Bestått grunnundervisnig
Dette fordypningskurset handler om skissen. Skissen forstås her i to betydninger, - som materiell tegning utført på frihånd, og - som et redskap for å undersøke og å utforske arkitektur. Etymologisk kommer å skisse, eller å skissere, av det latinsk-greske “Schedi-azo” i betydningen av det - å gjøre noe umiddelbart, - i øyeblikket, - å finne opp fortellinger, -improvisere, og - å gi spillerom til forestillingsevnen. Hensikten med kurset er å utvikle ferdigheter, kunnskaper om tegning på frihånd og videre, å utvikle forståelsen for tenkning om arkitektur med skissen, og gjennom skissen. Skissen beskrives mange steder som tenkning gjennom handling og handlingen i seg selv som form for tenkning.
Innen arkitektur ansees skissen i alminnelighet som et middel og ikke et mål i seg selv, dvs. som et redskap i et forutgående og forberedende arbeid som leder frem mot et resultat i ulike faser av en arkitektonisk prosess eller et prosjekt. Vanligvis skilles det mellom to typer skisser. Den mimetiske skissen (for eksempel reiseskissen) forholder seg til gjengivelse og tolkning av eksisterende motiver og hendelser, mens den konseptuelle skissen handler om å visualisere ideer og forstillinger ut fra eget hode. I virkeligheten viser det seg at en slik distinksjon i liten grad er dekkende da mimesis og ideutvikling i praksis overlapper og påvirker hverandre. Gjennom å presentere og diskutere ulike former for anvendelse av skissen tegnet av arkitekter nå og tidligere, og gjennom studier av et utvalg av tekster, søker kurset å berøre noe av dynamikken i denne relasjonen.
Da produksjonen av tegning innen arkitektur domineres av digitale medier, er frihåndskissen det eneste ikke-digitale medium som til en viss grad er i bruk i dag. I stedet for å distansere seg fra digitale medier, søker kurset å sette et fokus på å utforske potensielle handlings-rom for frihåndskissen som et kompliment til nåværende digital produksjonen av tegning innen arkitektur. Egenskaper og ideer vedrørende skissen som bl.a. - materialitet, - visualitet og taktilitet, - gest og teknikk, - hurtighet og motstand, - vaghet, og - det ambivalente, vil bli kontinuerlig diskutert i sammenheng med tegnepraksis i kurset og gjennom eksempler av andre arkitekters praksis, som nevnt ovenfor.
Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten;
Utviklet sine ferdigheter og kunnskaper i tegning på frihånd
Utviklet sin forståelse for bruk av skissen som redskap for undersøkelse og utforskning innen arkitektur. Dette skjer gjennom utvikling av individuelle arbeidsmåter og prosesser innenfor rammen av kurset.
Økt innsikt om skissen og dets ulike tilnærminger til arkitektfaget gjennom studier et utvalg av skisser og tekster av arkitekter før og nå.
Fått erfaring i å utforske frihåndskissen og arbeidsmåter tilknyttet denne som et kompliment til den digitale produksjon av tegning innen arkitektur.
Kursets struktur består av to hoved-deler:
Den første delen, som omfatter ca. en tredje-del av kursperioden, har til hensikt å styrke ferdigheter og kunnskaper om materialer, teknikker og om alminnelige konvensjoner for to dimensjonal grafisk gjengivelse av arkitektur. Dette skjer gjennom individuelle øvelser i studio i plenum. I løpet av denne perioden skal den enkelte studenten velge et tema, problemstilling eller interesseområde som ledetråd for den påfølgende perioden, som presenteres i en avsluttende del-gjennomgang. I den andre og siste delen får skisseboken en særlig sentral rolle for å dokumentere, arbeidsprosess(er) som er styrt av selvstendig valgt tema og innhold. Det gjelder også forhold som bevissthet i valg av redskaper, teknikker og grafisk uttrykk. Evaluering og tilbakemelding finner sted gjennom samtaler i plenum, i grupper og individuelt.
Arnheim, R. (1993). "Sketching and the Psychology of Design." Design Issues 9(2): 15-19.
Cold, B. (2008). Skissen som samtale. Trondheim, Tapir akademisk forl.
Corner, J. (1992). Representation and Landscape. Recovering Landscape: Essays in Contemporary Landscape Architecture j. Corner. New York, Princton Architectural Press.
Crowe, N. L., Paul (1984). Visual Notes. London, Van Nostrand Reinhold Company.
Frascari, M. (2011). Eleven Exercises in the art of architectural drawing; slow food for the architect´s imagination. London & New York, Routledge.
Hewitt, M. (1984). "Representational Forms and Modes of Conception: An Approach to the History of Architectural Drawing." Journal of Architectural Education, Blackwell Publishing on behalf of the Association of Collegiate Schools of Architecture, Inc. 39(No 2 (Winter, 1985)): pp. 2-9.
Kahn, L. I. (1991). Louis I. Kahn: writings, lectures interviews. New York, Rizzoli International Publications.
Le Corbusier, i. b. M. G. (1981). Le Corbusier Selected Drawings. New York, Rizzoli International Publications.
Smith, K. S. (2008). Architects' Sketches: Dialogue and Design Amsterdam, Elsevier, Architectural Press.
Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
---|---|---|---|
Øvinger | 3 | Ikke påkrevd | Innlevering av skissebok |
Veiledningssamtaler | 2 | Kombinert individuelle og gruppesamtaler | |
Oppmøte til undervisning | Delgjennomgang og avsluttende gjennomgang | ||
4 | 80 % oppmøte |
Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
---|---|---|---|
Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått |
Aktivitet |
---|
Individuell oppgaveløsning |