En ny konseptualisering av tre

Av Ane Liavaag Ellefsen

Marcin Wojcik er arkitekt, forsker og lærer med over 20 års yrkeserfaring. Han er foreleser på Arkitekturskolen ved TU Dublin, hvor han underviser på bachelor- og masternivå. Hans faglige og profesjonelle interesser inkluderer beregningsdesign, digital fabrikasjon og materialsentrert design. Han har en mastergrad i avanserte studier fra ETH Zürich (2004) med spesialisering i Computer Aided Architectural Design, og en mastergrad i arkitektur fra Szczecin University of Technology (1996).

Marcin er opprinnelig fra Polen, men har siden 2002 bodd i utlandet: først i Sveits og deretter i Irland og Norge. Han har jobbet både i praksis og akademia. Han var stipendiat ved AHO mellom 2012 og 2016, og i dag er han foreleser ved Arkitekturskolen ved TU Dublin.

Materialsentrert design

Doktorgraden ved AHO er relatert til forskning på krumlinjeformede tømmerstrukturer. Temaet matcher hans interesse og spesialisering innen teknologi.

– Utgangspunktet for doktorgraden min var et spørsmål om hvorfor utvikling innen tømmerteknologi ikke alltid fører til mer energi- og materialeffektive konstruksjoner? For å svare på dette spørsmålet måtte jeg se på de kulturelle og teoretiske sammenhengene med arkitektonisk design. Jeg foreslo en "re-framing" av trekonstruksjon basert på en ny metode for design som jeg kalte «materialsentrert design», forteller han. 

Denne metoden er knyttet til bestemte materialegenskaper og -atferd, og dette brukes som viktige designfaktorer. Et av de primære designmålene er utnyttelse og fremheving av disse egenskapene. I de første årene av doktorgradsarbeidet hadde han illustrert denne tilnærmingen med forskjellige materialeksperimenter som senere ble en base for teoretisering.

– Hovedmotivasjonen var å undersøke paradokset som jeg la merke til tidlig i forskningen: teknologisk utvikling innen designmetoder og tømmerproduksjon leverer ofte løsninger som bruker mer energi eller produserer mer avfall enn noen lavteknologiske metoder. Oppgavens endelige mål var å orientere arkitekturen mot bærekraftige konstruksjonsmetoder ved å revurdere forholdet mellom digital teknologi og materialitet i design med tre. Avhandlingen min foreslår at digital teknologi har potensial til å tilgjengeliggjøre ulike latente og håndgripelige potensialer i materialet som kan levere designløsninger med lavere miljøpåvirkning, sier han. 
 

Bærekraftige konstruksjonsmetoder

Marcins avhandling er et viktig bidrag til arkitektur- og designteori. Oppgaven foreslår en ny konseptualisering av tre, hvor det ikke lenger blir sett på som et "passivt materiale", men heller hvor dens individuelle egenskaper og atferd aktivt deltar i de generative prosessene.

– Det er mulig å bruke ulike elementer i oppgaven i mitt daglige virke. I den mest generelle forstand endret det min forståelse av arkitektonisk design. Etter å ha fullført oppgaven inkluderer jeg det material-sentrerte perspektivet i å løse designproblemer. Dette påvirker både min undervisning og designtenking. Det er også mulig å bruke oppgavens rammeverk for min videre forskning, både innen digital teknologi og designteori. På et mer direkte nivå kan jeg bruke materialeksperimentene som ble gjort tidlig i oppgavens utvikling som utgangspunkt for ulike teknologiske ideer som leverer produkter med minimal miljøpåvirkning, forteller han. 

Marcin er nå tilbake til foreleserstillingen ved TU Dublin. Sammen med kolleger og partnere ser han etter forskningstilskudd som gir rom for tverrfaglige og langsiktige prosjekter.

Avhandlingen "Reframing wood construction. Innovation in architecture through activating material properties with the use of digital technology" er tilgjengelig her.