fbpx 2022 Vår | Page 3 | The Oslo School of Architecture and Design

Languages

2022 Vår

61 121 The history of landscape architecture

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Landskapsarkitekturens historie
Credits: 
6
Course code: 
61 121
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Required prerequisite knowledge

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering.

Course content

Emnet gir en introduksjon til landkapsarkitekturens historie.

Studentene presenteres for prosjekter av historisk betydning for landskapsarkitekturens utvikling fra de første kjente hage- og parkanlegg, til samtidens toneangivende landskapsarkitekturprosjekter.

Learning outcome

Kunnskap

  • Kunnskap om og oversikt over landskapsarkitekturhistorien frem til vår tid
  • Kunnskap om viktige tankemessige og samfunnsideologiske strømninger med betydning for landskapsarkitekturens historiske utvikling og nåtidige virke
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, tekstgjennomganger og plenumsdiskusjoner.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Curriculum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Exercise Not required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Exercise
Courseworks required:
Presence required:Not required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Home ExaminationIndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Home Examination
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:
Workload activityComment
LecturesOppmøte til forelesninger er forventet
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Lectures
Comment:Oppmøte til forelesninger er forventet

61 123 Ecology for landscape architecture - Ecological form and function

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Økologi for landskapsarkitektur – Økologisk form og funksjon
Credits: 
4
Course code: 
61 123
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Required prerequisite knowledge

Gjennomført alle emner fra første semester, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering

Course content

Emnet starter med en avgrensning mellom økologi som vitenskap og økologi som begrep, og hvorfor en slik avgrensning er viktig for hvordan økologi skal inspirere og informere landskapsarkitekturen.

Emnet gir videre en innføring i økologi, og en mer inngående innføring i økologisk form og funksjon med vekt på planter og jord. Emnet vil utdype hvordan planters karaktertrekk og former gir tilpasninger til -og betydning for -det biotiske og abiotiske miljø. Planters karaktertrekk og form vil relateres til konsepter som økologisk nisje, økologisk funksjon og økologisk samspill.

Learning outcome

Kunnskaper

  • Definisjon og avgrensning av begrepene økologi/økologisk
  • Kjenne til vesentlige karaktertrekk og former som beskriver planter
  • Kjenne til hvordan jord er bygget opp
  • Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter

Ferdigheter

  • Kunne anvende planters karaktertrekk og former i beskrivelsen av planters økologiske nisje, planters funksjon og planters samspill med andre arter
  • Kunne beskrive hva som kjennetegner en god jord
  • Kunne integrere abstrakte økologiske begreper i forståelsen av hvordan planter og jord fungerer sammen i et system

Kompetanse:

  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til planter og jord i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne inspireres av økologiske konsepterog økologisk forståelsei utviklingen av landskapsarkitekturen
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, feltarbeid samt gruppepresentasjoner.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Curriculum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Home ExaminationIndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Home Examination
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:
Workload activityComment
AttendanceAktiv deltakelse i forelesninger, på eventuelle workshops og feltstudier er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:Aktiv deltakelse i forelesninger, på eventuelle workshops og feltstudier er forventet. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

61 143 Systems - Urban Nature Laboratory

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Systemer - Bynaturlaboratorium
Credits: 
20
Course code: 
61 143
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Required prerequisite knowledge

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.

Course content

Emnet bygger videre på GK3 (Systemer – naturlaboratorium) og legger til kunnskap om menneskeskapte systemer og hvordan disse utvikles over tid, slik som dyrket mark, mobilitet, bebygde områder og serviceinfrastruktur.

Samspill og integrasjon mellom komplekse urbane systemer og sosiale relasjoner undersøkes med fokus på hvordan naturlige systemer og naturbaserte tenkemåter kan informere design, og bidra til å strukturere landskapsprosjekter i urbane rom, større territorier og rurale landskap.

Gjennom prosjektarbeid, kartlegging og analyse diskuteres forholdet mellom natur og mennesket. Det inkluderer økologiske, sosiale, historiske, kulturelle og politiske forhold.

Formgivning i prosjektoppgaven gjøres med fokus på romlige kvaliteter og landskapets kapasitet til å håndtere vann og forbedre biodiversitet, samt mulighetene for mer komplekse økosystemer og bæredyktig byutvikling. Forståelse av det stedsspesifikke og stedets fysiske, kulturelle og historiske oppbygging, vil være sentralt i formgivningsprosessen.

Learning outcome

Kunnskap 

  • Grunnleggende kunnskap om menneskeskapte landskapsstrukturer
  • Grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom naturlige og menneskeskapte systemer
  • Kunnskap om formgiving av naturlige systemer i ulik skala
  • Kunnskap om landskapsprosjektets konstruksjon

Ferdigheter

  • Evne til å omsette teoretisk viten i prosjektarbeid
  • Anvendelse av ulike metoder for romlig analyse og beskrivelse
  • Anvendelse av digitale verktøy i prosjektering

Generell kompetanse

  • Evne til å avlese og definere stedsspesifikke kvaliteter
  • Kritisk lesing og kildekritikk
  • Evne til selvstendig arbeid
Working and learning activities

Kurset vektlegger studioarbeid der kollektiv kunnskap og utveksling av ideer er avgjørende. Alle studentene forventes derfor å arbeide i studio på skolen.

Undervisningen består av ukentlig veiledninger og gjennomgang av prosjektarbeider. I tillegg vil det gis undervisning i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, workshops og feltarbeid. Felles gjennomganger der studentene legger frem eget arbeid eller gruppearbeid, utgjør en viktig del av undervisningen. Kontakten mellom lærere og studenter foregår på tomannshånd, i grupper og i plenum.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Curriculum

Kursanansvarlig utarbeider pensumliste

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:Not required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)IndividualPass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:Individual
Grading scale:Pass / fail
Comment:
Workload activityComment
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:

61 141 Landscape Media: Materials and Constructions

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Landskapsmedia - Material- og konstruksjonslære
Credits: 
6
Course code: 
61 141
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Person in charge
Erik Munkebye
Required prerequisite knowledge

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår, samt hele 3 semester.

Course content

Emnet introduserer ulike materialegenskaper som styrke, elastisitet, hardhet, tetthet, bestandighet samt grunnleggende konstruksjonsprinsipper. Materialenes estetiske egenskaper utforskes.

Ulike materialer vil bli utformet og testet i målestokk 1:1.

Learning outcome

Kunnskap 

  • Kunnskap om materialegenskaper som styrke, stivhet, vekt og varighet
  • Kunnskap om materialegenskaper spesielt i kalde klimaforhold
  • Kunnskap om miljøbelastning av bruken av materialer både lokalt og globalt

Ferdigheter

  • Evne til å organisere og gjennomføre et praktisk prosjekt i gruppe
  • Evne til å vurdere estetiske egenskaper
  • Arbeidstegninger av detaljer  

Generell kompetanse

  • Grunnleggende kompetanse i å evaluere ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv
  • Kompetanse i å omsette konsept til konkret prosjekt
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Curriculum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Presence required Not required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Presence required
Courseworks required:
Presence required:Not required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Project assignmentIndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Project assignment
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:
Workload activityComment
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:

61 144 Contemporary Landscape Architecture

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Samtidens landskapsarkitektur
Credits: 
4
Course code: 
61 144
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2021
Required prerequisite knowledge

Bestått studiodelen av første og andre semester. Gjennomført (dvs. fått  godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner i første studieår

Course content

Emnet definerer de viktigste estetiske retningene og begrepene innenfor landskapsarkitektur i dag. Emnet gir en grunnleggende innføring i landskapsarkitektur som praksis og teori, og vil videreutvikle studentenes evne til å begrepsliggjøre, og å lese og reflektere over landskapsarkitekturprosjekter. Prosjekter forstås både som estetisk utsagn og som del av en samfunnskontekst.

Studentene vil på den ene siden bli presentert for en rekke nasjonale og internasjonale eksempler på samtidige landskapspraksiser og -prosjekter, og på den andre, bli presenterte for grunnleggende begreper innenfor landskapsteori. Dette vil danne et grunnlag for å utvikle en kritisk grunnholdning, å kunne konseptualisere egne prosjekter og plassere dem i en nasjonal og internasjonal kontekst.

Learning outcome

Kunnskap 

  • Grunnleggende kunnskap om landskapsarkitekturens teori og begreper
  • Kjennskap til sentrale, samtidige estetiske strømninger innen landskapsarkitekturen

Ferdigheter

  • Kunne formidle tanker om teori og prosjekter i tekst
  • Kunne bruke tekst som verktøy til å strukturere ideer og å utvikle egen teoriforståelse
  • Kunne bruke tegninger i analyse av referanseprosjekter
  • Kunne beskrive landskapsprosjekter og reflektere over dem

Generell kompetanse 

  • Evne til å analysere og kritisk reflektere over aktuelle retninger og prosjekter
  • Evne til å redegjøre for ulike landskapsarkitektoniske inngrep i en spesifikk kontekst
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, befaringer og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Curriculum

Emneansvarlig utarbeider pensumliste

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Portfolio assessment (Vurderingsmappe)IndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Portfolio assessment (Vurderingsmappe)
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:
Workload activityComment
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:

61 161 Landscape Theory – Reading and interpreting northern landscapes and places

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Landskapsteori - Forståelse og lesning av nordlige landskap og steder
Credits: 
6
Course code: 
61 161
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
English
Year: 
2022
Person in charge
Janike Kampevold Larsen
Required prerequisite knowledge

Bestått alle emner i 1. og 2. semester. Bestått studiodelen av 3. og 4. semester. Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) i øvrige emner 3, 4 og hele 5. semester.

Course content

Landskapsteori med vekt på forståelse og lesning av nordlige landskap og steder. Kurset studerer stedsteori og visuelt materiale (kart og fotografier) som representasjon av steder i Nord-Norge.

Aktuelle steder velges før og under studieturen gjennom Nord-Norge, og gjennom resten av semesteret vil kurset diskutere og undervise metoder for å lese og analysere sted.

Videre vil kurset diskutere ulike måter å designe for sted, både med vekt på estetisk uttrykk og som del av en samfunnskontekst. Kurset vil diskutere forskjellene i tilnærming til tettbefolkede og mindre tett befolkede steder. Det vil diskutere design som estetisk form, som deltagende prosesser og som bottom-up strategi.

Videre diskuterer kurset den grunnleggende forskjellen mellom sted, som avgrenset geografisk og befolket område, og site, som en steds-spesifikk kontekst for design-arbeid.

Grunnleggende landskapsteori vil bli supplert med teori fra samfunnsplanlegging og kulturgeografi, og basert på disse vil studentene trenes i å velge metoder for tilnærming til spesifikke sted.

Learning outcome

Kunnskaper:

  • Studenter vil lære hvordan å tilnærme seg, lese og analysere steder og sites.
  • De vil få grunnleggende kunnskap om forskjellene på sted og site.
  • Grunnleggende kunnskap om redskap og metoder for stedsanalyse og site analyse.
  • Grunnleggende forståelse for nordlige steders karakter og særpreg både i naturlig, kulturell og geopolitisk kontekst.

Ferdigheter:

  • Studenter skal kunne skille mellom sted og site, og kunne si hvilke ulike elementer som konstituerer de to.
  • De skal på et grunnleggende nivå være i stand til å nyansere tilnærminger til sted og site, og til å bruke en rekke ulike metoder som transect-walks, intervju-teknikker, og ulike dokumentasjonsmetoder.
  • De skal ha en grunnleggende forståelse av en sensitiv tilnærming til sted.

Generell kompetanse:

  • Evne til, på et høyt faglig nivå, å kunne reflektere over og diskutere nordlige steders særpreg og utfordringer, samt landskapsarkitekturens muligheter til og utfordringer ved å intervenere i disse stedene.
Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid, felttur og en kombinasjon av muntlige og skriftlige presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:Not required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Project assignmentIndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Project assignment
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:

61 162 Ecology for Landscape Architecture - Dynamics and change in ecological societies and systems

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
Økologi for landskapsarkitektur – dynamikk og endring i økologiske samfunn og system
Credits: 
4
Course code: 
61 162
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Course content

Emnet gir en grunnleggende innføring i sentrale økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn og system. I innføringen legges det vekt på å skille mellom iboende, naturlig dynamikk og endring versus den dynamikk og endring som skyldes eksterne drivere. Sammenhengen mellom økologiske samfunn og deres dynamikk og endring på romlige og temporære skalaer gjennomgås.

Learning outcome

Kunnskap:

  • Kjennskap til økologiske samfunn og system som dynamiske enheter i tid og rom
  • Kjennskap til hvordan økologiske samfunn og system kan endres og innta ulike stadier
  • Grunnleggende kjennskap til sentrale økologiske konsepter som forklarer dynamikk og endring i økologiske samfunn og system

 

Ferdigheter:

  • Kunne integrere økologiske konsepter i beskrivelsen av hvordan økologiske samfunn og system er dynamiske og kan endres over tid
  • Kunne gjengi eksempler på naturlig og menneskeskapt dynamikk og endring i nordlige økologiske samfunn og system

 

Kompetanse:

  • Kunne anvende økologiske konsepter relatert til dynamikk og endring i økologiske samfunn i både menneskeskapte og naturgitte omgivelser
  • Kunne relatere dynamikk og endring i økologiske samfunn og system til vår tids store utfordringer med klimaendringer og tap av arter
  • Kunne sette enkeltinngrep og arealbruk i sammenheng med vår tids store utfordringer
  • Kunne inspireres av økologiske konsepter og økologisk forståelse i utviklingen av landskapsarkitekturen 

 

Working and learning activities

Undervisningen foregår som en serie forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner individuelt eller i gruppe.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk.

Mandatory courseworkCourseworks requiredPresence requiredComment
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Courseworks required:
Presence required:Not required
Comment:
Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Home ExaminationIndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Home Examination
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:
Workload activityComment
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:

80 123 Architectural History 1

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK2 Arkitekturhistorie 1
Credits: 
6
Course code: 
80 123
Level of study: 
Master
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Person in charge
Victor Plahte Tschudi
Required prerequisite knowledge

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Course content

Kurset gir en innføring i vestens arkitektur- og kunsthistorie fra førhistorisk tid fram til ca. 1850. Forelesninger og pensum er konsentrert om en serie utvalgte monumenter og har til hensikt å plassere disse innenfor en bred fortolkningspraksis som favner billedkunst, litteratur, arkeologi såvel som bygningenes forskningshistorie generelt.

Learning outcome

Det forventes at studentene erverver oversikt over hovedverker, tendenser og perioder i arkitektur- og kunsthistorien. Han eller hun skal kunne gjenkjenne verk fra ulike perioder og analysere bygninger med hensyn til bruk, konstruksjon, materialer og historisk kontekst. I tillegg forventes det at studenetene kan innta en konstruktiv, kritistsk holdning til historiefaget og til dets modeller og periodiseringer.

Working and learning activities

Kurset er basert på forelesninger som følger historien kronologisk og på obligatrisk pensum, som presenteres ved semesterstart. Studentene forventes å delta aktivt i studentpresentasjoner, uhøytidelige gjennomganger og på ekskursjonen som finner sted mot slutten av semesteret.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Curriculum

OBLIGATORISK LITTERATUR 

Flere titler vil kunne føyes til listen i løpet av semesteret. NB. Merk også at pensum inkluderer forelesninger.

Oversikt
Richard Ingersoll og Spiro Kostof, World Architecture: A cross-Culturual History (Oxford-New York: Oxford University Press, 2013), kap. 2.1-2; 4.2; 5.1; 6.1-2; 7.1; 8.3; 9.2; 10.1; 11.3; 12.2; kap. 13,14,15

Verdens Syv Underverk
The Seven Wonders of the Ancient World, Peter A. Clayton og Martin J. Price, red. (London-New York: Routledge, 1988, eller senere utgaver), ss. 1–12. 

Salomos tempel
Alan Balfour, Solomon’s Temple: Myth, Conflict, and Faith (Malden. Mass.: Wiley-Blackwell, 2012), ss. 21–64.

Parthenon
Ian Jenkins, Greek Architecture and its Sculpture (Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 2006), kap. 4. 

Pantheon
Mark Wilson Jones, “Building on Adversity: The Pantheon and Problems With Its Construction,” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from Antiquity to the Present (London: Cambridge University Press, 2015), kap. 7. 

Katedralen i Chartres
Philip Ball, Universe of Stone: Chartres Cathedral and the Triumph of the Medieval Mind (London: Bodley head, 2008), kap. 3 & 8. 

Villa Rotonda
James S. Ackermann, The Villa: Form and Ideology of Country Houses (London: Thames & Hudson, 1990), kap. 4.
  
Versailles
Guy Walton, Louis XIV’s Versailles (Chicago: University of Chicago Press, 1986),kap. 5 & 6.

 

VIDERE LESNING

Mari Hvattum, “En reise i fremmed land. Verneteoretiske posisjoner i samtidsarkitekturen,” i Peter Butenschøn, red. Tid i arkitektur: om å bygge i fire dimensjoner (Oslo: Akademisk Publisering, 2009).

Victor Plahte Tschudi, “Heavenly Jerusalem in Baroque Architectural Theory,” i Bianca Kühnel, Galit Noga-Banai, og Hanna Vorholt, red., Visual Constructs of Jerusalem (Turnhout: Brepols Publishers, 2014,), ss. 179–85. 

Alexander Nagel and Christopher S. Wood, Anachronic Renaissance (New York: Zone Books, 2010), kap. 14 og 15.

Eyal Weizman, Hollow Land: Israel’s Architecture of Occupation (London-New York, Verso, 2007), kap. 1.  

Richard Etlin “The Pantheon in the Modern Age” i Tod A. Marder og Mark Wilson Jones, red., Pantheon from antiquity to the present (London: Cambridge University Press, 2015), 380–422 (kap. 13) 

Erwin Panofsky, Gothic Architecture and Scholasticism (Cleveland: The World Architecture, 1957, eller senere utg.).

Rudolf Wittkower, Architectural Principles in the Age of Humanism (hvilken som helst utg.).

Alina Payne, “Rudolf Wittkower and Architectural Principles in the Age of Modernism,” The Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 53, Nr. 3 (Sep., 1994), ss. 322–342.

Robin Evans, “Figures, Doors and Passages” i Robin Evans, Translations from Drawing to Building and Other Essays (London: Architectural Association, 1997), ss. 55–91.  

Jörg Martin Merz, Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (New Haven and London: Yale University Press, 2008).  

Victor Plahte Tschudi, Baroque Antiquity: Archaeological Imagination in Early Modern Europe (New York: Cambridge University Press, 2017), kap. 3.

Peter Berlyn, “The Crystal Palace: Its Architectural History and Constructive Marvels”, (London, James Gilbert, 1851), ss. 33–40. 

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Home ExaminationIndividualA-F
Vurderinger:
Form of assessment:Home Examination
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:
Workload activityComment
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Attendance
Comment:

40 120 Materials

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK2 Materialer
Credits: 
6
Course code: 
40 120
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Person in charge
Solveig Sandness
Required prerequisite knowledge

Gjennomført GK1, dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering. 

Course content

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:

  • Mineralske materialer
  • Metalliske materialer
  • Organiske materialer
  • Syntetiske materialer

Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Medvirkende lærekrefter er:

  • Solveig Sandness, universitetslektor
  • Audun Fossum, universitetslektor
  • Tine Hegli, professor
  • Cathrine Vigander, professor II
  • Bjørn Sandaker, professor
Learning outcome

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Working and learning activities

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

COVID-19: Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Curriculum

Sandaker, B. N., Sandvik, M., & Vik, B. (2003). Materialkunnskap. Lillestrøm: Byggenæringens forl.

Anbefalt pensum:

Victoria Ballard Bell, Patrick Rand (2006). Materials for Architectural Design. Laurence King Publishing
Solheim, O., & Andersen, J. (2005). Materiallære. Oslo: Gyldendal undervisning.

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Written ExamIndividualA-FKurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
Vurderinger:
Form of assessment:Written Exam
Grouping:Individual
Grading scale:A-F
Comment:Kurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
Workload activityComment
Individual problem solvingDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
AttendanceDet forventes at studentene deltar på forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Group workDet vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere. Om koronarestriksjonene tillater det kan noen en av øvingene foregå i grupper og være mer praktisk.
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Individual problem solving
Comment:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere.
Workload activity:Attendance
Comment:Det forventes at studentene deltar på forelesninger. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Workload activity:Group work
Comment:Det vil bli gitt øvingsoppgaver i faget, som studentene forventes å løse og levere. Om koronarestriksjonene tillater det kan noen en av øvingene foregå i grupper og være mer praktisk.

40 140 Public building

Emnenavn på Norwegian Bokmål: 
GK4 Offentlig bygning
Credits: 
18
Course code: 
40 140
Level of study: 
Bachelor
Teaching semester: 
2022 Spring
Assessment semester: 
2022 Spring
Language of instruction: 
Norwegian
Year: 
2022
Person in charge
Atle Leira
Kathrine Næss
Required prerequisite knowledge

Bestått studiodelen av GK1 og GK2. 

Gjennomført (dvs. fått godkjent eventuelle arbeidskrav, ha oppfylt eventuelle krav til oppmøte og levert inn besvarelse til vurdering) øvrige emner i GK1 og 2, samt hele GK3.

Course content

Andre året, i Arkitekturprogrammet, bygger videre på forkunnskapene gitt i førsteårets; Introduksjon til Arkitektur, og skal forberede for tredjeårets; By og Arkitektur. Læringsmålene i andreåret er å oppøve evne til integrasjon av hovedelementer i arkitekturprosjektering av komplekse byggverk. Gjennom oppgaven må studentene utvikle et prosjekt for offentligheten, hvor man selv ikke nødvendigvis skal bruke bygget. Prosjekteringen strekker seg gjennom hele semestrene, og tilstreber en lineær utvikling fra oppgavestilling og frem til komplett besvarelse. Det blir lagt særlig vekt på utvikling av egen arkitektonisk idé, og dens forhold til rom, konstruksjoner, materialer og teknikk.

GK4-oppgavene omhandler utvikling av offentlige byggverk sett i lys av sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske hensyn. Disse hensynene, i tillegg til byplankontekst, historisk kontekst, byggeteknikk og økonomi er alle elementer som samvirker i utviklingen av semesterbesvarelsene. Gjennom kurset skal studentene undervises i bygningsfysisk prosjektering og detaljering av byggverk. Denne gang med vekt på større konstruktive spenn enn ved GK3. Kurset diskuterer kulturell/sosial kvalitet, så vel som fysisk kvalitet, holdbarhet og bærekraft, i morgendagens offentlige arkitektur.  

Learning outcome

Kunnskap

∙ Kunnskap om Offentlige byggverk (planer, bygningsorganisering, intern- ekstern sirkulasjon - konsepter)

∙ Kunnskap om Tomteanalyser (bebyggelsesstruktur, historisk kontekst, arkitektonisk kontekst - etc.)

∙ Kunnskap om Konstruksjoner (prinsipper for konstruksjoner i komplekse byggverk)

∙ Kunnskap om Klimaskall (bygningsfysikk, dagslys, energi, bærekraft)

∙ Kunnskap om Materialer (arkitektoniske roller, konstruktiv rolle, egenskaper/holdbarhet og bærekraft)

∙ Kunnskap om Teknikk (Akustikk, brann/rømning, ventilasjonsteknikk)

Ferdigheter

∙ Ferdigheter i Projeksjonstegning (videreutvikle nødvendig evne til å projisere korrekte plan, snitt og fasader)

∙ Ferdigheter i Framstillingsteknikker (videreutvikle manuelle og digitale illustrasjonsevner)

∙ Ferdigheter i Modellbygging (videreutvikle evne til modellbygging, i ulik målestokk, og av komplekse bygninger)

∙ Ferdigheter i Prosjektering (videreutvikle evne til å sammenstille informasjon fra oppgave til ferdig prosjekt)

∙ Ferdigheter i Kuratering (videreutvikle evne til å velge ut/evaluere eget prosjektmateriale til presentasjon)

∙ Ferdigheter i Argumentasjon (videreutvikle evne til å begrunne løsninger og berettigelse av eget prosjekt)

Generell kompetanse

∙ Ferdighet til å føre en kompleks byggeoppgave frem til et ferdig studentprosjekt. Dette på et nivå som kan sammenlignes med et komplett konkurranseutkast, eller et forprosjekt (uten kostnadskalkyle) i arkitektprofesjonen utenfor skolen.

Working and learning activities

Andre året arbeider med et hovedprosjekt som strekker seg gjennom hvert av de to semestrene. Det legges til grunn at studentene benytter tilgengelige deler av arbeidsuken på tegnesalen, viet utvikling av sitt prosjekt. Høstsemesteret (GK3) arbeider studentene individuelt. Vårsemesteret (GK4) samarbeider studentene i par.

Konstruksjonsundervisning (Konstruksjoner-1 og 2) er lagt til mandager, mens historieundervisning (Arkitekturhistorie-2 og Norsk arkitekturhistorie) er lagt til fredager. Onsdager forbeholdes arkitekturforelesninger knyttet til hovedkursene; GK3 og GK4. Tirsdager og Torsdager er fritatt obligatoriske forelesninger og er dermed utelukkende viet studentenes arbeid med kursprosjektene. Øvrige ukedager, utenom forelesninger, forutsettes anvendt til kursprosjektene. Studentene veiledes på tegnesalen tirsdager og torsdager. Det legges også opp til oppøving av «sidemannskritikk» der studentene fungerer som diskusjonsparter for hverandre. Mellomgjennomgang avholdes i mindre eller større grupper gjennom semesteret. I slutten av semesteret avholdes «sluttgjennomgang». Her legger studentene frem sitt prosjekt, og får en dyptgående muntlig felles tilbakemelding fra lærer-teamet på kursene.

Ved GK3 inngår praktisk murworkshop, mens det ved GK4 avholdes praktisk stålworkshop.

Det må påberegnes at noe undervisning og veiledning legges digitalt i tråd med gjeldende Covid-restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

Øvrig lærerkrefter: 

  • Hans Bjørn Holther
  • Anna Zeuthen Andersen
Curriculum

 

GK4 har ikke obligatorisk pensum.

 

Anbefalt litteratur er:

Words and Buildings. A Vocabulary of Modern Architecture. Adrian Forty. Part 1: Kapittel 1: The Language of Modernism. Part 2: "Context". "Function". "Structure". "Form". "Flexibility".

The Architecture of the City. Aldo Rossi. Kapittel 1: The Structure of Urban Artifacts.

Complexity and Contradiction in Architecture. Robert Venturi.

The Scenes of the Street and Other Essays. Anthony Vidler. Essay: The Idea of Unity and Le Corbusier's Urban Form.

The Architecture of the Well-tempered Environment. Reyner Banham.

The Feeling of Things. Adam Caruso. Essays: Cover Versions. In Good Faith. Towards an Ontology of Construction.

Form of assessmentGroupingGrading scaleComment
Project assignment-Pass / fail
Vurderinger:
Form of assessment:Project assignment
Grouping:-
Grading scale:Pass / fail
Comment:
Workload activityComment
Lectures
Attendance
Forventet arbeidsinnsats:
Workload activity:Lectures
Comment:
Workload activity:Attendance
Comment:

Pages