Arkitektur og film; Kroppens og rommets morfologi

Emnenavn på English: 
Arkitektur og film; Kroppens og rommets morfologi
Studiepoeng: 
6
Emnekode: 
40 301
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2015 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk/Engelsk
Emneansvarlig
Rolf Gerstlauer
Forkunnskapskrav

Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav i studieprogrammet. Dvs. bestått grunnundervisning / bachelor i arkitektur.

Om emnet

Tilvirkning og representasjon av arkitektonisk rom i film/video:
En teoretisk og praktisk undersøkelse mot et diskursivt rom i video/film.
- Arkitektonisk kropp og rom i film har siden filmens begynnelse inspirert og påvirket arkitektonisk praksis. Nye produksjons- og representasjonsteknikker i 3D-verktøyer, spill, film og video fortsetter å utfordre vår forståelse for, og utvikling av det arkitektoniske rommet.
- Fordypningskurset ”Arkitektur & Film” skal sette fokus på kroppens og rommets morfologi undersøkt i fotografiske og bevegelige bilder. Kursets mål er å videre forstå, påvirke og kritisk utvikle det arkitektoniske rommet gjennom en fenomenologisk og perseptuell tilnærming.
- Kurset anvender videokamera og redigeringsverktøy som kreative redskaper til individuelt å observere, registrere og tolke ulike situasjoner og fenomener og med målet om på ny informere en romlig arkitektur.
- I en avsluttende eksperimenterende workshop i videoopptak og editering skal den individuelle erfaringen søke å argumentere for en tilvirkning og representasjon av arkitektonisk rom på film – et rom som ikke kan eksistere utenfor filmen/video.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått en introduksjon til teorier innen arkitektur, film og video knyttet til kursets tema.

Ferdigheter
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått en grunnleggende opplæring i bruk av digitalvideokamera og redigeringsverktøy (Adobe Premiere) som registrerings-, observerings- og fortolkningsredskap.

Generell kompetanse
Ved gjennomført studium skal studenten; ha fått mulighet til å se på bruk av kamera/redigeringsverktøy som arkitektoniske hjelpemiddel for å føre en avansert, eksperimentell prosjektering basert på en aktuell, kritisk arkitekturdiskurs.

Praktisk organisering og arbeidsmåter

Kurset starter med en historisk, teoretisk og filosofisk diskusjon om film generelt, og om kinematisk representasjon av det arkitektoniske rommet i sær. Studentene introduseres til emnet via en forelesningsrekke, litteratur og en serie med film og videovisninger.
Øvelser i videoskissering* og videoeditering oppøver studentenes praktiske ferdigheter og innsikt i forholdet mellom rom og bilde, og rom i bilde.
En kursdag består typisk av en forelesning, visning av film/video, produksjon og diskusjon av videoskisser.
Studentene jobber for hver kursdag individuelt med oppgavene og leverer i slutten av dagen. Produsert material diskuteres i plenum. På to av kursdagene settes fokus på opplæring i bruk av programvare for video redigering (Adobe Premier Pro).
Avsluttende uke har et eget program. I år settes det fokus på menneskets kropp i bevegelse og i møte med romlige infrastrukturer og/eller hindringer. Kurset samarbeider en uke med den fransk/sveitsiske Butoh danser Julie Dind. Resultatet av sammarbeidet skal publiseres.

*Video-skisser (å tegne, drodle og male med video).

Pensum

Anbefalt literatur (ingen lesetvang)

 

Image/cinema/video/space/body

Aumont, J. (1997). The image. London: British Film Institute.

Barthes, R., & Heath, S. (1977). Image, music, text. London: Fontana Press.

Barthes, Roland (1984) Camera Lucida: Reflections on Photography, London, Fontana Paperbacks.

Berger, John (1992). About Looking. [London]: Vintage.

Berger, John (1972). Why Look at Animals? [London]: Penguin Books.

Berger, John; with Dibb, Mike; Blomberg, Sven; Fox, Chris and Hollis, Richard (1972). Ways of Seeing. [London]: Penguin Books.

Derrida, J. (1987). The truth in painting. Chicago: University of Chicago Press.

Godard, J.-L., & Ishaghpour, Y. (2005). How video made the history of cinema possible. In: Cinema: the archeology of film and the memory of a century. Oxford: Berg.

Kracauer, Siegfried & Levin, Thomas Y. (1993) Photography. Critical Inquiry, 19, 421- 436.

Kracauer, Siegfried (1997) Theory of Film: the Redemption of Physical Reality, Princeton, N.J., Princeton University Press.

Merleau-Ponty, M. (2012). Phenomenology of Perception. New York, NY: Routledge.

Sontag, Susan (2003). Regarding the Pain of Others, New York, Farrar, Straus and Giroux.

Sontag, Susan (1979) On Photography, London, Penguin.

Vilém (2000) Towards a Philosophy of Photography, London, Reaktion.

Viola, B., & Violette, R. (1995). Reasons for knocking at an empty house: writings 1973- 1994. Cambridge, Mass.: Anthony d'Offay gallery.

 

Film/Cinema – history/theory

Arnheim, R. (1957). Film as art. Berkeley, Calif.: University of California Press.

Arnheim, Rudolf (1999) Fra Film als Kunst. In Fossheim, H. J. (Ed.) Filmteori: en antologi. Oslo, Pax.

Faure, E. (1923). The art of cineplastics. Boston: The Four Seas Company.

Tarkovskij, A. (1987). Sculpting in time: reflections on the cinema. Austin: University of Texas Press.

Taylor, R., & Ėjzenštejn, S. M. (1998). The Eisenstein reader. London: BFI Publishing.

 

Cinema & Architecture

Keiller, P. (2007). Film as spatial critique. In: Rendell, J. (2007). Critical architecture . London: Routledge.

Neumann, D., & Albrecht, D. (1996). Film architecture: set designs from Metropolis to Blade runner. Munich: Prestel.

Penz, F., & Thomas, M. (1997). Cinema & architecture: Méliès, Mallet-Stevens, multimedia. London: BFI Publ.

Schöning, P. (2006). Manifesto for a cinematic architecture. London: Architectural Association.

Schöning, P., Löffler, J., & Azevedo, R. (2009). Cinematic architecture. London: AA Publications.

Toy, M. (1994). Architecture & film. London: Academy Editions.

 

Architecture and animation

Fear, B. (2001). Architecture + animation. London: Wiley-Academy.

 

 

Utvides / modifisieres før semesterstart. Pensum literatur (artikkler ikke nevnt i listen her) vil bli utlevert under selve kursdagene.

Obligatorisk arbeidskravOppmøte påkrevdKommentar
Oppmøte til undervisningIkke påkrevd8 kursdager m/ forelesninger, øvelser og gjennomganger. 2 kursdager med seminarer og introduksjon i bruk av software. Obligatorisk deltakelse i sluttuken (workshop). Kursdagene varer fra 9:30 til 17:00.
Øvinger6 video sketches plus 1 endelig redigert film med poster (inklusive all tekst arbeide) produsert og gjennomgått.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Oppmøte til undervisning
Oppmøte påkrevd:Ikke påkrevd
Kommentar:8 kursdager m/ forelesninger, øvelser og gjennomganger. 2 kursdager med seminarer og introduksjon i bruk av software. Obligatorisk deltakelse i sluttuken (workshop). Kursdagene varer fra 9:30 til 17:00.
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Oppmøte påkrevd:
Kommentar:6 video sketches plus 1 endelig redigert film med poster (inklusive all tekst arbeide) produsert og gjennomgått.
VurderingsformGrupperingKarakterskalaKommentar
ProsjektoppgaveIndividuellBestått / ikke beståttHver kursdag stilles det en ny oppgave som bearbeides individuelt og gjennomgåes samme dag i plenum. Materialet som leveres er en kort video samt en konsis tekst.
Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt-Bestått / ikke beståttEkstern sensor vurderer de individuelle ti kursdagene samt gjennomgår materialet fra avsluttende workshop uke (endelig film + tekst).
Vurderinger:
Vurderingsform:Prosjektoppgave
Gruppering:Individuell
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Hver kursdag stilles det en ny oppgave som bearbeides individuelt og gjennomgåes samme dag i plenum. Materialet som leveres er en kort video samt en konsis tekst.
Vurderingsform:Annen vurderingsform, definer i kommentarfelt
Gruppering:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Kommentar:Ekstern sensor vurderer de individuelle ti kursdagene samt gjennomgår materialet fra avsluttende workshop uke (endelig film + tekst).
AktivitetKommentar
Individuell oppgaveløsningHver kursdag stilles det en ny oppgave som bearbeides individuelt og gjennomgåes samme dag i plenum. Materialet som leveres er en kort video samt en konsis tekst.
ForelesningerHver kursdag åpner med en times lang forelesning om dagens emne (pensum).
Individuell veiledningPå slutten av hver kursdag diskuteres de individuelt produserte videoskissene i plenum.
Avsluttende fordypningskursuke organiseres i form av en workshop fra mandag til fredag. Hver student lager sin egen film / installasjon og ytrer en skriftlig kritisk refleksjon på grunnlag av eget produsert visuelt material.
Ekstern sensor vurderer de individuelle ti kursdagene samt gjennomgår materialet fra avsluttende workshop (endelig film + tekst).
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Individuell oppgaveløsning
Kommentar:Hver kursdag stilles det en ny oppgave som bearbeides individuelt og gjennomgåes samme dag i plenum. Materialet som leveres er en kort video samt en konsis tekst.
Aktivitet:Forelesninger
Kommentar:Hver kursdag åpner med en times lang forelesning om dagens emne (pensum).
Aktivitet:Individuell veiledning
Kommentar:På slutten av hver kursdag diskuteres de individuelt produserte videoskissene i plenum.
Aktivitet:
Kommentar:Avsluttende fordypningskursuke organiseres i form av en workshop fra mandag til fredag. Hver student lager sin egen film / installasjon og ytrer en skriftlig kritisk refleksjon på grunnlag av eget produsert visuelt material.
Aktivitet:
Kommentar:Ekstern sensor vurderer de individuelle ti kursdagene samt gjennomgår materialet fra avsluttende workshop (endelig film + tekst).