2017 Høst

Start semester

40 131 Constructions 1

Emnenavn på Norwegian Bokmål:

GK3 Konstruksjoner 1

Credits:

Course code:

40 131

Level of study:

Bachelor

Teaching semester:

2017 Autumn

Assessment semester:

2017 Autumn

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2017

Person in charge

Bjørn Normann Sandaker

Required prerequisite knowledge

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Course content

The aim of the course on structures and construction is to offer basic theoretical and practical knowledge of fundamental structural types, how structures behave when subjected to loads, and the relationship between form and the mechanical concepts of strength, stiffness and stability. Moreover, the course illustrates and discusses structural concepts in relation to various architectural works. Furthermore, the course focuses on the similarities and differences between the properties of the different materials and how they are used in actual construction practices. Besides, the most common construction systems for small and larger buildings will be presented and discussed in relation to works of architecture.

Learning outcome

Knowledge and skills The course will contribute to basic knowledge of the design of structures and structural systems, their detailing and construction in the most important structural materials (wood, steel and concrete), as well as train skills to implement such knowledge in actual project design. Moreover will the student develop an ability to reflect on the role of structures in architecture, and to present informed arguments for structural choices in her/his own projects. General competence After having completed the course the student is expected to have an overview of the most relevant structural systems employed in modern Norwegian building tradition, and having aquired a certain knowledge of more specialized structural methods.

Working and learning activities

The course consists of a number of weekly, compulsory lectures and compulsory exercises. A practical grip of the theoretical knowledge accumulated should be demonstrated in the design projects. The course is literature based and takes as a prerequisite that the student actively read in addition to following the lectures. The exercises are analytic tools that train the student in recognizing and understand structural aspects in specific works of architecture. Discussions on structures and construction technologies are central topics at project tutoring and reviews. The course is assessed by Pass/Not Passed on the background of presence at lectures (80%), as well as submitted and accepted exercises.

Curriculum

Obligatorisk pensum

Sandaker, B. N., Eggen, A. P., & Cruvellier, M. R. (2011). The Structural Basis of

Architecture. 2nd ed. (2011) London: Routledge. Utvalgte kapitler.

Anbefalt litteratur

Konstruksjon og byggteknologi

Bovim, N. I., Sund, H., Holmestad, Å., & Stenstad, V. (1984). Limtreboka. Moelv:

Moelven limtre A/S.

Bygging med betongelementer (1995).

Dahl, T. (2003). Facaden: teori og praksis. [København]: Kunstakademiets

Arkitektskoles Forlag .

Deplazes, A. (2005). Constructing architecture: materials processes structures : a

handbook. Basel: Birkhäuser.

Eggen, A. P., & Sandaker, B. N. (1995). Stål, struktur og arkitektur. [Oslo]: Cappelen.

Friis Mathiasen, H., & Reitzel, E. (1999). Grundtræk af bærende konstruktioner i

arkitekturen. [København]: Kunstakademiets Arkitektskoles Forlag.

Gauld, B. J. B. (1995). Structures for architects. London: Godwin.

Herzog, T., Krippner, R., & Lang, W. (2004). Facade construction manual. Basel:

Birkhäuser.

Hopp, J., & Alexander, S. (1995). Avstivning og kraftoverføring.

Kaltenbach, F. (2004). Translucent materials: glass, plastics, metals. Basel:

Birkhäuser.

Kurrer, K.-E. (2008). The history of the theory of structures: from arch analysis to

computational mechanics. Berlin: Ernst & Son.

Macdonald, A. J. (1994). Structure and architecture. Oxford: Butterworth Architecture.

Macdonald, A. J. (1997). Structural design for architecture. Oxford: Architectural

Press.

Murkatalogen (1985). [Oslo]: Mursentret. (Se Byggforsk Kunnskapssystemers

nettside).

Natterer, J., Herzog, T., & Volz, M. (2001). Holzbau Atlas zwei. Basel: Birkhäuser.

Schittich, C. (1999). Glass construction manual. Basel: Birkhäuser.

Schlaich, J., & Bergermann, R. (2003). Leicht Weit: Jörg Schlaich, Rudolf Bergermann.

München: Prestel.

Schulitz, H. C., Sobek, W., & Habermann, K. J. (2000). Steel construction manual.

Basel: Birkhäuser.

Sivertsen, J., & Nordgård, L. (2003). Konstruksjonslære for arkitekter: lastberegning,

likevektslære, fasthetslære, konstruksjoner av tre, stål og betong. Trondheim: Tapir

akademisk forlag, Kompendieforlaget.

Arkitektur og konstruksjon

Balmond, C., & Smith, J. (2002). Informal. Munich: Prestel.

Brookes, A. J., & Poole, D. (2004). Innovation in architecture. London: Spon Press.

http://aho.nxc.no/aho/content/view/full/3769[27.08.2012 13:43:55]

Buchanan, P. (1990). The Architecture of Enric Miralles and Carme Pinós. New York:

SITES/Lumen Books.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete works.

(Vol.3) London: Phaidon.

Buchanan, P., & Piano, R. (1993). Renzo Piano Building Workshop: complete

works.(Vol.4) London: Phaidon.

Chareau, P., Futagawa, Y., Bauchet, B., & Vellay, M. (1988). La maison de verre:

Pierre Chareau. Tokyo: A. D. A. Edita.

Colquhoun, A. (1992). Rafael Moneo: 1986-1992. Madrid: AviSa.

Davies, C., Frampton, K., & Hodgkinson, P. (1993). Hopkins: the work of Michael

Hopkins and partners. London: Phaidon.

Engel, H. (1968). Structure systems. London: Iliffe Books.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2007). Norman Foster: works. (Vol. 3). Munich:

Prestel.

Foster, N., Jenkins, D., & Abel, C. (2004). Norman Foster: works. (Vol. 4). Munich:

Prestel.

Gerkan, M. v. (1997). Architektur für den Verkehr: von Gerkan, Marg und Partner.

Basel: Birkhäuser.

Herzog, T. (1993). Thomas Herzog: Bauten 1978-1992 : ein Werkbericht. Stuttgart:

G. Hatje.

Jean Prouvé: "constructeur" (1990). Paris: Editions du Centre Pompidou.

Lyall, S. (2002). Masters of structure: engineering today's innovative buildings.

London: Laurence King.

Lyall, S., & Herron, R. (1992). Imagination headquarters: Herron Associates. London:

Phaidon.

Mainstone, R. (1998). Developments in structural form. Oxford: Architectural Press.

Moore, R., & Gilbert, D. (1992). Sackler Galleries, Royal Academy, London: architects Foster Associates. London: Wordsearch.

Norberg-Schulz, C., Postiglione, G., & Fehn, S. (1997). Sverre Fehn: samlede arbeider. Oslo: Orfeus.

Piano, R., & Brignolo, R. (1997). The Renzo Piano logbook. London: Thames and Hudson.

Powell, K. (1994). Richard Rogers. Zürich: Artemis.

Rice, P., & Dutton, H. (1995). Structural glass. London: E & FN Spon.

Ron Arad Associates: one off three (1993). London: Artemis.

Sandaker, B. N. (2008). On span and space: exploring structures in architecture. London: Routledge.

Werner, F. (2000). Covering + exposing: the architecture of Coop Himmelb(l)au. Basel: Birkhäuser.

Wigginton, M. (1996). Glass in architecture. London: Phaidon Press.

Wilkinson, C. (1996). Supersheds: the architecture of long-span, large volume buildings. Oxford: Butterworth Architecture.

Sist oppdatert

23.03.2017

Mandatory coursework	Courseworks required	Presence required	Comment
Presence required		Not required
Annet - spesifiser i kommentarfeltet		Not required

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Other assessment method, define in comment field	-	Pass / fail

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Emnenavn på Norwegian Bokmål:

GK3 Interaktive Produkter

Credits:

Course code:

70 130

Level of study:

Bachelor

Teaching semester:

2017 Autumn

Assessment semester:

2017 Autumn

Language of instruction:

Norwegian

Year:

2017

Person in charge

Einar Sneve Martinussen

Required prerequisite courses:

70 110 Design Basics

70 120 GK2 Basic design - part 2

Required prerequisite knowledge

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Course content

‘Interaktive produkter’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensensitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. ‘Interaktive produkter’ gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering. Emnet har særlig fokus på produkter som ligger i skjæringspunktet mellom det fysiske og det digitale, og bygger slik videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Learning outcome

a. Kunnskaper: Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskursjoner. Videre forventes det at studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks innen produkt og tjeneste-utvikling. Emnet skal gi stuentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse. Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskursjoner om bl.a innovasjon og brukeropplevelse. b. Ferdigheter: Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å i studentene introduksjons og øvelse i grunnlegende ferdigheter innen Interaksjonsdesign. Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette innkluderer bl.a elektronikk, programmering, og tolkning og visualisering av data. c. Generell kompetanse: Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk, film og foto.

Working and learning activities

‘Interaktive produkter’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet elektronikk, datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet. Krav til arbeidsinnsats. Gjennom semestert skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om tilstedeværeslse, dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i innsats, prosess og resultat. Pensum, verksted, ekskursjon og annen støtte: I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestert.

Curriculum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

Form of assessment	Grouping	Grading scale	Comment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)	Individual	A-F	Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.

Workload activity	Comment
Attendance	Det er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.
Individual supervision
Evaluation (mid term)	Det er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.

Mandatory coursework:	Presence required
Courseworks required:
Presence required:	Not required
Comment:

Mandatory coursework:	Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:	Not required
Comment:

Form of assessment:	Other assessment method, define in comment field
Grouping:	-
Grading scale:	Pass / fail
Comment:

Languages

2017 Høst

Start semester

40 131 Constructions 1

Start semester

70 130 GK3 Interaktive Produkter

Pages

Workload activity:	Attendance
Comment:	Det er et krav at alle må være tilstede på gjennomganger og presentasjoner gjennom semesteret.