Hvordan endres våre forståelser av ”hjemmet” i en situasjon preget av global migrasjon? I forbindelse med temaet “After Belonging: in Transit” lansert av kuratorene for Oslo Arkitekturtriennale 2016 retter dette kurset oppmerksomheten mot ”hjem” som forestilling og rom, og ser nærmere på mulige arkitektoniske problemstillinger og innovative potensialer. Samtidig som kurset på denne måten reiser aktuelle problemstillinger knyttet til samtidige situasjoner og utfordringer, vil det også sette diskusjonen i et historisk relieff gjennom å undersøke oppfatningen av ”hjem” og innside som politisk og arkitektonisk spenningsfelt.
Fra å være knyttet til ”opplevelsen av selvets indre natur og subjektivitet” i Renessansen til å endre betydning til "statlig territorium" på 17-hundretallet, ble interiør i betydning ”innsiden av bygninger” scene for politiske diskusjoner knyttet til temaer som klasse- og kjønnskamp, massekonsum og massemedier i det 19. og 20. århundre. Ved århundreskiftet ble borgernes private liv skildret i litterær og visuell kunst som beskrev byene fra innsiden, der byen og den hjemlige sfære fremtrådte i gjensidige tilflukt/avhengighetsforhold. Disse beskrivelsene tøyde grensene mellom privat og offentlig og krevde nye forståelser av forholdet mellom borgerne og det urbane rom.
Gjennom å trekke opp slike historiske perspektiver, reiser dette kurset spørsmål knyttet til grensen mellom det private og offentlige, urbane og hjemlige sfære. Med særlig henblikk på sammenheng mellom objekt og rom, farge- og materialbruk og ornamentikk vil vi også se på interiør som scene for arkitektonisk eksperimentering, som flersensorisk uttrykk, bygget struktur og som bilder, i sammenheng med utstillinger, scenografier og i litteratur.