fbpx 2024 Høst | Page 2 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2024 Høst

70 111 GK1 Introduksjon til design

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
GK1 Introduksjon til design
Emnekode: 
70 111
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Vera Pahle
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Semesteret inneholder en innføring i grunnleggende kunnskap om de ulike designretningene industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Studentene blir introdusert til nye måter å lære og arbeide på - gjennom kreative prosesser og verktøy, for å tilegne seg designkunnskap. Øvelser og oppgaver i tegning, formgivning og visuell formidling flettes inn i prosjektene for å bygge en forståelse for kreative prosesser, samarbeid og kultur. Semesteret inneholder moduler som gir ny innsikt om designmetoder og kreative teknikker, og ender i et større prosjekt mot slutten av semesteret. Studentene vil gradvis øves i å ta større ansvar for egen læring. Det er lagt vekt på ulike innfallsvinkler, som alle bidrar til en bred forståelse til design. Semesteret inneholder en egen verkstedsmodul med utforsking av materialer og opplæring i relevante teknikker for konstruksjon av modeller. Denne verkstedmodulen må bestås for å få lov til å bruke verkstedene gjennom studiet.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER
• Kunnskap om designretningene: industridesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign
• Kunnskap om kreative prosesser og verktøy
• Kunnskap om materialer, formgivning og visuell kommunikasjon
• Kunnskap om begreper og vokabular i designfaget
• Kunnskap om grunnleggende tegneteknikker

 

FERDIGHETER
• Kreative metoder for ideer og konseptutvikling
• Utvikle tegneferdigheter
• Verktøy- og materialforståelse fra verkstedet
• Evner til å lage prototyper og modeller
• Grunnleggende ferdigheter i relevante digitale designprogrammer
• Evner til å artikulere, reflektere og presentere designprosjekter

 GENERELL KOMPETANSE
• Tilegnet seg en grunnleggende forståelse for en designprosess, bruk av relevante teknikker og verktøy, samt en estetisk bevissthet.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid, individuell- og gruppevis veiledning. Semesteret inneholder en 2 ukers obligatorisk verkstedmodul. Kombinasjon av individuelt arbeid og gruppearbeid.

Lærere på kurset:

Stein Rokseth, Hans Gerhard Meier, Mikkel Jøraandstad, Aleksandra Fischer, Anna Martine Nilsen og Nina Bjørnstad

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste. LItteraturlisten ligger i Leganto på Moodle.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Alle obligatoriske innleveringer/moduler må bestås frittstående innen angitt tidsfrist for å bestå semesteret.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på alle forelesninger, veiledninger og prosjektpresentasjoner. Studenten må beregne å være tilstede på skolen daglig i kjernetiden fra kl 09.00-15.00.

Start semester

EXFAC Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Examen facultatum - Teori og praksis for arkitektur, design og landskapsarkitektur
Emnekode: 
EXFAC
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Mari Hvattum
Forkunnskapskrav

Opptak til integrert master i enten master i arkitektur, master i design eller master i landskapsarkitektur ved AHO.

Om emnet

Emnet er en introduksjon til AHOs kjernefag: arkitektur, design og landskapsarkitektur. Emnet er obligatorisk for alle 1.-årsstudenter ved AHO.

Du blir introdusert for fagenes egenart og praksis, deres historie, teorigrunnlag og forskningstradisjoner. Bærekraft, etikk, estetikk og samfunnsrelevans er sentrale tema gjennom hele semesteret.

Kurset består av forelesninger og skriveøvelser. Det er delt inn i fire tematiske bolker.

• Faglig egenart: hva er arkitektur, design og landskapsarkitektur?

• Praksis: hvordan arbeider arkitekter, designere og landskapsarkitekter?

• Teorigrunnlag og historie: hvordan har arkitektur- og designfagene blitt til og hva slags teoretisk rammeverk støtter de seg på?

• Forskning: hvilke forskningstradisjoner tilhører AHO-fagene, og hva slags forskning foregår på skolen i dag?

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal du:

• ha grunnleggende forståelse av arkitektur- og designfagenes egenart, praksis, teorigrunnlag og forskning.

 

• kunne gjengi og drøfte sentrale trekk i arkitektur- og designfagenes teori og praksis.

• beherske grunnleggende ferdigheter i akademisk skriving, spesielt kritisk og korrekt kildebruk.

• være i stand til å sette ditt eget studium inn i en større faglig og samfunnsmessig sammenheng.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen blir gitt i form av ukentlige forelesninger som holdes av fagfolk fra samtlige institutter. Til hver forelesning hører det én pensumtekst samt en kort liste med anbefalt litteratur. To ganger i løpet av semesteret skal du levere en kort tekst (ca 400 ord) over oppgitt emne (en i midten av semesteret og en ved semesterets slutt

Pensum

Pensumlite i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke bestått
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:

60 150 GK5 By og arkitektur

Full course name in English: 
GK5 City and Architecture
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
60 150
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Halvor Weider Ellefsen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner: 

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

80 112 GK1 Examen philosophicum

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

40 120 GK3 Bybolig

40 140 GK4 Offentlig bygning

Om emnet

GK5 By og arkitektur har Osloregionen som studieobjekt. Emnet er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid hvor studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE BYUTVIKLING

GK5 vektlegger hvordan arkitektur og landskapsarkitektur kan anvendes analytisk for å undersøke en observasjon, en problemstilling eller utfordring identifisert og definert av studentene selv, som besvares gjennom et konkret prosjektforslag i slutten av semesteret.

Semesteroppgaven tar utgangspunkt i en definert problemstilling og tematikk knyttet til by- og stedsutvikling, med en kommune i Osloregionen som semesterets «case». Problemstillingen konkretiseres og utvikles til prosjektoppgaver i grupper bestående av både arkitekter og landskapsarkitekter.

Semesteret er oppdelt i fire ulike faser som introduseres av en analysedel, konkretiseres gjennom scenarioutvikling, utvikles gjennom en prosjekteringsoppgave og til slutt bearbeides for en fysisk og digital utstilling i den avsluttende formidlingsfasen.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på GK5 adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

 

Læringsutbytte

Emnet skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt emne ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanismefaget.

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byplanprosjekt med reelle rammer og forankring i et aktuelt byplantema. Hovedfasene vil inneholde byanalyse, plan-og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studioemnet oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i emnet, inkludert semesteroppgave, studiereise og organisering av undervisning og veiledning, koordineres med emne 61 150 Fellesrom - By og landskap.

Emnet er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere. 

Parallelt med dette emnet følger studentene emne 60 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret, se semesterplan for datoer. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med byutviklingsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning, delgjennomganger og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten er tilgjengelig i Leganto.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttHovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Studentene må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Studentene må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.

60 151 GK5 By- og byplanhistorie

Full course name in English: 
GK5 By- og byplanhistorie
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
60 151
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Eirik Stokke
Jonny Aspen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner:

80 110 GK1 Introduksjon til arkitektur

80 112 GK1 Examen philosophicum

80 121 GK2 Introduksjon til arkitektur

80 123 GK2 Arkitekturhistorie 1

40 120 GK3 Bybolig

40 140 GK4 Offentlig bygning

Om emnet

Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel, med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutvikling, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 60 150 GK5 By og arkitektur gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie.

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet.

Kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur.
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming.
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdPresentasjon av gruppearbeid.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Presentasjon av gruppearbeid.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-A-F3-dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:3-dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

61 110 Form - Landskapslaboratorium

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Form: Landscape laboratory
Emnekode: 
61 110
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Silje Kolltveit
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Emnet er lagt opp som introduksjon til landskapsarkitektur med fokus på landskapet som romlig fenomen. Emnet gir en første innføring i formgivningen av et landskap ut fra egne observasjoner. Undervisningen er delt inn i tre hovedkomponenter; studioundervisning, analog tegning og digital tegning.

Undervisningen og læringen er sentrert omkring flere prosjektarbeid med mindre formgivningsoppgaver og inneholder opplæring i og introduksjon til:

  • Formgivning og utvikling av prosjektoppgaver
  • Grunnleggende arkitektoniske representasjonsformer
  • Analoge tegneteknikker
  • Digitale tegne- og formidlingsprogrammer
  • Bruk av skolens verksteder
  • Modellbygging
  • Grunnleggende plantekunnskap
  • Innføring i forskjellige arbeidsprosesser

Undervisningen i det første studieåret markerer starten på et sammenhengende forløp. De kunnskaper og ferdigheter studenten tilegner seg bygges det videre på gjennom de tre årene i grunnutdanningen. Det er karakteristisk for utøvelse av landskapsarkitekturfaget at alle de kompetansene man tilegner seg virker sammen som en helhet, og manifesteres gjennom prosjektarbeid. 

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap: 

  • Grunnleggende kunnskap om formgiving i landskapsarkitektur
  • Konseptuell idéutvikling ved selv å gjennomføre flere konseptuelle prosesser
  • Forholdet mellom rom og materialer gjennom utvikling av egne prosjekter der dette testes ut.
  • Om landskapsarkitekturfagets kommunikasjonsformer ved å presentere og diskutere eget arbeid både visuelt, tekstlig og muntlig. 
  • Grunnleggende kunnskap om landskapets naturlige og menneskeskapte former. 
  • Grunnleggende kartforståelse.
  • Grunnleggende kunnskap om plantenes anatomi, fysiologi og form samt ulike vegetasjonstyper. 

 

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter: 

  • Studenten skal kunne utvikle et enkelt landskapsarkitekturprosjekt ved å anvende fagets grunnleggende arbeidsmetoder; tegning, modell og verbal kommunikasjon
  • Studenten skal bli kjent med egen arbeidsprosess, og kunne presentere prosessen som en del av et resultat.
  • Studenten skal utvikle evnen til å diskutere og reflektere skriftlig og muntlig rundt faglig innhold i eget og andres arbeid. 
  • Studenten skal kjenne og beherske grunnleggende ferdigheter i digitale tegne- og formidlingsprogrammer.
  • Studenten skal kunne bruke grunnleggende analoge representasjonsformer som tegning o modell i utviklingen av prosjekter, samt kunne benytte profesjonsrettede og kunstfaglige tilnærminger i analog tegning.
  • Studenten skal kunne bygge modeller i flere skalaer og materialer.
  • Studenten skal arbeide med å utvikle et personlig visuelt uttrykk.
  • Studenten skal kunne beskrive og kjenne igjen ulike vegetasjonstyper, og beskrive planters anatomi og fysiologi, samt bruke planter aktivt i formgivning og utviklingen av prosjekter.

 

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse: 

  • Studenten skal få en grunnleggende forståelse av landskap som romlig fenomen.
  • Studenten skal få kompetanse i å kunne redegjøre skriftlig og muntlig for faglig innhold.
  • Studenten skal kunne diskutere og reflektere omkring landskapsarkitektur med utgangspunkt i eget og andres arbeid.
  • Studenten skal få kompetanse i å kunne utvikle, visualisere og presentere et selvstendig landskapsarkitektonisk prosjekt i henhold til de gitte oppgavene.
  • Studenten skal få en grunnleggende forståelse av hvordan planter kan benyttes som formgivende element inn i prosjektene. 
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår først og fremst i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider, individuelt og i gruppe.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid i plenum utgjør en viktig del av undervisningen.

Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttSemesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Vurderingsmappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver, feltkurs og tegneundervisning, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring. Alle prosjektoppgavene må leveres.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Semesteret består av flere likeverdige prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for bestått/ikke bestått. Vurderingsmappen inneholder arbeider fra både semesteroppgaver, feltkurs og tegneundervisning, samt et refleksjonsnotat over egen prosess og læring. Alle prosjektoppgavene må leveres.

61 131 Landskapsmedia: Landskaps- og terrengforming

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Landscape Media: Landscape and Terrain Forming
Emnekode: 
61 131
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Erik Munkebye
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner: 

61 110 Form - Landskapslaboratorium

61 120 Form - Parklaboratorium

Om emnet

Studenten introduseres for verktøy og metoder for terrengutforming.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Kunnskap om verktøy og metoder for terrengutforming
  • Kunnskap om sentrale begreper innen terrengutforming

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter:

  • Evne til å analysere og gjengi landskapets former/landskapsformer
  • Evne til å forme og manipulere terrenget og forstå konsekvensene av det

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Kunne anvende forståelsen av landskapets oppbygging og form i utformingen av terreng
  • Kunne anvende verktøy og metoder til utformingen av terreng
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, eget prosjektarbeid, modellstudier og feltarbeid. Prosjektarbeidene skal resultere i innleveringer på Moodle.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

Pensum

Litteraturliste vil være tilgjengelig i Leganto

 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-A-FSemesteret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:Semesteret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.

61 133 Systemer – Naturlaboratorium

Full course name in English: 
Systems - Nature Laboratory
Studiepoeng: 
20
Emnekode: 
61 133
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Elisabeth Ulrika Sjødahl
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner:

61 110 Form - Landskapslaboratorium

61 120 Form - Parklaboratorium

Om emnet

Emnet gir en introduksjon til landskapets fysiske oppbygging og undersøker hvordan naturlige systemer fungerer og former landskap.

Gjennom prosjektarbeid belyses sammenhenger mellom større system og stedspesifikke variasjoner, samt hvordan transformasjon av landskapet virker inn på de naturgitte forhold.

Emnet bygger videre på formgivningen fra første studieår og legger til forståelsen for større skalaer og hvordan landskapets former er blitt til. Samspillet mellom hydrologi, økologi, geomorfologi og klimatiske forhold studeres med fokus på hvordan dette påvirker, og kan benyttes, i formgivning.

Vann og økologi som kvalitet og endringselement er sentralt i emnet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Grunnleggende kunnskap om landskapets fysiske oppbygging, geologi, hydrologi og økologi
  • Grunnleggende kunnskap om klimatiske forhold som påvirker og former landskapet på tvers av skalaer
  • Forståelse av hvordan naturlige systemer kan brukes i formgivning
  • Grunnleggende kunnskap om utvikling og formgivning av et landskapsprosjekt       

Du skal ha opparbeidet følgende ferdigheter:

  • Bruk av landskapsanalyse til å beskrive kvaliteter og romlig oppbygging
  • Anvende forståelsen av hydrologiske og økologiske forhold i formgivning
  • Bruk av tegning, modell og digitale verktøy i karlegging, analyse og prosjektering

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Formgivningskompetanse
  • Selvstendig undersøkende og analytisk arbeid
  • Evne til muntlig og skriftlig fremstilling
  • Grunnleggende forståelse av sammenhenger i naturlige systemer
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår hovedsakelig i form av ukentlig veiledning og gjennomgang av prosjektarbeider.

I tillegg kan undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper eller i plenum.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning, gjennomganger og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Ekskursjoner PåkrevdStudietur til Tromsø.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Ekskursjoner
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Studietur til Tromsø.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttSemesteret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.

Studenten må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Semesteret består av flere prosjektinnleveringer som samlet danner grunnlag for vurderingen.

Studenten må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.

61 134 Økologi for landskapsarkitektur – økologiske samfunn og system

Studiepoeng: 
4
Full course name in English: 
Ecology for landscape architecture - Ecological communities and systems
Emnekode: 
61 134
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Kari Anne Bråthen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner:

61 110 Form - Landskapslaboratorium

61 120 Form - Parklaboratorium

61 123 Økologi for landskapsarkitektur - Økologisk form og funksjon

Om emnet

Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn, dannelsen av disse, og hvordan økologiske samfunn inngår i økosystem. Emnet gir videre en innføring i sammenhengen mellom økologiske samfunn, biodiversitet og naturtyper og viser til hvordan disse dels er definert ut fra abiotiske vilkår og dels er definert ut fra biotiske vilkår. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og romlige skalaer for abiotiske og biotiske vilkår gjennomgås.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap: 

  • Kjennskap til sammenhengen mellom biodiversitet og økologiske samfunn
  • Kjennskap til økologiske konsepter som forklarer dannelsen av og opprettholdelsen av økologiske samfunn
  • Kjennskap til sammenhengen mellom abiotiske og biotiske vilkår, romlig skala og ulike økologiske samfunn

Du skal ha opparbeidet deg følgende ferdigheter:

  • Kunne integrere biodiversitet og andre økologiske konsepter i beskrivelsen av økologiske samfunn 
  • Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og naturtyper
  • Kunne forklare sammenhengen mellom økologiske samfunn og økosystem

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse: 

  • Kunne relatere biodiversitet i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen 
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe. Anvendelse av den teoretiske kunnskapen gjøres opp mot og/eller integrert i prosjektarbeid i studioemnet.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

 

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto. 

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttVurderingsmappen er en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning etter angitt mal. I vurderingsmappen må studenten anvende den teoretiske kunnskapen opp mot og/eller integrert i eget prosjektarbeid i studioemnet.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Vurderingsmappen er en økologisk beskrivelse med både tekst og tegning etter angitt mal. I vurderingsmappen må studenten anvende den teoretiske kunnskapen opp mot og/eller integrert i eget prosjektarbeid i studioemnet.

61 150 Fellesrom – By og landskap

Full course name in English: 
Commons – Urban landscapes
Studiepoeng: 
24
Emnekode: 
61 150
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner:  

61 110 Form – Landskapslaboratorium

80 112 GK1 Examen Philosophicum

61 120 Form – Parklaboratorium

61 121 Landskapsarkitekturens historie

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – økologisk form og funksjon

61 133 Systemer – Naturlaboratorium

61 143 Systemer – Bynaturlaboratorium   

Om emnet

«Fellesrom - By og landskap» har Osloregionen som studieobjekt. Emnet er todelt, bestående av en prosjekteringsoppgave samt forelesningsrekken «Urbane praksiser». Studentene blir introdusert til tverrfaglig samarbeid i et emne der studenter fra både landskapsarkitektur- og arkitekturprogrammet jobber med samme semesteroppgave.

1) PROSJEKTERINGSOPPGAVE: BYUTVIKLING OG TRANSFORMASJON

Oppgaven er et transformasjonsprosjekt, forankret i relevant fagdiskurs. Oppgaven utvikles gjennom analytiske forstudier som skal hjelpe studentene å danne seg et bilde av hvilke strukturelle, landskapsmessige og arkitektoniske potensialer som kan utvikles, og hvilket konseptuelt rammeverk oppgaven bør baseres på. Prosjektet som utvikles skal manifestere de intensjoner og lesninger studentene definerer i arbeidet med den lokale situasjonen.

Studentene arbeider med by- og stedsutvikling i stor og liten skala, og utvikler strategiske designprosjekter som vil inngå i en større, sammenhengende helhet.

2) FORELESNINGSREKKE: URBANE PRAKSISER

Urbanisme er et sammensatt fagfelt som henter kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Forelesningsrekken på i 5 semester adresserer relevante problemstillinger innenfor urbanismefaget i dag.  Den gir en introduksjon til det norske plansystemet, og gjør rede for urbanismefagets ulike tilnærminger og betraktningsmåter. Pedagogisk sett gjøres dette gjennom å presentere forskjellige teorier, prosjekter og praksisformer innenfor urbanismefaget. Forelesningene skal så langt det er mulig knyttes direkte opp mot studioundervisningen.

 

Læringsutbytte

«Fellesrom - By og landskap» skal samlet gi basisopplæring i teori, metode og praksis innenfor urbanisme. Studentene skal etter endt kurs ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om problemstillinger og arbeidsmåter innenfor urbanisme. I tilnærmingen til urbanisme er inngår landskapet som en del av det urbane prosjektet og utviklingen av prosjektet.

Studentene skal kunne lese og fortolke urbane landskap og i tillegg artikulere landskapsbaserte beskrivelser av de urbane omgivelsene. De opparbeider seg en kunnskap om urbane fellesrom (commons) gjennom lesning og fortolkning av urbane landskap og i prosjekteringsoppgaven. 

Videre skal studentene ha vært med på å utvikle og presentere et komplekst byformingsprosjekt basert på reelle rammer og forankret i et aktuelt byplantema. Hovedfasene omfatter analyser og tolkninger, plan- og prosjektutvikling samt presentasjon.

Endelig skal studentene i studiokurset oppøve evne til å arbeide overlappende i ulike skalaer og å etablere en grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom arkitektur, landskap og samfunn.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Innholdet i emnet, inkludert semesteroppgave, studiereise og organisering av undervisning og veiledning, koordineres med emne 60 150 GK5 By og arkitektur.

Emnet er basert på prosjekteringsprosesser knyttet til en gitt problemstilling og kontekst. Studentene vil tilnærme seg prosjekteringsoppgaven gjennom analyse og tematiske studier, og basert på dette utarbeide et planprosjekt. Flere av oppgavene, inkludert hovedoppgaven, vil være gruppearbeid.

Undervisningen vil bestå av forelesninger fra lærerteam og inviterte gjester i tillegg til prosjektveiledning i grupper, workshops, delgjennomganger og avsluttende gjennomgang med eksterne kritikere.

Parallelt med dette emnet følger studentene emnet 61 151 By- og byplanhistorie. Her introduseres studentene til historisk og teoretisk kontekst og til verktøy og referanser som er relevante for prosjekteringsarbeidet.

Det gjennomføres en studiereise i løpet av semesteret. Målet med reisen er å gi studentene konkret erfaring med by-, landskaps- og transformasjonsprosjekter av høy kvalitet. Erfaringene skal gi grunnlag for løpende diskusjoner og refleksjoner om aktuelle og relevante problemstillinger om urbane landskap og i urbanisme og byplanlegging.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning, delgjennomganger og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte. 

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto. 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdInnlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:Innlevering av oppgavebesvarelser utlevert i undervisningen.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttHovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Studentene må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hovedoppgaven og flere av introduksjonsoppgavene vil være gruppearbeid.

Besvarelsene vil bestå av bl.a. tegninger (snitt og planer), modeller, illustrasjoner og tekst.

Studentene må presentere innlevert materiale på sluttgjennomgangen.

61 151 By- og byplanhistorie

Full course name in English: 
Urban planning history
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
61 151
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2024 Høst
Eksamenssemester: 
2024 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2024
Emneansvarlig
Eirik Stokke
Jonny Aspen
Forkunnskapskrav

Du må ha bestått følgende emner: 

61 110 Form – Landskapslaboratorium 

80 112 GK1 Examen Philosophicum

61 120 Form – Parklaboratorium 

61 121 Landskapsarkitekturens historie 

61 123 Økologi for landskapsarkitektur – økologisk form og funksjon 

61 133 Systemer – Naturlaboratorium 

61 143 Systemer – Bynaturlaboratorium

Om emnet

Emnet gjennomgår by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Emnet tematiserer også landskapsbetraktninger i et byplanperspektiv. Det undervises med en arkitektfaglig innfallsvinkel med vekt på byens form og fellesrom. Særlig legges det vekt på sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkrefter bak byutviklingen, byformidealer og urbanitet forstått som et samlebegrep for byens sosiokulturelle forhold. I undervisningen trekkes forbindelsen til studioemnet 61 150 Fellesrom - by og landskap gjennom diskusjon av byplanidealer og byplanstrategier.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal du sitte igjen med følgende kunnskap:

  • Studenten har kunnskap om sentrale temaer, epoker og teorier innen moderne byplanhistorie

Du skal ha opparbeidet følgende ferdigheter:

  • Studenten skal kunne reflektere over sammenhenger mellom drivkreftene i byutviklingen, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk formgivningspraksis, samt spørsmålet om urbanitet

Du skal ha tilegnet følgende kompetanse:

  • Studenten kan anvende historisk kunnskap som referanse i prosjektarbeid innen urbanisme og landskapsarkitektur
  • Studenten kan reflektere over den samfunnsmessige og historiske betydningen av eget arbeid innen byforming
  • Studenten kan utføre fagkritikk av byformings- og byplanpraksis
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Ukentlige forelesninger med etterfølgende kollokvie med gruppearbeid der ukens pensumtekst blir presentert og diskutert av studentene.

Fysisk oppmøte til undervisning, veiledning og andre undervisningsaktiviteter er forventet og nødvendig for å oppfylle læringsutbytte.

Pensum

Litteraturlisten vil være tilgjengelig i Leganto. 

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet PåkrevdPresentasjon av gruppearbeid.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:Presentasjon av gruppearbeid.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Hjemmeeksamen-A-F3 dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:-
Karakterskala:A-F
Kommentar:3 dagers hjemmeeksamen i Wiseflow. Alle hjelpemidler tillatt.

Du må gjøre deg kjent med innlogging og innleveringsmåte i forkant av frist for innlevering av besvarelse.

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Sider