Bestått to år grunnkurs i industridesign.
Kursets fokus er å skape engasjerende brukeropplevelse gjennom interaksjon med produkter. Det gis en sammensatt praktisk og teoretisk oppgave hvor det foreleses i delemner innen design av tjenester og produkter. Vi starter med et overordnet perspektiv og jobber oss ned helt ned til minste detalj.
Delemnene er interaksjon, forskningsmetoder i design, emosjonelle verdier, produkters rolle i merkevarebygging, tjenestedesign og visuell identitet.
Studenten skal gjennom kursets gang skape forutsetninger for nye og verdiskapende opplevelser av produkter og tjenester. Semesterleveransen har som mål å formidle verdier gjennom anvendt estetikk i fysisk produkt, tjenester og visuell identitet, - også i digitale medier. Kurset gir en orientering i profesjonsetikk.
Interaksjonsdesign omhandler forholdet mellom mennesker og teknologien de bruker. Delemnet gir en innføring i interaksjonsdesign og bruken av apps, nett samt sosiale medier i et merkevareperspektiv.
Studenten skal gjennom kurset forstå og oppleve hvordan man gjennom en designmessig tilnærming utforsker en sosial eller kulturell kontekst. De skal ha lært metoder for å hente relevant informasjon og bearbeide den i eget prosjekt. Studentene skal lære hvordan de skal forstå og møte brukernes ønsker og behov ved å gjennomføre-, dokumentere- og analysere data fra feltarbeid. Studenten skal ha utviklet kritisk tenkning rundt merkevarenes rolle i dagens samfunn og gjøre rede for sine egne tanker.
En veiledet designprosess gir studenten repetisjon og erfaring med å utvikle egne merkevarekonsepter og implementere disse i et produkt og en tjeneste. Ferdigheter i formgiving og modellbygging øves gjennom å lage utseenderiktig modell. Videre skal studenten lære metoder for å definere mulige målgrupper og konkurrenter til sin merkevare og posisjonere seg i forhold til disse. Studentene skal ha utviklet en visuell identitet for sitt produkt og sin tjeneste. De får metoder for å definere designelementer som navn, logo, farger, fonter, visuelt uttrykk osv. Disse skal de implementere på relevante grensesnitt blant annet produkt og tilstedeværelse i sosiale medier. De skal forklare hvordan produktet er en sentral bit av merkevaren.
Studentene skal beherske skjermbasert design og være i stand til å prototype enkle interaksjonsopplevelser. Studentene skal utvikle sine estetiske evner og sin kunnskap innen visuell kommunikasjon i digitale medier. Studentene skal ha utviklet et reflektert språk og innsikt i alle delemner.
Kurset består av en rekke forelesninger og workshops. Ved siden av industridesign, omfatter også kurset disipliner som tjenestedesign, grafisk design og interaksjonsdesign. Kurset inviterer gjesteforelesere fra næringslivet og forskningsmiljøer innen merkevarebygging.
De viktigste digitale verktøyene i kurset er CreativeSuite5 og Tumblr. Introduksjonskurs gis ved behov. Det gis en prosjektoppgave ved kursstart. Spesifiserte oppgaver legges ut på Moodle for hver bolk.
Moodle blir jevnlig oppdatert og studentene finner oppgaver og forelesninger der. Tumblr brukes som prosjektblogg og som diskusjonsfora mellom studenter og lærere.
Karakteren er basert på en samlet vurdering av alle leveransene.
Anbefalt litteratur:
Chapman, J. (2005). Emotionally durable design: objects, experiences and empathy. London, Earthscan.
Crouch, C. And Pearce, J. (2012) Doing research in design, London: Berg
Hestad, M (2013) Branding and product design: an integrated perspective, Gower
Karjalainen, T.-M. (2004). Semantic transformation in design: communicating strategic brand identiy through product design references. Helsinki: University of Art and Design.
Leadbeater, C. (2008). We-think. London: Profile Books Ltd.
Lindstrom, M. (2005). Brand sense: how to build powerful brands through touch, taste, smell, sight and sound. London: Kogan Page.
McDonough, W. and M. Braungart (2009). Cradle to cradle: remaking the way we make things. New York, North Point Press.
Samuelsen, B. M., Peretz, A., & Olsen, L. E. (2007). Merkevareledelse på norsk. Oslo: Cappelen akademisk.
Stickdorn, M. and Schneider, J. (2012) This is service design thinking
The Fundamentals of Interactive Design (2013), Michael Salmond and Gavin Ambrose, Bloomsbury Publishing
Wheeler, A. (2013). Designing brand identity: an essential guide for the whole branding team. Hoboken, N.J.: Wiley.
Øvrig relevant litteratur:
Hestad, M. (2008). Den kommersielle formen: merkevarekonteksten som utfordring for industridesignernes behandling av form. [Oslo], Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Holt, D. B. (2004). How brands become icons: the principles of cultural branding. Boston, Mass.: Harvard Business School Press.
Jensen, R., & Hebsgaard, M. (2003). The dream society: hvordan det kommende skift fra facts til følelser vil påvirke erhvervslivet og vor hverdag. Viby: JP Bøger.
Klein, N. (2000). No logo. London: Flamingo.
Bryan Lawson, 2006. How Designers Think: The Design Process Demystified Elsevier/Architectural.
Lupton, E. (2010). Thinking with type: a critical guide for designers, writers, editors, & students. New York: Princeton Architectural Press.
Maeda, J. (2006). The laws of simplicity. Cambridge, Mass.: MIT Press.
Mollerup, P. (1997). Marks of excellence: the function and variety of trademarks. London: Phaidon.
Mossberg, L., & Johansen, E. N. (2006). Storytelling: marknadsföring i upplevelseindustrin. [Lund]: Studentlitteratur.
Neumeier, M. (2006). The brand gap: how to bridge the distance between business strategy and design. Indianapolis, Ind.: New Riders.
Neumeier, M. (2006). Zag: the number-one strategy of high-performance brands. Berkeley, Calif.: New Riders.
Roberts, K. (2004). Lovemarks: the future beyond brands. New York: PowerHouse Books.ASpiekermann, E., & Ginger, E. M. (2003).
Smith, K. (2008) How to be an explorer of the world, New York: Perigree.
Stop stealing sheep: & find out how type works. Berkeley (1993), Calif.: Adobe Press.
Color works: An Essential Guide to Understanding and Applying Color Design Principles
Web pages:
http://www.designcouncil.org.uk
Oppmøte påkrevd |
---|
Ikke påkrevd |
Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
---|---|---|---|
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt | - | A-F | Karakteren er basert på en samlet vurdering av alle leveransene. |
Aktivitet | Kommentar |
---|---|
Individuell oppgaveløsning | Kurset bedømmes etter karakterskalaen A-F, der E er laveste ståkarakter. Jf. Forskrift for masterstudiene ved AHO § 6-14. |
Pensum |