På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

FORSKNING UNDERVEIS: I 2020 solgte NRK eiendommene sine på Marienlyst, inkludert Kringkastingshuset, til Ferd Eiendom for 3,8 milliarder kroner. Om fem år, i 2029, flytter NRK fra Marienlyst og inn i flunkende nye lokaler. De skal oppføres på Normannsløkka på Ensjø i Gamle Oslo.

En epoke er dermed snart over. Et sentralt nasjonsbyggende institusjonsbygg forlates for å bli til et privat eiendomsutviklingsprosjekt.

Arkitekt og førsteamanuensis Jørgen Johan Tandberg ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) utforsker i doktorgradsprosjektet sitt en av de mest radikale bygningstypene fra det 20. århundre, radiobygg. Dette var i sin tid en av de mest teknisk avanserte og mest kostbare bygningene som ble oppført.

Kringkastingshuset har vært i kontinuerlig bruk helt frem til i dag og vil være det noen år til.

– Det skyldes at arkitekt og byggherre var fremsynte nok til å planlegge Marienlyst-tomten for å gi et fleksibelt rammeverk for en offentlig institusjon i kontinuerlig vekst, fremholder Jørgen Johan Tandberg.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Arkitektstudentene Jonas Nilsson og Ida Nergaard viser kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen originaltegninger av Kringkastingshuset fra perioden 1938–43, stilt ut i Radioresepsjonen på Marienlyst. Foto: Jørgen Johan Tandberg.

Staten i teknologifronten

På 1930-tallet ble det bestemt at det statlige Telegrafverket skulle starte utbygging av et nasjonalt sendernett for offentlig radio. – Klarsignalet ble gitt med visshet om at det skulle bli en kostbar og komplisert øvelse å gi radiodekning til et grisgrendt land med vill natur og ujevn topografi, forteller Tandberg.

Radioutbygging i Europa var ifølge Tandberg preget av en politisk frykt for utenlandsk påvirkning dersom Norge ikke raskt bygget opp en egen, statseid radiokanal.

– Det nasjonale radiotilbudet var dessuten ikke bare underholdning. Det fikk etter hvert en viktig rolle i å holde nasjonen relativt samlet politisk og samtidig bidra til å dempe de naturlige gnisningene som kunne oppstå mellom senter og periferi, fortsetter han.

I hjertet av det gigantiske, offentlige infrastrukturprosjektet som kringkastingen var, lå Kringkastingshuset på Marienlyst: Kanskje det mest kostbare og teknisk avanserte byggeprosjektet staten Norge hadde finansiert.

Inspirert fra Europa

Arkitekt Nils Holter (1899–1995) tegnet det opprinnelige radiobygget på Marienlyst, Kringkastingshuset, etter en arkitektkonkurranse avholdt i 1935. Etter at han vant, reiste han rundt i Europa for å hente inspirasjon og ideer fra andre radiobygg.

– Radiobygg var på dette tidspunktet en helt ny og radikal bygningstypologi i Europa. Holters oppgave var derfor å planlegge for uforutsette krav fra det nye mediet og dets romlige behov, forteller AHO-forskeren.

Jørgen Johan Tandberg har, som første arkitekturhistoriker, gått systematisk gjennom NRKs arkiver på jakt etter materiale som kan gi oss kunnskap om Kringkastingshuset.

– Det gir et interessant grunnlag for å diskutere forholdet mellom medieteknologi, arkitektur og det offentlige i en tid der Staten lå helt i forkant i satsing på ny teknologi, fremholder han.

Vant store konkurranser

Den opprinnelige interessen for bygningen har utvidet seg til en interesse også for arkitekten som tegnet radiobygningen.
Tidsskriftet Byggekunst har gjennom mer enn 50 år publisert artikler om Holters arbeider. Holter kom på førsteplass i konkurranser for tre av de største nasjonale institusjonene bygget i Norge i det 20. århundre: Kringkastingshuset, Regjeringskvartalet (delt 1. plass) og påbygging og ombygging av Stortinget.

– Allikevel er arbeidene hans ofte utelatt fra oversikter over de viktigste modernistiske verkene fra mellom- og etterkrigstiden. En mer dyptgående gjennomgang av Holters rike forfatterskap gir en alternativ linse for å studere norsk modernisme i mellom- og etterkrigstiden, hevder Tandberg. 

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Utstilling på Telegrafen i Oslo med studentenes tegninger av konstruksjon og materialbruk i Kringkastingshuset og tegninger og modeller av alle Nils Holters arbeider. (Foto: Jonas Løland).

Mobiliserer studenter som medforskere

Tandberg utviklet kurset «Broadcasting NRK» for 4. og 5.-årsstudenter i arkitektur ved AHO. Det skal gi kommende arkitekter en innføring i forsknings- og innsiktsarbeidet som bør ligge til grunn for et kritisk transformasjonsprosjekt.

I et semester har studentene forsket på arkitekt Nils Holter og Kringkastingshuset. De har brukt tegninger og dokumenter fra private og offentlige arkiver, rammesøknader fra saksinnsyn, befaringer og oppmålinger på tomt og samtaler med bygningsansvarlige på Marienlyst.

– Jeg lærer og reflekterer gjennom å undervise og forklare. Studenter går inn i forskningsmaterialet med mot, dristighet og skamløshet. Det bidrar til å løfte frem nye tanker og perspektiver i gode diskusjoner, sier Jørgen Johan Tandberg. Han underviste på kurset sammen med arkitekt Jonas Løland.

Resultatet av studentenes arbeid i masterkurset ble løftet frem i en utstilling som viser hvordan Kringkastingshuset er bygget, hvordan det er publisert og beskrevet i mediene og i diverse tidsskrifter og hvordan det har blitt fotografert gjennom tidene.
Kjernen av utstillingen er en samling av Nils Holters originale byggetegninger som aldri tidligere er vist offentlig.

Utstillingen ble først vist i Telegrafbygningen i Oslo sentrum. Senere ble den flyttet til episenteret for forskningsprosjektet, radioresepsjonen i Kringkastingshuset.

Utstillingen har blitt presentert for blant andre KIMA, arkitektene som nå jobber med Marienlyst, Ferd Eiendom, NRK, kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen og Jan Bauck arkitektkontor, som i dag eier arkivene til Holter. – Kurset og utstillingen ble møtt med stor interesse og begeistring fra alle involverte parter, sier Tandberg.

Ny kunnskap om ikonisk byggverk

Gjennom studier av originaltegninger, oppmålinger på tomt og samtaler med bygningsansvarlige på Marienlyst har Tandberg og arkitekturstudentene dokumentert i detalj hvilke materialer som er brukt på ulike tidspunkter – fra bygget ble påbegynt til det ble fullført og senere utvidet.

– Mye har endret seg med tiden. Det å kunne datere de forskjellige bygningsdetaljene er relevant når bygget skal istandsettes for fremtidig bruk, fremholder Tandberg.

Studentene har også gått gjennom en rekke publikasjoner for å samle alle kjente bilder av bygget fra 1930- og 1940-årene, inkludert byggeplassbilder, med samme formål. De har også laget en grafisk oversikt over hvilke bygningsdeler i det store Marienlyst-anlegget som er fra hvilken tidsperiode og hvilke konsulenter og entreprenører som har vært involvert.

– Én av tingene både kringkastingssjefen og Ferd virket særlig interesserte i, var oversikten vår over europeiske radiohus og når de er bygget, forteller AHO-forskeren.

Arkitekt Nils Holter reiste sammen med ingeniører og en rekke representanter fra NRK i mange omganger gjennom Europa på 1930-tallet for å hente kunnskap om hvordan de skulle bygge for det nye mediet.

– Dette er historisk interessant fordi vi tydelig kan se hvor de hentet inspirasjon fra den gangen. Det er samtidig relevant i dag fordi vi kan lære av hvordan alle disse gamle praktbyggene som ble skapt i en ganske kort periode, har blitt gjenbrukt i dag, fremholder Jørgen Johan Tandberg.

– Vi håper og tror at kunnskapen som er skapt gjennom prosjektet, kan bidra positivt inn i det forestående arbeidet med å transformere Kringkastingshuset, sier han.

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 

Referanse: 

Denne formidlingsartikkelen er først publisert i nettavisen forskning.no 21. juli 2024. 

Vi hører gjerne hva du synes: Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no