Intervju med landskapsarkitekt Nuno Almeida

Han har lang erfaring innen landskapsarkitektur, og har jobbet på mange ulike kontor i utlandet, men også i Norge. Som underviser på grunnkurs i landskapsarkitektur snakker han om viktigheten rundt utdanningen, og presiserer hvilke muligheter man har som ferdigutdannet landskapsarkitekt. 

Av Tomine Haaland Furelid

Hvor er du utdannet, og hvilke erfaringer har du?

– Jeg studerte landskapsarkitektur i Portugal, ved Universidade de Évora. I den tiden, hadde vi bare to skoler vi kunne velge: Lisboa som var mer knyttet mot landbruk og tekniske fag, mens Évora var mer kjent grunnet en mer kunstnerisk tilnærming til landskapet. Når jeg var på siste året, fikk jeg en invitasjon fra en lærer om å flytte til Lisboa og jobbe hos NPK: Arquitectos paisagistas associados.

Jeg lærte mye i kurset, men jeg føler at de ti årene jeg jobbet hos NPK var egentlig min grunnutdanning. Vi jobbet med utrolig mange spennende prosjekter og mange flinke arkitekter. I starten av 2000 ble det lagt en stor investering i nye parker, byutviklingsprosjekter og flere konkurranser i Portugal. Det var en veldig spennende tid å jobbe som landskapsarkitekt, og hvor jeg utviklet min faglige kompetanse gjennom mange ulike prosjekter.
 
Igjennom disse ti årene, jobbet jeg parallelt med flere arkitektvenner i mange ulike konkurranser. Dette var en fantastisk mulighet for å teste kunnskapen jeg fikk fra kontoret gjennom mine egne prosjekter. Vi fikk mange gode resultater og i 2007 vant jeg premie for beste unge portugisiske landskapsarkitekt sammen med Lilia Coelho.

Etter ti år i Portugal og mange interessante prosjekter, trengte vi en ny utfordring i livet og flyttet til Norge. I 2012 flyttet vi til Bergen hvor jeg jobbet hos Arkitektgruppen Cubus. Utrolig interessant kontor, med mange flinke og inspirerende folk som Axel Sømme og Maria Molden. Jeg lærte mye om norsk kultur og norsk landskap og ble kjent med vestkysten igjennom flere prosjekter fra Stavanger til Mo i Rana. 

I 2015 flyttet vi til Oslo og der jobbet jeg i flere kontorer som Dronninga Landskap med Rainer Stange og Ragnhild Momrak, Pir II med Christine Gjermø, SLA med Stig L. Andersson, og Rasmus Astrup, og nå jobber jeg hos Bjørbekk & Lindheim hvor jeg traff et veldig dyktig og erfarent team med Jostein Bjørbekk, Line Nordbye og Svein Erik Bergem, blant mange andre.

Jeg har lært mye av ulike prosjekter gjennom alle disse årene, men det har vært spesielt viktig å samarbeide med så mange inspirerende folk, med så mye kunnskap, og med forskjellig bakgrunn.

Hvorfor ville du selv bli landskapsarkitekt?

– I utgangspunktet var det arkitektur jeg ville studere. Etter jeg var ferdig på videregående visste jeg ikke så mye om hva landskapsarkitektur var. Da jeg kom inn på landskapsarkitektur på 1. året ved universitet, begynte jeg å forstå mer av innholdet i kurset og de ulike fagene, og bestemte meg å fortsette med utdanning i landskapsarkitektur. Jeg ble veldig fascinert av å jobbe med det offentlig rom, natur og levende materialer. 

Hva mener du er unikt med landskapsutdanningen på AHO? 

– Jeg synes fellesgraden i landskapsarkitektur mellom AHO og UiT er veldig spesielt, og en utrolig spennende mulighet for studentene. De første tre årene er i Oslo på grunnkurs i et veldig spennende fagmiljø sammen med arkitektur og design, hvor studentene får tilgang til en mer kunstneristisk tilnærming av landskapet, og lærer seg grunnleggende kunnskap om form, materialitet, systemer og urbanisme.

De to siste årene får studentene mulighet til å reise til Tromsø for å lære om subarktiske landskap, og alle problemstillingene knyttet til natur, arkitektur, økologi og sosiologi, blant flere. Dette er en fantastisk utdanning som ikke eksisterer på så mange andre skoler i verden. 

Når du var med å undervise ved oppstart av fellesgraden, hvilke forventninger hadde du til studie og studentene? Hvilken retning trodde du det kom til å gå, kontra hvordan det har spilt ut?

– Det er veldig spesielt å starte en grunnutdanning i landskapsarkitektur og skape et helt nytt kurs som ikke finnes. Dette gir også en stor frihet og ansvar for å teste ulike metoder og oppgaver for å få frem det beste i studentene. Jeg synes det er kjempeinteressant når vi lager de ulike oppgavene, som i starten er bare ett A4-ark med noen ord, og etter noen måneder ser vi resultat igjennom så mange spennende og kreative tolkninger av våre første idéer. Jeg blir alltid veldig imponert av nivået for presentasjoner og måten studentene utvikler seg gjennom 2. året. 

Hvorfor ville du i utgangspunktet undervise på AHO?

– For meg var det idéen om å være med i starten av en ny utdanning i landskapsarkitektur i Oslo, men også å få muligheten til å jobbe med mange dyktige kollegaer for å skape et nytt program, utvikle metoder, oppgaver, workshops, og bidra til å utvikle fagmiljøet i Norge. Det var også veldig viktig for meg å jobbe i et mer internasjonalt team. På Instituttet for urbanisme og landskap ved AHO har vi lærere fra forskjellige land med veldig ulik bakgrunn og erfaringer som for eksempel, Danmark, Sverige, Tyskland, Spania, Italia, Colombia, Nederland, Frankrike, Canada, osv... Dette synes jeg var veldig spennende og helt avgjørende i min beslutning om å undervise på landskap.

Hvordan er det å praktisere som landskapsarkitekt ved siden av å undervise?

– Jeg synes det er fint å dele tiden mellom kontoret og undervisning. På kontoret har vi mulighet til å jobbe aktivt med faget vårt, utvikle prosjekter, være med i konkurranser og samarbeide med mange dyktige arkitekter, designer, ingeniører, økologer, sosiologer, osv... Det er viktig å ha erfaring fra arbeidslivet, og være bevisst på utfordringer og potensialer i ulike prosesser.
Samtidig er det veldig spennende å undervise siden vi får mulighet til å jobbe tett med studentene, og hjelpe dem i utvikling av sine kompetanser. Vi får muligheten til å være mer visjonær gjennom de ulike temaer og oppgaver vi jobber med i kurset, og får muligheten til å være en del av et utrolig spennende akademisk miljø hvor det skjer så mye interessant hver eneste dag.

Hva er det beste med å undervise på grunnkurs for landskapsmasteren?

– Jeg underviser spesielt på 2. året, sammen med Elisabeth Sødahl som er kursansvarlig. Det er så spennende å se utviklingen til studentene gjennom et år hvor vi øker både skala og kompleksitet i oppgavene. Det er ofte en vanskelig overgang fra 1. året, men alltid fascinerende å se presentasjoner i slutten av semesteret hvor studentene klarer å forklare og argumentere for sine prosjekter på en veldig profesjonell måte, med grunnleggende forståelse av landskapet og med de ulike natur-systemer, forståelse av forskjellige problemstillinger og potensialer med fokus på kreative natur-baserte løsninger. 

Etter 4 år som lærer på AHO, har du lært noe av studentene?

– Jeg føler at jeg lærer noe fra studentene hver dag. Enten måten de ser landskapet på, måten de samarbeider med hverandre eller måten de bruker digitale verktøy. Nivået er så overaskende høyt, og det skaper også en stor forventning mot oss som lærere, og det er veldig lærerikt. Jeg ser også at hvert år med nye studenter er så varierende. Hver gruppe er satt sammen av ulike mennesker med ulik bakgrunn, og skaper derav sin egen dynamikk, kompetanser og styrker.

Hva er din undervisningsfilosofi? 

– Jeg synes det er viktig å lære studentene ulike metoder og gi dem en slags verktøykasse som kan hjelpe dem til å bli mer trygg gjennom designprosessen. Noen ganger kan det være mye enklere at vi gir dem svaret på et problem eller tegner ferdig en utfordring, som for oss er veldig enkelt, men for studentene ser det utrolig komplisert ut. Jeg synes det er mye mer konstruktivt å støtte studentene gjennom de ulike prosesser, vise ulike alternativer, forklare mulige konsekvenser, men gi studentene mulighet til å tenke selv og skape sine egne konklusjoner. Jeg liker å stille spørsmålet «hvorfor» rundt studentenes arbeid for at de selv skal begynne å tenke gjennom hvorfor de gjør det de gjør, og at dette er med på å danne en bevisst holdning til deres eget arbeid.
Det er veldig viktig å forstå kompleksiteten i en designprosess og hvordan de kan utvikle prosjektet i ulike faser (analyse, vurdere problemstillinger, ulike scenarioer og visjoner, konseptet, form, materialitet, representasjon, osv …)

Hvilke muligheter har man som ferdigutdannet landskapsarkitekt? 

– Med utdanning i landskapsarkitektur kan vi jobbe med mange forskjellige typer oppdrag, skalaer og tematikker. Vi kan jobbe med prosjekter som hager, gater, parker, barnehager, skoler, osv… i ulike faser som konseptutvikling til detaljprosjektering. Vi kan jobbe i store prosjekter som regional planlegging, byplanlegging eller reguleringsfaser.

Vi kan jobbe mer praktisk som anleggsgartner eller i planteskoler, vi kan jobbe på et kontor eller i kommunen/staten, vi kan også jobbe med forskning innen ulike tematikker som økologi, overvann, plantebruk, medvirkning, osv… I konklusjon, det er et veldig bredt fag som har mange muligheter for arbeidslivet.

Hva ville du sagt til usikre studenter som vurderer å søke på landskapsmasteren ved AHO?

– Landskapsarkitektur er et viktig yrke som har vært ukjent eller undervurdert i mange år. Vi ser nå at samfunnet og politikerne blir mer og mer bevisst på miljø-aspektet av byutvikling, med stort fokus på temaer som klimaendring, overvannshåndtering, biologisk mangfold, bærekraftig utvikling, medvirkning, CO2-utslipp, offentlige byrom, osv...

Før var arkitektur og bebyggelser helt sentralt i byutviklings-prosess, men det har skjedd en endring gjennom de siste 10 år som gir landskapsarkitektur en viktigere rolle i lokal og regional planlegging og setter faget i en ny sentral posisjon for fremtiden.
Det som er så spesielt med kurset på AHO er at når vi har muligheten å planlegge en helt nyt kurs med dagens premisser, klarer vi å være mer forberedt på de utfordringer som kommer fremover. Jeg føler at hver student blir et svar på det samfunnet etterspør hver dag.