2014 Høst

ACDL studio vil fremme 'research by design' med vekt på 'computational design'. I studio vil studentene arbeide med prosjekter i grupper på to eller tre for å muliggjøre utveksling av kunnskap og ferdigheter på tvers i gruppene.

For studenter som tar studioet for første gang vil hovedvekten bli lagt på innføring av konkrete konsepter og tilnærminger innen digital utforming av arkitektur, og utvikling av relaterte ferdigheter. Prosjektarbeidet vil fungere som et redskap for dette formålet og det tilknyttede fordypningskurset vil tjene som en 'boot camp' for telegnelse av ferdigheter. For studenter som velger å ta studioet igjen i følgende semestre vil hovedvekten legges på arkitekturprosjektet som et 'research by design' og integrert digital design innen arkitektur.

Semesteret høsten 2014 vil begynne med detaljerte design-undersøkelser av relativt små, men klart definerte bygningsløsninger og med utgangspunkt i disse fortsette med en gradvis utvikling til større strukturer og urbane teksturer. En rekke digitale designmetoder og verktøy vil bli utforsket med dette mål for øyet.

Det sentrale tematiske fokus i høstens studio er forholdet mellom bygning og det urbane nettverk. En utfordring ved byers vekst i vår samtid er at de rådende ekspansjons- og fortettings-modi er betinget av avgrensede, frittstående bygninger som samlet utgjør den urbane struktur. Dette innebærer at ekspansjon legger beslag på store arealer, mens fortetting medfører stadig mindre avstand mellom stadig høyere bygninger. ACDL studio søker derfor å utfordre arkitektonisk utforming som resulterer i endelige. avgrensede og ikke sammenhengende objekter, og i stedet undersøke muligheter for ekspanderbare arkitektoniske løsninger og design som kan utvides til en kontinuerlig urban struktur, slik som for eksempel "mat-building typology" som utviklet seg fra forskningen og arbeidet til GAMMA (den marokkanske CIAM gruppen), Team X (Smithsons, Aldo van Eyck, Candilis-Josic-Woods, etc.) og samtidige systemer inspirert av denne type urbane nettverk og bygningstypologier (som OMA's Agadir Conference Center eller Nexus World Housing prosjekt, etc.). Målet er å revurdere 'mat-building' typologien som et lokalspesifikt arkitektur og tektonisk system.

Innhold og undervisningsmetoder :
Undervisningen vil foregå i det dedikerte studio (ACDL) gjennom forelesninger, seminarer, veiledning og workshops . Studioet vil ha et tilknyttet fordypningskurs som vil fungere som en 'boot camp' for å etablere en basis av nødvendig ferdigheter innen digitale metoder og verktøy . Temaene vil tilnærmes både som designfaktorer i en arkitektonisk prosess og på en vitenskapelig måte .

Kursets fokus er å skape engasjerende brukeropplevelse gjennom interaksjon med produkter. Det gis en sammensatt praktisk og teoretisk oppgave hvor det foreleses i delemner innen design av tjenester og produkter. Vi starter med et overordnet perspektiv og jobber oss ned helt ned til minste detalj.
Delemnene er interaksjon, forskningsmetoder i design, emosjonelle verdier, produkters rolle i merkevarebygging, tjenestedesign og visuell identitet.

Studenten skal gjennom kursets gang skape forutsetninger for nye og verdiskapende opplevelser av produkter og tjenester. Semesterleveransen har som mål å formidle verdier gjennom anvendt estetikk i fysisk produkt, tjenester og visuell identitet, - også i digitale medier. Kurset gir en orientering i profesjonsetikk.

Interaksjonsdesign omhandler forholdet mellom mennesker og teknologien de bruker. Delemnet gir en innføring i interaksjonsdesign og bruken av apps, nett samt sosiale medier i et merkevareperspektiv.

Grunnkurs design - del 1, Design basics er første del av grunnkurset i design. Dette er et øvings- og praksisbasert grunnkurs som gir en generell introduksjon til designfaget. Kurset innholder bl.a. en introduksjon om profesjonsorientering, videre beskriver kurset ulike verktøy og metoder som anvendes i faget. I tillegg vil grunnkurset inneholde et integrert tegnekurs som øver metodisk og analytisk frihåndstegning. Grunnkurset fokuserer primært på de formgivningsmessige sidene av industridesignfaget, gjennom individuell formgivning og en estetisk utforsking i to- og tredimensjonale uttrykk, inkludert bruk av farge. Gjennom en serie øvingsoppgaver ordnet etter ulike formgivningsprosesser, skal studenten utforske ulike gitte problemstillinger gjennom individuelt arbeid med tegning og verkstedbasert modellbygging basert på ulike temaer og materialer, samt øve visuell formidlingevne i presentasjoner.

I vinterhalvåret mottar Tromsø ekstreme mengder snø , og byen opplever årlige og tilbakevendende problemer med hvordan de skal håndtere de store snømengdene. Veldig ofte ender det med tilfeldig deponering. De tilfeldige områdene er gjerne parker og lekeområder; områder det er viktig å kunne ta i bruk tidlig om våren. Den tilfeldige deponeringen medfører ofte uheldige blokkeringer av naturlige vannveier, som igjen fører til sammenbrudd i den planlagte vannhåndteringen. Resultatet er oversvømmelser som også fryser og fører til redusert tilgjengelighet spesielt for fotgjengere og syklister. De deponerte snømengdene representerer en økologisk trussel ettersom snøen inneholder miljøgifter fra motoriserte kjøretøy. Den smeltende snøen følger infrastrukturen over eller under bakken, og møter sjøen ufiltrert og forurenset.

Hvordan kan vi utforme sikre snødeponier som ikke reduserer tilgjengeligheten til våre grønne strukturer og gangveger ? Hvordan forbedre vintermobiliteten for gående, syklende, skiløpere og mennesker med fysiske funksjonshemninger ? Hva er de nødvendige krav til gangvegers spesifikasjoner; klima, overflater, konstruksjoner og dimensjonering – for å kunne møte utfordringene fra et klima i endring ? Hvordan kan is, snø og smeltevann representere kvaliteter i en vinterby, i stedet for å være et problem ? Hvordan utvikle strategier slik at de resultater vi kommer fram til for gjennomslag og blir overført til praktisk politikk ?

Studiokurset høsten 2014 er et forsøksbasert pilotprosjekt som vil utforske, kartlegge, analysere, drøfte og presentere konseptuelle designløsninger på disse spørsmålene. Pilotprosjektet vil bli organisert med Tromsø kommune som en sentral samarbeidspartner, og resultatene vil bli implementert i de pågående arbeidet med å utvikle strategier for å forbedre mobiliteten for utsatte og sårbare trafikanter.