Storparten av modulen er viet norsk og internasjonal arkitekturhistorie, blant annet om hvordan ideologiske forankringer, produksjonsforhold og andre drivkrefter påvirker arkitekturen. Modulen dekker eldre arkitekturhistorie, fra antikken til midten av 1800-tallet, samt nyere arkitekturhistorie, fra midten av 1800-tallet frem til i dag. Hovedpoenget er å bli kjent med ulike perioder, stilistiske ideal, byggeskikker og sentrale begrep i arkitekturhistorien, samt å forholde seg kritisk til arkitekturhistorieskriving gjennom historiografiske innsikter. Deler av modulen vil være felles med urbanisme, slik at studentene også blir kjent med viktige deler av den moderne by- og byplanhistorien, med hovedvekt på byutviklingen fra industrialismen og frem til i dag. Det legges vekt på en arkitektfaglig innfallsvinkel til byens rom, form og fellesrom.
Studentene skal kjenne viktige deler av vestlig arkitekturhistorie og kan et stykke på vei problematisere historieskrivingen og de teorier, idealer og prinsipper som er brukt i utforming av arkitektur til ulike tider. De får et innblikk i ulike byggeskikker, materialutvikling og estetiske ideal. Studentene skal kunne forholde seg analytisk og kritisk reflekterende til arkitekturhistorie, og være i stand til å se sammenhenger mellom økonomiske drivkrefter, ideologiske forankringer, arkitekturstrategier og fysisk utvikling. De skal også bli kjent med viktige deler av den moderne by- og byplanhistorien, og være i stand til å se sammenhengen mellom de samfunnsmessige drivkreftene bak byutviklingen. I tillegg skal de kunne identifisere viktige byformidealer og få grunnleggende kjennskap til urbanitet som et samlebegrep for byens sosio-kulturelle forhold.
Modulen består av to seminarer og litteraturstudier. Seminarene er sentrert rundt forelesninger og diskusjoner om eldre arkitekturhistorie, moderne arkitekturhistorie og modern by- og byplanhistorie. Deler av programmet er felles med videreutdanningsmaster i urbanisme. Det er obligatorisk oppmøte på begge samlingene.
Et oppdatert pensum som bestemmes senere.
Vurderingsform | Gruppering | Karakterskala | Kommentar |
---|---|---|---|
Hjemmeeksamen | Individuell | Bestått / ikke bestått | Det vil bli gitt eksamensoppgaver basert på forelesninger og pensumlitteratur. Det vil særlig legges vekt på god historieforståelse og kritisk drøfting. Innlevering av eksamen er 9 dager etter avslutningen av siste seminar i modulen. Oppgaven vil bli sensurert innen begynnelsen av neste modul. |