fbpx 2024 Høst | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Høst

Start semester

70 154 Designfordypning 1: Industridesign

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Designfordypning 1: Industridesign
Emnekode: 
70 154
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Harald Skulberg
Forkunnskapskrav

Åpent for alle studenter på tredje år design. Gjennomført og bestått alle emner i de 4 foregående grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Kurset er for studenter som ønsker å fordype seg i industridesign videre i studiet. Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta kurset «GK6 Design fordypning 2: Industridesign» senere i tredje studieår.

Om emnet

Kurset er det første spesialiserende semesteret mot en master i industridesign. Det legges vekt på å opparbeide gode operative ferdigheter som er grunnleggende for å bli en dyktig industridesigner. I kurset opparbeides ferdighetene for å kunne utvikle relevante og bærekraftige produktløsninger som er attraktive for målgruppen i både form, funksjon og utseende. Det er fokus på å opparbeide en empatisk tilnærming til brukeren gjennom teknikker for brukerinnsikt og inkluderende design. Ferdighetene komplementers med dypere kunnskap innen bærekraft, materialteknologi og designprosess og kreative teknikker.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

  • Kunnskap om produktsemantikk, vokabular og hvordan implementere dette i en formgivningsprosess.
  • Grunnleggende kunnskap om interaksjon i produkter, fra produktets fysiske interaksjon til integrerte interaktive flater, og skal kunne prioritere mellom ulike løsninger i produktutviklings prosessen.
  • Kunnskap om merkevare, hvordan de er bygget opp og hvordan merkevaren kan implementeres fysiske produkter.
  • Kunnskap om bruk av 3D verktøy, mot produksjon og tekniske spesifikasjoner. 
  • Grunnleggende forståelse av design for en sirkulær økonomi som et basalt bærekrafts perspektiv
  • Kunnskap om sammenheng mellom formgivning, materiale og prosess i utvalgte material kvaliteter

Ferdigheter:

Studentene skal kunne:

  • Skal mestre form konstruksjon i SolidWorks og kunne benytte programmet til, styrkeberegninger, simuleringer, visuell teknisk fremstilling og produksjonsgrunnlag.
  • Veksle mellom analoge og digitale 2D og 3D teknikker i designprosessen, og ha opparbeidet en formmessig forståelse og erfaring i hvordan de ulike teknikkene tilfører verdi i egen produktutvikling.
  • Ha opparbeidet en form og estetisk sensibilitet gjennom arbeid i tegning og materialer og ha erfaring med form og materialprosessen, slik at studenten evner å formgi målrettet for å oppnå et ønsket uttrykk.
  • Studenten skal kunne utforme produkter med økt/høyere kompleksitet enten i form av produksjon, teknologi eller brukerkrav.

Generell kompetanse:

  • Kunne kombinere metoder og verktøy i helhetlige design prosjekter
  • Beskrive, kommunisere og overlevere prosjekter på en profesjonell måte

Å få erfaring med å samarbeide med næringsliv og profesjonelle aktører i bransjen og kjenne til noen av de metodene, og ressursene som brukes profesjonelt i dag.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen bygges opp med forelesninger, workshops, øvelsesmoduler med fokus på ferdigheter og prosjektbaserte moduler med fokus på designprosess og resultat. I flere prosjekt samarbeider vi med eksterne aktører rundt aktuelle problemstillinger.

Kompleksiteten øker i dette semesteret, der prosjektene går dypere i brukerforståelsen., stiller større krav til funksjonalitet og bærekraft og også omhandler produktsemantikk, merkevare, interaktive produkter.

Modellarbeid i ulike materialer og bruk av verkstedet er en viktig del av arbeidet i kurset og innleveringene.

Noe gruppearbeid men med hovedvekt på individuelle prosjekter.  

Det vil bli kurset i SolidWorks.

Ekskursjon

Kurset vil ha opptil en ukes ekskursjon med fokus på industridesign i Nordisk eller Europeisk kontekst.

Lærere på kurset:

Modul 1: Mikkel Jøraandstad, Tom Vavik, Stein Rokseth

Modul 2: Harald Skulberg, Nina Bjørnstad, Stein Rokseth

Pensum

Litteraturliste er tilgjengelig i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FKurset er lagt opp med
• 3-5 moduler av ulik varighet.
• Forelesninger og seminarer
• Øvelser på metoder og verktøy
Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et veiet gjennomsnitt av modulene.

Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen.

Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon.
For å få semesterkarakter må sluttleveranse av alle små og store moduler være innlevert, samt man må ha vært til stede på alle delgjennomganger og presentasjoner.

Ved stort fravær kreves også designdagbok som kan dokumentere prosess og progresjon, slik at tilstrekkelig evalueringsgrunnlag foreligger.


Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset er lagt opp med
• 3-5 moduler av ulik varighet.
• Forelesninger og seminarer
• Øvelser på metoder og verktøy
Hver modul blir vurdert separat med egen karakter (A-F). Sluttkarakteren er et veiet gjennomsnitt av modulene.

Individuell vurderingsmappe bestående av sluttleveranser fra alle små og store moduler i kurset. Hver modul har en sluttleveranse bestående av fysisk objekt(er), en skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av leveransen.

Vurderingskriteriene som ligger til grunn for evalueringen defineres for hver modul i forhold til hva som vektes i sluttresultat og presentasjon.
For å få semesterkarakter må sluttleveranse av alle små og store moduler være innlevert, samt man må ha vært til stede på alle delgjennomganger og presentasjoner.

Ved stort fravær kreves også designdagbok som kan dokumentere prosess og progresjon, slik at tilstrekkelig evalueringsgrunnlag foreligger.


AktivitetKommentar
OppmøteKurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Kurset er praksisbasert der høyt oppmøte og stor egeninnsats er en forutsetning for gjennomføring av kurset. Det er krav om tilstedeværelse på delgjennomganger og presentasjoner.

70 132 GK3 Kunst- og designhistorie 2

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK3 Arts- and Designhistory 2
Emnekode: 
70 132
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

"Kunst- og designhistorie 2" bygger på "Kunst- og designhistorie 1", og omfatter en bred introduksjon til designteoretiske diskurser knyttet til vår egen samtid. Emnet innledes med ulike faghistoriske streift og inn i henholdsvis skrifthistorie, drakthistorie, møbelhistorie og produktdesign historie. Deretter fortsetter vi med en samtidshistorisk gjennomgang av utviklingen fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen, samt en utvikling innenfor design – og kunstfeltet fra objekt til opplevelse. Emnet avsluttes med et fokus på film, kjønn og blikk, og den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst, design og mote.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om de ulike fagtradisjonene innenfor kunst- og designhistorien. (Drakthistorie, møbelhistorie, skrifthistorie, industridesignhistorie og immateriell design)
  • Bred innsikt i sentrale filmteoretiske diskurser, og kunnskap om den kinematografiske estetikkens påvirkning på kunst og design.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

 

FERDIGHETER

Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
  • På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
  • kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.

 

GENERELL KOMPETANSE

Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Lærer i kurset: Mona Pahle Bjerke fra KHIO

Kurset "Kunst- og Designhistorie 2" er formidlet:  

  • Gjennom forelesninger 2 – 3 timer hver mandag morgen i auditoriet på Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO).
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.  
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et hefte, der de har formulert visuelle ”svar” på teoretiske problemstillinger knyttet til de ulike forelesningene i tillegg til en skriftlig refleksjon.

Til emnet hører et teoretisk pensum, alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver, som skal berike studentenes forståelse og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide. Semesteret avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken - i tillegg til en tekst. Det kreves av studentene at de er tilstede i undervisningen, er aktivt deltakende eller lyttende, og leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist på slutten av semesteret.

Ca 30 studenter fra KHIO deltar på kurset.

Pensum

Kunsthistoriske grunnbøker/Bakgrunnslesning:

Danbolt/Kjerschow: Billedspor bind 1 & 2.

Gunnar Danbolt: Frå modernisme til det kontemporære

Hal Foster (red) Art Since 1900

E. H. Gombrich: Verdenskunsten/ The Story of Art

Fred S. Kleiner, Christin J. Mamiya: Gardner's Art through the Ages.

Norbert Lynton: The Story of Modern Art

Øistein Ustvedt: Ny norsk kunst etter 1990

Design- og arkitekturhistoriske grunnbøker:

Peter Anker (red) “Møbler og mennesker”

Didier Aubry & Tom Vavik: Produktdesign.

G. Bergan og T. Dysthe: Tingenes århundre 1900 – 2000.

Odd Brockmann: Om stygt og pent

William J.R. Curtis: Modern Architecture

Thomas Thiis-Evensen: Europas arkitekturhistorie fra idé til form.

F. Wildhagen: Norge i Form.

Estetisk teori og filosofi mm

Theodor Adorno: Aesthetic theory

Theodor Adorno: Culture industry

Hanna Arendt: On totalitarianism (Del 1: “Antisemitism”)

Roland Barthes: Mythologies (Forord + “The World of Wrestling” + “Myth today”)

Roland Barthes: The Fashion system (Introduksjon +1. Kapittel)

Roland Barthes: Camera Lucida/Det lyse kammer

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn (Innledning + 1.del: Skjebnen & 2.del: Historien)

Walter Benjamin: “The Work of Art in the age of mechanical reproduction”

Pierre Bourdieus Distinksjonen. (Forord + innledning) 

Nicolas Bourriaud: Relasjonell estetikk.

Guy Debord: Society of the Spectacle (Første del)

William Easterly: ”The White Mans Burden” (Første del)

Clement Greenberg ”Towards a newer Laocoon”

Paul Greenhalgh: The Persistence of Crafts – Applied Arts Today

Walter Gropious: “The Theory and organization of the Bauhaus.”

Dick Hebdige: The meaning of Style .

Le Corbusier: Towards a new architecture (Utdrag se lenke) https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/32539747/le+Corbusier.pdf

Louise Mazanti: En teori for nutidig konceptuelt kunsthåndverk.

Marshall Mc Luhan: Mennesket og media. (Innledning + “Medie er budskapet” & “Varme og kalde media”)

Marcel Mauss: Gaven: Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn.

Laura Mulvey “The Visual pleasure and narrative Cinema”

Craig Owens ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism”

Robert Pattison: The Triumph of Vulgarity: Rock music in the Mirror of Romanticism

Gregor Paulsson Vackrare Vardagsvara (Svenska sløydforeningen)

Kjetil Rollnes Vulgær og vidunderlig: En studie i utsøkt dårlig smak

John Ruskin: The Stones of Venice (1.kapittel: “The Quarry” + 4.kapittel: “St. Marks”)

Edward Said: Orientalism (Forord +Introduksjon + Etterord) 

Slavoj Zizeks (Red) Everything you always wanted to know about Lacan, but were afraid to ask Hitchcock. Introduksjon + ”In His Bold Gaze My Ruin Is Writ Large”

 

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttInnlevering på slutten av kurset:
• Visuell arbeidsbok som leveres fysisk på skolen
• Skriftlig drøftelse (essay) om en selvvalgt pensumstekst

Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Innlevering på slutten av kurset:
• Visuell arbeidsbok som leveres fysisk på skolen
• Skriftlig drøftelse (essay) om en selvvalgt pensumstekst

AktivitetKommentar
OppmøteForventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Forventes 80 % oppmøte på forelesninger og at studentene er aktivt deltakende eller lyttende i undervisningen.

70 133 Å utforske design gjennom tjeneste

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Å utforske design gjennom tjeneste
Emnekode: 
70 133
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Andrea Caroline Plesner
Forkunnskapskrav

Gjennomført:

70 111 GK1 Introduksjon til design

70 120 GK2 Å utforske design gjennom interaksjon

Om emnet

Kurset vil utforske tilnærminger og metoder innen design. Vi bruker design for tjenester som linse for denne utforskningen.

Gjennom en serie korte, intense moduler introduseres studentene for mange av de viktigste tilnærmingene, metodene, rammeverket og kunnskapen som brukes i utformingen av tjenester. Kurset gir også rom for studentenes egen analyse av hva tjenester er, samt refleksjon over deres spirende tilnærming til design. En målsetting for kurset er å tilrettelegge for at studentene utvikler begeistring for tjenestedesignprosessen og utførelsen av denne. Samtidig vil man sikre at konteksten ikke blir for kompleks og dermed for overveldende. Gjennom kurset understrekes viktigheten av en brukerfokusert tilnærming til design for tjenester.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Kurset skal gi studentene forståelse for:

  • Hva tjenester er og hvorfor de er viktige.
  • Designernes rolle i utviklingen av tjenester

En introduksjon til hovedfasene og verktøyene i tjenestedesignprosessen, inkludert:

  • Brukerrettet innsiktsarbeide og etnografi
  • Kundereisen og kontaktpunkter (touchpoints)
  • Hvordan gå fra nøkkelinnsikt til idégenerering.
  • Tjenesteprototyping
  • Tjenestebevis

Utvikle ferdigheter og kunnskap innen:

• Visualisering

• Tilrettelegging

• Co-design

Kurset vil også introdusere en rekke tjenestedesignmetoder med spesielt fokus på AT ONE-metoden (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

Ferdigheter:

Studentene skal etter endt kurs:

  • Kunne identifisere fremtidige tjenestemuligheter samtidig som de er i stand til å svare på kundenes behov
  • Arbeide med særegenhetene ved å designe for tjenester:
  • Designe med tid
  • Designe for opplevelse
  • Designe for verdi i bruk
  • Kunne identifisere brukergrupper, samt ha lært brukerorienterte tilnærminger for å engasjere seg med disse gruppene.

 Være i stand til å visualisere og kommunisere:

  • eksisterende kundeopplevelser av tjenester.
  • potensielle tjenester
  • anslåtte erfaringer med nye tjenester

Vite hvordan man:

  • Bygger og tester tjenesteprototyper
  • Planlegger og tilrettelegger workshops

Kunne artikulere og reflektere over forskjellen mellom designtilnærming som helhet og de spesifikke metodene knyttet til disiplinære tradisjoner.

 

Generell kompetanse

Studentene skal lære de generelle prinsippene, kunnskapen og ferdighetene om hvordan man jobber med eksisterende tjenester og inkrementelle forbedringer av eksisterende tjenester, hvordan man jobber med brukere, hvordan man jobber i et designteam, hvordan man designer nye tjenester, hvordan man jobber samskapende, samt hvordan men tester og prototyper for tjenesteutvikling. Studentene vil også bli oppmuntret til kritisk refleksjon over metodene for tjenestedesign og begrensninger i slike tilnærminger.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen vil være studiobasert med en balansert blanding av aktiviteter i og utenfor campus. Studentene vil hovedsakelig jobbe i team (en kjernekompetanse innen tjenestedesign), men sammensetningen av disse teamene vil endres gjennom semesteret.

Kurset undervises gjennom forelesninger, introduksjon til teori, workshops, ekskursjoner, besøk til tjenestedesignbyråer og offentlige SD-avdelinger, gruppeveiledning og coaching. Det vil være presentasjoner av arbeid etter hver modul. Studentene vil få karakterer basert på arbeidsinnsats, prosess, fremdrift, tilstedeværelse på skolen og på deres evne til å svare på designbrief demonstrert i deres presenterte arbeid.

Lærere på kurset:

Andrea Plesner, Ted matthews, Maria Hartman, Josina Vink, Diogo Valeria.

Pensum

Kurset vil tilby et kompendium med obligatorisk litteratur, sammen med en anbefalt pensumliste.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er;
arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle moduler må være levert og presentert. Elementer som teller med i vurderingen er;
arbeidsinnsats, prosess, tilstedeværelse, evne til å svare på designbrief, samt nivå og kvalitet på leveranser.
AktivitetKommentar
OppmøteStudenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00.

Start semester

70 155 Designfordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Designfordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign
Emnekode: 
70 155
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Maksimum antall studenter: 
30
Emneansvarlig
Synne G Frydenberg
Forkunnskapskrav

Åpent for alle studenter på tredje år design. Gjennomført og bestått alle emner i de 4 foregående grunnkursene ved å ha oppfylt alle krav til oppmøte og innleveringer.

Kurset er for studenter som ønsker å fordype seg i interaksjons- og tjenestedesign videre i studiet. Kurset er obligatorisk for studenter som ønsker å ta kurset «GK6 Design fordypning 2: Interaksjons- og tjenestedesign» senere i tredje studieår.

Om emnet

‘GK5: Design fordypning 1: Interaksjons- og tjenestedesign’ er et kurs for studenter som ønsker å fordype seg i interaksjons- og/eller tjenestedesign senere i studiet. Kurset har et overordnet fokus på brukeropplevelse og helhetlige digitale tjenester. Kurset bygger videre på ferdigheter studentene har utviklet i de to første studieårene og setter disse i sammenheng med design for digitale tjenester. Gjennom kurset vil studentene videreutvikle kompetanse innen tema som: design for opplevelse; kommunikasjon og visualisering; kreativitet og konseptutvikling, brukerinnsikt; iterativ metode; og verktøy og metoder for brukersentrert design metodikk. Kurset vil også introdusere nye tema og metoder fra interaksjons- og tjenestedesign som går i dybden tema, tilnærminger og metoder som brukes innen fagfeltet i dag. Gjennom kurset vil studentene også utvikle kompetanse på å selv kombinere metoder og verktøy i helhetlige design-prosjekter med partnere fra bransje og industri. 

Kurset er organisert i to deler. Første del består av en serie med moduler hvor studentene går i dybden på sentrale tema innen interaksjons- og tjenestedesign. I disse modulene vil studentene utvikle sine ferdigheter og kunnskap gjennom forelesninger, metode- og verktøy-øvelser og mini-prosjekter. Modulene vil undervises av forskjellige interne og eksterne fageksperter og dekke felt som iterativ prototyping, backstage-utfordringer, design systemer, design med informasjon og data, og samskapning og co-design.

I kursets andre del vil studentene jobbe opp mot utvalgte design-miljøer og samarbeids-bedrifter for å utvikle helhetlige digitale tjeneste-prosjekter. Her vil studentene få øvelse i å kombinere metoder og verktøy, og få innblikk i hvordan det er å jobbe som designere i bransjen. Gjennom dette vil studentene også få erfaring med de systemene, ressursene og metodene som brukes profesjonelt i dag. I denne delen av kurset vil det være et særlig fokus på profesjonalitet og selvstendighet. Gjennom dette prosjektet vil studentene også få øvelse i å beskrive, kommunisere og overlevere sine prosjekter på en profesjonell måte.

Læringsutbytte

Kunnskaper: 

  • Gi studenten en forståelse av sammenhenger mellom interaksjons- og tjenestedesign
  • Gi bredere innsikt i metoder, ferdigheter og teorier som er særlig relevante innen interaksjons- og tjenestedesignfeltet i dag
  • Kjenne til utfordringer og muligheter ved å utvikle helhetlige digitale tjenester

 

Ferdigheter:

  • Kunne anvende verktøy og metoder for brukersentrert design metodikk innen utvikling av helhetlige digitale tjenester
  • Forstå og anvende metoder og verktøy for kommunikasjon og visualisering som en integrert del av en designprosess innen interaksjons- og tjenestedesign
  • Utvikle ferdigheter innen kreative metoder og konseptutvikling for design av helhetlige digitale tjenester
  • Kunne organisere og bruke iterative designmetode for brukerinnsikt, utvikling, prototyping og testing.
  • Forstå hvordan design systemer og retningslinjer kan brukes i en profesjonell design-prosess.

Generell kompetanse: 

  • Kunne kombinere metoder og verktøy i helhetlige design-prosjekter
  • Beskrive, kommunisere og overlevere prosjekter på en profesjonell måte
  • Å få erfaring med å samarbeide med designere i bransjen og få kjenne til noen av de systemene, ressursene og metodene som brukes profesjonelt i dag.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Del 1 vil bli undervist gjennom:

  • Moduler på 1-2 uker
  • Forelesninger og seminarer
  • Øvelser på metoder og verktøy

 

Del 2 vil bli undervist gjennom:

  • Utvikling av et helhetlig design-prosjekt gjennom sammen med eksterne partnere
  • Veiledning tilpasset prosjektet
  • Øvelser i presentasjon og kommunikasjon
  • Diskusjoner og refleksjoner rundt metodebruk i prosjektutvikling

Lærere på kurset:

Tjeneste: Kajsa Misvær Kistorp, Camilla Monrad Krohn

Interaksjon: Elias Olderbakk, Erlend Grimeland, Diogo Valerio

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FStudentene vurderes helhetlig ut fra prosess, samarbeid, progresjon, resultater og presentasjon/kommunikasjon gjennom kurset. Grunnlag for vurdering er vurderingsmappe for modulene og den avsluttende prosjektoppgaven.

Samtlige moduler, samt hovedprosjekt må være gjennomført og bestått for å bestå kurset. Studentene vurderes på prosess, resultat og presentasjon/kommunikasjon. Hva som vektlegges i hver modul avhenger av modulens/prosjektets forventet læringsutbyttet.
Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i kurset.

Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Studentene vurderes helhetlig ut fra prosess, samarbeid, progresjon, resultater og presentasjon/kommunikasjon gjennom kurset. Grunnlag for vurdering er vurderingsmappe for modulene og den avsluttende prosjektoppgaven.

Samtlige moduler, samt hovedprosjekt må være gjennomført og bestått for å bestå kurset. Studentene vurderes på prosess, resultat og presentasjon/kommunikasjon. Hva som vektlegges i hver modul avhenger av modulens/prosjektets forventet læringsutbyttet.
Karakteren vil være basert på en samlet vurdering av studentens innsats i kurset.

AktivitetKommentar
OppmøteDet kreves deltakelse og fullføring av samtlige moduler og gjennomføring av hovedprosjekt.
Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det kreves deltakelse og fullføring av samtlige moduler og gjennomføring av hovedprosjekt.
Det er forventet tilstedeværelse på sal, forelesninger, og gruppearbeid. Det er forventet oppmøte på presentasjoner, bedrifts-workshopper og formelle veiledninger.

70 111 GK1 Introduksjon til design

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
GK1 Introduksjon til design
Emnekode: 
70 111
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Vera Pahle
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

 

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

 GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Lærere på kurset:

Stein Rokseth, Hans Gerhard Meier, Mikkel Jøraandstad, Aleksandra Fischer, Anna Martine Nilsen og Nina Bjørnstad

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.

Start semester

EXFAC Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur
Emnekode: 
EXFAC
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Mari Hvattum
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Full course name in English: 
GK5 By- og byplanhistorie
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 151
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Eirik Stokke
Jonny Aspen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner:

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

80 112 GK1 Examen philosophicum

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

40 120 GK3 Bybolig

40 140 GK4 Offentlig bygning

Om emnet

Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 60 150 GK5 By og arkitektur gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie.

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.

Kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdPresentasjon av gruppearbeid.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Presentasjon av gruppearbeid.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-A-F3-dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:3-dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

60 150 GK5 By og arkitektur

Full course name in English: 
GK5 City and Architecture
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
60 150
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner: 

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

80 112 GK1 Examen philosophicum

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

40 120 GK3 Bybolig

40 140 GK4 Offentlig bygning

Om emnet

GK5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Emnet er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING

GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.

Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.

Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

 

Læringsutbytte

Emnet skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt emne ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studioemnet oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i emnet, inkludert semesteroppgave, studiereise og organisering av undervisning og veiledning, koordineres med emne 61 150 Fellesrom - By og landskap.

Emnet er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere. 

Parallelt med dette emnet følger studentene emne 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning, delgjennomganger og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten er tilgjengelig i Leganto.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttHovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Studentene må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Studentene må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Form: Landscape laboratory
Emnekode: 
61 110
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Silje Kolltveit
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen er delt inn i tre hovedkomponenter; studioundervisning, analog tegning og digital tegning.

Undervisningen og læringen er sentrert omkring flere prosjektarbeid med mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

  • Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
  • Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
  • Analoge tegneteknikker
  • Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av skolens verksteder
  • Modellbygging
  • Grunnleggende plantekunnskap
  • Innføring i forskjellige arbeidsprosesser

Undervisningen i det første studieåret markerer starten på et sammenhengende forløp. De kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av landskapsarkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid. 

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap: 

  • Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
  • Konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • Forholdet mellom rom og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut.
  • Om landskapsarkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig. 
  • Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former. 
  • Grunnleggende kartforståelse.
  • Grunnleggende kunnskap om plantenes anatomi, fysiologi og form samt ulike vegetasjonstyper. 

 

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter: 

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt landskapsarkitekturprosjekt ved å anvende fagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid. 
  • Studenten skal kjenne og beherske grunnleggende ferdigheter i digitale tegne- og formidlingsprogrammer.
  • Studenten skal kunne bruke grunnleggende analoge representasjonsformer som tegning o modell i utviklingen av prosjekter, samt kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
  • Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer.
  • Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
  • Studenten skal kunne beskrive og kjenne igjen ulike vegetasjonstyper, og beskrive planters anatomi og fysiologi, samt bruke planter aktivt i formgivning og utviklingen av prosjekter.

 

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse: 

  • Studenten skal få en grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen.
  • Studenten skal få kompetanse i å kunne redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring landskapsarkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal få kompetanse i å kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig landskapsarkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal få en grunnleggende forståelse av hvordan planter kan benyttes som formgivende element inn i prosjektene. 
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider, individuelt og i gruppe.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttSemesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Vurderingsmappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver, feltkurs og tegneundervisning, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring. Alle prosjektoppgavene må leveres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Vurderingsmappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver, feltkurs og tegneundervisning, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring. Alle prosjektoppgavene må leveres.

61 151 By- og byplanhistorie

Full course name in English: 
Urban planning history
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 151
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Eirik Stokke
Jonny Aspen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner: 

61 110 Form – Landskapslaboratorium 

80 112 GK1 Examen Philosophicum

61 120 Form – Parklaboratorium 

61 121 Landskapsarkitekturens historie 

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – økologisk form og funksjon 

61 133 Systemer – Naturlaboratorium 

61 143 Systemer – Bynaturlaboratorium

Om emnet

Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 61 150 Fellesrom - by og landskap gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie

Du skal ha opparbeidet følgende ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto. 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdPresentasjon av gruppearbeid.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Presentasjon av gruppearbeid.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-A-F3 dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:3 dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Sider