Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
Emnet Design, Samtid og historie gir en bred kunnskap om design – og kunsthistorie i relasjon til vår samtid.
Emnet innledes med en kortfattet innføring i kunsthistorien fra antikken frem til og med romantikken. Deretter vil fokus flyttes over til et mer designhistorisk og teoretisk fokus. Emnet favner en dyptgående gjennomgang av viktige designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder fra fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980 og 90-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet favner både forelesninger av fast kursansvarlig, og gjesteforelesninger. Dette for at studentene skal komme i berøring med mange ulike innfallsvinkler og stemmer.
Et hovedmål for emnet er å vekke og å øve studentenes blikk på omgivelsene – skjerpe deres bevissthet i forhold til hvilken betydning tingenes utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at de utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter.
Læringsmål
Studentene skal lære:
• ha bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.
• På en selvstendig måte å reise interessante problemstillinger på bakgrunn av en designteoretiske eller estetisk tema, og å formulere dekkende visuelle responser.
• kunne oppsøke, hente og utnytte kunst og designreferanser fra ulike kilder.
Emnet formidles:
• Gjennom forelesninger (2 -3 timer hver mandag morgen)
• I tillegg er det satt av tid til selvstudie.
• Til emnet hører et teoretisk pensum, der studentene leser og fremlegger alt fra historisk oversiktsverker, filosofi til estetiske og designteoretiske perspektiver som skal berike deres forståelse, og utvide deres horisont. Teoretiske tekster hentet fra nevnte pensum leses av studentene individuelt eller gjennom kollokviearbeide.
• Emnet avsluttes med innlevering av arbeidsbok, der oppgaven er å trekke ut vesentlige punkter fra et omfattende historisk eller teoretisk stoff, og å selv klare å reise en problemstilling i forhold til dette materialet, som studentene skal svare på visuelt i arbeidsboken.
Arbeidskrav:
Det kreves av studentene at de:
• Er tilstede i undervisningen aktivt deltakende, eller lyttende
• Leser angitt pensum som forberedelse forut for forelesningene
• Leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist.
Kursplan, Høst 2016, KHIO + AHO
Design, samtid og historie
Kursleder: Mona P. Bjerke (monabjer@khio.no )
Introduksjon til emnet:
Forelesning nr 1
Tingenes lengsel V/MPB
Kunsthistorisk bakteppe:
Forelesning nr 2
Kunsthistorisk sveip I: Fra egyptisk oldtid til senmiddelalder V/MPB
(Anbefalt, men frivillig lesning: Danbolt/Kjerschows Billedspor (Bind I&II) E. H. Gombrich Verdenskunsten.)
Forelesning nr 3.
Kunsthistorisk sveip II: fra renessanse til romantikk V/MPB
(Anbefalt, men frivillig lesning: Danbolt/Kjerschows Billedspor (Bind I&II) E. H. Gombrich Verdenskunsten.)
Lengselen mot fortiden
Forelesning nr 4.
Historie og dialektikk: Fra Hegel til Marx V/MPB
(Vi leser utdrag av ”Det marxistiske manifest” samt kapittelet ”Varen” fra Das Kapital.)
Forelesning nr 5
Den hverdagslige skjønnhet Arts and Crafts og William Morris. V/ Cathrine Lorange, kurator formidling, avdeling design, Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitketur.
(Vi leser utdrag av John Ruskins The Stones of Venice)
Maskinforherligelse
Forelesning nr 6
Design, industrialisering og masseproduksjon. Deutcher Werkbund, Konstruktivisme, Jugendstil og futurisme, dada og DeStijl.. V/uavklart gjestelærer
(Vi leser utdrag fra Walter Benjamin Kunstverket i reproduksjonsalderen. Og Roland Barthes Mythologies)
Det moderne formideal
Forelesning nr 7
En ny formforståelse Fra Le Corbusier og Picasso til Bauhaus-skolen V/uavklart gjestelærer
(Vi leser utdrag av LeCorbusier; Toward a New Architecture og Walter Gropius.“The Theory and organization of the Bauhaus”)
Modernismens modning og blomstring
Forelesning nr 8.
Skandinavisk og britisk modernisme fra 30 til 50-tallet.
Fra surrealisme til abstrakt ekspresjonisme
Vi ser Alfred Hitchcocks “Spellbound” med Salvador Dalís drømmescene.
Fra modernisme til postmodernisme
Forelesning nr 9
Modernismens avblomstring: Fra pop til Neo-avantgarde V/ MPB
(Vi leser utdrag av Guy Debord: Society of the Spectacle og Craig Owens: ”The Allegorical impulse: Towards a Theory of Postmodernism
Forelesning nr 10
Det postkonseptuelle maleriet: Maleriet som krise. Kunst og terror V/MPB
Vi leser utdrag av Hanna Arendt ”On Totalitarianism”
Kunst og design mot et nytt årtusen
Forelesning nr 11
Postmodernismen og medierevolusjonen V/gjestelærer uavklart eller MPB
(Vi leser utdrag av Marshall Mc Luhan Understanding Media. )
Forelesning 12
Arkitektur mot et nytt årtusen V/Mari Hvattum
(Frivillig/anbefalt lesning William Curtis Architecture since 1900
Designens kretsløp:
Forelesning nr 8
Transnasjonal handel: Simon Pahle (Førsteamanuensis, utviklingsstudier, HIOA)
Vi leser utdrag av William Easterly: ”The White Mans Burden”
Forelesning nr 9
Design og bærekraft V/MPB
Mandatory coursework | Presence required | Comment |
---|---|---|
Presence required | Not required | Det kreves av studentene at de: • Er tilstede i undervisningen aktivt deltakende, eller lyttende • Leser angitt pensum som forberedelse forut for forelesningene • Leverer skriftlig arbeid/mappe innen angitt frist. |
Form of assessment | Grouping | Grading scale | Comment |
---|---|---|---|
Project assignment | Individual | Pass / fail | Studentene vurderes på bakgrunn av: • Deltakelse i undersvining • Innlevert skiftelig arbeidsbok Studentene evalueres av emneansvarlig: Bestått/ ikke-bestått |