AHO: Statsbudsjett til bekymring
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 gir mindre satsing på forskning, utdanning og internasjonalisering. – Det kan svekke vår innovasjonsevne og konkurransekraft, advarer rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning legger til grunn at vi trenger å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne for å gjøre Norge klar for omstillingen. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ser med bekymring på at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 i for liten grad støtter opp om langtidsplanens overordnede mål.
Statsbudsjettet for 2025 innebærer en redusert rammebevilgning for AHO. Dette skyldes blant annet utfasingen av Utdanningsløftet 2020 og tilbaketrekning av de studieplassene AHO fikk tildelt.
Det er også gjort reduksjoner i rammebevilgningen til AHO. Disse midlene tas vekk fordi regjeringen ønsker å omprioritere i det samlede budsjettforslaget. Kuttet gjør det vanskelig for AHO å opprettholde dagens nivå på både rekruttering og utdanning.
Dette er en tendens som har pågått over flere år og som langsomt innskrenker økonomien vår, understreker rektor ved AHO, Irene Alma Lønne.
– I stedet for kutt skulle vi veldig gjerne hatt mer kraft bak vårt arbeid med sirkularitet, transformasjon og gjenbruk i byggeindustrien. Vi skulle hatt muligheten til å styrke og utvide undervisning og forskning innen naturrestaurering, arealnøytralitet og ekstremvær-håndtering. Som er felt vi jobber intensivt med på landskapsarkitektur.
– Og våre designforskere bidrar med helt nødvendig innovasjon for å gjøre bærekraftsfremmende teknologi om til menneskevennlige verktøy.
– Jeg savner en forståelse for at investering i forskning og høyere utdanning er et kraftfullt verktøy. Vi er en helt essensiell sektor dersom Norges konkurranseevne og innovasjon skal styrkes slik at vi kan sette større fart på det kritisk nødvendige grønne skiftet, sier Irene Alma Lønne.
Ved første øyekast viser statsbudsjettet for 2025 en økning i rammebevilgningen til AHO. Men den er av teknisk karakter. Økningen skyldes først og fremst overføringen av 20 studieplasser i landskapsarkitektur fra Universitetet i Tromsø som utgjør 13,6 millioner kroner.
Når disse millionene trekkes fra, er den reelle økningen i bevilgningen kun på 1,74 prosent, noe som er betydelig lavere enn statens sats for lønnsjustering på 3,8 prosent. Den reelle nedgangen er dermed på 2,06 prosent.
Den nye finansieringsmodellen har også en negativ effekt på AHOs økonomi. På grunn av lavere fullføringsgrad og færre avlagte doktorgrader, vil høgskolen motta mindre penger. – Dette er en utfordring vi må adressere for å sikre at våre studenter fullfører sine studieløp og at vi opprettholder et høyt nivå av forskningsaktivitet, sier rektor Lønne.
På den positive siden har AHO en økning i studiepoengsproduksjonen i 2023 sammenlignet med 2022. Dette gir en viss kompensasjon gjennom den resultatbaserte uttellingen, som bruker disse tallene som grunnlag.
En overgangsordning er innført for studieplasser som ennå ikke har fått kandidatuttelling. Denne ordningen har en positiv effekt for 2025, da den kompenserer for den forventede kandidatuttellingen som ikke dekkes av det nye finansieringssystemet.
AHO er også skuffet over at det satses mindre på forskning og høyere utdanning generelt i statsbudsjettet for 2025. Det er også satt av vesentlig mindre penger til internasjonalisering og internasjonale samarbeidstiltak.
– Dette er bekymringsfullt, sier rektor Irene Lønne i en kommentar.
AHO vil fortsette å arbeide for å opprettholde høy kvalitet i utdannings- og forskningsaktivitetene våre, til tross for de økonomiske utfordringene høgskolen står overfor.
– Vi arbeider naturligvis med å få inn andre finansieringsmuligheter gjennom samarbeider, forskningssøknader og annen ekstern finansiering. Vi skal fortsette å jobbe for å sikre at våre studenter får den beste utdanningen og at våre forskere kan fortsette sitt viktige arbeid, sier Lønne.
Redusert rammebevilgning til AHO
Statsbudsjettet for 2025 innebærer en redusert rammebevilgning for AHO. Dette skyldes blant annet utfasingen av Utdanningsløftet 2020 og tilbaketrekning av de studieplassene AHO fikk tildelt. Det er også gjort reduksjoner i rammebevilgningen til AHO. Disse midlene tas vekk fordi regjeringen ønsker å omprioritere i det samlede budsjettforslaget. Kuttet gjør det vanskelig for AHO å opprettholde dagens nivå på både rekruttering og utdanning.
Dette er en tendens som har pågått over flere år og som langsomt innskrenker økonomien vår, understreker rektor ved AHO, Irene Alma Lønne.
– I stedet for kutt skulle vi veldig gjerne hatt mer kraft bak vårt arbeid med sirkularitet, transformasjon og gjenbruk i byggeindustrien. Vi skulle hatt muligheten til å styrke og utvide undervisning og forskning innen naturrestaurering, arealnøytralitet og ekstremvær-håndtering. Som er felt vi jobber intensivt med på landskapsarkitektur.
– Og våre designforskere bidrar med helt nødvendig innovasjon for å gjøre bærekraftsfremmende teknologi om til menneskevennlige verktøy.
– Jeg savner en forståelse for at investering i forskning og høyere utdanning er et kraftfullt verktøy. Vi er en helt essensiell sektor dersom Norges konkurranseevne og innovasjon skal styrkes slik at vi kan sette større fart på det kritisk nødvendige grønne skiftet, sier Irene Alma Lønne.
Slik er kuttene for AHO
Ved første øyekast viser statsbudsjettet for 2025 en økning i rammebevilgningen til AHO. Men den er av teknisk karakter. Økningen skyldes først og fremst overføringen av 20 studieplasser i landskapsarkitektur fra Universitetet i Tromsø som utgjør 13,6 millioner kroner.Når disse millionene trekkes fra, er den reelle økningen i bevilgningen kun på 1,74 prosent, noe som er betydelig lavere enn statens sats for lønnsjustering på 3,8 prosent. Den reelle nedgangen er dermed på 2,06 prosent.
Ny finansieringsmodell slår negativt ut
Den nye finansieringsmodellen har også en negativ effekt på AHOs økonomi. På grunn av lavere fullføringsgrad og færre avlagte doktorgrader, vil høgskolen motta mindre penger. – Dette er en utfordring vi må adressere for å sikre at våre studenter fullfører sine studieløp og at vi opprettholder et høyt nivå av forskningsaktivitet, sier rektor Lønne.
Økt studiepoengsproduksjon
På den positive siden har AHO en økning i studiepoengsproduksjonen i 2023 sammenlignet med 2022. Dette gir en viss kompensasjon gjennom den resultatbaserte uttellingen, som bruker disse tallene som grunnlag.En overgangsordning er innført for studieplasser som ennå ikke har fått kandidatuttelling. Denne ordningen har en positiv effekt for 2025, da den kompenserer for den forventede kandidatuttellingen som ikke dekkes av det nye finansieringssystemet.
Bekymringer for fremtiden
AHO er også skuffet over at det satses mindre på forskning og høyere utdanning generelt i statsbudsjettet for 2025. Det er også satt av vesentlig mindre penger til internasjonalisering og internasjonale samarbeidstiltak. – Dette er bekymringsfullt, sier rektor Irene Lønne i en kommentar.
AHO vil fortsette å arbeide for å opprettholde høy kvalitet i utdannings- og forskningsaktivitetene våre, til tross for de økonomiske utfordringene høgskolen står overfor.
– Vi arbeider naturligvis med å få inn andre finansieringsmuligheter gjennom samarbeider, forskningssøknader og annen ekstern finansiering. Vi skal fortsette å jobbe for å sikre at våre studenter får den beste utdanningen og at våre forskere kan fortsette sitt viktige arbeid, sier Lønne.