The Ripppling Effect av Manuela Aguirre Ulloa

– Jeg ville finne måter vi kan omfordele makt i samfunnet, sier Manuela. Den chilenske designeren kom til Norge for ti år siden. I dag er hun førsteamanuensis i tjenestedesign, og hun jobber for Designit i Oslo, et globalt strategisk designbyrå bestående av kontorer i 16 byer over hele verden. 

– Dersom vi fortsetter å stole på at systemer og tjenester blir designet av mennesker i maktposisjoner, vil maktforskjellene forsterkes, sier Manuela. 

– En av nøklene til en meningsfylt og aktiv deltagelse er å bygge opp og formidle kompetanse for å delta i samskaping, fortsetter Manuela. 

– På denne måten vil brukere, fra pasienter, omsorgsarbeidere og studenter kanskje ikke bare delta i demokratiske prosesser og få stemmen sin hørt, men aktivt delta i designprosessen og dermed samskape og forme tjenestene som påvirker livene deres, forklarer hun. 

Avhandlingen er i stor grad inspirert av arbeidet til Béla Bánáthy, en ungarsk systemdesigner som er relativt ukjent innenfor designfeltet. 

– Det er faktisk mange som har brukt arbeidet hans uten å være klar over hvor det kom fra, som f.eks divergens-konvergensdynamikk i design, gjort populært av Storbritannias designråd på nittitallet som The Double Diamond. Bánáthy sier at det rett og slett er uetisk å designe for de andre. Derfor kan vi bare designe tjenester og systemer som påvirker oss, og det utfordrer selve kjernen i brukersentrert design», forklarer Manuela.
 

Et kort og enkelt spørsmål

I en av studiene hun deltok i, så hun på en offentlig innovasjons program som heter Fifth Space hvor 30 sosialarbeidere fra de tre største uførhetsbyråene i Britisk Columbia i Canada deltok i et halvt år. 

– Det er 25 år siden de gikk fra en segregert og institusjonell omsorgs- og integreringsmodell i samfunnet for mennesker med kognitive utfordringer, og tjenestene er fortsatt ikke god nok. Vi var nødt til å gjøre noe annerledes, sier Manuela. 

Et av poengene med studien var å illustrere hvordan systemet tror at det er nødvendig å innhente så mye informasjon som mulig om brukeren, uten å i det hele tatt sette spørsmålstegn ved hvorfor vi behøver informasjonen. 

– Hva om informasjonen vi innhenter ikke bidrar til at vi er i stand til å levere noe av verdi? Samskaping handler ikke om å samle informasjon om andres virkeligheter, det handler om å skape bevisste forandringer sammen med alle de som vil bli påvirket av den forandringen, forklarer hun. 
 

«Ripppling» et kulturelt skifte

Gjennom å studere erfaringene fra Fifth Space i Canada og et lignende program kalt Experimenta i Chile, begynte hun å se et mønster. 

– Det var da konseptet med voksende og dominerende organisasjonskultur ble relevant. Hun så spenningen mellom den nåværende måten å gjøre ting på, fordi den ble utfordret av den nye måten som ble introdusert via programmet, sier hun. 


Manuela studerte Fifth Space i Canada, et program ledet av InWithForward sammen med Burnabi Association for et inkluderende sammfunn, Kinsight and Posabilities (bildet på toppen) og Experimenta i Chile, ledet av Chile’s Government Innovation Lab (bildet på bunnen). 

I lys av dette begynte Manuela å utvikle «Ripppling-modellen». De tre P’ene representerer de fysiske (physical), praktiske (practical) og paradigmatiske (paradigmatic) dimensjonene av kulturelle forhold. Modellen hjelper designere med å kartlegge og anerkjenne at vi er en del av kulturelle dynamikker og interaksjoner, og at dette igjen påvirker hvordan organisasjoner responderer på endring. 

– Jeg valgte «ripples» (ringvirkninger) som en metafor for å representere organisasjonskulturer. Forhåpentligvis vil de fremvoksende kulturelle endringene i samskaping spre seg og lede til ringvirkninger forbi den dominerende organisasjonskulturen og over på et samfunnsnivå, forteller hun. Manuela tror at samskapning kan bli integrert i alle former av sosialt liv. 

– Alle kan ta del i utforming av tjenester og systemer som har påvirkning på livene deres i en ny form for deltagende demokrati som verdsetter et mangfold av ringvirkningsparadigmer.

Doktorgradsavhandlingen “Transforming public organizations into co-designing culture. A study of capacity-building programs as learning ecosystems” er tilgjengelig elektronisk her.