Navid Navid om å være arkitekt i Nord-Norge

Av: Vilde Malmberg Gimming 

– I mitt arbeid fokuserer jeg på arkitektur som verktøy for å få til god stedsutvikling. Vi samarbeider ofte med andre små og mellomstore kontorer, og legger stor vekt på inkluderende prosesser. Jeg elsker å arbeide konseptuelt og jobber en del med 1:1 bygging, samt design & build workshops.

Du har jobbet flere steder i verden, som Japan og Chile, før du bosatte deg i Nord-Norge. Hvilke muligheter gir arbeidet i nord, som man ikke får ved å jobbe i storbyen?

– Jeg vil si at man kan være mere «hands on» her oppe. I tillegg er det en stor variasjon i arbeidsoppgavene. Det er sjeldent at jeg kun sitter foran en pc og lager skjemaer og detaljtegninger. Derimot er det mye mer feltarbeid og ad-hoc problemløsning. I visse tilfeller trenger noen veiledning til å lage en god medvirkningsprosess, noen trenger å løse noe praktisk på en byggeplass, noen skal i gang med et større prosjekt og trenger hjelp til ledelse og noen som trenger skisser for å idémyldre. Du styrer i stor grad selv, hva slags arbeidsoppgaver du har, og det er en lav terskel for folk å «droppe in».

Mener du at flere arkitekter bør vende fokuset nordover? I så fall, hvorfor?

– Ja, absolutt. Det er store endringskrefter i spill og jeg tror den utviklingen og byggevirksomheten som vi ser i regionen, bare er starten på det som vil komme. Med andre ord vil det skje ganske mye fremover – som uten tvil vil nyte godt av arkitektens verktøykasse. Arkitektur er liksom ikke helt på agendaen enda. Derfor er jeg helt sikker på at hvis fremtidige arkitekter posisjonerer seg i Nord, så vil faget få en sterkere posisjon i samfunnet, i tillegg til at det vil være masse arbeid å utføre.

Hvilken rolle spiller din internasjonale kompetanse for arbeidet ditt i nord?

– Man ser ting på en annen måte – dvs. det viktige blikket utenfra ser kvaliteter og nye muligheter der hvor noen andre kun ser den samme gamle greia. Jeg opplever derfor det meste av arbeid forfriskende og utfordrende. Det tror jeg er en gjensidig greie.

Et tema som blir stadig viktigere for arkitekter å ha kunnskap om er klimaendringer, kanskje spesielt for arkitekter som jobber med nordligere forhold der effektene er tydeligere. Er dette noe som får stort fokus i din praksis?

– Jeg vil si i større og større grad. Klimaspørsmål og FN’s bærekraftsmål er ikke lenger bare noe ordspill som skal flettes inn i en salgspitch, samfunnsplaner og rapporter, men det må konkretiseres med tiltak. Jeg føler at vi nærmer oss det punktet hvor man kan peke på en reguleringsplan og bestemmelsene og si disse tingene her vil føre til noe bedre i motsetning til noe verre. Og vi snakker mer konkret om gjenbruk, hvordan man bygger, hvorfor, med hvilke materialer og ikke minst hvor. Det er bra. For meg handler disse spørsmålene om stedstilpasning og liksom essensen i hva som lager et godt utgangspunkt for god arkitektur.


Foto: Navid Navid

I tillegg til å drive din egen praksis med Studio NN, har du tidligere vært kommunearkitekt for Meløy kommune i Nordland. Kort forklart – hva gjør en kommunearkitekt?

– Jeg tror man får veldig forskjellige svar avhengig av hvem man spør. Men man fungerer i stor grad som en slags diplomat og en fasilitator. Som kommunearkitekt i en liten kommune som Meløy, hadde jeg mulighet til å påvirke på et politisk og strategisk plan, og legge bedre tilrette for at andre arkitekter ble involvert I ulike prosesser. Jeg kunne også bidra med konkrete løsninger og forslag til utforming av div kommunale byggeprosjekter og tiltak. Men det mest morsomme for meg var å jobbe med strakstiltak – dvs. litt mer sånn gerilja-aktig for å få på plass viktige og høyst nødvendige innslag med liten skala arkitektur rundt omkring. Jeg tror at en dyktig kommunearkitekt klarer å definere et tydelig utfordringsbilde og ut fra det prioritere hvordan ulike behov skal dekkes, og ikke minst av hvem. 

Hvordan skiller arbeidet i egen praksis seg fra arbeidet som kommunearkitekt?

– I min praksis er jeg på en måte min en egen lykkes smed. Jeg lager et løsningsforslag etter beste evne, sender ut forslaget og gjør eventuelle justeringer etter de tilbakemeldingene jeg får fra en oppdragsgiver. I fleste praksiser har man muligheten til å drøfte ting i et faglig kollegium før man gir fra seg en såkalt leveranse. I kommunen er kollegiumet og arbeidsprosessen noe annerledes. Det er veldig trivelig og alt det der, men det er ikke samme kultur for å jobbe tverrfaglig og kritikkbasert som vi er vant til fra utdanningen. Ofte er det ulike enheter som kun har sitt ansvarsområde å fokusere på, og de sitter liksom ikke sammen som i et studio. I de kommunene jeg har jobbet, diskuteres som regel endelig resultat og ikke så mye overordnet konsept og prosess. Og det er en annen hierarki som krever at man som arkitekt må tilpasse arbeidsmetoden deretter. Det kan være en hyggelig utfordring for begge parter. 

Føler du at du får brukt hele spekteret av din arkitekturkompetanse?

– Ja, uten tvil. Fra å formidle idéer, og utvikle konsepter, til å tegne, bygge og visualisere osv. Og man tilegner seg hele tiden ny erfaring og kompetanse. Til syvende og sist handler faget vårt om det romlige og hvordan å artikulere det. Det får du masse trening i – på godt og vondt.

Du ble ferdigutdannet fra AHO i 2013 - hvordan skiller arbeidslivet seg fra studietilværelsen? 

– Utenfor tegnesalen må man omsette de verktøyene man har og oversette kompetansen sin til et språk som gjør at du kan kommunisere med lekfolk og ikke-arkitekter. De som gjør det godt som arkitekter utenfor studietilværelsen, tror jeg er de som klarer å formidle kvaliteter og prosjekter på en jordnær og overbevisende måte, uten å bruke et akademisk eller vanskelig språk. Jeg tror ikke man kommer langt med å dekke over et dårlig prosjekt med fancy ord og uttrykk. Derimot er det mye å lære av å gå i dialog med «whoever» du jobber med og forsøke å lage felles mål og språk å jobbe etter. Men det mest utfordrende å holde fast på etter studietilværelsen, antar jeg må være den faglige nysgjerrigheten, de gode prosessene og den kreative drivkraften. Fordi ikke alle i arbeidslivet har lært å belønne og fakturere slikt i sine Excel-ark enda. Lønnsomhet fremfor faglig utvikling er derfor en reell utfordring.

Hva kan man forvente når man er ferdig utdannet på AHO?

– Uansett hva du velger karrieremessig, må du regne med å løse utfordringer hvor svaret ikke er opplagt, sammen med folk som ikke er lydhør og det krever en enorm innsats for å få til gode ting. Forvent at det alltid vil være en eller annen form for motstand i alle prosjekter og at ting tar forbannet lang tid. Om ting er for lett eller går for fort, da kan du spørre deg selv om du har havnet på feil sted. 

Jeg oppfordrer ferdigutdannede til å oppsøke situasjoner og steder som er faglig utfordrende og ubehagelige. Gjerne i en offentlig stilling i grisgrendte strøk. Og oppsøk verden – prøv og feil masse, da får du en økt forståelse av hva faget vårt kan være. Det tror jeg kalibrerer overgangen fra studietilværelsen til arbeidslivet ganske godt. Men husk at verktøykassa di fra AHO er unik og ruster deg til å kunne gjøre mye rart. Det er en flott gave. Utnytt det og feir alltid de små seierne.

Les mer om NN:
https://www.arkitektnytt.no/nyheter/i-fronten-for-fiskevaer


Foto: Navid Navid