Ti kjennetegn på gode, attraktive nabolag

Tekst: Audun Farbrot, seniorrådgiver kommunikasjon ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

URBANISME: Noen ganger kan jeg formelig kjenne det lykkeboble inne i meg når jeg rusler langs kanalen ned mot bryggen i nabolaget vårt på Fornebu, like utenfor Oslo. Underveis stopper jeg opp og slår av en liten prat med et vennepar av oss. Så rusler jeg videre mot bryggen og gløtter ut mot Sjøflyhavna Kro. 

En fordums flyplass for sjøfly er blitt et populært vannhull for både naboer og besøkende. Ferden går videre langs kyststien på Fornebu Riviera. Solen har snudd, og jeg ser frem til vårens komme. Sukk. Her er det virkelig godt å bo. 

Jeg har ikke alltid bodd slik. Tidligere har jeg bodd i nabolag som ikke skaper de samme følelsene av lykke, tilhørighet og det gode liv. 

Les også: – Vi må ha trær i byene, ellers hæler vi ikke å bo her

 

Nabolag spiller en vesentlig rolle for menneskene som bor der, både for helse, livskvalitet og det sosiale livet. Kanskje mer enn vi tenker på.

Hva er det som karakteriserer gode, attraktive nabolag? 

Vi spør Peter Hemmersam, professor ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).  Han forsker blant annet på hvordan vi kan designe byer som er bra for menneskene som skal bo der.

- Vakre og funksjonelle bygninger kan være viktige for at et nabolag er attraktivt. Men, det er mange andre faktorer som bestemmer om et nabolag eller en ny del av byen er et godt sted å bo, fastslår Hemmersam. De skal vi snart komme tilbake til.

Byer utvikler seg stadig. Nye boligområder bygges. Områder som tidligere huset industri og store institusjoner omskapes til boligområder der mennesker skal trives. 

Når kommuner, utviklere og arkitekter planlegger og designer framtidens bydeler og boligprosjekter vet de ofte ikke hvem de fremtidige beboerne er. 

– I slike tilfeller vil det være nyttig å ha noen holdepunkter for hva som må til for at nye nabolag skal bli trygge, attraktive og inkluderende steder å bo, understreker AHO-forskeren.

Les også: Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Peter Hemmersam er professor ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved AHO (Foto: AHO).
 

Peter Hemmersam har med utgangspunkt i forskning og studier av nabolag utviklet ti kjennetegn på gode nabolag. Dette er holdepunkter vi kan vurdere når vi skal planlegge, bygge eller forbedre et eksisterende nabolag.

1. Sosial infrastruktur er nøkkelen til et godt nabolag. Det inkluderer offentlige og halv-offentlige rom der folk kan møtes, for eksempel parker, torg og gater, men også kjøpesentre, skoler og biblioteker.

2. Et bredt og mangfoldig utvalg av tjenester og funksjoner. Et godt nabolag gir muligheter for å bo, arbeide, handle, lære og tilbringe sin fritid uten å måtte reise langt. Nærhet mellom stedene vi oppsøker til daglig reduserer behovet for bilreiser. Det gir bedre muligheter for at folk i nabolaget møtes i det daglige.

3. Gater bør utformes for mennesker, ikke bare biler. Redusert trafikk og parkering begrenser stress og forurensning. Det åpner samtidig for sosial omgang, lek og mer natur i byen.

4. Tilgang til natur og grønne områder er avgjørende for trivsel og bærekraft. Dette kan inkludere små og store arealer som parker og hager samt flotte bytrær.

5. Et godt nabolag har en sterk følelse av fellesskap og tilhørighet. Dette kan fremmes med sentrale møteplasser som skoler, kulturhus og parker og felles arrangementer som juletretenning og loppemarked. Fellesskap på tvers av alder og bakgrunn kan forsterkes gjennom å ha en blanding av boligtyper.

6. Gode nabolag er forbundet med resten av byen. De må ha god offentlig transport og gang- og sykkelveier som gir nærhet til de funksjoner og fasiliteter i byen som innbyggerne trenger i hverdagen

7. Et godt nabolag er trygt og inkluderende for alle innbyggere. Når vi planlegger og bygger nabolaget og dets fellesrom må vi ta hensyn til behovene til ulike grupper som karn, eldre og personer med funksjonshemming og/eller variert etnisk bakgrunn.

8. Planlegging av nabolag forutsetter ofte en balanse mellom planlegging ovenfra og engasjement nedenfra. Beboere bør ha en stemme i å utforme nabolagene sine. Samtidig er det behov for omtanke og planlegging som sikrer at nabolagene er bærekraftige, funksjonelle og inkluderende for alle.

9. Bærekraft er en nøkkelfaktor i god nabolagsdesign. Det omfatter blant annet å redusere miljøpåvirkningen av bygging og det livet som nabolaget legger til rette for, fremme lokalt biologisk mangfold og skape robuste lokalsamfunn som kan håndtere forandringer.

10. Prosessen er like viktig som sluttresultatet når vi utvikler gode nabolag. Et godt nabolag er i stadig utvikling og tilpasser seg behovene til innbyggerne og samfunnet omkring seg. 

Du kan bruke kjennetegnene på gode nabolag som sjekkliste neste gang du skal på boligvisning.