Start semester
GK2 Materialteknologi
Emnenavn på English:
GK2 Materialteknologi
Studiepoeng:
6
Emnekode:
40 120
Studienivå:
Syklus 1
Undervisningssemester:
2017 Vår
Undervisningsspråk:
Norsk
Forkunnskapskrav
Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.
Om emnet
Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, hardhet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme, evne til å lede elektrisitet etc.
Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter og designere:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, andre keramer),
- naturlige materialer (tre, papp, ulike tekstiler/membraner),
- metaller (stål, aluminium, kobber etc.),
- kunstige materialer (plaster og kompositter).
Kurset tar også for seg intelligente materialer, bærekraftig materialbruk og materialvalg i designprosessen.
Vi ser også på ulike produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.
Læringsutbytte
Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv.
Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper.
Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk.
Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.
Praktisk organisering og arbeidsmåter
Kurset kjøres som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det vanligvis en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.
Pensum
| Oppmøte påkrevd |
|---|
| Ikke påkrevd |
| Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Skriftlig eksamen | Individuell | A-F | Kurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig. |
| Aktivitet | Kommentar |
|---|---|
| Forelesninger | Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene. |
| 7 | Eksamen bedømmes med karakterene A til E. |