Elisabeth Seip er professor emerita og underviser i arkitekturhistorie og arkitekturvern.
Seip er sivilarkitekt, utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og dr.ing. fra samme sted. Hun har praksis som arkitekt, blant annet fra arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto, men gikk etter en tid over til å arbeide med arkitekturhistorie og kulturminnevern. Hun deltok i arbeidet med etableringen av Norsk Arkitekturmuseum og ble museets første direktør. Arkitekturmuseet inngår nå i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Hun har vært generalsekretær for ICAM, The International Confederation of Architectural Museums, hvor hun også var «founding member». Deretter fulgte oppgaven som museumssjef ved Halden historiske Samlinger, før hun ble forskningssjef ved Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Hun har også vært generalsekretær for Fortidsminneforeningen. Arkitektfagets egen historie var utgangspunkt for doktorgradsarbeidet og emnet er senere fulgt opp i andre sammenhenger. For tiden er hun en av to ansvarlige redaktører for bokverket Norsk arkitektur og skriver bindet for perioden 1750 til 1850.
Utvalgte utgivelser
Seip, E. (red.), En stavkirke til Island, norsk, engelsk og islandsk tekst, Oslo: NIKU, 2000.
«En stavkirke reises på Island». I Seip, E. (red.) En stavkirke til Island, Oslo 2000.
Norsk Biografisk Leksikon: Artikler om arkitekter 2000–2005, Arnstein Arneberg; Jan Digerud; Jens Dunker; John Engh; Chr. H. Grosch; Geir Grung; Jon Lundberg;
P. A. M. Mellbye; Chr. von Munthe af Morgenstierne; Ole Lind Schistad; Ernst Torp;
Fredrik Torp; Leif Torp; Niels Torp.
Seip, E. (red.), Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001 og 2008.
«Chr. H. Grosch». I Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001.
Eldal, J. C. og Elisabeth Seip, «Den ukjente Grosch», Fremtid for fortiden, 3/2001.
“A Stave Church for Iceland”. I Cestari, C. Bertolini (ed.), Wooden Handwork/Wooden Carpentry: European Restoration Sites, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2001.
«Arkitekt Chr. H. Grosch, 1801–1865», Fortidsminneforeningens årbok 2001, Oslo 2002.
“The Trestle Frame”. I Cestari, C. Bertolini (ed.), European Timber Buildings as an Expression of Technological and Technical Cultures, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2002.
Seip, E. (red.), Verneideologi. NIKU-seminar 4. februar og 25. april 2002, NIKU Tema 5, Oslo 2003.
“Wood and Norways Architectural Heritage” og “Restoration Starts in the Forest”. I Cestari, C. Bertolini et al. (eds.), Interaction Between Science, Technology and Architecture in Timber Construction, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2004.
Cestari, C. Bertolini, Tanja Marzi, Elisabeth Seip, Panos Touliatos (eds.), Interaction Between Science, Technology and Architecture in Timber Construction, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2004.
«En stavkirke vest i havet. Forskning i praksis». I Paludan-Müller, Carsten og Grete Gundhus (red.), Kulturminner – en ressurs i tiden, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 2005.
Brødre og søstre i arkitekturen. Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800. Doktorgradsavhandling ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Oslo 2008.
«Offiser – og arkitekt?», Kunst og Kultur 3/2008.
«Læreboken: vår nest beste kilde», Fortidsminneforeningens årbok 2008, Oslo 2008.
«Urnes – et monument i våre hjerter», Arkitektur N 5/2009.
«Fortidsminneforeningen og Kulturminnefondet». I Engen, Einar (red.): Norsk Kulturminnefond – de fem første årene, Røros 2009.
«Vikingskipene, fortiden og fremtiden». I Fremtid for fortiden, 1/2010.
Seip, Elisabeth and Dietmar Steiner, “ICAM Conferences, a Retrospective View”, ICAM Print 03, Wien 2010.
«Tegneskolen i Christiania», St. Hallvard, 1/2010.
«’ - Disse arkitektene’ 25 år etter», i Arkitektnytt 1/2011.
«Arkitekten Herman Major Backer». I Det Norske Videnskaps-Akademi. Hundre år i eget hus 1911–2011, Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo 2011.
«Den store dannelsesreisen», Arkitekturårboken 2011, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2011.
L’architecte Hans Backer Fürst et la construction du bâtiment de la Résidence, Den franske Ambassade, Oslo 2012.
Regjeringskvartalet etter 22.7.2011, utredning for Statsbygg, publisert på www.regjeringen.no, 2012.
«Linstow og Grosch og litt om arkitekturkritikk på 1800-tallet», Byminner 2/3–2014.
«Kirsten Sand, arkitekt for sin tid», Nordlit, Universitetet i Tromsø, 2015.
Seip, Elisabeth og Kolbjørn Nesje Nybø (red.), Dykk i arkitekturhistorien, 15 tekster om norsk arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2016.
Seip er sivilarkitekt, utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og dr.ing. fra samme sted. Hun har praksis som arkitekt, blant annet fra arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto, men gikk etter en tid over til å arbeide med arkitekturhistorie og kulturminnevern. Hun deltok i arbeidet med etableringen av Norsk Arkitekturmuseum og ble museets første direktør. Arkitekturmuseet inngår nå i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Hun har vært generalsekretær for ICAM, The International Confederation of Architectural Museums, hvor hun også var «founding member». Deretter fulgte oppgaven som museumssjef ved Halden historiske Samlinger, før hun ble forskningssjef ved Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Hun har også vært generalsekretær for Fortidsminneforeningen. Arkitektfagets egen historie var utgangspunkt for doktorgradsarbeidet og emnet er senere fulgt opp i andre sammenhenger. For tiden er hun en av to ansvarlige redaktører for bokverket Norsk arkitektur og skriver bindet for perioden 1750 til 1850.
Utvalgte utgivelser
Seip, E. (red.), En stavkirke til Island, norsk, engelsk og islandsk tekst, Oslo: NIKU, 2000.
«En stavkirke reises på Island». I Seip, E. (red.) En stavkirke til Island, Oslo 2000.
Norsk Biografisk Leksikon: Artikler om arkitekter 2000–2005, Arnstein Arneberg; Jan Digerud; Jens Dunker; John Engh; Chr. H. Grosch; Geir Grung; Jon Lundberg;
P. A. M. Mellbye; Chr. von Munthe af Morgenstierne; Ole Lind Schistad; Ernst Torp;
Fredrik Torp; Leif Torp; Niels Torp.
Seip, E. (red.), Chr. H. Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001 og 2008.
«Chr. H. Grosch». I Arkitekten som ga form til det nye Norge, Oslo 2001.
Eldal, J. C. og Elisabeth Seip, «Den ukjente Grosch», Fremtid for fortiden, 3/2001.
“A Stave Church for Iceland”. I Cestari, C. Bertolini (ed.), Wooden Handwork/Wooden Carpentry: European Restoration Sites, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2001.
«Arkitekt Chr. H. Grosch, 1801–1865», Fortidsminneforeningens årbok 2001, Oslo 2002.
“The Trestle Frame”. I Cestari, C. Bertolini (ed.), European Timber Buildings as an Expression of Technological and Technical Cultures, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2002.
Seip, E. (red.), Verneideologi. NIKU-seminar 4. februar og 25. april 2002, NIKU Tema 5, Oslo 2003.
“Wood and Norways Architectural Heritage” og “Restoration Starts in the Forest”. I Cestari, C. Bertolini et al. (eds.), Interaction Between Science, Technology and Architecture in Timber Construction, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2004.
Cestari, C. Bertolini, Tanja Marzi, Elisabeth Seip, Panos Touliatos (eds.), Interaction Between Science, Technology and Architecture in Timber Construction, Proceedings of Culture 2000 Project, Paris 2004.
«En stavkirke vest i havet. Forskning i praksis». I Paludan-Müller, Carsten og Grete Gundhus (red.), Kulturminner – en ressurs i tiden, Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo 2005.
Brødre og søstre i arkitekturen. Ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800. Doktorgradsavhandling ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Oslo 2008.
«Offiser – og arkitekt?», Kunst og Kultur 3/2008.
«Læreboken: vår nest beste kilde», Fortidsminneforeningens årbok 2008, Oslo 2008.
«Urnes – et monument i våre hjerter», Arkitektur N 5/2009.
«Fortidsminneforeningen og Kulturminnefondet». I Engen, Einar (red.): Norsk Kulturminnefond – de fem første årene, Røros 2009.
«Vikingskipene, fortiden og fremtiden». I Fremtid for fortiden, 1/2010.
Seip, Elisabeth and Dietmar Steiner, “ICAM Conferences, a Retrospective View”, ICAM Print 03, Wien 2010.
«Tegneskolen i Christiania», St. Hallvard, 1/2010.
«’ - Disse arkitektene’ 25 år etter», i Arkitektnytt 1/2011.
«Arkitekten Herman Major Backer». I Det Norske Videnskaps-Akademi. Hundre år i eget hus 1911–2011, Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo 2011.
«Den store dannelsesreisen», Arkitekturårboken 2011, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2011.
L’architecte Hans Backer Fürst et la construction du bâtiment de la Résidence, Den franske Ambassade, Oslo 2012.
Regjeringskvartalet etter 22.7.2011, utredning for Statsbygg, publisert på www.regjeringen.no, 2012.
«Linstow og Grosch og litt om arkitekturkritikk på 1800-tallet», Byminner 2/3–2014.
«Kirsten Sand, arkitekt for sin tid», Nordlit, Universitetet i Tromsø, 2015.
Seip, Elisabeth og Kolbjørn Nesje Nybø (red.), Dykk i arkitekturhistorien, 15 tekster om norsk arkitektur, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2016.