Fem grep for strategisk ledelse av byer

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

Det finnes et vell av gode intensjoner for byutvikling som ikke blir gjennomført i tråd med planene.

Om vi for eksempel ser på den strategiske planen for Hovinbyen i Oslo, ser vi raskt at den langt fra samsvarer med det som skjer på bakken. Besøker vi bydelen Løren i Hovinbyen, blir det enda tydeligere at dagens byutvikling har store mangler.

Hva er så årsaken til at så mange strategiske planer for byutvikling havarerer?
– De har ikke vært ledet, hevder Lisbet Harboe, Erling Dokk Holm Og Rina Brunsell Harsvik på bakgrunn av et undervisnings- og forskningsprosjekt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Kjennetegn på vellykkede prosjekter
Forskertrioen har over tid fulgt med på prosessene som har ført frem til vellykkede prosjekter, vurdert med tanke på urbane kvaliteter, besøk, nasjonale og internasjonale priser og oppmerksomhet. Målet har vært å identifisere fellestrekk ved vellykkede prosjekter for å lykkes bedre med fremtidige prosjekter.

Forskerne trekker frem Bybanen i Bergen og utviklingen av Fjordbyen i Oslo som eksempler på vellykkede byutviklingsprosjekter.

I omfang er Bergens strategiske og bærekraftige by-grep, bybanen, det kanskje aller største, med serien av byutviklingsområder som den tilrettelegger for, fremholder Harboe, Dokk Holm og Harsvik, selv okk ikke alle byutviklingsprosjektene langs bybanen er like gode.

Vellykket ble også den tverrpolitiske og faglige visjonen om å åpne fjorden for Oslos befolkning. - Fjordbyvisjonen ble raskt oversatt til et konkret byplanleggingsprosjekt. Det fikk eget plankontor, eget offentlig eiendomsselskap, egen områdeplan, og drahjelp gjennom store statlige investigeringer som Operaen. Det var et stort fokus på gjennomføring.

Vellykkede byutviklingsprosjekter kjennetegnes av at kommunen har arbeidet med overordnede, men også konkrete mål. Kommunen har hatt en koordinerende, men også proaktiv rolle. Den har både balansert ulike interesser og vært tydelig i lederstolen. Kommunen har bygget organisasjon, kultur og ledelse for å sikre at visjonen, målene og planene ble realisert.

- Det er det vi kan kalle strategisk byledelse, fremholder Harboe, Dokk Holm og Harsvik.

Samarbeider med seks kommuner
Danmark har gjennom flere år utviklet kunnskap og erfaringer strategisk byledelse. Kort fortalt handler strategisk byledelse om å ha fokus på alle de mekanismene som skaper gode byer, og arbeide profesjonelt med å lede prosesser, holde retning, bruke verktøy og støtte opp under politikere og ledelse i å realisere en ønsket byutvikling.

Harboe, Dokk Holm og Harsvik har hentet inspirasjon, kunnskap og erfaringer fra Danmark for å se hvordan strategisk byledelse kan praktiseres i norske kommuner.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har i samarbeid med ledere i seks kommuner rundt Oslo, - Asker, Bærum, Ås, Nordre Follo, Lillestrøm og Ullensaker utvikle en kurspilot i strategisk byledelse for å utforske hvordan norske kommuner kan utøve strategisk byledelse.

Kurset er blitt en arena for undervisning og forskning der akademikere samarbeider med kommunale ledere om å tenke, arbeide og bygge ny kunnskap om hvordan vi kan lykkes bedre med å gjennomføre strategiske planer for byutvikling.
 
Fem grep for vellykket byutvikling
Lisbet Harboe, Erling Dokk Holm Og Rina Brunsell Harsvik har identifisert fem kjennetegn på god strategisk byledelse gjennom samarbeidet med norske kommuner:

1. Visjon for byen: Byutvikling styres gjennom en visjon, altså, et høyere samfunnsmål. I byutvikling må visjonen inkludere konkrete, framtidige fysiske realiteter. Denne visjonen styrer alle andre virkemidler. Dette er strategisk ledelse slik vi kjenner den fra politikk, idrett, næringsliv og organisasjoner.

2. Samarbeid og kommunikasjon: Strategisk byledelse krever aktivt samarbeid og omfattende kommunikasjon. I en strategisk ledelse – i kommunen, byen og på stedet – inngår samspill med et utall aktører. På kommunalt nivå inkluderer det politikerne, kommuneadministrasjonens ulike avdelinger, utbyggere, næringsliv, frivillighet, innbyggere og flere. Mengden kommunikasjon, koordinering og samarbeid som kreves, er til vanlig undervurdert. En klar bevissthet hos de forskjellige aktørene om felles visjoner, gjør at interesser, som ofte er i konflikt, kan samles om en høyere målsetning. Vi skal ikke romantisere mulighetene her, men likevel poengtere at det verdifellesskapet som ligger i visjonen, må bygges opp gjennom reelle involverings- og samarbeidsprosesser og utstrakt kommunikasjon. Og involveringen skal gjentas, for nye aktører kommer til, og visjonenes budskap kan blekne over tid og havne lenger bak i køen. Når der er enighet om visjonen på tvers av politiske partier, da lever den lengre enn en periode.

3. Strategisk og målrettet: Byutviklingsprosessene må organiseres strategisk og rettet mot de mål en vil oppnå, og ikke bare gjøres på samme måte som sist gang. Det gjelder for partnerskaps- og samarbeidsmodeller, nettverksoppbygninger, intern organisering i kommuneadministrasjonen, spørsmålet om et lokalt kontor i byutviklingsområdene, og så videre.

4. Investeringer og strategiske planer er virkemidler for å støtte opp under visjonen: Offentlige investeringer og strategiske planer – og noen andre plantyper – er virkemidler i en strategisk byledelse. Investeringene brukes strategisk og blir åpningstrekk og spilletrekk som underbygger visjonen, og definerer retningen og muligheter for byutviklingens investorer. En strategisk plan er sjelden juridisk bindende, men kan være et effektiv i langsiktige byutviklingsprosesser som krever en viss fleksibilitet og dermed en større åpenhet mot ulike delplaner, investeringer og framtidige enkeltprosjekter som skal inn i helheten.

5. Utfordrer tradisjonene: Det politiske eierskapet til byutviklingens visjon, virkemidlene og det fysiske fremtidsbildet, ligger til grunn. Tradisjoner for hvordan samarbeidet mellom politikere og kommuneadministrasjon foregår, kan utfordres, innenfor de juridiske rammene.

Referanser:

• Artikkelen baserer seg på: Harboe, Lisbet, Rina Brunsell Harsvik og Erling Dokk Holm (2024): Strategisk byledelse – å styre det ustyrlige. Publisert som essay i Arkitektur nr. 2/2024.
• Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 6. juni 2024.