Tverrpolitisk støtte til kunstfaglige utdanninger

 Små, spesialiserte høgskoler innen kunstfeltet har det siste halve året sett framtidas vekstmuligheter forsvinne. Blant disse er Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Norges musikkhøgskole (NMH).
 
Forslaget til statsbudsjett fører videre endringene i finansieringssystemet som kom i den såkalte Utsynsmeldingen som Kunnskapsdepartementet leverte i vår.
Dette nye systemet betyr, at blant annet Arkitektur- og designhøgskolen og andre kunstfaglige utdanninger får halvert finansieringen av nye studieplasser.
 
– Resultatet av regjeringens tillitsreform er at vi og utdanningsinstitusjoner som Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole fryses i den situasjonen vi er i, sier rektor ved AHO, Irene Alma Lønne.
 

– Vi trenger kreative utdanninger

I går fikk hun og de andre kunstfaglige høgere utdanningene kraftfull støtte fra Stortingets talerstol.
– Skal vi løse morgendagens behov i forhold til IT, helse og grønn omstilling, trenger vi også de kreative utdanningene, de som lever av å utfordre og som snapper opp trender og tendenser, sa Kari-Anne Jønnes (H) i interpellasjonen hun stilet til høgere utdanningsminister Sandra Borch.
 
Jønnes poengterte videre at helhet, langsiktighet og forutsigbarhet er viktig for de kunstneriske utdanningsinstitusjonene.

– Det er ingen tvil om at det også i framtida vil være behov for disse institusjonenes kunnskapsproduksjon, sa Jønnes.
 

– Tilleggsbevilgning må til

Arbeiderpartiets Lise Selnes var også tydelig i sin oppfordring til regjeringen om å sikre god nok finansiering av nye studieplasser for høgskoler som Arkitektur- og designhøgskolen:
– Dersom du skal øke antall studieplasser på disse studiestedene, må det følges av en tilleggsbevilgning. Det forstår alle, for det er dyre utdanninger å gjennomføre. Statsråden og regjeringen må prioritere tilleggsbevilgninger. Sa Selnes i Stortinget i går.

Hun understreket også viktigheten av kunstneriske utdanninger for å løse utfordringene i det grønne skiftet.
– Vi må spørre: Hva er samfunnsnytte? Kulturelle utdanninger er også samfunnsnytte og det vil Arbeiderpartiet presisere. Det er viktig for Arbeiderpartiet i behandlingen av statsbudsjettet å synliggjøre disse fagene sin plass i framtida, sa Selnes.
 

– Kunstmetodikk avgjørende for grønt skifte

SVs Grete Wold understreket viktigheten av kunstneriske utdanninger i styrking av demokratiet, for kvalitet i innovasjon og som beskyttere av ytringsfrihet.

– Nettopp kunstfagenes metodikk og tilnærminger er uvurderlige i det grønne skiftet. Perspektiver må utvides for at vi skal nå et bærekraftig samfunn og at det skal utvikles og lykkes. Vi trenger designer og arkitekter som vil tegne framtiden hus og infrastruktur grønn og bærekraftig, sa Wold i interpellasjonsdebatten.
Liv Kari Eskeland (H) sa i debatten at de kunstneriske utdanningene er bærebjelker for utvikling innenfor kunst, kultur og innovasjon.

– Kreative næringer er virksomheter som i mange deler av samfunnet handler om livskvalitet og verdier i lokalsamfunn og ny teknologi. En satsing på kreative næringer styrker regionenes attraktivitet og skaper bolyst for unge mennesker, sa Eskeland.
 

 – Stort paradoks i regjeringens utdanningspolitikk

I Utsynsmeldingen skriver regjeringen at studieplasser innen helse, teknologi og realfag skal prioriteres. I statsbudsjettet som ble lagt fram forrige fredag, gjentar Regjeringen dette.

For AHO er støtten fra Høyre, SV og Arbeiderpartiet kjærkommen i møte med et stort paradoks:
– Regjeringen forverrer rammevilkårene til vår utdanning som jo nettopp leverer kompetanse inn mot IT, helse og det grønne skiftet. Våre arkitektur- og landskapsarkitekturstudenter jobber i hele Norge med å styrke byer og distrikter i møte med klimaendringene, tegne gode, klimavennlige boliger og bidra til sirkulær økonomi i byggebransjen. AHOs designstudenter lærer å utvikle brukernære digitale løsninger for helsetjenester, utslippsutsatte næringer og inkluderingstiltak i bygd og by, sier rektor Irene Alma Lønne ved AHO.
 
– Vi produserer uunnværlige kandidater innenfor de områdene som prioriteres tydelig i meldingen. Det må ikke være noen tvil om at institusjoner som NMH, KHiO og AHO bidrar til en bærekraftig framtid og vil gjøre veien mot å nå FNs bærekraftmål enklere for Norge, sier hun.
 

Kan ikke omprioritere

Regjeringen skriver i forslag til statsbudsjett 2024, som ble lagt fram forrige fredag, at det nye systemet «inneber at institusjonane må omprioritere midlar mellom fagfelt og mellom einingar (...)».

Små spesialiserte høgskoler som Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Musikkhøgskolen (NMH) har kun utdanningsplasser som tidligere var plassert i nest øverste finansieringskategori. De har ingen sparsomme massestudier som kan ta støyten for de mer kostnadskrevende, når det må opprettes ny studieplasser, minner Lønne om.

– Vi står i fare for å miste fleksibiliteten vår og dermed evnen til å levere på samfunnsoppdraget vårt, i takt med de dramatiske endringene vi ser rundt oss, sier Lønne.