fbpx Tre ting dagens ledere kan lære av Hans Nielsen Hauge | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

Tre ting dagens ledere kan lære av Hans Nielsen Hauge

- Vi kan gjøre dagens verdikjeder mer effektive ved å unngå sløseri og bruke ressursene på en bærekraftig måte, skriver Monika Hestad og Truls Liland. Bildet viser Haugianerne, malt av Adolph Tiedemand. Foto -Nasjonalmuseet/ Jacques Lathion,

Tre ting dagens ledere kan lære av Hans Nielsen Hauge

DEBATT: Bedrifter står i endring. Hele tiden. Kan en norsk gründer inspirere til nødvendig omstilling – akkurat 200 år etter sin død?

Tekst: Monika Hestad, professor II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og daglig leder i Brand Valley. Truls Liland, stipendiat og høgskolelektor ved Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.

OMSTILLING: Næringslivet må stadig omstille seg for å overleve. Store endringer må gjøres samtidig, på tvers av bransjer. 

Digitalisering og kunstig intelligens er eksempler på teknologiske endringsdrivere. Større virksomheter må følge opp arbeidsforhold hos underleverandører. EU har satt i gang en rekke tiltak for en sirkulær omstilling av samfunnet, med tjenestebaserte forretningsmodeller som i mindre grad er avhengige av råvarer. En krevende geopolitisk situasjon utfordrer etablerte verdikjeder.

Hvor kan vi finne inspirasjon til å mestre nødvendig omstilling? Dagens endringsledere kan hente lærdom fra tankesettet til Norges første sosiale entreprenør: Hans Nielsen Hauge (1771–1824).

Mange norske bedriftsledere, kanskje spesielt på Nord-Vestlandet, har gjennom historien latt seg påvirke av Hauge.

Les også: Dyrk mulighetene du ikke planla for


Spor etter tenkning

Det er fortsatt spor etter hans tenkning nesten to hundre år etter hans død. Hauge var en religiøs og sosial reformist, og var med på å skape det moderne Norge. Han gikk på tvers av Norge, startet virksomheter over hele landet og fikk etter hvert en stor følgerskare.

Bevegelsen hans kan sees på som en norsk versjon av en internasjonal puritansk bevegelse som ofte bestod av driftige og nøysomme mennesker som bidro positivt til nærings- og samfunnsutvikling i Europa og USA på 1800-tallet.

Hauge var selv gründer og bidro til å starte eller revitalisere over 30 virksomheter, samt inspirerte starten på mange flere. Historien hans er dypt fascinerende. Vi vil her løfte frem tre lærdommer til inspirasjon.

Les ogsåSjøsetter designsamarbeid med koreansk forskningsinstitutt


1) En bedrift er opprettet med en hensikt

En viktig del av motivasjonen til Hauge for å starte bedrifter, var å skape arbeidsplasser og redusere fattigdom. Som leder så han den enkelte medarbeider, og utviklet virksomheter med en tydelig sosial profil. Kanskje var han Norges første moderne sosiale entreprenør.

At bedrifter skal ha «en hensikt» handler ganske enkelt om å vite hvorfor man driver virksomhet, utover det å tjene penger. 

Bedrifter må ha overskudd, men ofte har gründere en målsetning utover dette. En tydelig samfunnsbyggende rolle kan både styrke medarbeidernes motivasjon og møte kravene til bærekraftig drift i tiden som kommer.


2) Sosial velferd for alle

Gode sosiale ordninger for de ansatte er et viktig prinsipp for virksomhetene som lot seg inspirere av Hauge. 

Ole Andreas Devold (1827–1892), som startet klesprodusenten Devold of Norway, sørget eksempel for boliger til sine ansatte. Han etablerte også sykehus, kirke og landhandel. Det skapte positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Bedrifter må i dag gi større oppmerksomhet til alle deler av verdikjeden – inklusiv hvordan leverandører behandler omgivelsene sine. Åpenhetsloven som ble innført i Norge i 2021, pålegger selskaper å gjøre grundige vurderinger av sine forretningspartnere og leverandørkjeder.


3) Tilrettelegge for gjenskaping og unngå sløsing

Nord-Vestregionen i Norge har rykte på seg for å være gode næringsdrivende. Det handler blant annet om å være forsiktig med de ressursene vi har til rådighet. 

På 1800-tallet var det uaktuelt å sløse med ressurser. Hauge bidro blant annet til gjenbruk ved at gamle kluter og filler ble brukt til papirproduksjon. Denne tankegangen er hva man i dag forstår som sirkulær økonomi. 

Det handler om å legge til rette for at materialer gjenskapes, en bevissthet rundt bruk og hvordan man unngår avfall og forurensing i alle ledd.

Vi kan gjøre dagens verdikjeder mer effektive ved å unngå sløseri og bruke ressursene på en bærekraftig måte. 

I stedet for å dumpe stein fra gruver på sjøen, blir stein omgjort til mineraler som jordbruket trenger. Rester fra Slettvolls møbelproduksjon blir material til bedriften Kaape. Innenfor matproduksjon jobbes det med å ikke la noe gå til spille. Ofte finner vi gode bærekraftige løsninger i samarbeid med andre.

For å lykkes med omstillingene vi står overfor, trenger vi empatiske og sosialt beviste ledere. Ledere med en klar og samfunnsbyggende hensikt for sine virksomheter som forvalter ressurser på en klok og bærekraftig måte. 

Som vi har sett kan Hauges prinsipper for lederskap være til inspirasjon her.


Referanse: 

Artikkelen er publisert som synspunkt i nettutgaven av Dagens Perspektiv 17. september 2024
 

Vi hører gjerne hva du synes: 

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no