Opptak til AHO og fullført tre års studier på bachelornivå (180 studiepoeng).
Praksis-kursene har som formål å øve evnen til å orientere seg og finne standpunkt innenfor arkitektfagets rammebetingelser. Begrepet rammebetingelser benyttes her i ordets videste forstand og vedrører alle hensyn av samfunnsmessig betydning.
Kursene har tilsvarende form og metode og er rettet mot å gi deltakerne viktig forberedende kunnskap for å kunne drive en liten arkitektpraksis i Norge i dag. De tar imidlertid for seg ulike temaer og står uavhengig av hverandre i utdanningsforløpet.
Praksis 2 fokuserer på materialer og teknologi. Hvordan vi til enhver tid planlegger og bygger er sterkt påvirket av kulturelle betingelser knyttet til disse to emnene. Vi skal lete etter korrelasjoner mellom ressurstilgang, foredling, tilvirking og konstruksjon, og studere det i sammenheng med samfunnsskapte verdier; fra råstoff til ferdige bygg.
Hovedmålet er at studentene skal lære å orientere seg innenfor de gjeldende rammevilkårene praktiserende arkitekter har i dag, og dermed styrke evnen til å reflektere over, og påvirke, egen profesjon.
Arkitekter forholder seg til en kompleks realitet i den delen av sitt virke som tar for seg bruken av materialer og hvordan vi lager arkitektur av dem. Ved endt semester skal studentene ha kunnskap om:
- det hovedsakelige material- og produkttilfanget arkitekter benytter seg av, og hvilken historisk, økonomisk, kulturell og politisk virkelighet som ligger bak dette utvalget.
- materialenes egenskaper og historie i norsk kontekst.
- de ulike produksjons- og foredlingsnivåene.
- måling- og sertifiseringssystemer.
- energibruk og miljøpåvirkning.
I tillegg skal studentene øve en informert og kritisk diskusjon om arkitekturens rammebetingelser.
Læringen fra fordypningskurset vil knytte seg til, og gi nødvendig basiskunnskap for, drift av en liten arkitektpraksis og ser på hvordan arkitekter samhandler med de viktigste aktørene innenfor det aktuelle temaet.
Undervisningen er avhengig av deltagernes bidrag til felles læringsutbytte på grunn av emnets kompleksitet og omfang.
Hver fordypningskursdag begynner med organisert undervisning ved forelesninger om et avklart emne. Resten av tiden er satt av til studier relatert til neste forelesning. Dette arbeidet blir også organisert, men i en friere form hvor den enkelte deltaker kan fokusere på egne interesser og synspunkt.
Fordypningskursuken organiseres som en workshop hvor kunnskapen som er tilegnet i løpet av semesteret skal få en praktisk anvendelse.
Deltakerne skal til sammen bidra til at stoffet som formidles, debatteres og produseres i løpet av kurset blir samlet og publisert i en form som kan nyttiggjøre læringsutbyttet etter endt utdanning.
Hovedpensum oppgis ved kursstart, og temapensum gis etter hver forelesning.
Obligatorisk arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Oppmøte påkrevd | Kommentar |
---|---|---|---|
Oppmøte til undervisning | Oppmøte og deltagelse | Påkrevd | Kurset krever 100% oppmøte og aktiv deltakelse i diskursen emnet knytter seg til. Det vil bli gitt konkrete oppgaver for å tilfredsstille arbeidskravet. Kursets ulike tema undervises med en kategori per undervisningsdag. Oppmøte og deltakelse er derfor avgjørende for å oppnå fullt læringsutbytte. |
Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
---|---|---|---|
Vurderingsmappe | Individuell | Bestått / ikke bestått | Studenten vurderes til bestått/ikke bestått etter en vurdering av aktiv deltakelse i kursopplegget. Deltakelsen består av oppmøte i tillegg til utførelse av prosjektoppgaver som er tilmålt kursopplegget i omfang. |
Aktivitet | Kommentar |
---|---|
Oppmøte | |
Skriftlige oppgaver | |
Workshops |