Med plantelaboratoriet utenfor vestveggen på AHO, vil Institutt for landskapsarkitektur undersøke hvilke staudeplanter som trives med lite vedlikehold og stell i røffe, urbane strøk.
Foto: AHO
Høster kunnskap om bystauder i Maridalsveien
AHOs fem plantebed i Maridalsveien 29 inneholder et plantelaboratorium. Det skal gi kunnskap om hvordan stauder har det i tunge, urbane miljøer.
Det er bare blitt frodigere og frodigere langs AHOs fasade mot Maridalsveien 29 etter at Institutt for landskapsarkitektur etablerte plantelaboratorium i vestveggen fra høsten 2022.
Målet med plantebedene er å finne ut hvilke arter og sammensetninger som kan vokse og trives med minimal skjøtsel i et urbant og forurenset miljø.
Elisabeth Ulrika Sjødahl, førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur, forklarer:
– Offentlige grøntområder reduseres ofte til gressplen og trær fordi man ikke har råd til vanlig pleie av området. Vi prøver å vise at man kan ha blomster og andre frodige planter i tilnærmet vedlikeholdsfrie bed.
Se flere bilder nederst i saken.
Plantebedene i Maridalsveien har blomstring fra tidlig vår til sen høst og noen vintergrønne planter. Til nå har rundt 80 prosent av det som ble plantet i 2022 klart seg gjennom både tørkeperioder og vått ekstremvær i to vekstsesonger. Det eneste stellet bedene har fått er luking fra tid til annen.
Det er fem bed langs veien. I de fire første bedene er det plantet naturnære, artsrike og tørketålende staudeblandinger. Her har studentene testet forskjellige prinsipper for beplantning for å redusere at det begynner å vokse ugress. Målsetningen er å finne blandinger som har høy vitalitet, motstandsdyktighet og lang levetid. Det er også meningen at plantene her ikke skal kreve mye vedlikehold og skjøtsel samtidig som de har stor estetisk verdi i en urban kontekst.
Bruk av stedegne arter er viktig av mange grunner, forklarer Sjødahl:
– Importerte planter gir ofte negative virkninger i tillegg til lang transport og stort klimaavtrykk. Visse stedegne arter er også i ferd med å forsvinne. Vi ønsker å bidra til at arter bevares og at man fortsetter å dyrke dem fram.
– I bedene med grus har plantene klart seg best. Det kan være fordi dekkmaterialet har påvirket pH-verdien i jorden, men vi vet ikke hvorfor ennå, sier Sjødahl.
Nå skal snart studentene samle inn fakta og funn og sammenligne dem med fjorårets høstsesong. Da får de informasjon om hvilke arter som har overlevd og hvilke som har trivdes best.
Plantebedene i Maridalsveien har også en sosial funksjon. Kollektivreisende titter i bedene og leser på informasjonsboksene mens de venter på bussen. Barn stopper for å plukke en blomst eller to, og folk kommer i prat.
Stedegne arter er ikke alltid så lett å finne på plantesentere og planteskoler. Her er seks tips til frøsanking:
1) Høst frø når planten har blomstret ut og frøene er tørre. Sank inn minst 30 frø.
2) Legg frøene i noe som puster og slipper igjennom fukt, en papirkonvolutt eller et kaffefilter.
3) Skriv på konvolutten hvilken plante det er frø fra. Frø ligner hverandre veldig.
4) Oppbevar frøene tørt.
5) Legg frøene i fryseren eller ut i kuldegrader en omgang i lagringsperioden så de «skjønner» at de vært igjennom en vinter og at det er på tide å gro en gang etter nyttår.
6) Hvis du vil ha flere blomster som blomstrer på ulike tidspunkt, noter deg hva som blomstrer til hvilke tider i nærområdet ditt og høst frø fra flere av disse platene.
Det er studenter på første og andre år landskapsarkitektur pluss lærerne Silje Kolltveit, Kjersti Bjerke, Elisabeth Sjødahl, Jan Bernigeroth og Erik Munkebye som har stått for planting, testing og stell. Verkstedet på skolen ved Roald Jenssen har bistått med tilrettelegging og materialer.
Målet med plantebedene er å finne ut hvilke arter og sammensetninger som kan vokse og trives med minimal skjøtsel i et urbant og forurenset miljø.
Elisabeth Ulrika Sjødahl, førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur, forklarer:
– Offentlige grøntområder reduseres ofte til gressplen og trær fordi man ikke har råd til vanlig pleie av området. Vi prøver å vise at man kan ha blomster og andre frodige planter i tilnærmet vedlikeholdsfrie bed.
Se flere bilder nederst i saken.
Har overlevd ekstremvær
Plantebedene i Maridalsveien har blomstring fra tidlig vår til sen høst og noen vintergrønne planter. Til nå har rundt 80 prosent av det som ble plantet i 2022 klart seg gjennom både tørkeperioder og vått ekstremvær i to vekstsesonger. Det eneste stellet bedene har fått er luking fra tid til annen.Det er fem bed langs veien. I de fire første bedene er det plantet naturnære, artsrike og tørketålende staudeblandinger. Her har studentene testet forskjellige prinsipper for beplantning for å redusere at det begynner å vokse ugress. Målsetningen er å finne blandinger som har høy vitalitet, motstandsdyktighet og lang levetid. Det er også meningen at plantene her ikke skal kreve mye vedlikehold og skjøtsel samtidig som de har stor estetisk verdi i en urban kontekst.
Viktig med stedegne arter
I det siste bedet mot nord er det plantet stedegne arter, det vil si planter som opprinnelig vokser i Oslo-området. Disse hører ikke hjemme i et urbant miljø, og det som testes i dette bedet er hvilke naturvekster som klarer seg midt i byen.Bruk av stedegne arter er viktig av mange grunner, forklarer Sjødahl:
– Importerte planter gir ofte negative virkninger i tillegg til lang transport og stort klimaavtrykk. Visse stedegne arter er også i ferd med å forsvinne. Vi ønsker å bidra til at arter bevares og at man fortsetter å dyrke dem fram.
Grus er best jordekke
En annen del av prosjektet er å finne ut hvilke jorddekker som er best egnet. Det nordligste bedet har naturlig jorddekke, det andre har knust østers fra Oslofjorden og de tre nederste bedene har henholdsvis knust rødt tegl, grov pukk og rundslepet elvegrus. Plantene har oppført seg forskjellig fra bed til bed.– I bedene med grus har plantene klart seg best. Det kan være fordi dekkmaterialet har påvirket pH-verdien i jorden, men vi vet ikke hvorfor ennå, sier Sjødahl.
Nå skal snart studentene samle inn fakta og funn og sammenligne dem med fjorårets høstsesong. Da får de informasjon om hvilke arter som har overlevd og hvilke som har trivdes best.
Plantebedene i Maridalsveien har også en sosial funksjon. Kollektivreisende titter i bedene og leser på informasjonsboksene mens de venter på bussen. Barn stopper for å plukke en blomst eller to, og folk kommer i prat.
Sank dine egne frø
Stedegne arter er ikke alltid så lett å finne på plantesentere og planteskoler. Her er seks tips til frøsanking:1) Høst frø når planten har blomstret ut og frøene er tørre. Sank inn minst 30 frø.
2) Legg frøene i noe som puster og slipper igjennom fukt, en papirkonvolutt eller et kaffefilter.
3) Skriv på konvolutten hvilken plante det er frø fra. Frø ligner hverandre veldig.
4) Oppbevar frøene tørt.
5) Legg frøene i fryseren eller ut i kuldegrader en omgang i lagringsperioden så de «skjønner» at de vært igjennom en vinter og at det er på tide å gro en gang etter nyttår.
6) Hvis du vil ha flere blomster som blomstrer på ulike tidspunkt, noter deg hva som blomstrer til hvilke tider i nærområdet ditt og høst frø fra flere av disse platene.
Det er studenter på første og andre år landskapsarkitektur pluss lærerne Silje Kolltveit, Kjersti Bjerke, Elisabeth Sjødahl, Jan Bernigeroth og Erik Munkebye som har stått for planting, testing og stell. Verkstedet på skolen ved Roald Jenssen har bistått med tilrettelegging og materialer.