fbpx The Ripppling Effect av Manuela Aguirre Ulloa | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

The Ripppling Effect av Manuela Aguirre Ulloa

The Ripppling Effect av Manuela Aguirre Ulloa

Manuela Aguirre Ulloa mottok sin doktorgrad fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo den 5. juni 2020. I doktorgradsavhandlingen ser hun på hvordan organisasjoner kan utvikle kapasiteten til å co-designe offentlige tjenester og systemer samme med brukerne, og ikke bare for. Med denne systemorienterte design-tankegangen håper hun å koble sammen de som designer og de som skal bruke de offentlige tjenestene, siden det er behov for all ekspertise, kunnskap og designferdigheter.  

– Jeg ville finne måter vi kan omfordele makt i samfunnet, sier Manuela. Den chilenske designeren kom til Norge for ti år siden. I dag er hun førsteamanuensis i tjenestedesign, og hun jobber for Designit i Oslo, et globalt strategisk designbyrå bestående av kontorer i 16 byer over hele verden. 

– Dersom vi fortsetter å stole på at systemer og tjenester blir designet av mennesker i maktposisjoner, vil maktforskjellene forsterkes, sier Manuela. 

– En av nøklene til en meningsfylt og aktiv deltagelse er å bygge opp og formidle kompetanse for å delta i samskaping, fortsetter Manuela. 

– På denne måten vil brukere, fra pasienter, omsorgsarbeidere og studenter kanskje ikke bare delta i demokratiske prosesser og få stemmen sin hørt, men aktivt delta i designprosessen og dermed samskape og forme tjenestene som påvirker livene deres, forklarer hun. 

Avhandlingen er i stor grad inspirert av arbeidet til Béla Bánáthy, en ungarsk systemdesigner som er relativt ukjent innenfor designfeltet. 

– Det er faktisk mange som har brukt arbeidet hans uten å være klar over hvor det kom fra, som f.eks divergens-konvergensdynamikk i design, gjort populært av Storbritannias designråd på nittitallet som The Double Diamond. Bánáthy sier at det rett og slett er uetisk å designe for de andre. Derfor kan vi bare designe tjenester og systemer som påvirker oss, og det utfordrer selve kjernen i brukersentrert design», forklarer Manuela.
 

Et kort og enkelt spørsmål

I en av studiene hun deltok i, så hun på en offentlig innovasjons program som heter Fifth Space hvor 30 sosialarbeidere fra de tre største uførhetsbyråene i Britisk Columbia i Canada deltok i et halvt år. 

– Det er 25 år siden de gikk fra en segregert og institusjonell omsorgs- og integreringsmodell i samfunnet for mennesker med kognitive utfordringer, og tjenestene er fortsatt ikke god nok. Vi var nødt til å gjøre noe annerledes, sier Manuela. 

Et av poengene med studien var å illustrere hvordan systemet tror at det er nødvendig å innhente så mye informasjon som mulig om brukeren, uten å i det hele tatt sette spørsmålstegn ved hvorfor vi behøver informasjonen. 

– Hva om informasjonen vi innhenter ikke bidrar til at vi er i stand til å levere noe av verdi? Samskaping handler ikke om å samle informasjon om andres virkeligheter, det handler om å skape bevisste forandringer sammen med alle de som vil bli påvirket av den forandringen, forklarer hun. 
 

«Ripppling» et kulturelt skifte

Gjennom å studere erfaringene fra Fifth Space i Canada og et lignende program kalt Experimenta i Chile, begynte hun å se et mønster. 

– Det var da konseptet med voksende og dominerende organisasjonskultur ble relevant. Hun så spenningen mellom den nåværende måten å gjøre ting på, fordi den ble utfordret av den nye måten som ble introdusert via programmet, sier hun. 

manuela_aguirre_thesis.png
Manuela studerte Fifth Space i Canada, et program ledet av InWithForward sammen med Burnabi Association for et inkluderende sammfunn, Kinsight and Posabilities (bildet på toppen) og Experimenta i Chile, ledet av Chile’s Government Innovation Lab (bildet på bunnen). 

I lys av dette begynte Manuela å utvikle «Ripppling-modellen». De tre P’ene representerer de fysiske (physical), praktiske (practical) og paradigmatiske (paradigmatic) dimensjonene av kulturelle forhold. Modellen hjelper designere med å kartlegge og anerkjenne at vi er en del av kulturelle dynamikker og interaksjoner, og at dette igjen påvirker hvordan organisasjoner responderer på endring. 

– Jeg valgte «ripples» (ringvirkninger) som en metafor for å representere organisasjonskulturer. Forhåpentligvis vil de fremvoksende kulturelle endringene i samskaping spre seg og lede til ringvirkninger forbi den dominerende organisasjonskulturen og over på et samfunnsnivå, forteller hun. Manuela tror at samskapning kan bli integrert i alle former av sosialt liv. 

– Alle kan ta del i utforming av tjenester og systemer som har påvirkning på livene deres i en ny form for deltagende demokrati som verdsetter et mangfold av ringvirkningsparadigmer.

Doktorgradsavhandlingen “Transforming public organizations into co-designing culture. A study of capacity-building programs as learning ecosystems” er tilgjengelig elektronisk her.

Denne doktorgradavhandlingen er en del av AHOs forskningsgruppe for systemorientere design med støtte fra professor Birger Sevaldson og professor Andrew Morrison fra AHOs senter for designforskning. Manuela ønsker også å takke InWithForward og Chile's Laboratorio de Gobierno for deres generøse engasjement i dette forskningsprosjektet.