fbpx 2022 Vår | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

2022 Vår

Start semester

60 312

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
COASTAL MAPPING RESEARCH STUDIO VIII. THE FUTURE OF THE NORTH ATLANTIC FISHING VILLAGES
Emnekode: 
60 312
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Espen Aukrust Hauglin
Karl Otto Ellefsen

Start semester

70 167 Design for Sustainability: Enacting in the real world

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Design for Sustainability: Enacting in the real world
Emnekode: 
70 167
Studienivå: 
Syklus 1 og 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2022
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Tobias Luthe
Om emnet

Do you sometimes feel lost, overwhelmed, and frustrated about how we can live more sustainable lives?

This course will introduce you to ways of making sense of the complex challenges our world is facing – and do something about it! Here you will learn how to be empowered to ‘dance’ with systems through Systems-Oriented Design (SOD) and advance sustainability knowledge by and through design.

You will experience SOD in action through a real-world example of the mountain community of Hemsedal. We will visit Hemsedal for 1 week in late March, to immerse ourselves in the local place, talking with stakeholders and learning from nature in a beautiful alpine environment.

Læringsutbytte

Knowledge, skills, general competence

  • Understand what you as an individual and part of society can and should contribute – especially as future designers.
  • Identify how to take more effective action to address the crises we face -  in whatever scale you will find yourself
  • Learn how to use sustainability, systems-thinking and systemic design concepts within real-world communities
  • Learn how to visualize complexity through gigamaps and synthesize complexity through writing
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Week 1 will be centered around an introduction to SOD and sustainability science. You will learn how design and sustainability knowledge can be merged to help take more effective action. You will also develop a QUEST, or set of questions you are interested in, to use as a guide while in Hemsedal. This will be taught through brief lectures and outdoor reflection activities

Week 2 (COVID regulations permitting) will be a multi-day field trip to observe, talk to community members and be inspired by nature-based design approaches.

Week 3 will be focused on gathering all the information you learned from Hemsedal and starting to translate your QUEST into a gigamap and small written report. This is an independently structured week – you may work alone or in small groups - we encourage you to find a time and work rhythm that fits best for you. A few tutoring sessions will be available to guide you on your gigamapping/writing journey.

Week 4 will use discussions, self-reflections, writing and mapping to support you in finalizing your project work. At the end of the week, you will present your outcomes.

Working and learning activities:

-          Lectures, discussion, tutoring, writing

-          Nature walks as “vitamin N time” and (video) reflections on course content, both individually and

            as a class

-          Readings and facilitated class discussions on articles related to core course content

-          Local field research and outdoor excursions

-          Gigamapping of content across various scales

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttRequire deliveries and what is part of the assessment:

-Three written reflections of about 300 words each
-Three simple video reflections of about 1-2 minutes (due at the end of each week)
-Your QUEST in written and graphical format
-Gigamap of your QUEST (as individual frame within a group map, plus explanation of how to read the map, in total about 600 words per student. This also will include an “ego-centric component – i.e., how you fit into the context )
-Final presentation
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Require deliveries and what is part of the assessment:

-Three written reflections of about 300 words each
-Three simple video reflections of about 1-2 minutes (due at the end of each week)
-Your QUEST in written and graphical format
-Gigamap of your QUEST (as individual frame within a group map, plus explanation of how to read the map, in total about 600 words per student. This also will include an “ego-centric component – i.e., how you fit into the context )
-Final presentation

70 166 Visualisering av opplevelser: Pennen er viktigere enn "post-it"!

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Visualisering av opplevelser: Pennen er viktigere enn "post-it"!
Emnekode: 
70 166
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Maksimum antall studenter: 
15
Emneansvarlig
Anna Martine Nilsen
Om emnet

«Når du bruker tegning for å uttrykke en idé, i stedet for ord eller tall, aktiviserer du en annen del av hjernen. For å tegne en idé nøyaktig, må en del avgjørelser tas som selv det mest presise språk kan overse. Resultatet av å ta denne rekken av små avgjørelser? At du raskere kommer fram til nye løsninger...” Tim Brown.

En av designerens grunnleggende ferdigheter er å kommunisere, formidle, artikulere, tenke og løse problemer visuelt. Designfeltet er under utvidelse og inkluderer stadig oftere immaterielle løsninger som tjenester og systemer. Evnen til å visualisere og kommunisere i  arbeidet med problemløsning og løsningsutvikling har aldri vært mer relevant.

Fristelsen til å stole på post-it-lapper eller glatt visuell grafikk laget i programmer som Illustrator, gjør imidlertid at designere som jobber innenfor disse nye områdene ikke øver opp og finpusser tegneferdighetene sine med tanke på visuell kommunikasjon.

I dette kurset vil vi jobbe med evnen til å tegne raskt for å kunne kommunisere kompleksitet, for å konkretisere det immaterielle som erfaring eller tid, eller som en tilnærming til å legge til rette for workshops.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Hvilke typer tegning kan brukes i ulike faser av designprosessen
  • Forstå hvordan tegning kan frigjøre kreativ kapasitet
  • Teoretiske perspektiver på bruk av det visuelle til emosjonell speiling
  • En bredere forståelse av hvilken verdi tegning og visualisering har i håndverket service- og systemorientert design

 

Ferdigheter:

  • Hvordan visualisere opplevelser, tid og det immaterielle
  • Hvordan bruke tegning som et verktøy for innsikt og intervju av brukere
  • Hvordan visualisere kompleksitet
  • Tegning som notat-teknikk
  • Tegning som tilrettelegging

 

Generell kompetanse:

  • Evne til å tegne raskt som en måte å støtte og oppmuntre til samtale, innsikt og tilrettelegging
  • Selvtillit til å tegne foran andre
  • Lage mentale modeller og visuelle metaforer
  • Utvikle egne ferdigheter og forståelse for tegning som en nøkkel for å støtte tjeneste- og systemdesign
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Emnet er praksisorientert og vil hovedsaklig foregå gjennom forelesninger etterfulgt av øvelser. Forelesningene vil dekke områder som:

• Tegning som verktøy for innsikt

• Visualisering av kompleksitet fra kartlegging av tjenestesystemer til verdinettverk

• Visualisering av opplevelser over tid

• Grafisk erfaringsbevis (GEE) og tegneserie

• Visuell notat-teknikk

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke bestått Studentene vil følge en forelesningsrekke med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på evnen til å vise hva de lærer gjennom egne visualiseringer. Studentene vil ikke bli vurdert på "tegneferdigheter" i seg selv, men på evnen til å visualisere og kommunisere i forhold til konteksten de jobber i.

Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset. Levering av en endelig "portefølje" av visualiseringer vil også være obligatorisk.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar: Studentene vil følge en forelesningsrekke med tilhørende øvelser. Studentene vil bli vurdert på evnen til å vise hva de lærer gjennom egne visualiseringer. Studentene vil ikke bli vurdert på "tegneferdigheter" i seg selv, men på evnen til å visualisere og kommunisere i forhold til konteksten de jobber i.

Kurset er praksisbasert, så oppmøte er en forutsetning for å bestå kurset. Levering av en endelig "portefølje" av visualiseringer vil også være obligatorisk.

Start semester

70 165 Interaktive leker og design for leke-opplevelse

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Interaktive leker og design for leke-opplevelse
Emnekode: 
70 165
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Einar Sneve Martinussen
Om emnet

I dette kurset vil studentene utforske hva det kan si å designe for lek og opplevelse. Kurset ligger i skjæringspunktet mellom leketøy-design og interaksjonsdesign. Studentene vil møte metoder for prototyping, utforsking og brukertesting knyttet lekne, interaktive opplevelser med lyd. Gjennom kurset vil vi bruke mikrokontrollere, koding og elektronikk som hovedverktøy for å skape opplevelser gjennom å utvikle konsepter og teste ut disse. Kurset vil ha hovedfokus på interaksjonsdesign utenfor skjermen, dette inkluderer virkemidler som lyd, mekanikk. I kurset vil studentene få en innføring i enkel koding for mikrokontrollere. Utgangspunktet vil være plattformen Microbit, som er tilrettelagt for undervisning for ikke-teknologer. Gjennom kurset vil vi også utforske andre elementer og systemer og bli kjent med interaktiv elektronikk generelt.

Kursansvarlig: Daniel McDermot

Læringsutbytte
  • Å forstå lek som opplevelse
  • Prototyping med elektronikk og programmerbare mikrokontrollere
  • Brukertesting av fysisk-digitale, interaktive produkter
  • Å integrere lyd og forstå hvordan denne kan påvirke brukeropplevelsen
Evaluering og kvalitetssikring

Kurset inneholder en praktisk introduksjon til mikrokontrollere som verktøy for interaksjonsdesign samt en grunnleggende innføring i enkel lydteori, akustisk og syntetisk fremstilling av lyd. Dette blir etterfulgt av et 3-ukers prosjekt hvor studentene utvikler og tester interaktive leke-konsepter.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttStudentene vil bli vurdert både på prosess og prosjekt-innlevering .
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene vil bli vurdert både på prosess og prosjekt-innlevering .

Start semester

70 164 Formfabrikken

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Formfabrikken
Emnekode: 
70 164
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Steinar Killi
Om emnet

Gjennom design berører vi mennesker og naturen. Produkter er kanskje noe av det vi har sterkest personlig forhold til. Produktene snakker til oss gjennom sin funksjon, form og materialitet, og har en viktig plass i vårt samfunn med referanser til kultur, historie og miljø. I kurset tar vi utgangspunkt i materialenes egenskaper og hvordan disse påvirker formen og uttrykket. Gjennom øvelser, forelesninger og workshops utforsker studentene form og materialer i kontekst. Kurset avsluttes med at studentene bruker kunnskapen til å utforme et valgt objekt der materialegenskapene og form brukes aktivt for å skape et ønsket uttrykk.

Læringsutbytte

Kunnskaper:

  • Kunnskap om hvordan materialer påvirker form.
  • Innføring til øvrige områder som påvirker form og uttrykk i produktdesign.

Kunnskap om bruk av formanalyse, komposisjon og estetikk

Ferdigheter:

  • Økte formgivningsferdigheter med bruk av tegning og modellbygging.
  • Materialbearbeiding og verktøyshåndtering.

Generell kompetanse:

  • Økt forståelse av sammenhengen mellom form og materialer.
  • Økte ferdigheter innen modellbygging.
  • Økt formreportoar som designer

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Gjennom design berører vi mennesker og naturen. Produkter er kanskje noe av det vi har sterkest personlig forhold til. Produktene snakker til oss gjennom sin funksjon, form og materialitet, og har en viktig plass i vårt samfunn med referanser til kultur, historie og miljø. I kurset tar vi utgangspunkt i materialenes egenskaper og hvordan disse påvirker formen og uttrykket. Gjennom øvelser, forelesninger og workshops utforsker studentene form og materialer i kontekst. Kurset avsluttes med at studentene bruker kunnskapen til å utforme et valgt objekt der materialegenskapene og form brukes aktivt for å skape et ønsket uttrykk.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Vurderingsmappe-Bestått / ikke beståttStudentene skal levere og blir vurdert på:
Utforskningsmappe satt sammen av arbeidet i workshops.
Fysisk objekt med fokus på materialitet.

Kurset er praksisbasert, og deltakelse i workshopene er en forutsetning for gjennomføringen av kurset.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Studentene skal levere og blir vurdert på:
Utforskningsmappe satt sammen av arbeidet i workshops.
Fysisk objekt med fokus på materialitet.

Kurset er praksisbasert, og deltakelse i workshopene er en forutsetning for gjennomføringen av kurset.

Start semester

65 404 Perspectives on nature and landscape practices

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
Perspectives on nature and landscape practices
Emnekode: 
65 404
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Admission to the International Master of Landscape Architecutre,  specializing in subartic landscape and territorial studies.

Om emnet

The course gives insight into the relationship between perspectives on nature and different landscape practices. The course focuses on how different perceptions of nature leave their mark on the landscape. This focus applies both to how different perspectives on nature have shaped the development of landscapes over time, and how they unfold in contemporary discussions about land use and major landscape interventions.The Sámi perspective on nature and associated landscape practices will be included as a central theme in relation to the understanding of the cultural landscape in the Arctic/subarctic. The course forms a foundation for students to develop a reflective relationship to different perspectives on nature and use this both in the understanding of relevant issues and in reflection over their own landscape architectural praxis.

Læringsutbytte

After passing the course, students will have the following learning outcomes:

Knowledge:

  • Specific knowledge of perspectives on nature in the Arctic/subarctic, including Sámi perspectives and associated landscape practices. 
  • General knowledge about different perspectives on nature and their influence on the landscape currently and historically.
  • Understanding of the relationship between perspectives on nature and different landscape practices.

Skills:

  • To be able to identify specific landscape forms and landscape uses which represent different perspectives of nature.
  • To be able to identify arguments and points of view in discussions around land use and major landscape interventions that represent different perspectives of nature.
  • To be able to describe and discuss landscape architectural issues from a position which considers the perspectives on nature.

General competence:

  • The ability to independently apply theoretical knowledge about perspectives on nature in the analysis of landscapes and more extensive landscape interventions.
  • The ability to orient oneself in complex issues relating to the landscapes professional field and identifying central aspects connected to perspectives on nature.
  • The ability to reflect over own perspectives on nature.
Praktisk organisering og arbeidsmåter

Teaching is undertaken through a series of lectures, text reviews and a combination of oral and written presentations, individually or in groups.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdThe following work requirements must be met before the exam can take place:
• Reflective notes
• Text presentation
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:The following work requirements must be met before the exam can take place:
• Reflective notes
• Text presentation
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
HjemmeeksamenGruppeA-F• Written response to a given theme. Range 5-8 pages (approx. 1750 – 2800 words)
Grading is given on a scale from A – F, where F is a fail.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Gruppe
Karakterskala:A-F
Kommentar:• Written response to a given theme. Range 5-8 pages (approx. 1750 – 2800 words)
Grading is given on a scale from A – F, where F is a fail.

Start semester

65 608 Landscape practices

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
Landscape Practices
Emnekode: 
65 608
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Engelsk
Forkunnskapskrav

Admission to the International Master of Landscape Architecutre,  specializing in subartic landscape and territorial studies.

Om emnet

Through the course, you will learn to differentiate between urban, landscape and territorial practices. These practices make it possible to add different perspectives to the spectrum of human activities which impact and form landscapes in the Arctic/subarctic region. These three perspectives overlap with each other and are thematised in the studio courses. This course’s start point and research work are connected explicitly to landscape practices.With a practical focus, it underscores how we actively form landscapes through different practices in interaction with the landscapes’ specific ecosystems.Landscape practices can, among other things, be connected to recreational use of landscapes, the cultivation of landscapes, raw material extraction and other uses of natural resources, as well as the adaptation and design of landscapes in connection with major construction projects. The concept of landscape practices also includes landscapes continual transformation, how different landscapes practices have replaced each other or developed over time, in addition to completelynew forms of landscape use. Central to this course is a discussion of the culture-nature binary and different perspectives on nature, including issues connected to the idea of the Anthropoceneas a new geological epoch. This discussion is essential in relation to the understanding of the landscape in the Arctic/subarctic, characterized by humans use through generations, but which is now increasingly also shaped by new types of activities and influenced by humans' impact on global climate and global nutrient cycles.

Læringsutbytte

After passing the course, the student will have the following learning outcomes:

Knowledge:

•Specific knowledge about the relationship between perspectives on nature and landscape practices.

•General knowledge about landscapes in the Arctic/subarctic and landscapes ongoing transformation which follows from shifting practices.

•Knowledge of nature restoration and ecological restoration.

•Understanding of landscape architectures role in relation to landscape practices and the ambition of sustainable societal development.

Skills:

•To be able to analyse landscape with the view to identify how they are impacted and formed through different landscape practices.

•To be able to develop landscape architectural responcesto issues connected to landscape practices, at an advanced level,through design research.

•To be able to incorporate and apply own observations and experiences to qualify landscape architectural project proposals.

•To be able to incorporate and apply basic knowledge about biodiversity and ecosystems to qualify landscape architectural project proposals.

•To be able to convey landscape architectural intentions in a manner which expresses empathy and understanding for the relevant landscape.

General Competence:

•The ability to independently apply knowledge and skills and, to a significant degree, facilitate own work process.

•The ability to describe the issues with a significant degree of complexity.

•The ability to collaborate with others in the field and, to a significant degree, take responsibility for own and others learning.

•The ability, to a significant degree, to reflect critically upon landscape architecture’s societal relevance andthe potential role of the landscape architect.

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Project-based teaching with individual or group supervision. In addition, the teaching can be implemented through site visits, fieldwork, lectures and workshops. Review of project work in group seminars constitutes an essential part of the teaching.The teaching invites critical study of existing, and development of new, practices, which can support the ambition of sustainable societal development.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Ikke påkrevdThe following work requirements must be met before the exam can take place:•Presentationof analysis work.•Completed fieldwork.•Documented design exploration in association with the project.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Påkrevde arbeidskrav:
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:The following work requirements must be met before the exam can take place:•Presentationof analysis work.•Completed fieldwork.•Documented design exploration in association with the project.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttThe exam consists of two parts:1.Exhibited work 2.Oral exam based on an oral/visual presentation of the work process connected to the exhibited work. Exams are assessed with Pass / Fail.
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:The exam consists of two parts:1.Exhibited work 2.Oral exam based on an oral/visual presentation of the work process connected to the exhibited work. Exams are assessed with Pass / Fail.

Start semester

70 125 Å utforske design gjennom interaksjoner

Studiepoeng: 
18
Full course name in English: 
Å utforske design gjennom interaksjoner
Emnekode: 
70 125
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

 

Om emnet

‘Å utforske design gjennom interaksjoner’ introduserer studentene for feltet Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign handler om å formgi hvordan vi bruker og opplever teknologi. Interaksjonsdesignere utvikler blant annet digitale produkter og grensesnitt, som for eksempel mobil-apper, spill, nett-tjenester og sosiale medier. Fagfeltet henger tett sammen med den digitale utviklingen i samfunnet, og er en stadig viktigere del av designeres arbeidsfelt. Emnet gir en innføring i digitale materialer og designmetoder for å skape opplevelser og uttrykk gjennom teknologi. Når man designer interaktive produkter bruker man både tradisjonelle design-materialer, som tre og plast, men også tekniske materialer og verktøy som elektronikk, bruker-data og programmering.

Emnet har fokus på digitale og interaktive produkter, opplevelser og tjenester, og bygger videre på praktiske og estetiske ferdigheter opparbeidet i tidligere emner. Foruten å gi en praktisk innføring i Interaksjonsdesign, tar emnet også for seg sammenhenger mellom kultur, formgivning, kommunikasjon og teknologi. Vi spør hvordan design kan forme vårt digitale hverdagsliv? Hvordan kan design brukes til å forstå og fortolke teknologi kreativt, og slik skape gode bruker-opplevelser og estetiske uttrykk?

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

  • Gjennom emnet skal studentene ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for feltet Interaksjonsdesign; dets begreper, historikk og diskusjoner.
  • Studentene skal kjenne til og kunne vurdere muligheter og utfordringer for interaktiv teknologi i en bredere designsammenheng, f.eks. innen produkt og tjeneste-utvikling.
  • Emnet skal gi studentene innsikt i sammenhenger mellom kultur og teknologi, og diskutere hvordan design forholder seg til disse.
  • Gjennom emnet vil studentene møte temaer knyttet til teknologi-bruk i et kulturelt og sosialt perspektiv, gjennom diskusjoner om bl.a. innovasjon og brukeropplevelse.

FERDIGHETER

  • Studentene gis innsikt i materialer og teknologier innen interaksjonsdesign, med fokus på utforskning og fortolkning gjennom praktiske prosjekter. Her er hovedfokus på å gi studentene introduksjon og øvelse i grunnleggende ferdigheter innen Interaksjonsdesign.
  • Studentene gis innsikt og øvelse i virkemidler og metoder for å forme interaksjoner gjennom estetiske uttrykk og opplevelser over tid. Gjennom prosjekter og øvelser gis studentene innføring i praktiske ferdigheter for å formgi med interaktive teknologier; dette inkluderer bl.a. prototyping, programmering, og tolkning og visualisering av data.

GENERELL KOMPETANSE
Gjennom prosjekter og workshopper gis det øvelse i ferdigheter for kreativ eksperimentering og utprøvning gjennom forskjellige former for skisser og prototyper. Gjennom emnet vil studentene også gis øvelse i kommunikasjon gjennom forskjellige medier for å kommunisere interaktive produkter, som digital grafikk og video.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

'Å utforske design gjennom interaksjoner’ har en praktisk tilnærming til interaksjonsdesign og undervises gjennom en serie prosjekter og workshops. Det legges vekt på å gi en oversikt over interaktive muligheter og praktisk eksperimentering. Studentene møter blant annet datavisualisering, film, foto, og Web-utvikling. Det er et stort fokus på kreativ eksperimentering, prototyping og utprøving, snarere enn på teknisk dybdekunnskap. Emnet har en stor andel arbeid i grupper, men også individuelle øvelser. De praktiske aspektene i kurset blir komplementert av en rekke forelesninger og samtaler fra utøvere og spesialister innenfor feltet.

Gjennom semestret skal det utarbeides, leveres og presenteres en serie med prosjekter og øvelser. Disse skal også dokumenteres på nett. Det stilles krav om dokumentasjon og presentasjon. Studentene må presentere og levere samtlige prosjekter for å bestå kurset. Karakter settes med utgangspunkt i utvikling, prosess og resultat.

 I kurset vil studentene lære seg å bruke enkel elektronikk. Nødvendige elektronikk-sett bestilles av den enkelte student. Dette organiseres på starten av semestret.

Øvrig lærerteam:

Hans Gerhard Meier

Nadja Lipsyc

Pensum

Kursets nettsider vil inneholde relevant pensum som følger studentene gjennom semesteret.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FAlle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Alle innleveringer, presentasjoner og oppgaver vil inngå i vurderingsgrunnlaget for kurset, i form av en vurderingsmappe. Alle prosjekter må være levert inn på nett innen kursslutt. I grupperarbeid er det et krav at alle studenter dokumenterer egeninnsats i arbeidet, dokumentasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget.
AktivitetKommentar
OppmøteDet forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Det må påregnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges i tråd med til enhver gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Det må påregnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges i tråd med til enhver gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

70 152 GK5 Identitet og tjenestedesign

Studiepoeng: 
24
Full course name in English: 
GK5 Identity and Servicedesign
Emnekode: 
70 152
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Emneansvarlig
Vera Pahle
Forkunnskapskrav, emneliste: 
70 110 GK1 Introduksjon til design
70 120 GK2 Brukersentrert design
70 130 GK3 Interaktive produkter
70 141 GK4 Industridesign i kontekst
Forkunnskapskrav

Gjennomført kurs under forkunnskapskrav eller tilsvarende. 

Om emnet

Kurset er en introduksjon til tjenestedesign og merkevareidentitet, med fokus på design for opplevelser. I løpet av semesteret skal studenten utvikle en merkevare innenfor et aktuelt tema definert ved semesterstart. Studentene skal utarbeide en designløsning som svar på oppgaven. Målet er å utvikle et eget merkevarekonsept, samt formidle verdier og identitet i en ny merkevare gjennom opplevelse, tjeneste og kontaktflater (touchpoints) som produkt og/eller interaksjon og visuell identitet. Prosess og metoder er vektlagt, og prosessen skal dokumenteres i en skriftlig rapport ved semesterslutt.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Kurset har som mål å gi studentene en forståelse av:

  • Merkevareteori; strategi, visjon, verdier, konkurrenter, etc.
  • Utvikling av merkevarekonsept
  • Utvikling av tjenestekonsept som oversetter merkevareverdiene til en relevant tjenesteopplevelse
  • Utvikling og formgiving av visuell identitet
  • Utvikling og formgiving av kundereise
  • Utvikling og formgiving av andre relevante kontaktflater (touchpoints)
  • Utvikling og formgiving av produkt og/eller interaksjon (prototype)
  • Grunnleggende kunnskap om AT ONE metoden for design av tjeneste (Actor, Touchpoints, Offerings, Needs, Experiences)

FERDIGHETER

Studentene skal:

  • kunne beskrive et eget merkevarekonsept
  • ha kunnskap om hva som inngår i en merkevarestrategi
  • kunne anvende brukerorienterte metoder for å utvikle egen merkevare og tjeneste
  • kunne definere mulige målgrupper og konkurrenter til egen merkevare og tjeneste
  • ha kunnskap i hvordan man posisjonerer seg i forhold til målgrupper
  • kunne metoder for å utvikle en tjeneste og visualisere denne gjennom en tjenestereise og i forhold til ønsket opplevelse
  • ha kunnskap om hvordan tjenestereisen kan benyttes for å kartlegge en eksisterende kundeopplevelse og som en metodikk for å orkestrere og planlegge en ny kundeopplevelse.
  • kunne metoder for å utvikle visuell identitet i tråd med overordnet strategi

GENERELL KOMPETANSE
Studenten skal ha lære hvordan man utvikler merkevarer og tjenester, og hvilken rolle de har i dagens samfunn. Deretter skal studenten ha utviklet kritisk tenkning rundt et gitt tema, og beherske grunnprinsippene i utviklingen av et merkevarekonsept.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Undervisningen er studiobasert med et gjennomgående hovedprosjekt i løpet av semesteret. Studentene jobber individuelt. Kurset består av forelesninger, inkludert teoriundervisning, workshops, ekskursjoner, bedriftsbesøk, samt individuell og gruppevis veiledning. Det er 2 delgjennomganger i tillegg til sluttpresentasjon inkludert rapport i kurset.  Studenten må bestå samtlige gjennomganger og sluttleveranse for å få karakter.

Pensum

Kurset har et kompendium som er obligatorisk lesning, i tillegg til anbefalt litteraturliste.

Obligatorisk arbeidskravPåkrevde arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Øvinger2Påkrevd2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Påkrevde arbeidskrav:2
Oppmøte påkrevd:Påkrevd
Kommentar:2 obligatoriske innleveringer + presentasjon på to delgjennomganger må gjennomføres for å bestå kurset.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellA-FSluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Sluttrapporten, presentasjon på sluttgjennomgang og bidrag til utstillingen vil samlet danne grunnlaget for karakteren.
AktivitetKommentar
OppmøteStudenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00, og det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Det må påregnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges i tråd med til enhver gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar:Studenten må beregne å delta i undervisningen daglig i kjernetiden fra kl 09:00-16:00, og det forventes oppmøte på forelesninger, workshops og annen kursaktivitet for øvrig.

Det må påregnes at undervisning og veiledning, helt eller delvis, legges i tråd med til enhver gjeldende Covid-19 restriksjoner. Digitalt oppmøte er forventet på lik linje med fysisk tilstedeværelse.

70 123 GK2 Designhistorie 1 - Eldre tid

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
G2 Design history
Emnekode: 
70 123
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
År: 
2022
Forkunnskapskrav

Gjennomført GK1, ved å ha oppfylt krav til oppmøte og innleveringer.

Om emnet

Kurset gir bred kunnskap om design- og kunsthistorie i relasjon til vår samtid. Grunnleggende spørsmål som hva design er og har vært, blir grundig drøftet. Emnet introduseres med en innføring i temaer innen kunst- og formgivningshistorien fra oldtiden frem til og med romantikken. Deretter flyttes fokus over til en gjennomgang av sentrale designhistoriske epoker, perspektiver, strømninger og episoder, fra Arts and Crafts-bevegelsen og fremveksten av moderne design på slutten av 1800-tallet til popdesign og postmodernisme på 1980- og 1990-tallet, fortsatt med et sideblikk til kunstens verden. Emnet avsluttes med en samtidshistorisk gjennomgang av designhistorisk utvikling fra tusenårsskiftet og frem til dags dato med fokus på media- og informasjonsrevolusjonen. Emnet vil gå grundig inn på temaer som rettferdig handel og bærekraftig design. Kurset tar ikke mål av seg til å være uttømmende, men det vil sette fokus på et sammensatt sett av estetiske, filosofiske, politiske motivasjoner som har formet design og kunst fra industrialismen til dag.

Læringsutbytte

KUNNSKAPER

Etter endt kurs skal studentene skal ha:

  • Kunnskap om designhistoriens ulike epoker.
  • Oversikt over sentrale designere og viktige ikoniske objekter fra kunstens og designens historie.
  • Bred innsikt i sentrale diskurser og teoretiske perspektiver knyttet til samtidens design og kunst.

FERDIGHETER
Studentene skal lære å:

  • Analysere og redegjøre for stiler og epoker skiftelig og muntlig.
  • kunne sette samtidens designuttrykk inn i et historisk perspektiv
  • Se seg selv, sin faglige utøvelse og sitt faglige ståsted i perspektiv  
  • På en selvstendig måte reise interessante problemstillinger på bakgrunn av designteoretiske eller estetiske temaer.
  • Formulere dekkende visuelle responser på teoretiske eller historiske problemstillinger.
  • Redegjøre for og drøfte teoretiske tekster. 

GENERELL KOMPETANSE

  • Et hovedmål for emnet er å utvikle studentens forståelse for omgivelsene; skjerpe deres blikk hvilken betydning omgivelser og tings utforming har. Som fremtidige produsenter av bilder, rom, gjenstander, visuelle uttrykk og sosiale situasjoner, er det viktig at studenten utvikler et bevisst forhold til hva de setter ut i virkeligheten, ikke minst med tanke på at vi lever i en visuelt overstimulert og oppjaget konsumkultur, noe som gir grunn til å problematisere den stadig økende fremstilling av materielle og visuelle produkter. 

 

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset Designhistorie 1 er formidlet:  

  • Forelesning fra 9-11 hver mandag formiddag
  • Studentene skal også studere på egenhånd.
  • Egenstudier og tekstlesing er en viktig del av kurset. Kurset inkluderer en pensumsliste.    
  • Det vil bli gitt noen oppgaver som skal leveres i løpet av kurset*
  • Ved slutten av semesteret skal studentene levere inn et par oppgaver og et essay*

Krav til innleverte oppgaven kan endres ved kursets begynnelse.

Våren 2022: Kurset holdes sammen med studenter fra KHIO og lærer er Mona Pahle Bjerke. Forelesninger ut januar vil være digitale og antagelig en del videre i semesteret også. Hvis vi kan møtes fysisk, vil forelesningene kjøres i auditoriet på KHIO.

VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
VurderingsmappeIndividuellBestått / ikke beståttVed slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.
Vurderinger:
Vurderingsform:Vurderingsmappe
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Ved slutten av semesteret leveres en arbeidsbok, samt et essay som drøfter og redegjør for en selvvalgt pensumtekst.
AktivitetKommentar
Oppmøte Det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Oppmøte
Kommentar: Det forventes 80 % oppmøte på forelesninger.

Sider