- kunne utvikle designløsninger gjennom kunstnerisk og vitenskapelig forskning, konseptvisualisering, samarbeid og ferdigstillelse av et prosjekt.

- mestre designdrevne metoder, verktøy og uttrykksformer og kunne bruke dette i en kreativ prosess, på en målrettet, profesjonell og eksperimenterende måte.

- kunne reflektere over forholdet mellom innholdet i prosjektet og verden for øvrig.

- kunne presentere både prosess og sluttresultat på en god måte.

GENERELL KOMPETANSE
- kunne formidle verdier og konsepter og inspirere til dialog og tverrfaglige prosesser ved hjelp av en rekke ulike designmetoder og verktøy.

- kunne bekle ulike roller og samarbeide godt med andre yrkesgrupper.

- kunne reflektere over egen prestasjon og egne leveranser og utfordre egne grenser.

- ta ansvar for egen læring og faglig progresjon, og kunne overføre kunnskap til andre felt.

- ta hensyn til aktuelle etiske spørsmål i forbindelse med eget bidrag.

 

Evaluering og kvalitetssikring

Vurdering
Studentene leverer diplomprosjektet i form av samlet produksjon, en presentasjon og en rapport. Produksjonen kan bestå av modeller, prototyper, installasjoner, diagrammer, visualisering, kartlegginger osv. Diplomrapporten bør gi en oversikt over prosjektet, prosessen, mulige resultater (påvirkning) og studentens refleksjoner. Rapporten bør ikke vurderes alene, men som en oversikt over prosjektet. Studentene skal også gi en 20-minutters presentasjon av diplomprosjektet på vurderingsdagen. Sensorene skal vurdere diplomprosjektet som helhet, inkludert studentens samlede produksjon, rapporten og den offentlige presentasjonen.

Vurderingsprosessen
Vurderingen av diplomprosjektene gjøres av et eksternt sensorteam. Sensorteamet representerer de ulike designretningene studentene kan spesialisere seg mot. Alle sensorene er ansvarlige for helhetsvurderingen av alle diplomprosjektene, men hver enkelt sensor får et særlig ansvar for et utvalg av prosjektene. Sensorteamet mottar først diplomrapportene digitalt. Disse rapportene gir en oversikt over diplomprosjektene. Rapportene bør deretter leses av sensorene som en del av forberedelsene til vurderingen på AHO. Det fysiske resultatet av prosjektene presenteres for sensorene på AHO. På presentasjonsdagen får hver student 20 minutter til å presentere sitt diplomprosjekt. Sensorteamet har deretter totalt 15 minutter til spørsmål, diskusjon og tilbakemelding. Disse 15 minuttene bør også omfatte et kort sammendrag av sensorenes vurdering og generelle tilbakemelding. Dette er et offentlig arrangement for hele skolen, og intensjonen med presentasjonsformatet er å legge til rette for dynamisk diskusjon om diplomprosjektene og interessant respons, så vel som å gjøre det til en læringssituasjon for de andre studentene. Sensorteamets endelige vurdering gis som en skriftlig rapport for hvert prosjekt og leveres en stund etter den offentlige presentasjonsdagen.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttIn evaluating a diploma, the aim is to consider how the diploma has been developed as a project; including both its thematics, its processes, its outcomes and its reflections. The diplomas should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project. The delivery consists of: Diploma report, models - if that is part of the project, exhibition, public presentation.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:In evaluating a diploma, the aim is to consider how the diploma has been developed as a project; including both its thematics, its processes, its outcomes and its reflections. The diplomas should be evaluated on the terms, problematics and scope that the students themselves have defined in their project. The delivery consists of: Diploma report, models - if that is part of the project, exhibition, public presentation.

70 700 Pre-Diplom Design

Emnenavn på English: 
Pre-diploma Design
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
70 700
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Completed 240 ECTS (5 year degree) or 90 ECTS (2 year degree)  in total.

Om emnet

The PreDip course aims to help students to develop a solid launch pad for their diploma projects, one that will allow them to start their design/research process from a knowledgeable and critical position and with a clear plan.

The choice of theme is primarily in the hands of each student, and the direction in which this subject is to take is mainly the result of consultations between each student and their supervisor, the institute leader, and the course staff.

The course is organized in two main phases. The first phase focus both on the individual student’s own skills and interests and the choice of the actual theme of the project. This first phase will be presented and assessed at a midterm-presentation (after app. 1 month). The second phase deals with designing the actual project with a feasible project proposal as its main and final delivery.

 

Læringsutbytte

KNOWLEDGE

- A reflective, constructive and critical stance to his or her own disciplinary interests, strengths and weaknesses.

SKILLS
- An ability to pitch concepts for as well peers as for potential tutors and partners.

- An ability to develop a feasible diploma project as required at the Institute of Design at AHO.

- An ability to plan an independent or colloborative project.

GENERAL COMPETANCE
- An ability to convey his or her maturity as a designer at a level that make a positive outcome for a diploma project at AHO very likely.

- An ability to conceptualize design ideas into an actionable project proposal.

- An ability to propose, discuss and plan an independent study and design project.

 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The course will mix lectures, own research and writing with presentations and tutoring.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
RapportIndividuellBestått / ikke beståttStudenten er selv ansvarlig for å ta initiativ for avtale om veiledning med både hoved- og bi-veileder. Videre må studenten levere et oppgitt antall delinnleveringer og presentere disse i følge en oppsatt timeplan i kurset. Den endelige sluttinnleveringen består av den ferdigstilte prosjekt beskrivelsen levert skriftlig og en presentasjon av den i plenum. Begge deler er obligatoriske. Et bestått kurs krever godkjent skriftlig prosjektbeskrivelse og en muntlig presentasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Rapport
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studenten er selv ansvarlig for å ta initiativ for avtale om veiledning med både hoved- og bi-veileder. Videre må studenten levere et oppgitt antall delinnleveringer og presentere disse i følge en oppsatt timeplan i kurset. Den endelige sluttinnleveringen består av den ferdigstilte prosjekt beskrivelsen levert skriftlig og en presentasjon av den i plenum. Begge deler er obligatoriske. Et bestått kurs krever godkjent skriftlig prosjektbeskrivelse og en muntlig presentasjon.

80 162 GK6 Arkitektureorienes historie

Emnenavn på English: 
History of Architectural Theories
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 162
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Kurset er en introduksjon til arkitekturteori og arkitekturtenkning gjennom historien. Ulike tanketradisjoner og perioder belyses ved hjelp av originaltekster, forelesninger og diskusjon. Kurset er organisert som en forelesnings- og seminarserie. Forelesningene finner sted en gang i uken, etterfulgt av obligatoriske leseseminarer. Seminarene foregår i flere parallelle grupper og er ledet av seminarlærere. Kurset begynner med samtidsteorien og går gradvis bakover i tid. Innimellom legger vi inn skriveseminarer og skriveøvelser.

Læringsutbytte

Studentene skal få kjennskap til og forståelse av grunnleggende teoridannelser i arkitekturen gjennom historien. Målet er å oppøve studentenes teoretiske engasjement samt gi trening i akademisk skriving og argumentasjon.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, leseseminarer og essayskriving.

Pensum

Pensumlitteratur legges ut på Moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdDet er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Det er obligatorisk å delta på minimum 10 av 12 forelesninger og delta på tilhørende seminar.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FProsjektoppgaven er et essay. Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle. Essayet skal leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Prosjektoppgaven er et essay. Essayet skal være på ca 2000 ord og leveres i stående A4 format med dobbel linjeavstand og 12 punkt skrift. Det skal skrives i Word, og fotnotefunksjonen i dette programmet skal benyttes. Eksakt frist for innlevering er opplyst på Moodle. Essayet skal leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.

60 161 GK6 Arkitekturproduksjon

Emnenavn på English: 
GK6 Arkitekturproduksjon
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 161
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2. Bestått studiodelen av GK3 og GK4. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

Arkitekturproduksjon er et teorifag som gir innblikk i hvordan politiske, økonomiske, juridiske og tekniske parametere påvirker utviklingen av et byggeprosjekt, fra unnfangelsen av en idé, gjennom tidligfase, til prosjektering og ferdigstilling. Målet med kurset er å vise hvordan ulike rammeforutsetninger og byggeprosesser preger produksjonen av arkitektur, men også hvordan de virker sammen med arkitektfagets praksisformer, og anvendes i utvikling av arkitektur. Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke der hvert foredrag tar utgangspunkt i ett eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling. 

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kurset tar sikte på å øke studentenes kunnskap om hvordan reguleringer, rammeforutsetninger, byggesystemer og produksjonsmetoder kan forstås, fortolkes og anvendes i arkitekturproduksjonen.

Ferdigheter: Styrke studentenes forståelse av arkitektfaget som mangefasettert praksisform, og deres operative kompetanse, med vekt på hvordan konkrete problemstillinger løses i praktisk prosjektutvikling. 

Generell kompetanse: Kurset gir studentene verktøy for å kunne diskutere og analysere arkitektur som verk i kontekst av byggets fysiske, tekniske og politisk-økonomiske kontekst, hvor byggesystemer og produksjonsmetoder kan og bør betraktes som en integrert del av fagpraksis. Kurset vil også vekte hvordan bærekraftspørsmål kan og bør integreres som del av denne fagpraksisen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er bygget opp som en case-basert forelesningsrekke. Hvert foredrag tar utgangspunkt i et eller flere realiserte bygningsprosjekter som ramme for å diskutere en spesifikk problemstilling innenfor et gitt tema.

Pensum

Kurshylle og moodleside med artikler og referanser. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Annen vurderingsform, definer i kommentarfeltGruppeBestått / ikke beståttFaget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av mai etter avsluttende gjennomganger på GK6 studio. Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid. Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst. Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.
Vurderinger:
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Faget undervises gjennom 10 forelesninger over 10 uker, fulgt av en evalueringsuke i slutten av mai etter avsluttende gjennomganger på GK6 studio. Evalueringsuka består av en case-basert bygningsanalyse utført som gruppearbeid. Innleveringskravet omfatter både presentasjon, utvikling av grafisk materiale og tekst. Arbeidet er ment å operasjonalisere et utvalg av temaene diskutert i forelesningene, og avsluttes med en felles gjennomgang.
AktivitetKommentar
OppmøteDeltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Deltagelse på forelesninger, evalueringsuke og innlevering av materiale.

60 160 GK6 By og Arkitektur

Emnenavn på English: 
GK6 By og Arkitektur
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
60 160
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Andreas Kalstveit
Forkunnskapskrav

Bestått alle emner i GK1 og GK2.

Bestått studiodelen av GK3 og GK4.

Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner GK3, GK4 og hele GK5.

Om emnet

6. semester utgjør overgangen til masterstudiet, som i større grad enn grunnundervisningen preges av individuelle valg og faglig spesialisering. Dette skal reflekteres både i oppgavestilling og undervisningsform på GK6. Studioet inneholder aspekter fra de øvrige semestrene i grunnundervisningen, og er ment å samle og videreutvikle allerede tilegnet fagkunnskap. I tillegg skal studioet styrke studentenes teoretiske kompetanse og evne til fagdiskusjon som del av et individuelt prosjektforløp. Studioet reflekterer kompleksiteten i arkitektfaget sett som praksisform, hvor en gitt oppgave kan være preget av ulike faglige innfallsvinkler og ha mange mulige formsvar. Oppgaven som stilles vektlegger undersøkelse og avveining av til dels motsetningsfylte faktorer i en kompleks bykontekst, hvor møtet mellom program, struktur og morfologi skal formuleres i et større arkitekturprosjekt. 

Læringsutbytte

Etter endt kurs har studentene opparbeidet kunnskap om, og vise ferdigheter i: 1. Å arbeide selvstendig med et arkitekturprosjekt i urban kontekst, basert på enn gitt tomt og delvis gitt program. 2. Å utvikle en reflektert og kritisk holdning til plankrav, program og arkitektonisk/urban kontekst. 3. Å utvikle romlige konsepter og kunne ta avgjørelser basert på komplekse og ofte motsetningsfylte urbane og arkitektoniske behov. 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studiet vil være basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil arbeide med å utvikle en egen innfallsvinkel til oppgaven gjennom analyse og tematiske studier. Basert på dette, vil studentene individuelt utarbeide et arkitekturprosjekt. Det vil gjennomføres delgjennomganger, individuell prosjektveiledning og workshops i tillegg til avsluttende gjennomgang.

Pensum

Pensum vil finnes på kursets hylle i biblioteket ved kursoppstart. Tekster vil også ligge på moodle.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger Ikke påkrevdØvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Øvinger i løpet av semesteret må være lastet opp innen dato for sluttgjennomgang for at sluttprosjektet skal bli vurdert. Detaljer om og antall øvinger og semesterplan se Moodle.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttKarakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette. Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert. Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Karakteren settes på bakgrunn av innlevert sluttprosjekt og muntlig presentasjon av dette. Kriterie for å få sluttprosjekt vurdert, er at obligatoriske øvinger er levert. Sluttprosjekt kan bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteOppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Oppmøte og tilstedeværelse på sal er forventet.
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

80 144 GK4 Norsk Arkitekturhistorie

Emnenavn på English: 
Norwegian Architectural History
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 144
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Innføring i norsk arkitekturhistorie.

Læringsutbytte

Kurset gir innsikt i bygningstyper, byggeskikker og sentrale arkitekter i den norske arkitekturhistorien. Studenten får innføring i akademisk essayskriving, og skal være i stand til å presentere en arkitekt, en sak eller en bygning historisk og arkitektonisk med presise kildebruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset består av forelesninger om norsk arkitektur fra bronsealder til slutten av 1900-tallet. Siktemålet er å kontekstualisere norsk byggeskikk og arkitektur kulturelt og teknologisk, med blikk for utviklingstrekk, grunnprinsipper og verdier.

Underveis skriver studentene tre essays som gruppearbeid, som presenteres og diskuteres på tre litteraturseminarer. Mot slutten av kurset skriver studentene et selvvalgt, individuelt essay. Dette er å betrakte som kursets eksamen. Kurset avsluttes med en ukes buss-ekskursjon i Norge

Pensum

Lenke til kurslitteratur i Leganto.

Obligatorisk pensum

Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen, Sir Skjold Lexau. Norsk arkitekturhistorie. Fra steinalder og bronsesalder til 21. århundre. Oslo: Det Norske Samlaget Oslo, 2003.

Bugge, Gunnar. Christian Norberg-Schulz. Stav og laft I Norge. Oslo: Norsk arkitekturforlag 1990.

Christensen, Arne Lie. Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalder til vår egen tid. Oslo: Pax, 1995.

Lund, Nils Ole. Arkitekturteorier siden 1945. Arkitektens Forlag 2001.

Anbefalt litteratur

Aarønes, Lars. Norsk Funkis. Oslo: Stenersens, 2007.

Amundsen, Kari et al.  Complet færdige huse – Strømmen trævarefabrik, ferdighusproduksjon 1884–1929. Oslo: Forlaget Bonytt, 2002.  

Anker, Peter. Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: Cappelen, 1997.  

Berre, Nina. Arkitekt Rolf Prag. Moderne på Hedmarken. Hamar: Hedmark fylkesmuseum, Domkirkeodden, 2012.

Bing, Morten og Espen Johnsen, Espen (red.). Nye hjem – Bomiljøer i mellomkrigstiden. Oslo: Norsk Folkemuseum, 1998.  

Brænne, Jon et al. Arne Korsmo – Arkitektur og design. Oslo: Universitetsforlaget, 2004.

Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schulz. Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. Oslo: Byggekunst, 1975.

Christie, Håkon. Middelalderen bygger i tre. Oslo: Universitetsforlaget, 1974.  

Christensen, Arne Lie. Det Norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Oslo: Pax, 2002.  

Donnelly, Marion C. Architecture in the Scandinavian Countries. Cambridge, Mass: MIT, 1992.

Dobloug, Margrethe. Bak verket – Kunnskapsfelt og formgenererende faktorer i nyttearkitektur 1935–1985. Oslo: AHO, 2006.

Drange, Tore, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne. Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Oslo: Universitetsforlaget, 1992.

Eldal. Jens Christian. Sveitserstil? – den internasjonale historismens mangfoldige trearkitektur. Oslo: Pax 2019.

Erichsen, Jon. Drømmen om Norge – Norske huse i Danmark gennem 250 år. København: Christian Ejler´s Forlag, 1999.

Findal, Wenche. Funksjonalismens boliger – form, funksjon, komfort. Oslo: Pax, 2007.

Findal, Wenche. Nordisk Funksjonalisme – det internasjonale og det nasjonale. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1995.  

Findal, Wenche. Norsk Modernistisk Arkitektur – om funksjonalismen. Oslo: Cappelen, 1996.

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring.  Årbok 1992.

Grønvold, Ulf. Frederik Konow Lund – arkitekten som moret seg. Oslo: Norsk Arkitekturforlag, 1989.

Grønvold, Ulf. Lars Backer og hans tid. Oslo: Pax, 2016.

Grønvold, Ulf. Lund & Slaatto. Oslo: Universitetsforlaget, 1988

Gunnarsjaa. Arne. Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forlag, 2006.

Gunnarsjaa, Arne. Norsk arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag, 1999.

Holan, Jerry. Norwegian wood: Tradition of building. Foreword by Christian Norberg-Schulz. New York: Rizzoli, 1990.

Horgen, Jan E. Norske Prestegårder – folk og hus. Landbruksforlaget, 1999.

Hvattum, Mari. Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax, 2014.

Johnsen, Espen. Erling Viksjø – eksperimenter i form og betong. Oslo: Pax 2020

Langdalen, Erik et al. Concrete Oslo. Oslo: Torpedo, 2018.

Lexau, Siri Skjold. Kongens Byer. Den internasjonale bakgrunnen for Christian 4s byplanlegging i Norge. Oslo: Vigmostad og Bjørke, 2007.

Lending, Mari og Mari Hvattum. «Vor tids fordringer». Norske arkitekturdebatter 1818–1919. Oslo: Pax, 2012.

Losnegård, Gaute og Rolf Losnegård. Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst. Førde og Leikanger: Selja forlag/ Skald forlag, 2001.

Norberg-Schulz, Christian og Gennaro Postiglione. Sverre Fehn. Ssamlede arbeider. Oslo: Damm, 2003.  

Norberg-Schulz, Christian. Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo: Gyldendal, 1993.  

Nybø, Kolbjørn Nesje. Husa våre. Arkitekturarven i Sogn og Fjordane. Selja forlag, 2019.

Røyrane. Eva. Arkitekt Peter Helland Hansen. Skald 2021.

Seip, Elisabeth (red.). Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge. Oslo: Pax, 2001.

Sørby, Hild. Klar ferdig hus. Norske ferdighus gjennom tidene. Oslo: Ad Notam/Gyldendal, 1992.

Thiis-Evensen. Thomas. (m. Kolbjørn Nesje Nybø). Europas arkitekturhistorie. Fra ide til form. Oslo: Gyldendal, 1995.

Thiis-Evensen, Thomas. The Postmodernists Jan&Jon. Oslo: Universitetsforlaget, 1984.

Torvanger, Åse Moe. Kristian Bjerknes. Bevarer og fornyer. Oslo: Messel, 2001.  

Tostrup, Elisabeth. Planetveien 12. Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Oslo: Pax, 2012.

Tostrup, Elisabeth. Wenche Selmer. Omtankens arkitektur. Oslo: Gaidaros, 2002.

Valebrokk, Eva et al. Norske slott herregårder og gods. Oslo: Andresen og Butenschøn, 2003.  

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisning Ikke påkrevdStudenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Studenter må delta på litteraturseminarene og delta på minimum 50 % av forelesningene.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellA-FStudenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat. Essayet leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studenten skal skrive et individuell vitenskapelig essay med referanser og noteapparat. Essayet leveres i WISEflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
EkskursjonDeltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Ekskursjon
Kommentar:Deltagelse på ekskursjon er forventet. Studenter som ikke har mulighet til å delta vil få tildelt en oppgave som skal bidra til å kompensere for det faglige utbytte av ekskursjonen.

Sider