Master

Ved å ta en videreutdanningsmaster i urbanisme styrker studentene sin faglige kunnskap, de får ny og oppdatert kompetanse i fagfeltets forsknings- og utviklingsarbeid, og de blir en del av et unikt fagfellesskap. Studentene lærer om byplanhistorie og nyere byteori, og om utfordringer, teorier og løsninger knyttet til urbanisering, byutvikling og bærekraft.

Videreutdanningsmaster i urbanisme er en erfaringsbasert master som kobler praksiskompetanse og teoretisk kunnskap. Studiet fører fram til graden ”Erfaringsbasert master i urbanisme”.

Masterstudiet skal:

- styrke studentenes faglige kompetanse
- øke studentenes formelle kompetanse
- bidra til faglig oppdatering og gjøre studentene kjent med forskningsfronten i urbanisme
- styrke studentenes kompetanse i forsknings- og utviklingsarbeid
- og gjøre studentene bedre rustet til å delta i faglige og offentlige debatter

Faglig innhold

Videreutdanningsmaster i urbanisme tilbyr teoretisk fordypning og gir en faglig verktøykasse. Studiets innhold reflekterer en bred og tverrfaglig holdning til byutvikling og gir innsikt i urbanisme som kunnskapsfelt, forankret i fagtradisjonene ved AHO. Undervisningen er forskningsbasert og tilbyr aktuell og oppdatert kunnskap. Konkret gir dette seg utslag i tre ambisjoner:

1. Aktivt møte samtidens utfordringer og ligge i front i kunnskapsfeltet.
2. Bidra med byteori, håndfaste innspill og kritiske refleksjoner som gjør studentene bedre rustet til å håndtere utfordringer og komplekse spørsmål i sin daglige praksis.
3. Skape en sterk, faglig diskusjonsarena som trekker på studentenes kompetanse og bygger faglige nettverk.

Studiet vektlegger sammenhenger mellom fysiske omgivelser og samfunn, og omfatter emner som by- og byplanhistorie, byforming, tverrfaglig byteori, posisjoner og teorier i urbanisme, kunnskap om de ulike urbane landskapene, bærekraftige byutviklingspraksiser, vern og urban transformasjon, byrom og offentlig rom, tverrfaglige planleggingsstrategier, politikkutforming, rolleforståelse, samspill, medvirkning og forvaltning. Gjennom hele studiet trekker vi inn aktuelle problemstillinger og sammenstiller prosjekter og praksiser med urbane diskurser og tilhørende teorier.

Videreutdanningsmaster i urbanisme samarbeider med videreutdanningsmaster i arkitekturvern og har flere felles seminarer. De to utdanningsforløpene etablerer også et felles, faglig forum for de mange ulike faggruppene som arbeider innenfor urbanisme og bygningsvern.

Gjennom hele studieforløpet vil studentene få innføring og veiledning i akademisk tekstproduksjon og faglig-teoretiske drøftinger.

Lærekrefter

Forskere og lærere ved AHO bidrar aktivt i undervisningen ved videreutdanningsmasteren gjennom forelesninger, samtaler, debatter og veiledning. Vi inviterer også en rekke nasjonale og internasjonale forelesere fra instituttets nettverk.

Hva er urbanisme?

Urbanisme er en akademisk disiplin som vokste fram i siste del av 1800-tallet og som etablerte seg omkring år 1900. Urbanisme er studiet av hvordan de fysiske omgivelsene og mennesker samhandler og påvirker hverandre. Urbanismefaget er et akademisk og faglig veikryss der ulike disipliner møtes, som arkitektur, sosiologi, psykologi, økonomi, biologi, design, økonomi, statsvitenskap, antropologi mm.

Byvekst og urbanisering er i dag dominerende fenomener i alle deler av verden. Hoveddelen av verdens befolkning bor i byer. Hvordan byene skal utvikles og formes er en av de store spørsmålene menneskeheten står overfor. Hvordan byene formes og byveksten håndteres, er helt avgjørende om vi skal nå mål om bærekraftig utvikling og således løse klimaproblemene.

Et kjennetegn ved urbanisering i dag er at skillet mellom by og land er antar nye former. «By» og «land» er ikke lenger entydige kategorier. Mange byer er i dag store regionale og funksjonelt integrerte urbane systemer. Landsbygda er urbanisert i den forstand at den økonomisk, funksjonelt og sett som livsform og arkitektur, er en del av byens influensområde og har urbane trekk. Instituttets forskning omkring byplanlegging og byutvikling trekker derfor ikke et tydelig skille mellom det urbane og det rurale, men inkluderer det vi kaller «suburbane» og «periurbane» områder.

I urbanisme forstås byen med utgangspunkt i ulike faglige tradisjoner. Urbanisme omfatter mange skalaer fra byrommet og gaten til nabolag, bydel, småby, storby, metropoler og storbyregioner. Faget rommer et spenn av spørsmål, utfordringer, teorier og praksiser. 

Videreutdanningsmaster i urbanisme behandles urbanisme som en tverrfaglig disiplin og undervisningen favner vidt. I urbanisme-undervisning og forskning ved AHO vektlegger vi samtidig byen som fysisk fenomen –  som arkitektur eller urbant landskap.