fbpx 2024 Vår | Page 7 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Vår

40 140 GK4 Offentlig bygning

Emnenavn på English: 
Public building
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
40 140
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Espen Surnevik
Forkunnskapskrav

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Om emnet

Andreåret, i arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven skal studentene utvikle et prosjekt for offentligheten.  Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.  

Læringsutbytte

Kunnskap

∙ Kunnskap om offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- / ekstern sirkulasjon-konsepter mm)
∙ Kunnskap om tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, topografi, himmelretninger, arkitektonisk kontekst - etc.)
∙ Kunnskap om konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)
∙ Kunnskap om klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)
∙ Kunnskap om materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)
∙ Kunnskap om teknikk (akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)
∙ Ferdigheter i framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)
∙ Ferdigheter i modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)
∙ Ferdigheter i prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)
∙ Ferdigheter i kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)
∙ Ferdigheter i argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) og vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene primært i par.

Konstruksjonsundervisning (GK3/4 Konstruksjoner) er lagt til mandager, mens historieundervisning (GK3 Arkitekturhistorie 2 og GK4 Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene. Tirsdager og torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Øvrig lærerkrefter: 

  • Hanna Birkeland Berg
  • Anna Zeuthen Andersen
  • Kathrine Næss
  • Hans-Bjørn Holther
  • Atle Leira
Pensum

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

Anbefalt litteratur er:

Anbefalt litteratur oppdateres i henhold til kursets tematikk.

Lenke til kurslitteratur i Leganto

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttProsjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Prosjektoppgavebesvarelsen består av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst. Til sluttgjennomgangen skal en digital leveranse lastes opp på Moodle, øvrig materiell tas med til gjennomgangen. Endelige innleveringskrav er beskrevet i detalj på Moodle.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes fulltids fysisk deltagelse i undervisningen gjennom hele semesteret. Undervisning er da veiledninger, forelesninger, gjennomganger og ekskursjoner og andre aktiviteter i kursets regi.

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

Emnenavn på English: 
Introduction to Architecture
Studiepoeng: 
18
Emnekode: 
80 121
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Anna Røtnes
Christine Petersen
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

GK2 er en fortsettelse av GK1. Semesteret består av flere prosjekteringsoppgaver med innleveringer gjennom semesteret. I dette semesteret introduseres studentene for et sammensatt program som skal utvikles gjennom plan, snitt og modell. Grunnleggende problemstillinger knyttet til tomt, kontekst, konstruksjon, materialer introduseres som del av oppgavene. Undervisning i analog tegning og digital tegning løper parallelt med studioundervisningen gjennom semesteret.

Undervisningen i første studieår markerer starten på et sammenhengende forløp, og de kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg, bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av arkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid.

Læringsutbytte

KUNNSKAP:

Studenten skal få kunnskap

  • om konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • om forholdet mellom rom, konstruksjoner og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut
  • om prosjekteringsprosessens arbeidsmetoder ved å løse oppgaver der ulike definerte arbeidsmetoder anvendes 
  • om arkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig
  • om arkitekturfagets ulike tradisjoner, gjennom en første introduksjon til arkitektur fra historien og samtiden formidlet gjennom forelesninger og befaringer

FERDIGHETER:

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt arkitekturprosjekt ved å anvende arkitekturfagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon.
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og å kunne presentere prosessen som en del av et resultat. 
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer
  • Studenten skal beherske AHOs verksted.
  • Studenten skal beherske de arkitektoniske tegnekonvensjonene, derunder plan, snitt, oppriss, og ulike former for perspektiv hvor parallellperspektiv inngår.
  • Studenten skal kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
  • Studenten skal beherske digitale tegneprogrammer 

GENERELL KOMPETANSE:

  • Studenten skal kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig arkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring arkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal påbegynne arbeidet som løper gjennom hele studiet med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
  • Studenten skal utvikle evnen til faglig samarbeid gjennom gruppeoppgaver og deltakelse i felles faglige diskusjoner.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Studentene arbeider i to studioer, men undervisning og oppgavestilling er felles. Det er lagt opp til individuelt arbeid så vel som gruppearbeid. Undervisningen foregår i form av ukentlig veiledning, gjennomgang av prosjektarbeidet, forelesninger, seminarer og befaringer. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum. Felles gjennomganger der studentene legger eget arbeid frem for diskusjon utgjør en viktig del av undervisningen. Det forventes tilstedeværelse og aktivt engasjement i veiledning, gjennomganger og faglige arrangementer. Kurset benytter den digitale læringsplattformen Moodle til intern kommunikasjon av semesterets innhold og planer.

Pensum

Anbefalt litteratur: 

Anne Beim - Tektoniske visioner i arkitektur

Francis D. K. Ching - Architecture: Form, Space, and Order

Andrea Deplazes - Constructing Architecture: Materials, Processes, Structures

Christian Norberg-Schulz  – Mellom jord og himmel

Steen Eiler Rasmussen - Om at oppleve arkitektur

Francis D.K Ching: Architectural Graphics

Ansgar und Benedikt Schulz: Perfect Scale

Adrian Forty: Words and Buildings: A Vocabulary of Modern Architecture

The Power of Circumstance: Architecture and creative Independence. Six Lectures by Per Olaf Fjeld

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttKurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttFrihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Kurset består av flere likeverdige prosjektinnleveringer med gjennomgang som bedømmes til bestått / ikke bestått.
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Frihåndstegning bedømmes med portofolio ved endt semester til bestått / ikke bestått. Både prosjektinnleveringer og frihåndstegning må være bestått for å bestå kurset.
AktivitetKommentar
OppmøteKursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kursets undervisning er basert på selvstendig arbeid med egne prosjekter, og dialog mellom studenter og lærere, individuelt og i grupper. Det forventes fulltids tilstedeværelse på tegnesalen gjennom semesteret.

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

Emnenavn på English: 
GK2 Arkitekturhistorie 1
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
80 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Victor Plahte Tschudi
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Læringsutbytte

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

 

Pensum

OBLIGATORISK LITTERATUR 

Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.

Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15

Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12. 

Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.

Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4. 

Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7. 

Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8. 

Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
  
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.

 

VIDERE LESNING

Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).

Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85. 

Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.

Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.  

Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13) 

Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).

Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).

Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.

Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.  

Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).  

Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.

Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40. 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellA-F5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:5 timers hjemmeeksamen i WISEflow. Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildebruk følges. Besvarelsen leveres i Wiseflow. Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse. Se informasjon om Wiseflow på nettsiden. Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se nettsiden for mer informasjon.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger.

40 120 GK2 Materialer

Emnenavn på English: 
Materials
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Audun Fossum
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:

  • Mineralske materialer
  • Metalliske materialer
  • Organiske materialer
  • Syntetiske materialer

Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Medvirkende lærekrefter er:

  • Solveig Sandness, førsteamanuensis
  • Audun Fossum, universitetslektor
  • Tine Hegli, professor
  • Cathrine Vigander, professor II
  • Bjørn Sandaker, professor
Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Pensum

Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.

Anbefalt pensum:

Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.

Litteraturlisten i Leganto

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FKurset avsluttes med en 4 timers eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. Eksamen er uten andre hjelpemidler enn kalkulator. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset avsluttes med en 4 timers eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis en skriftlig skoleeksamen med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. Eksamen er uten andre hjelpemidler enn kalkulator. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
OppmøteDet forventes at studentene deltar på forelesninger.
GruppearbeidDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på forelesninger.
Aktivitet:Gruppearbeid
Kommentar:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.

Start semester

SOD6 SOD creative process framework

Emnenavn på English: 
SOD creative process framework
Studiepoeng: 
7,5
Emnekode: 
SOD6
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Andreas Wettre
Om emnet

Good systems-oriented design projects proceed several times through the loop outlined in a ‘systems-oriented design creative process framework’. This thorough process guides concept selection and validation by means of various methods. In this module, students will progress their own projects through the framework and receive training in the range of methods. As a connected aspect, we will also practise co-creation and facilitation.

Læringsutbytte
  • A deeper understanding of the processes involved in choosing a concept and validating it through testing and challenging perspectives and limits
  • Using systems-oriented design in innovation processes
  • Applying processes for co-creation
Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module consists of two seminars and a final presentation of students’ own concepts.

  • Seminar I – AHO in Oslo – Introduction to the framework and initial test of own concepts
  • Seminar II – digital via Zoom – Students will progress their projects through the whole framework once more to strengthen them and test the framework
Evaluering og kvalitetssikring

Presentation of findings and changes to the student’s own project (pass/fail)

Pensum

An updated reading list will be available at the time of admission to the module. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Muntlig presentasjonIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig presentasjon
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Start semester

SOD5 Advanced SOD practice and methods

Emnenavn på English: 
Advanced SOD practice and methods
Studiepoeng: 
7,5
Emnekode: 
SOD5
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Birger Sevaldson
Om emnet

The first year of the programme centres on students developing their own projects and receiving a thorough introduction to systems-oriented design. This module delves deeper into systems-oriented design and entails a focused study of relevant publications and literature.

Læringsutbytte

A more nuanced understanding of systems-oriented design and theory in the field

Praktisk organisering og arbeidsmåter

The module is comprised of two seminars and a final presentation of relevant theory for the student’s own assignment.

  • Seminar I – AHO in Oslo – An overview of relevant literature in the field
  • Seminar II ­– digital via Zoom – Interpretation of literature and relation of selected literature to the students’ own projects

Participating in the RSD Symposium in October is part of this module.

Evaluering og kvalitetssikring

Home exam on the presented theory (pass/fail)

Pensum

An updated reading list will be available at the time of admission to the module. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

Start semester

MARV7 Arkitekturvern, miljø og bærekraft

Emnenavn på English: 
Arkitekturvern, miljø og bærekraft
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
MARV7
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Even Smith Wergeland
Kolbjørn Nesje Nybø
Om emnet

«Sustainable heritage» har blitt et viktig begrep innen internasjonalt arkitekturvern. I denne modulen ser vi nærmere på hvordan sirkulærøkonomi og bærekraft påvirker vernefeltet, i hvilken grad vår tids grønne visjoner også kan hente erfaringer fra kulturminnevernet. Sentrale begreper vil være resirkulering, lokale ressurser og materialkunnskap. Vi undersøker hva slags miljøpotensiale som ligger i å ta vare på, ruste opp og gjenbruke bygninger, og forholder oss samtidig kritisk til de faglige konsekvensene av at miljøtenkning ser ut til å bli en dominerende faktor innenfor et fagfelt der kultur er det primære interessefeltet. Modulen gransker både møtepunkt og konflikter i natur/kultur-diskursen, og drøfter overføringsverdier så vel som innbakte motsetninger, med basis i grønn ekspertise fra vernefeltet og miljøfeltet, samt aktører som jobber med å bryte ned etablerte barrierer.

Læringsutbytte

Modulen vil gi studenten kunnskap om hvordan den ‘grønne bølgen’ påvirker norsk arkitekturvern gjennom en grundig innføring i forholdet mellom internasjonale begrep, teorier og prinsipper og selve praksisfeltet. De vil få en oversikt over forskningsfronten, nylig gjennomførte prosjekt i skjæringspunkt mellom kultur- og miljøvern, samt en introduksjon til de bakenforliggende årsakene til at dette har blitt et så viktig tema i samtiden. Modulen tar for seg store overgripende fenomen – charters, antologier, politiske føringer om bærekraft etc. – og dypdykk i detaljer, eksempelvis knyttet til gjenbruk av bestemte byggematerialer, og vil dermed sitte igjen med en bred inngang til å forstå arkitekturvern som bærekraft.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av to seminarer og avsluttende muntlige presentasjoner. Seminar I og II er forelesninger og diskusjoner. På sluttseminaret presenterer studentene sin oppgave i plenum, med påfølgende kommentarer og diskusjon.

 

Seminar I:         De store linjene: Viktige tekster, charters, politiske føringer og andre premissgivende dokument som staker ut kursen for et grønnere arkitekturvern. Forelesninger og diskusjoner.

Seminar II:        Praksis og fordyping: Viktige aktører, prosjekter og praktiske prinsipper som baner vei for et mer bærekraftig arkitekturvern i Norge. Forelesninger, diskusjoner og ekskursjoner.

Muntlig:             Presentasjon og drøfting av hjemmeoppgaver

Pensum

Et oppdatert pensum som bestemmes senere.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttVurderingsformer er innlevering av moduloppgave, presentasjon av innlevert materiale og deltakelse på seminarer. Momenter fra forelesninger, diskusjoner og obligatorisk pensum, vil bli vektlagt under bedømmingen av oppgaven.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsformer er innlevering av moduloppgave, presentasjon av innlevert materiale og deltakelse på seminarer. Momenter fra forelesninger, diskusjoner og obligatorisk pensum, vil bli vektlagt under bedømmingen av oppgaven.

Start semester

MARV6 Vern, byutvikling og transformasjon

Emnenavn på English: 
Vern, byutvikling og transformasjon
Studiepoeng: 
12
Emnekode: 
MARV6
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Kolbjørn Nesje Nybø
Even Smith Wergeland
Mathilde Sprovin
Om emnet

Modulen gir et overblikk over ulike ståsteder, aktører, roller, verdisett, tilnærminger, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i en norsk kontekst – i urbane landskap, bygningsmiljøer, lokal historie, bruk og aktivitet. Deler av modulen er felles med urbanisme, da noe av hensikten er å veksle mellom et verneperspektiv og et utviklingsperspektiv. Vi går i dybden på hvordan vern og utvikling samkjøres enten det fører til fellesskap, brytninger eller parallelle løp, og bringer inn aktuelle case og pågående debatter. Vi veksler mellom verneperspektiver og utviklingsperspektiver, og undersøker interessefellesskap og konflikter mellom vern og utvikling.

 

Modulen har også et særlig fokus på hvordan spenningen mellom vern og transformasjon kommer til syne i norske småbyer og tettsteder, der problemstillingene og ressurssituasjonen gjerne skiller seg litt fra de større norske byene, spesielt med tanke på hvordan kommersielle hensyn veies opp mot hensynet til kulturminner i den lokale stedsforvaltningen. I løpet av de tre seminarene vil det også forekomme korte økter med akademisk skriving, med siktemål om å foregripe arbeidet med å komme i gang med selve masteroppgaven høsten 2024. Deler av modulen er felles med videreutdanningsmaster i urbanisme.

Læringsutbytte

Studentene skal bli bedre kjent med tidstypiske trender og strategier i spenningsrommet mellom vern av transformasjon, i Norge så vel som internasjonalt. Modulen setter søkelys på tverrfaglighet, med henblikk på hvordan ulike aktører opptrer strategisk i planer, prosjekter og prosesser som angår den overordnede tematikken i modulen. Den gir innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i norske kontekster, med fokus på bygningsmiljøer, minner, gjenbruk og aktivitet. Et viktig aspekt blir å forstå krefter og motkrefter i større samfunnsprosjekt der vern og transformasjon inngår som sentrale premiss i utviklingen. Studentene skal få innblikk i aktuell teorilitteratur og bli introdusert for sentrale begrep, som de forventes å anvende analytisk og kritisk i skriftlig arbeid.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av tre seminarer og litteraturstudier.

 

Seminar I:         Forelesninger, ekskursjoner og diskusjoner. Felles med urbanisme.

Seminar II:        Forelesninger, diskusjoner og videre fordypning i akademisk skriving.

Seminar III:       Forelesninger, diskusjoner og videre fordypning i akademisk skriving.

Pensum

Et oppdatert pensum som bestemmes senere.

Litteraturliste i Leganto

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenIndividuellBestått / ikke beståttDet vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.

Start semester

MURB7 Studio

Emnenavn på English: 
Studio
Studiepoeng: 
12
Emnekode: 
MURB7
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Peter Hemmersam
Om emnet

Studentene arbeider i fellesskap med en oppgave som omhandler aktuelle problemstillinger i byutvikling. Det faglige temaet og det konkrete opplegget vil bli fastlagt i løpet av 2024 slik at oppgavens innhold kan være dagsaktuelt og utformes i samarbeid med studentene.

Læringsutbytte

Læringsbytte er ikke klart før temaet for modulen er nærmere fastlagt

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av tre seminarer og omfatter feltarbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner, tekstlig og visuell framstilling, samt formidling.

I forkant av modulen:

  • Studentene leser pensum og forbereder seg

Seminar I:

  • Feltarbeid, tekstutvikling, presentasjoner og diskusjoner.

Seminar II:

  • Feltarbeid, presentasjoner og diskusjoner.

Seminar III:

  • Ferdigstillelse, presentasjoner, gjennomgang og diskusjoner.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttSkriftlig og muntlig oppgave som gjennomføres underveis i modulen. Studentene arbeider med oppgaven både på seminarene og mellom seminarene. Arbeidet presenteres, gjennomgås og sensureres på Seminar III.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Skriftlig og muntlig oppgave som gjennomføres underveis i modulen. Studentene arbeider med oppgaven både på seminarene og mellom seminarene. Arbeidet presenteres, gjennomgås og sensureres på Seminar III.

Start semester

MURB6 - 6A: Vern, byutvikling og transformasjon - 6B: Urbanitet og offentlige rom

Emnenavn på English: 
6A: Vern, byutvikling og transformasjon + 6B: Urbanitet, offentlighet og fellesskap
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
MURB6
Studienivå: 
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester: 
2024 Vår
Eksamenssemester: 
2024 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Lisbet Harboe
Even Smith Wergeland
Om emnet

Modul 6A er et samarbeid med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern. Modulen gir innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes i norske kontekste. Vi har et fokus på bygningsmiljøer og gjenbruk,  I modulen veksller vi mellomverneperspektiver og utviklingsperspektiver, og undersøker interessefellesskap og konflikter mellom vern og utvikling.

Modul 6B: Debatter om offentlige rom berører komplekse diskusjoner av rom for fellesskap, urbanitet.og offentlighet På modulen går vi gjennom definisjoner, teorier, byformingsstrategier og debatter knyttet til offentlig rom, samt spørsmål om inkludering og sosial bærekraft. Modulen gir teknikker for å kunnedelta i offentlig debatt og fagdebatter.

Læringsutbytte

Studentene har innsikt i ulike ståsteder, roller, verdisett, strategier og byformingsvalg der vern og utvikling møtes. 

Studentene kjenner definisjoner, teorier og diskusjoner knyttet til offentlige byroms særpreg og funksjonsmåter, og kan diskutere sammenhenger og konflikter mellom teori og praksis. Sudentene har kompetanse i å diskutere temaene i faglig-akademiske fora,fagdiskusjoner og offentlig debatt.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Modulen består av pensumlitteratur, to seminarer, selvstudium og prosjekteksamen.

Seminar I:

  • Forelesninger og diskusjoner 
  • Seminaret er felles med Videreutdanningsmaster i arkitekturvern.

Seminar II:

  • Forelesninger, pensumgjennomganger og diskusjoner.
  • Sesjon om å skrive og drøfte.
Pensum

Et oppdatert pensum vil forelegge tre uker før de to delmoduler starter.  

Kurslitteratur i Leganto

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Prosjektoppgave-Bestått / ikke beståttEksamen består av to debattinnlegg i form av kronikker, eventuelt en kronikk og en fagartikkel. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Eksamen består av to debattinnlegg i form av kronikker, eventuelt en kronikk og en fagartikkel. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen.

Sider