Dyrk mulighetene du ikke planla for

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 

Ikke alt gikk som planlagt da Synne Frydenberg mønstret på KV Svalbard, et av kystvaktens aller største fartøy, sammen med forskningsteamet hun ledet.  De skulle gjennomføre 14 dagers feltstudier der de blant annet skulle prøve ut teknologi for utvidet virkelighet (augmented reality) til sjøs. 

– Det maritime var nytt for meg. Forskning var nytt for meg. Hverken jeg eller teamet visste hvordan teknologien ville fungere i slike omgivelser. Kort sagt: Vi visste at det var mye vi ikke visste, forteller Frydenberg. 

På forhånd hadde forskerne forberedt et arsenal av ulike metoder for å samle inn forskningsdata på en fleksibel og opportunistisk måte. Feltstudiene kunne derfor gjennomføres selv om det blåste opp til en orkan som gjorde både forskerteam og mannskap sjøsyke. Intervjuer og tekniske tester måtte brått avbrytes når forholdene endret seg til det ekstreme. Underveis i feltstudiene opplevde de stadig hendelser de ikke hadde planlagt for eller forventet, som fikk innvirkning på prosjektet.

I etterkant av feltekspedisjonen deltok Synne Frydenberg på en forskerkonferanse for design om uhell som fikk lykkelige utfall. Interessen for mulighetene som ligger i det du ikke planla for, de uventede, overraskende og tilsynelatende tilfeldige oppdagelsene (fra engelsk: serendipity) våknet for alvor. 


Muligheter i det uventede: Å løse store komplekse problemer krever et blikk også for det du ikke planla for. Det uventede kan hjelpe deg til å finne løsninger, sier Synne Frydenberg, som har tatt sin doktorgrad ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. (Foto: Audun Farbrot)

Grip mulighetene i det uventede
– Å løse store, komplekse oppgaver, krever et blikk for det du ikke har planlagt for. Jo mer kompleksitet, desto større usikkerhet. Dermed blir det viktig å fange opp det du kanskje ikke forventet deg, som mulige nøkler til løsninger, fremholder Frydenberg. 

Synne Frydenberg har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved forskningslaboratoriet Ocean Industries Concept Lab ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Her har hun gjort en rekke integrerte case-studier innenfor tre ulike, beslektede forskningsprosjekter som har som mål å designe felles brukergrensesnitt for navigasjonssystemer på skipsbroen til store skip. Det kan bidra til å forbedre sikkerhet, effektivitet og brukeropplevelser.  

Designprosesser har det til felles med forsknings- og innovasjonsprosesser at de sjelden går helt som planlagt. Fremfor å være forutsigbare, lineære prosesser, er nyskapingsprosesser dynamiske, fremvoksende og til dels kaotiske. 

Det oppstår og inntreffer nesten alltid hendelser og situasjoner vi ikke forutså da vi planla prosessen. Det uventede representerer et potensial til å forstå problemet bedre og komme frem til enda bedre løsninger.

Frydenberg har blant annet vært opptatt av finne svar på hvordan vi kan innrette oss for bevisst å oppdage og utnytte mulighetene som ligger i det vi ikke forutså i design- og innovasjonsprosesser. 

Fire designkonsepter for å skape verdi av det uforutsette
Hvordan kan vi bli mer oppmerksomme på det vi ikke forventer, og kultivere det uventede slik at det kan bidra til å løse komplekse problemer og utfordringer? 

Synne Frydenberg har i sitt doktorgradsarbeid utviklet fire konsepter for design som gjør det mulig å fremheve og realisere løsningspotensialet som ligger i det uforutsette og uventede.

1. Blikk og tenkesett for det uventede: Med et forberedt sinn kan du fange opp tegn på det du kanskje ikke forventer deg. Det handler om å utvikle oppmerksomhet og årvåkenhet for lykketreff og muligheter du ikke planla for. Du må se på verden med bred nok vinkel til ikke å gå glipp av potensielle muligheter for løsninger. Du ser mer om du er åpen for at det uforutsette og uventede kan inntreffe. Du må altså klare å forestille deg muligheter som ligger utenfor «boksen». – Du må ha høy grad av åpenhet og besitte gode observasjonsevner for å trekke veksler på det uventede, sier Frydenberg.  
    
2. Designe prosesser som tar vare på det uventede: Skal vi dyrke frem muligheter som oppstår underveis, er det essensielt å designe en prosess som gjør det mulig å integrere ny innsikt i eksisterende prosesser, strukturer og planer. Det forutsetter at prosessen har et fleksibelt design som kan tilpasses og endres for å utnytte muligheter som oppstår underveis. Prosessen er ikke rettlinjet, men kan gå frem og tilbake med små, skrittvise steg. Nye observasjoner må raskt kobles til nye antagelser som kan testes ut.
    
3. Samarbeid, læring og problemløsing i team: Det er ikke tilstrekkelig at et teammedlem blir oppmerksom på noe uforutsett. Komplekse utfordringer krever samarbeid og problemløsing i team, både fysisk og digitalt. Det handler om å lære seg til å gjenkjenne potensialet i uventede tegn og mønstre, og til å forstå og gi dem mening. Det ligger læring også i å forfølge antagelser det ikke blir noe av.
    
4. Bruk verktøy for å eksperimentere og teste nye antagelser: Observasjoner av uventede hendelser må materialisere seg i antagelser, prototyper og scenarier som kan testes ut som hypoteser i eksperimenter. Forskningslaboratoriet Ocean Industries Concept Lab har tatt i bruk en rekke verktøy for virtuell og utvidet virkelighet for raskt å kunne prøve ut ulike scenarier. 

– Det uforutsette og uventede er helt essensielt i komplekse prosjekter. Vi må tenke og handle utenfor den vante boksen for å komme frem til gode løsninger, konkluderer designforskeren.


Feltstudier: Ikke alt gikk som planlagt da Synne Frydenberg og forskerteamet hennes mønstret på kystvaktfartøyet KV Svalbard. Foto: Ocean Industries Concept Lab ved AHO.