Landskapsarkitektstudenter fra AHO inntar Tromsø 

Campus Oslo ble fylt med 143 forventningsfulle førsteårsstudenter ved studiestart. Blant dem 24 kommende landskapsarkitekter, som har et helt unikt studieløp i vente. 

Det 5-årige masterprogrammet er nemlig en fellesgrad mellom to skoler, fordelt på henholdsvis 3 år ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og 2 år ved Universitetet i Tromsøs Kunstakademi. 

For studieprogrammet som denne høsten fyller 3 år, betyr det at campus Tromsø i disse dager ønsker sitt aller første kull med studenter på masternivå velkommen. 

– Det har vært hyggelig å ta imot de nye studentene, særlig fra den femårige masteren som vi jo kjenner fra før, forteller professor og leder for landskapsarkitekturprogrammet i Tromsø, Thomas Juel Clemmensen. 



Til sammen er de ni studenter som stod nesten klare til studiestart mandag 16. august. Seks av dem fra AHO, og tre internasjonale studenter som starter direkte på det toårige masterprogrammet. Sistnevnte fra Canada, Danmark og Kina. 

– Oppstarten for de internasjonale studentene var dessverre preget litt preget av Covid-19-situasjonen. To av dem ble forsinket på grunn av reisekarantene, og enkelte studenter måtte dessverre gi opp helt å begynne på studiet, deler Thomas. 

For resten av studentene har heldigvis alt gått som det skulle. 

– I forbindelse med studiestart har det vært felles velkomst for alle på Kunstakademiet, med omvisning, praktisk informasjon og obligatorisk sikkerhetskurs for bruk av verkstedene. I forlengelse av dette har landskapsarkitekturprogrammet hatt sitt eget velkomstarrangement, med kurs- og emnepresentasjoner og introduksjon til de første oppgavene. 

Student Karl Inge Rosén er en av de seks studentene som kommer fra AHO.
 
– Det er veldig gøy å få være en del av både Kunstakademiet og UiT, og jeg føler det er en av de største styrkene ved dette studiet. Som landskapsarkitekter befinner vi oss jo litt i spenningsfeltet mellom kunst, naturvitenskap og akademia, og vi har på en måte automatisk innpass over alt. Lærerne på kunst vil ha oss med på utstillinger, forelesere ved UiT vil ha oss med på forskningsprosjekter og samtidig har vi våre egne opplegg. Det er et veldig gunstig miljø å arbeide i, forteller han. 

Rosén forteller at de kommende årene i Tromsø har fremstått som interessant, utfordrende og litt eksotisk. 

– En liten, velstående, skandinavisk hovedstad føles litt snevert i forhold til hva kontemporær landskapsarkitektur kan ta for seg, og jeg ville opp til den enorme skalaen og de ekstreme kreftene som virker i nord. Ikke for å bli en spesialist på snø og is, men for å kanskje løfte blikket litt, og få øye på hvor de virkelige utfordringene ligger. Her oppe er vi innen rekkevidde av omfattende klimaendringer, internasjonal geopolitikk, og et stort spenn av tradisjonelle og moderne livsformer. Det føles riktig, sier han.