Å bo i den arkitektoniske konvolutten

Av ​Ane Liavaag Ellefsen

Sareh Saeidi er arkitekt, forsker og lærer. Hun er utdannet ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm og har jobbet som arkitekt i Iran i flere år. Hun har undervist ved Arkitektskolen i Aarhus og er for tiden assisterende professor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Sommeren 2020 tok hun doktorgraden sin ved AHO med avhandlingen "Inhabiting the architectural envelope. A Design-based Research on Redefining the Climatic and Atmospheric Performances of Architectural Envelop" 

Når Sareh blir spurt om hva doktorgradsoppgaven hennes handler om, sier hun at det mer eller mindre handler om å revurdere posisjonen til mellomrom i arkitektur gjennom å bygge konvolutter. 

Hun utforsker de tapte verdiene og stiller spørsmål ved hvorfor vi har mistet dem, da de faktisk var veldig funksjonelle. Hun har tidligere bodd i en leilighet fra sekstitallet i Stockholm som hadde et skap på kjøkkenet med to vifter på utsiden som gjorde det kaldt nok til å fungere som et ekstra kjøleskap.

– Vi har mistet disse superenkle løsningene, som også bidro til å redusere energiforbruket, sier hun. 


Sareh Sahedi tok sin doktorgrad ved AHO i juni 2020. Her er hun med instiuttleder for arkitektur Espen Surnevik og en medlem av bedømmelseskomiteen Halvor Ellefsen​.

Arkitektur som samarbeider med klimaet 

Sarehs interesse stammer fra stedet hun vokste opp, i Iran. Et land med arkitektoniske tradisjoner i takt med klimaet.

– Folk tror at Iran er som en ørken, og noen spør meg til og med om vi fortsatt rir på kameler. Da jeg var liten, på bilturer, hvis jeg var heldig, så jeg en kamel passere i ørkenen. Jeg har ikke sett noen siden, noe som er synd siden det indikerer miljøendringene Iran står overfor som andre steder på vår blå planet.

Iran har fem klimatiske regioner med store forskjeller når det gjelder klima og landskap, og derfor ulike arkitektoniske stiler. Den sentrale delen av Iran er varm og tørr, og dette er hovedsakelig hvor ørkenen er. Vesten har mye fjell, med kalde vintre og mye snø. Øst er et platå, nord er mildt og fuktig med mye skog, mens sør er varmt og svært fuktig. 

Tradisjonelt, spesielt innen boligarkitektur, har iranere møtt klima med skreddersydde designstrategier. I sør har de store vinduer som muliggjør kryssventilasjon; i de sentrale delene har de gårdsplasser som skjermer for ørkenenvinder, med små hager og fontener for å kjøle ned luften; dette innebygde mikroklimaet er nøkkelen til å gi komfortable levekår for innbyggerne. De hadde til og med naturlige air condition, hvor vinden ble fanget av vindfangere, kanalisert ned, passerte vannfontenen, avkjølt og deretter kanalisert inn i rommene.

– Jeg elsker den tradisjonelle arkitekturen i Iran. Det er veldig rikt og stemningsfullt for meg. Og det motsatte av det som hovedsakelig bygges der i dag.

Mellomrommene

Terskelen mellom utsiden og innsiden brukte å være en mulighet for at rommet kunne brukes annerledes. For eksempel hadde gamle hus i Norge en inngang som ikke var isolert, men skjermet, hvor du kunne ta av deg skoene, sette skiene dine og deretter tre inn i huset. Buffersoner av denne typen er ikke så vanlig å se i dagens bygningsdesign. For Sareh er fasaden ikke bare en vegg, og heller ikke todimensjonal.

– Det er en terskel der det å gå gjennom den både er viktig og komplementær til opplevelsen av innsiden og utsiden. 

Gjennom historien har folk konstruert og lært av erfaring: folkespråket. I stedet for å kjempe for kvadratmetere og effektivitet, skapte de komfortable boarealer som også hadde en viss fleksibilitet; igjen, som de halvisolerte tersklene i gamle norske hus som kunne brukes på forskjellige måter gjennom året.

– Hvis du for eksempel har en veranda som er designet for å på en eller annen måte bli stengt eller åpnet, kan du bruke den annerledes gjennom året. Om vinteren kan du lukke den og bruke den som utvidet lagringsplass, og om sommeren kan du åpne den for å nyte frisk luft og sol. Dette høres kanskje ut som et forenklet og funksjonelt eksempel, men det jeg prøver å gjøre, er å ta til orde for denne tankegangen. Det vi trenger mer enn noen gang nå, er måter arkitekturen kan hjelpe oss med å koble oss til klimaets naturlige sykluser og rytme og til plante- og dyreverdenen. Jeg tror at dette kan bidra til å bygge en kollektiv omsorg for den naturlige verden, noe som er et presserende behov i dagens globale klima og økologiske krise. Det vil være en langsom endring, men fullt mulig, sier Sareh.

– Vi må sette igjen litt plass for å tillate ulike levemåter i et rom, vi må gi nok fleksibilitet i rommet slik at det kan tilpasse seg innbyggernes behov over tid.
 

Ikke en funksjonalist 

Sareh sier at noen aspekter av forskningen hennes kan innebære en holdning om at “dette er måten, og den eneste måten, å gjøre arkitektur på”, som i funksjonalistisk arkitektur, hvor du har et hovedmål som overskygger alt annet – form følger funksjon. Hun innrømmer at noen deler av oppgaven hennes kan antyde det, men hun ville ikke kalle seg funksjonal i det hele tatt.

– Funksjonalistisk arkitektur er redusert til ren funksjon. Min personlige interesse ligger heller i atmosfærene og poetikken i arkitekturen, og det er for meg utenfor, eller ideelt utfyllende, bygningens funksjon.

Rom for atmosfærer 

Arkitekter kan skape forhold hvor en viss atmosfære kan oppstå, men hvordan atmosfæren skjer senere i rommet, er utenfor arkitektenes hender. Du kan ha et fantastisk rom med et herlig filtrert morgenlys gjennom av en åpning i veggen – konvolutten. Dette er noe arkitekter kan gjøre, men atmosfæren avhenger også av mange andre ting. 

For det første er lys forskjellig i ulike årstider, fra dag til dag, og gjennom dagen, og derfor vil du aldri ha en konstant atmosfære. For det andre avhenger atmosfærer av hvordan folk bruker rommet – dersom to personer krangler i det vakreste og mest poetiske rom, vil det ikke føles som et hyggelig og behagelig sted i det hele tatt. Derimot, hvis en person sitter og lytter til fuglene eller musikk med en kopp kaffe og kanskje leser en bok tidlig på morgenen, vil det samme rommet ha en helt annen atmosfære. Atmosfærer er et vanskelig tema på grunn av røttene i subjektivitet og fenomenologi, som jeg tror er faglig understudert innenfor arkitekturfeltet.

Saeidi, S. (2020). Taxonomy of architectural Envelope. In Inhabiting the architectural envelope: A design-based research on redefining the climatic and atmospheric performances of architectural envelope. The Oslo School of Architecture and Design. 

Taksonomi av konvolutter 

I avhandlingen skiller Sareh på forskjellige typer fasader, eller konvolutter, gjennom en konvoluttaksonomi basert på eksempler på historiske og moderne bygg.

– Jeg kategoriserte de eksisterende tilnærmingene til å designe bygningskonvolutter i tre deler. To av disse tilnærmingene er i motsatte ender, og den tredje er plassert et sted mellom disse to - kanskje du kan si midt mellom.

Nå, derimot, ser hun annerledes på det. Gjennom studiet av taksonomi lærte hun at det å analysere en bygning som helt lukket eller helt åpen er ganske vanskelig – fordi ulike forhold mellom designene kunne tolkes annerledes.

– Jeg ser ikke lenger de to endene som konkrete ender; de er mer som en gradient for meg nå. De to tilnærmingene representerer, som presentert i avhandlingen min, på den ene siden å bygge fasader som er mest lukkede – som designene jeg kritiserte for å skjerme bygningen fra utsiden, og deretter legge konvolutten med mekaniske systemer for å gi bokomfort. Og på den andre siden, å bygge fasader som har en porøs struktur, slik at det ytre miljøet (for eksempel været eller bygningens umiddelbare ytre) kan påvirke konvoluttens bebodde plass direkte. Nå er det alt mellom disse to endene som tiltrekker meg og er et område jeg vil utforske videre.

Sareh håper at avhandlingen hennes får studenter og kollegaer til å spørre seg selv hvordan de kan se på utformingen av bygningskonvoluttene litt annerledes, utover dagens arkitekturpraksis. Hun håper også at forskningen kan provoserer frem nok spørsmål til at forskere kan ta opp og utvikle temaet videre. 


Saeidi, S. (2020). Approaches to Architectural Envelopes.