fbpx | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Språk

40 120 GK2 Materialteknologi

Studiepoeng: 
6
Full course name in English: 
GK2 Materialteknologi
Emnekode: 
40 120
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig
Solveig Sandness
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet.

Om emnet

Kurset materialteknologi introduserer ulike materialegenskaper for studentene, som for eksempel fasthet, elastisitet, densitet, holdbarhet, evne til å varmeisolere, evne til å magasinere varme etc. Videre belyses disse materialegenskapene i presentasjonen av et knippe materialer som er relevante for arkitekter:
- mineralske materialer (betong, glass, tegl, jord),
- naturlige materialer (tre),
- metaller (stål, aluminium).
Kurset tar også for seg tema som bærekraft, produksjonsmetoder knyttet til de ulike materialene, samt hvilke muligheten man har til å formgi eller på andre måter påvirke det estetiske uttrykket.

Læringsutbytte

Etter endt kurs skal studentene ha kunnskaper om og forståelse for ulike materialers egenskaper og anvendelsesområder. Viktige materialegenskaper studentene skal ha kunnskap om er bl.a. styrke, stivhet, vekt, holdbarhet etc. Studentene skal også vite hvordan man vurderer ulike materialer ut fra et bærekraftig perspektiv. Studentene skal være i stand til å vurdere og sammenligne ulike materialer med tanke på spesifikk bruk. De skal bl.a. kunne vurdere egnethet med tanke på mekaniske, funksjonelle, produksjonsmessige, bærekraftige og estetiske egenskaper. Studentene forventes også å kunne beregne et materiales E-modul, flytespenning og strekkfasthet basert på et strekkforsøk. Studentene vil også få trening i å være oppmerksomme og kritiske når de finner og bruker informasjon fra nettet. De må bl.a. forholde seg til ulike formler, enheter og symbolbruk.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset kjøres hovedsakelig som et forelesningskurs med teoretiske og praktiske øvingsoppgaver. I starten av kurset er det en intensivuke hvor man kun konsentrerer seg om dette faget. I løpet av denne uken har man forelesninger, praktiske øvinger og innleveringer. Videre utover i semesteret er det vanligvis en forelesning i uken og øvingsinnlevering en til to gang i måneden.

Pensum
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
Skriftlig eksamenIndividuellA-FKurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Karakterskala:A-F
Kommentar:Kurset avsluttes med en eksamensoppgave. Karakter i kurset gis på basis av denne. Eksamen er vanligvis skriftlig med avkrysningsoppgaver som teller til sammen 70% og en resonneringsoppgave som teller 30%. For å få bestått på eksamen må man vanligvis ha mer enn 55% riktige svar, da avkrysningsformen vil gi poeng også om man setter kryssene helt tilfeldig.
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningDet forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.
Individuell oppgaveløsningEksamen bedømmes med karakterene A til F.
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Det forventes at studentene deltar på det praktiske øvingsopplegget og at de leverer de teoretiske øvingene.
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Eksamen bedømmes med karakterene A til F.