AHO-student foreslår ny bymodell for drabantby-Oslo: – Den nyliberale kompaktbyutviklingen gir lite til folk på Bjørndal

Kawousi har bygget opp en modell for byutvikling som kan brukes i andre drabantbyarealer eller bynære områder. 

– Jeg har brukt lokale fortellinger fra Bjørndal for å lage fem strategier som tar for seg byvekst og arbeidsplasser, natur- og klimatilpasning, matproduksjon og demokratiske byrom. Sammen blir dette en mulig fremtidsvisjon for en mer rettferdig og klima- og miljøvennlig by, sier Kawousi. 

Etter mange års satsing på knutepunktutvikling og fortetting enkelte steder i byen, har Bjørndal og andre steder med store sosioøkonomiske problemer kommet uheldig ut, mener han. 

– Dette, i tillegg til den utbyggerstyrte utviklingen, har etterlatt Bjørndal flomrammet, uten offentlige rom, nesten uten arbeidsplasser og med skogsområder som er i ferd med å bli ødelagt av klimaforandringene, forteller diplomstudenten.

Kawousi er selv vokst opp på Bjørndal og vet mye om hvilke utfordringer området har. De fem strategiene for områdeutvikling er i første omgang tenkt som grunnlag for innbygger-medvirkning ved en eventuell transformasjon og utvikling av Bjørndal. 

Området har 9000 innbyggere og bare rundt 100 arbeidsplasser. Det er et av de fattigste områdene i hovedstaden, viser levekårsundersøkelser. Bjørndal er et av de to områdene i Søndre Nordstrand som har høyest andel trangbodde og lavinntektsfamilier med barn. 



I motsetning til drabantbyene i Groruddalen som ble bygget med god kollektiv transport-muligheter langs t-banen på 1960- og 70-tallet, ble Bjørndal utviklet på 1980- og 90-tallet. 

– Den er formet som en bilbasert drabantby uten lokale tjenester og arbeidsplasser. Denne skapte bilavhengigheten gjør at lokalbefolkningen rammes ekstra hardt av det grønne skiftet. Dessuten mangler det flerfunksjonelle og demokratiske byrom. Det finnes religiøse forsamlingslokaler, idrettsbaner og et stort skogsområde. Det er dét, sier studenten.

Klimautfordringene er et annet problem i området. Det går én bilvei inn til Bjørndal. Den flommer over om sommeren og har overvann som fryser til om vinteren, forteller Kawousi.

– Området, med flere beboere enn Hammerfest kommune, blir isolert i lange perioder av gangen, forteller Kawousi. 

Skogsområdene nær Bjørndal er dessuten sårbare og har tynt jorddekke. Derfor er de ekstra utsatt i tørkeperioder som det har vært mye av de siste årene. 

Kawousi mener de kommunale tiltaket med områdeløft i østlige bydeler kommer til kort. De adresserer ikke de sammensatte utfordringene i ytre by, mener han. Framfor prosjektbaserte og tidsbegrensede intervensjoner må man tenke nytt om selve bymodellen, mener Kawousi:

– Klimakrise, naturkrise og ulikhetskrise rammer en allerede presset befolkning i ytre by hardt. Det er nødvendig å skape langsiktige framtidsvisjoner for hvordan livet skal være og hvordan byen skal utvikle seg i disse områdene. 



Kawousi er selv vokst opp på Bjørndal og vet mye om hvilke utfordringer området har. De fem strategiene for områdeutvikling er i første omgang tenkt som grunnlag for innbygger-medvirkning ved en eventuell transformasjon og utvikling av Bjørndal. 

Området har 9000 innbyggere og bare rundt 100 arbeidsplasser. Det er et av de fattigste områdene i hovedstaden, viser levekårsundersøkelser. Bjørndal er et av de to områdene i Søndre Nordstrand som har høyest andel trangbodde og lavinntektsfamilier med barn.